Bokelskere.no

Den kjente og briljante læreren, Jaques Gaillard, har vært forsvunnet i ti år. Det er ham Enzo Macleod jakter på. Den tidligere kriminalteknikeren, nå professor i biologi, har nemlig inngått et veddemål. Han skal løse syv av Frankrikes mest kompliserte mordgåter. Enzo er nemlig overbevist om at Gaillard er myrdet.
I Paris’ katakomber, finnes første ledetråd, men den videre jakten skal vise seg livsfarlig. Enzo er nemlig neste mann ut...

Umulige gåter, en uhyrlig forbrytelse, nydelige beskrivelser, og godt driv.
Første bok i Enzo-filene, og det gledes til mer!

En oppvekstroman fra Italia på 1980-tallet hvor vi følger Maria De santis og hennes vennskap med Michele som kommer fra den "onde" Senzagne-familien. Godt skrevet med nydelige skildringer i litt Ferrante-stil sies det.

Omtalen min finner du her.

Tiltredes!
Etter dette rykker Bringsværd høyere opp på min (usystematiske) leseliste.

Så fint at du la ut dette og gjorde oppmerksom på det lille forlaget Utenfor allfarvei! Mange interessante titler. Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om dere før.

Håper forlaget går riktig så bra! Vi trenger alternativer til de store og mektige.

(Anbefaler deg å lage en lenke overfor, slik at man kommer direkte til forlaget)

Mickel Cardell er bakfull da han blir hentet for å fiske opp et lik fra Fatburen. Innsjøen er forurenset av all slags søppel fra byen. Det hele er et strevsomt foretagende, og da han og avdøde endelig er på land, får han seg litt av et sjokk. Liket mangler både armer, ben, øyne og tenner!
Den lungesyke Cecil Winge, må nok en gang bistå politiet i den groteske saken med det skamferte liket. Før undersøkelsen av skadene, møter Winge på Cardell, og tar ham med som ekspert. Cardell mangler nemlig en arm, og det han kan fortelle, ryster Winge. Skadene er nemlig ikke av nyere dato.

Fortellingen belyses gjennom fire perspektiver, og det er som om man kan kjenne stanken og føle elendigheten.

Synes det gikk noe trått i starten, men det tok seg opp, og det ble en meget god leseropplevelse.

Hvis du har sansen for Oliver Sacks, vil jeg virkelig anbefale deg Onkel Wolfram, minner fra en kjemisk barndom og De fargeblindes øy. Det er en stund siden jeg leste disse bøkene, men jeg husker dem som meget interessante og elegant skrevet.

Vet du om "Hallucinations" er oversatt, høres krevende på engelsk.
Nå fikk jeg lyst til å lese "Mannen som forvekslet kona med en hatt", som jeg lenge har hatt lyst til. Bare tittelen ... :-)

Annalena Bilsini er overhode i en stor familie. Det er sønner, svigerdatter, onkel og barnebarn. De er på flyttefot, og alle skal bo i et stort hus ved elven Po. Det er en tilsynelatende harmonisk familie, selv om det må regnes med noe knuffing. Når kjærlighet blandes inn, sprekker fasaden, og Annalena må stå i stormen for å ro alt i land, så roen nok en gang kan senke seg, men klarer hun det?

Boken utkom i 1929, og språket bærer preg av det. Om den har holdt tidens tann like godt som andre Nobelprisvinnere, er jeg usikker på. Det er først nå mot slutten av boken at det skjer litt større ting enn druedyrking og matlaging.

Tittelen – har noen av dere noen tanker rundt den? Pietro får en venn (Siamak), en en venn til (løshunden Parisha) og får oppleve en rørende kjærlighet, når han minst venter det. Er det disse hendelsene tittelen henspiller på, eller er det andre ting.

Jeg vil for egen regning føye til adjektiv.

Strålende!

Du har virkelig perfeksjonert dette med ferielektyre, Marit. Ypperlig! Interessant å merke seg at lesebrett ikke er et alternativ – som det heller ikke er for meg.

Det du sier om Gobi-serien er kanskje bakgrunnen for at Merethe Solstad synes bøkene er tunge å komme gjennom. Jeg følger ditt råd; har flere «tradisjonelle» romaner liggende på vent og gir dem plass i kofferten.

Takk skal du ha. Jeg er likevel usikker på om jeg klarer å legge igjen bøker på ferieøya …

Den nyfødte jenta, skulle vært en gutt. Alle i familien vet at barnefaren kommer til å bli rasende når han får vite det. Det hjelper tydeligvis ikke at den førstefødte faktisk var en gutt, som lever i beste velgående. Jenta får navnet Frmesk, som betyr tåre. Hun er liten og svak, og nekter å die moren. Da jentas farmor insisterer på at Frmesk skal omskjæres, tar moren et hjerteskjærende valg. Hun gir barnet til sine foreldre. Mannen hennes har truet med å begrave jenta levende hvis hun ikke blir frisk.

