KJEMPESPENNENDE- OG DEILIG Å FORNYE BEKJENSKAPET MED PERSONGALERIET. HAN ER KREATIV -SÆRLIG TIL Å VÆRE EN AMERIKANSK FORFATTER VENTER SPENT PÅ NESTE!
Randi Borgen siterer En ny grevinne av Fay Weldon (side 200)
15:50, 12. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Kvinner har stemmerett ved kommunevalg og burde være glad til for det; alt de gjør, er dessuten å stemme på det samme som sine menn, som det har vist seg gang på gang. Og hvis Rosina vil ha rett til å stemme ved parlamentsvalg," fortsatte hun," er bare det grunn god nok til at vi bør være mot det. Hun er født til å være i opposisjon. Hun ville stemme mot sine egne interesser, sin egen klasse, bare for å gjøre det, for å terge oss, jo mer, desto bedre. Hun foretrekker revolusjon fremfor orden, sosialisme fremfor frihet.
Charlotte Salomon vokser opp i Berlin med en far som er besatt av legegjerningen, og en mor som sliter ned psyken.
Som ungdom finner hun malerkunsten, og blir, mot alle odds, tatt inn på Kunstakademiet. Noen få jøder kommer gjennom nåløyet, men mot slutten av 30-tallet, blir også kunstnerne mer og mer kneblet.
Hun finner kjærligheten, men må flykte, og til slutt er det bare kunsten som kan trøste henne i den vanskelige hverdagen.
Basert på livet til kunstneren Charlotte Salomon.
Rørende og god bok.
Speiderleiren Camp Chippewa 1962: tretten år gamle Nelson er leirens hornblåser, kalt "Hornet". Han er en outsider, er meget dyktig, og har ingen venner, men i løpet av uka endres livet til Nelson. Leirlederen, Wilbur, gir Nelson mot til å stå opp for seg selv, mens populære Jonathan har mer dulgte hensikter.
Da Nelson får nyss om lysskye aktiviteter i leiren, må han ta et vanskelig valg. Skal han la de andre speiderne slippe unna, eller skal han varsle leirsjefen? Valget han tar skal få uante konsekvenser.
Nok en god bok fra Butler om fedre, sønner, samhold og heltedåder.
Randi Borgen siterer En ny grevinne av Fay Weldon (side 16)
16:15, 8. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Livet med faren hadde lært henne at hvis man ba en mann om å la være å gjøre noe, ville han være desto mer tilbøyelig til å gjøre det om igjen.
Politietterforsker Fin Mcleod bor i Edinburgh. Han har opplevd en personlig tragedie, og har vært sykemeldt i lang tid. Sjefen gir ham etterhvert et ultimatum; kom tilbake på jobb, eller mist den.
Det har blitt begått et mord i byen. Et meget bestialsk mord. Ikke lenge etter begås et liknende mord. Denne gangen på Fins barndomssted, Isle of Lewis. Fin har ikke vært der på nesten 20 år, og når han nå blir beordret avgårde, kommer den vanskelige fortiden fram i dagen.
Fantastiske beskrivelser av både folk og natur. En krimgåte med meget personlige undertoner, som går langt tilbake i tid.
Hvis det erkjærligheten som påføres oss sår, hvordan skal vi da helbredes?
Cheries ansikt var uttrykksløst, bortsett fra en sitring ved munnviken nå og da, som betydde hva? Hun kikket på neglene sine og bestemte seg for å bruke tennene sine til litt manikyre.
To søstre vokser opp i Rio de Janeiro. Guida er eldst, og Euridice ser opp til storesøsteren. Savnet er stort da Guida rømmer med kjæresten, og lar Euridice og foreldrene i stikken. Euridice gifter seg og får to barn, men hun vil være noe mer enn bare husmor. Hun setter i gang med det ene prosjektet etter det andre, men blir bestandig stoppet av ektemannen. Det er en mannsdominert verden de to søstrene lever i, og på hvert sitt vis prøver de å få leve sine egne liv.
