Bokelskere.no

Er vel ikke noe krav til kompetansebakgrunn for å skrive bøker overhode. Jeg tenker at dette er en veldig aktuell debatt. Tidligere var nåløyet trangt for å være forfatter - nå er produksjonskostandene lave. Bøker er som instagram og blogger et lavterskelfenomen sammenlignet med tidligere. Jeg tenker at dette ikke er verre eller bedre, men definitivt anderledes.

Nyere forskning viser vel at man har noen stabile personlighetstrekk, men at uttrykket er kulturelt. Innen Intelligens har vel dette vært hevdet i 10 år - at IQ (som er måleenheten) peker tilbake på en underliggende faktor som gir forskjellig uttrykk, og at det er meningsløst å hevde at "alle med høy IQ er gode i matte". Nå mener de at de har funnet noe av det samme fellestrekket for en rekke negative trekk i personligheten. Dette sitatet synes jeg sier bedre det jeg prøvde å si opprinnelig: "Man kan i moderne personlighetspsykologi sammenligne personlighetstyper med personlighetstrekk. I denne tilnærmingen har man grader av ekstroversjon. De fleste mennesker er nemlig ikke enten ekstrovert eller introvert, men befinner seg midt på skalaen. Typebaserte personlighetstester gir derfor mindre treffsikre beskrivelser av personligheten til mennesker sammenlignet med mer vitenskapelige trekkbaserte tester."

Blå er Maja Lundes andre bok. Jeg tenker kanskje at dette vil bli en egen sjanger miljølitteratur. Den er spennende, historien er spennende, men persongalleriet er blekt. De er bifigurer under den virkelige hovedpersonen: Miljøet, endringene som gjøres. Det er spennende, bra skrevet, gir et grøss og er tankevekkende. Det er alikevel ikke stor litteratur. I stor litteratur tenker jeg at menneskene må være noe mer en statister.

Thomas Erikson presisere selv sterkt at dette ikke er en fagbok. Kategoriseringen hans er ikke personlighetspsykologi, men et praktisk verktøy for å jobbe med folk. Tommelfingerregler. Og som det er boken god. Jeg ville selv ikke trodd at det fantes mennesker som er så "røde" som Erikson beskriver inntil jeg jobbet med en person høsten 2018 som var slik. Om boken er nyttig? Kommer an på hvordan den leses. Den er en fin, praktisk bok i forhold til kommunikasjon og ledelse. Den finnes ikke jordet i noe som helst som minner om fakta og forskning. Er det personlighetspsykologi som er interessant bør man se seg om etter en annen bok.

Ble avbrutt i lesingen av denne på grunn av skolearbeid - livet er fullt av interessante ting som stadig stoppes av arbeid av ett eller annet slag. Fikk i alle fall tatt den opp igjen. Historie - og kanskje speseilt krigshistorie er spennende, og her forklarer Tim Marshall mye av bakgrunnen for konflikter verden over. Krig er mer enn blodige oppgjør, krig er logistikk, matforsyninger, kommunikasjon og mot. I denne boken er fokuset hvor en hær kan komme seg inn i et land, hvilke forsvarslinjer det er mulig å holde, hvor viktig isfrie havner er. Ingen mat, ingen hær. Maten må komme inn i landet på en eller annen måte. Utrolig spennende. Han er også inne på det som står mye om i "Sapiens" - land som er "kunstig delt" gir konflikter, feks Afrika etter imperalismen. Det er også spennende for meg at Marshall har mye av samme synspunktene på Palestina/Israel konflikten som meg.

Litt vanskelig å kategorisere, men endte opp på historie. Det er en utrolig fasinerende bok, den kan vanskelig oppsummeres da den selv er "en kort historie om menneskeheten" - og det er den 396 sider blir lite til å oppsummere 6 millioner år (gikk heldigvis sakte i starten, da!), og det å skrive noe om innholdet i boken blir vanskelig. Men jeg kan sitere Financial Rimes som sier: "Denne er fascinerende og mytedrepende boken kan ikke sammenfattes; du må rett og slett lese den"

Svensklesing. Jeg liker å lese litt på andre språk - det blir selvsagt ikke så ofte som man tenker eller ønsker, det er det jo aldri noe som blir. Tiden er alltid den mest kritiske faktoren.

