Bokelskere.no

Jeg kunne tenke meg å lese en roman som tar for seg det problemet som utvilsomt er det største i vår tid, nemlig klima/miljøspørsmålet. En norsk forfatter som har skrevet mye om dette, er Maja Lunde. De to første bøkene (Bienes historie og Blå) har jeg allerede lest, men den tredje, Przewalskis hest har jeg foreløpig til gode. Nå ser det ut til at dette deler jeg med flere. Derfor foreslår jeg Przewalskis hest av Maja Lunde som neste bok.

Denne hælja leser jeg i to ganske ulike bøker. Jeg leser Murakami sin Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Murakami er en favorittforfatter. Tror jeg snart har lest alt som
er utgitt på norsk. Selv om dette er sakprosa, så er det en god bok og man «hører» Murakami sln stemme sjøl om han vanligvis skriver helt andre ting. Har igjen ca 70 sider, så denne blir jeg nok ferdig med i hælja.
Den andre boka begynte jeg på i dag, og det er fantasy/science-fiction-boka Dune av Frank Herbert. Jeg leser den på engelsk. Den er kommet i en ny filmatisering nå, men jeg har veldig lyst å lese boka før jeg ser filmen.

God lesehælj til dere alle!

Takk for tilbakemelding, Lillevi - her var det en del å ta fatt i!

Først Väinö Linna: Det er nok noen flere enn jeg som har "Polstjernen" i samlingene sine, men kanskje ikke så mange. De tre bøkene har jeg lagt til sjøl, siden de ikke finnes i databasen her inne. I bokhylla mi står Høyt mot nord, Opprør og Sønner av et folk, utgitt på Cappelens forlag i 1960 - 63. Merkelig at de har gått under radaren, synes nå jeg.

Pussig at du skulle nevne Tider som fulgte; den leser jeg nå og veit ikke helt hva jeg skal mene ennå, men den har iallfall satt i gang en del tankevirksomhet hos meg så langt.

At du setter spørsmålstegn ved Jensen, Morante og Mistry, kan jeg godt forstå, men jeg har altså plukka bøker fra mitt toppsjikt, som ikke nødvendigvis stemmer overens med andres preferanser. Og så skrev jeg et innlegg da jeg hadde "strippa" denne lista til ett verk per geografisk område.

Å skulle arrangere avstemning ut fra de forslaga som er kommet til nå, anser jeg som en halsbrekkende oppgave. Nå har jo gretemor lagt ut lenke til New York Times' framgangsmåte, der det viser seg at alle forslaga de fikk inn, ble silt ned til 25 bøker (tror jeg det var), som leserne kunne stemme på. Om noen her inne vil gi seg i kast med noe sånt, hadde det vært interessant, men det overgår dessverre min kapasitet.

Her er de 25 finalistene til New York Times Book Review Best Book of the Past 125 Years.

Beskriv rå og bestialsk vold, unødvendig og opprivande. Alt for mange ord og unødvendig lang bok. Skuffande.

Boka bak den berømte filmen, kalt "Ondskapens hotell" på norsk.
Så filmen for første gang i fjor, og det var muligens noen tiår for sent. Ikke veldig skremmende, og rimelig oppskrytt, bortsett fra Jack Nicholsons innsats.

Boka derimot, er meget interessant og velskrevet. Her kommer man godt inn i psyken til karakterene, og historien får mer kjøtt på beinet enn det filmen klarer å formidle.

Familien Torrance, bestående av Jack, Wendy og 5 år gamle Danny, skal altså tilbringe vinteren på Overlook hotell. Jack skal fungere som vaktmester på det stengte hotellet. Hver vinter blir det isolert. Brøytebilen klarer ikke de bratte bakkene. Danny har mareritt om stedet før de ankommer, og Wendy har også betenkeligheter. Jack er optimistisk, og nå får han endelig tid og ro til å skrive ferdig manuset sitt, men ingenting blir som han har tenkt.
Man kommer inn i hodet på alle tre, og Dannys observasjoner, drømmer og syn, er noe av det beste. Humor og gru i uskjønn forening...