Får "flashback" til Ferrantes bøker, så har du abstinenser er det bare å plukke opp denne.
Randi Borgen siterer Piken fra Piemonte av Fioly Bocca (side 120)
15:10, 5. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg leser bøker som gjør meg nedtrykt, jeg sier til meg selv at jeg er fri, men oppdager at jeg er bundet med tunge lenker til et bilde av meg selv som ikke er meg. Jeg føler meg suveren, jeg føler meg inkompetent, jeg føler at jeg er skapt for noe helt annet. Jeg drømmer om endeløse. landskaper og misliker å måtte forflytte meg noen få meter. Jeg prater med vennene mine, jeg forteller ting om meg selv som ikke en gang jeg forstår noe av.
Jo har nettopp gitt ut sin fjerde bok. De andre tre, har gått ganske upåaktet hen, men denne boken er annerledes. Den er selvbiografisk, og handler for det meste om barndomskompisen Georg. Han var fascinert av lidelse og katastrofer. Georg døde i fengsel, og Jo lurer litt på hvorfor han og Georg egentlig ble venner.
Etter et TV-intervju om boken, begynner det å skje uforklarlige ting rundt Jo. Noen følger med på alt han foretar seg. Hvem er det som prøver å skremme ham?
Psykologisk thriller, som bør leses i dagslys!
Han satte tomflasken fra seg på bordet og kom med en serie høylytte rap, som en rasende sjøløve som kaller på sin make.
Rashid, kalt Ricky, er velstående og utdannet ved Oxford. Hjemme i Bengal, lures foreldrene hans av kjeltringen Nadim. Han vil nemlig ha datteren gift med Ricky.
Henna er kun 13 år, men bråmoden og klar for et liv som velstående frue. Ricky tror at hans tilkommende kone er intelligent og litteraturinteressert. På bryllupsnatten får han bange anelser, og ganske riktig; Henna er analfabet, altfor ung og lat som dagen er lang.
Det eneste lyspunktet for Ricky blir datteren, Shona.
Flere år senere tar Shona et oppgjør med det latterlige forholdet mellom foreldrene. Ingen kan vel leve uten kjærlighet?
Feelgood med tankevekkende undertoner.
Slipset hang skjevt og håret strittet til alle kanter, som en hveteåker som trengte tresking.
Lillevi siterer Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter av Tordis Ørjasæter (side 9)
23:35, 2. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg ville bare nyte hver farveskiftning i en ung blomst eller en vid aftenhimmel, eller føle en skjær, svak duft og solens blanke gullglans, som skinner i en fjern rute, så kunne vi dog finne nok å glede oss over!
Lillevi siterer Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter av Tordis Ørjasæter (side 9)
23:30, 2. august 2017 Ingen har det som favoritt.
Har en glede av blomster, så har en da iallefall alltid litt trøst, om verden er aldri så full av bekymringer.
En litterær blomsterskatt
Få ting gleder et bokelskerhjerte mer enn å nærmest snuble over en skatt! Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter av Tordis Ørjasæter og botaniker Knut Stokke er en slik bok. Ørjasæter lar oss, gjennom sitater fra trilogien om Kristin Lavransdatter, få del i Sigrid Undsets store kjærlighet til og kunnskap om blomster. Hun gir oss detaljerte og poetiske beskrivelser, som det kan være lett å overse, fulgt av Stokkes fine og ujålete fotografier.
Rundt omkring «vokste det så ustyrtelig mange av de fine, lyserøde blomsterdusker som kalles vendelrot – de var meget rødere og vakrere her ved fjellbekken enn hjemme langs elven. Da plukket Kristin og bandt efter hvert med gresstrå til hun hadde gjort seg den skjønneste, tetteste lyserøde krans. Barnet trykket den ned om sitt hår og løp til kulpen for å se hvordan hun så ut nu hun var smykket som en voksen mø som skal gå i dansen.» (s. 24)
«Godlukten av bar og myrjord og nårislegresset (linnea) som stod i blom med de små lyserøde tvillingklokker alle steder innover tuene, fylte luften, og den gressgrodde sti var fuktig om myk og god under føttene.» (s. 69)
Det er så jeg ser det for meg, kjenner luktene og alle fornemmelsene!