Historien veksler mellom Frmesks oppvekst som kurder, hvor hun opplevde både glede, sorg og vold, og livet hennes som voksen i Danmark. En ung legestudent prøver å nøste opp i Frmesks historie, men Frmesk er ikke alltid villig til å dele sine mareritt med den unge jenta. Det kan være livsfarlig.

Rå, rystende, sår, fengende og viktig!

Da er alle ført opp på ønskelisten, sammen med Bringsværds nyeste, «Mens jeg har dere her». Leser den første først, som du anbefaler. Faller den i smak, noe jeg mistenker, vil jeg kanskje - for en gangs skyld - ha nok reiselektyre :-)

Jeg er glad i innbundne bøker, men så var det dette med overvekt på flyet da …
Tusen takk, Eli!

PS: Få ting gleder et bokelskerhjerte mer enn å oppdage nye forfattere!

Ja, jeg ble absolutt fengslet av denne historien. Kanskje har jeg nå funnet lektyre til min ferie om ikke så altfor lenge. Etter ditt og Marits råd prøver jeg meg på GOBI-serien. Vil du eller andre fortelle meg hvilke bøker som inngår, og i hvilken rekkefølge.

Mener en skrev at hun fant GOBI-bøkene så tunge at hun ga dem opp. Noen synspunkter?

Enig med Marit og Kjell; lesesirkelen kan få uante konsekvenser! Og det er vel litt av poenget :-)

Vivian Gornicks memoarer som har fått tittelen "Heftige bånd" på norsk kom ut i 1987 men først nå etter 32 år har den blitt oversatt til norsk. Gornick skriver her med skarp prosa om forholdet til moren sin. Handlingen er lagt til New York på 1940 til 1980-tallet. Boken anbefales på det aller sterkeste!

Hele omtalen finner du her.

Lou er en egosentrisk drittsekk, som hele tiden strever med å være to steder samtidig; når det gjelder jobb, vel og merke. Familien blir ofret gang på gang, grunnet hans stressende og viktige jobb.
En dag før jul, møter han Gabe, som sitter og tigger utenfor bygningen der Lou jobber. Lou blir fascinert av Gabe, og før han vet ordet av det, har Lou gitt Gabe jobb i postavdelingen.
Det viser seg fort at Gabe har den evnen Lou søker - å være to steder samtidig. Hvordan han får det til er en gåte, og det driver Gabe til vanvidd.

Go’bok med moral. Litt usikker på om «magien» traff meg helt, men verdt å bruke noen timer på.

Noen tanker etter å ha lest «Venezia» t.o.m. side 110

Pietros karnevalsdrakt (side 78) gir meg assosiasjoner til middelalderens pestlege. En skikkelse som nærmest ble sett på som en inkarnasjon av døden selv. Kan det være en sammenheng mellom den vennesæle Pietros maske og de brutale sidene i han som nå kommer til syne? Hvem er vi bak masken? Pietros oppgave i livet er å beskytte Marco, som trekker til seg vanskeligheter som «et fluepapir». Koste hva det koste vil og fortrinnsvis uten at Marco merker det. Pietro forteller nøkternt: «Jeg husker første gang jeg drepte noen. Jeg husker det godt til og med. Siden har det blitt flere. Etter hvert kostet det mindre. Det er den første gangen som biter seg fast. De andre smuldrer etter hvert opp og blåser bort med glemselen.» (side 87).

Karnevalsdrakten kan også henspille på den svarte pesten (byllepesten) som sprer seg fra øst og vestover. Pietro misliker Venezia sterkt, en by han bor i 29 år og aldri kommer til å forstå seg på. Byens kristne tror pesten kommer med vinden eller jødene. Et av deres ritualer er å brenne katter, som de mener er djevelen i forkledning. Dermed får de smittebærende rottene fritt spillerom.

Når Pietro bruker uttrykket «den hvite tiger», oppfatter jeg at han referer til Vesten. For eksempel «Hos den hvite tiger fester man ikke ved slutten av fasten, men ved begynnelsen. (side 78). Vet noen av dere mer om uttrykket den hvite tiger brukt i denne sammenhengen?

Bringsværd gir spark til fordommer og dagens politiske situasjon. «Den som ikke er med oss, er mot oss, sa de alvorlig – slik alle fanatikere bestandig har formulert seg.» (side 103). «Min far rørte seg ikke av flekken. I vår familie har vi alltid kjent vår rette plass. (side 104). «Vogner – og alt som har hjul – blir betraktet som blindgater og noe som ikke passer her hos oss.» (side 109).

Ja, dette er en bok å lese langsomt, bla frem og tilbake i, og stadig finne noe nytt, interessant og tankevekkende.