Boken har fått en del kritikk på grunn av den ikke er vitenskapelig, men den er underholdende nok. Nå er det jo slik at det å observere menneskelig adferd og kunne beskrive den er en form for empiri som - for å gi et tilsvar på kritikken om at det minner om astrologi - som mennesker alltid har gjort. Jeg kjente både meg selv og andre igjen, men er generelt skeptisk til personlighetstester. Mye skyldes nok at jeg selv har endret personlighet på MBTI skalen, har feks endret meg fra I til E. Jeg tror nok mennesker er formbare og slik sett er personlighet en kombinasjon av ytre og indre påvirkning. Vet at Big-5 er bedre rent vitenskapelig.

Men boken, ja. Den er god, underholdende, praktisk og kan fint benyttes.

Dette er en ekte dystopi - veldig skremmende. En av de tingene som høyner den som dystopi er tredelingen. Bienes historie beskriver deres fortid, ved en som jobbet med å utvikle bikuben. Bienes nåtid, ved bønder i USA, med CCD og bienes fremtid som utryddet. Jeg ser at i omtalen er det menneskene i bienes fortid, nåtid og fremtid som omtales, men jeg opplever helt klart dystopien med at biene dør ut som hovedmotivet. Og menneskene rundt er statister - gode statister, men alikevel ikke hovedpersonene.

Synes også det var vittig at der biene kanskje kunne reddes kom fra en kultur hvor alle samarbeidet - hvor gruppen er viktigere enn individet.

Og for en pageturner! Jeg endte opp med å lese den ut i løpet av natten. Lenge siden jeg var oppe om natten for å lese ferdig en bok.

Var litt usikker på hva jeg skulle klassifisere boken som? Jeg endte opp med biografi, men det er jo ikke det. Boken handler om Else Kåss Furuseth, for all del, men den er også mer. Den viser frem terapirommet og terapi - selv om vi som lesere selvsagt ikke kan vite hvor redigert den er. Dette er en utfordring: Hva leser jeg? Fikk samme følelsen av Anita Krohn Traaseth sin bok, begge disse bøkene er - i likehet med feks Knausgaard - representasjoner for nye sjangre, ikke bare nye bøker. Det gjør de - for meg - vanskeligere tilgjengelig fordi jeg ikke vet helt hvordan jeg skal tolke det som står i dem. Dette kan selvsagt være en utfordring med gammel litteratur også - jeg leste eksmpelvis Moby Dick med fotnoter, hvis ikke hadde alle referansene til Bibelen gått meg hus forbi.

Hva synes jeg da? Jo, sett utenifra og inn er det helt tydelig at Else er fanget i en barndom hvor hun måtte ta ansvaret for stemningen, og at familien har opphøyet den drittsekken som broren var. Noe som er forvirrende. Minner meg om den klassiske historien om jenta som blir hos han som banker henne og bare forakter de virkelige ok guttene. Men det er utenifra og inn - Else blir bedre av å gå i terapi, men blir hun bra?

Jeg likte den, men jeg hadde ikke greid å sette terningkast på den.

Endelig skjønner jeg rasisme! For meg som er oppvokst på et sted helt fordomsfritt mot mørkhudete har alltid rasisme virket fremmed. Må ile til å si at det ikke er fordi jeg har vokst opp i himmelen jeg ikke opplevde rasisme i min barndom, men fordi det ikke var noen mørkhudete der. Jeg var 15 år første gang jeg så et mørkhudet menneske i RL (så vidt jeg tør å si det, med tanke på hvor jeg bor nå og hvordan Norge er nå, høres det mer eller midre ut som galskap eller løgn). Det betyr jo ikke at det ikke eksisterte fordommer, spesielt mot samer har det vært mye, men de heller var ikke til stede i hverdagen.

Tante Ulrikkes vei beskriver godt hvordan det er selve slitasjen, det vedvarende presset som gjør at rasisme oppleves som uholdbart (i denne settingen, da selvsagt). Som tidligere fattig og da og nå kronisk syk kjenner jeg godt til problemet med at de konkrete sakene i seg selv er små og ikke skaper forståelse, samtidig som det å vise totaliteten er nesten umulig. For eksempel dette med å være fattig (fattig og rik, blir litt polarisert.): Jeg kjøpte meg feil jakke, jeg trodde den var vanntett, men det var den ikke. Var på konsert i jakken og ble søkkbløt. Like våt rik som fattig. Forskjellen var at jeg etter konserten kjøpte meg ny (og vanntett!) jakke. Så det er muligheten til å avslutte problemene som er forskjellen.

Og det er akkurat denne vedvarende slitasjen som jeg opplever at boken beskriver så glitrende. Likte godt rammen rundt med tre fortellerstemmer. Og språket er helt fantastisk! Det er så beskrivende og variert og bygger opp karakterene på en nydelig måte.