Ørjasæter fletter sitatene sammen med korte, presise resyme fra bøkene. Dette funger godt, slik at vi får et, riktignok svært kortfattet, bilde av Kristins liv. Det er en flyt gjennom hele boken som kjennes riktig og naturlig.
Vi får innsikt i Sigrid Undsets/Kristin Lavransdatters kunnskap om plantens mange bruksområder – som mat og dyrefôr i nødstider, garnfarge og medisin.
«Over hele bygden strevet folk med å berge mose i fjellet og skave bark, for det var blitt lite av høy og nesten ikke halm.» (s. 52)
Ville Lavrans ha «til vintrekledning den veven som var farvet med litmose eller den lynggrønne?» (s. 78)
«Kristin gikk til grytene sine – smurte en deig på linkluter, kom igjen og svøpte de hete bind om armen fra fingertuppene, helt bakom ryggen og frem over brystet hvor svullen gikk i røde striper fra armhulen. Det gjorde vondt først, men snart gav det lindring. Hun tullet ullplagg utenpå og la myke dunputer under armen. Simon spurte hva hun hadde hatt på bindene. «Å, det er ymse slag – symphyticarot (valurt) og svaleblom mest» sa Kristin.» (s. 107)
Designen er delikat og avdempet på matt papir. Dette er en liten bok som leses på et par timer. Og dette vil være en tilbakevendende kilde til glede og inspirasjon – både for dem som kjenner Kristin Lavransdatter, og for dem som ikke har lest bøkene.
Skal jeg være pirkete, synes jeg tittelen faller litt igjennom; «… hos Kristin Lavransdatter» lyder ikke spesielt poetisk i mine ører. Det er likevel ikke nok til å trekke ned helhetsinntrykket. Blomstergleder er en bok å bli glad i.
Lillevi som svar til Jostein Røyset :
20:06, 2. august 2017* Diskusjon: Felleslesing - Kain av José Saramago, juli 2017
Saramago gjør bare som Bibelens mange forfattere, spinner videre på gamle sagn, fortellinger og myter. Myten Hilda referer til er en av mange; artig at den dukket opp i den venezianske spaserstokken! Om Lilit er en bibelsk person eller ei, strides de lærde. Hun nevnes kun en gang, i Jesaja 34,14.
I Store norske leksikon fremstår Lilit som en interessant kvinne, fryktet og myteomspunnet både i kristen og jødisk folketro. Jeg merket meg det siste avsnittet:
Vår tids jødiske feminister har gitt Lilit en ny betydning. Hennes
selvstendighet og krav om likestilling blir nå, av mange, sett på som
et ideal. Allerede i 1976 oppsto det jødiske feministiske
tidsskriftet, Lilith, som tar opp et stort antall aktuelle temaer
knyttet til likestilling mellom kjønnene.
- jeg har gikt i skulderen og i kneet. Skulderen er brukket to ganger. Legene rørte den ikke, tok bare røntgen. Jeg har hatt minst to operasjoner for stær, men jeg har aldri hatt et hull i tennene. Se selv. Hun åpnet munnen. Riktig nok, ingen plomber, ikke så rart kanskje, når du ikke har en tann i munnen.
Lille Anni bor sammen med Bror hos fosterforeldre. Anni vet ingenting om sine biologiske foreldre. Ikke Bror heller.
Som voksen og mor, prøver Anni å lete seg fram til sannheten om moren, men bør man finne svar på alt?
Lavmælt og nydelige beskrivelser, som alltid, men synes det var litt vel ullent til tider.
Sist sett
