Svogeren er så pregløs at de automatiske dørene knapt åpner seg for ham på ICA.
De muskuløse armene og beina er så fulle av vikingsymboler at han kunne vikariert som runestein.
Dem han fikk med seg hjem om kvelden, var ofte sylslanke og ville ikke en gang våge å være i samme rom som en marshmallow, av frykt for å ødelegge figuren.
Har du ikke høydeskrekk?
Jo. Jeg blir svimmel bare jeg ser på en globus.
Postkassen var full, så han. Et reklameblad hang halvveis flagrende ut av sprekken, som i et fluktforsøk.
En gullenke, kraftig nok til å ankre et mindre skip, gnistret rundt halsen.
Jo, sjef, sa Daniel. Men det er studiedag. Skal man ikke studere da? Jo da, jeg skal studere gymnastikk ved å se på dere når dere løper. Passiv idrett. Akkurat som passiv røyking, bare sunt.
Ubarbert, ringer i ørene, skinnarmbånd rundt håndleddene og en tatovering som bukter seg oppover halsen. Sitter så skrevende at man skulle tro han dyrket kaktus i skrittet.
Saken hadde flere løse tråder enn en gammel fillerye som hadde gått i oppløsning av tid og elde.
Hei er det lagt ut leseutfordring 2023? Hvor kan jeg finne den?
Godt nyttår.
: et lite hus som ville ha vært ganske pent pent om det ikke hadde vært for at det er helt skjevt, noe som får det til å se ut som om det prøver å stikke av, murstein for murstein.
Snøen faller fra den mørke himmelen og legger seg som frossen englegråt på skuldrene og hodet hennes.
I foajeen ventet en yngre mann. En gammelhipster i trettiårene, tenkte Maria. Over støvlene hans svevde et par jeans med de største oppbrettene hun hadde sett, og dertil kom skjorte, svarte bukseseler og et rødt tørkle i halsen. På nesa bar mannen et par hornbriller med så tjukke glass at øynene fikk et overdimensjonert utseende. Maria syntes han liknet en karikatur av en chihuahua.
Et par sølvfargede briller omfavner de blå øynene.
Nå er det veldig lenge siden jeg har deltatt i helgelesningstråden, og jeg er jo litt sent ute med å skrive denne gangen. Håper jeg skal få litt mer tid til å følge med på helgelesingstråden utover høsten, synes det er hyggelig å lese hva andre leser og bedriver tiden med.
Denne helgen har jeg lest Journal 64 av Jussi Adler-Olsen. En spennende og interessant bok, og jeg gleder meg til å starte på den neste boken om avdeling Q.
Av høstens nyheter gleder jeg meg til 304 dager av Simon Stranger. Leste hans forrige bok med stor iver, så håper han skriver like bra denne gangen.
Bo sa ikke bare: Dette er sant. Men spurte: Hva annet er sant.
Det må man ikke glemme, hvis man er så heldig at det likevel går godt, hvilken kompetanse man ervervet seg som ulykkelig.
Luftfuktigheten fikk det til å kjennes som om selve luften svettet.
For å ta kjeltringen må man forstå hvorfor han handlet som han gjorde. Hvordan finner man ut hvem og hva, hvis man ikke klarer å kople alle handlinger til følelsene som ligger bak?
Zeph legger potene på knærne hans, legger hodet på skakke, et helt barnehjems bedende blikk i øynene.