Nulltimen

BOKOMTALE: Jordskjelv av Dag Otto Lauritzen og Frode Eie Larsen. Leseeksemplar fra forfatterne

Hannah er datter av selveste politisjefen, og en ivrig syklist. Hun får med seg vennene på sykkeltur. Der havner de midt oppi et mysterium. Hun kontakter faren sin. Likevel klarer ikke Hannah og vennene og holde seg helt borte, og de starter sin egen etterforskning.

Fin bok hvor handlingen er spennende, og historien er lettlest med stor skrifttype. Dette er en veldig fin serie for både barn og ungdom, og som høytlesingsbok.

Les hele omtalen her

Boka står på vent i "skal lese-hylla". Da den kom i hus, bestemte jeg meg for å lese Det sjuende møte i reprise først, og dermed ble oppfølgeren litt borte for meg. Den skal hentes fram igjen snarest - takk for påminnelsen!

Jeg har kommet i gang med "Nathalie Sarraute-prosjektet" mitt og har lest debutboken hennes som inneholder 24 kortprosatekster hvor det utspiller seg mye dramatikk men også mye hverdagsrealisme.
I omtalen min skriver jeg blant annet dette:
"For hun var ikke så opptatt av å skrive frem en ytre handling slik de fleste av oss er vant med når vi leser skjønnlitteratur men i stedet fokuserte hun på hvordan «karakterene» reagerte på en eller annen form for ytre påvirkning. Det sies at hun var påvirket av den såkalte stream of consciousness og det var hun nok men jeg har nesten lyst til å si at hun tok stream of consciousness til et helt nytt nivå når hun gjennom hele sitt forfatterskap jaktet på tropismebevegelsene som vi alle mennsker har i oss. Disse ørsmå sinnsbevegelsene som blir utløst av en ytre stimuli, det kan være en lyd, en lukt, eller en annen person som plutselig befinner seg i vårt nærvær. Disse nærmest udefinerbare bevegelser som glir ved grensen til bevissheten vår og er opphavet til ordene, handlingene og følelsene våre. Og alt dette utgjør den usynlige veven i alt mellommenneskelig samspill for å stjele litt av bokens baksidetekst."

Tropismer er uten tvil en meget spesiell bok skrevet av en forfatter som uten tvil hadde en særegen stemme.
Jeg anbefaler boken på det sterkeste!

Les gjerne hele omtalen min her.

Da det ble klart at oppgava gjaldt uansett nasjonalitet, måtte jeg saumfare boksamlinga mi. Det resulterte i den lista jeg la ut i går, og la det være sagt med det samme: Dette er mine egne, helt personlige preferanser, bøker som har talt mer til hjertet enn til forstanden. De geografiske grensene jeg har trukket opp, er etter eget skjønn. Så har jeg brukt eliminasjonsmetoden og stått igjen med ett verk fra hvert område, som svar på spørsmålet: Hvilken vil jeg aller helst lese (enda) en gang til?

Norden:
Johan Falkberget: Nattens brød. Et hav av sterke konkurrenter, men sånn ble det.

Nord-Europa:
Graham Greene: Monsignor Quijote. De store britiske og tyske får ha meg unnskyldt, men dette var ønskereprisen.

Sør-Europa:
José Saramago: Klosterkrønike. Bortimot uten konkurranse.

Afrika:
Naguib Mahfouz: Kairo-trilogien. Saftig, sanselig familiekrønike med snev av feminisme.

Asia:
Tsjingiz Ajtmatov: Dsjamilja. Den mest betagende kjærlighetshistorie jeg har lest noen gang.

Nord-Amerika:
John Steinbeck: Vredens druer. Mange sterke konkurrenter, men Tom Joad og familien gikk av med seieren.

Latin-Amerika:
Gabriel Garcia Márquez: Hundre års ensomhet. Min første Márquez gjorde dypt inntrykk!

Oseania:
Keri Hulme: Margfolket. Helt uten konkurranse!

Og hvor ble det av russerne i alt mylderet? De "store" er for gamle i denne sammenhengen, og noen tilsvarende store har jeg ikke funnet - Solsjenitsyn, Sjolokhov og Pasternak får ha meg unnskyldt!

De åtte kandidatene jeg nå står igjen med, nekter jeg å rangere. Dette var en artig øvelse!

Da skjønner jeg hvorfor du spurte. Du har fortsatt god tid til å lese! Boka er lettlest selv om den er på nynorsk. Si at du leser fra i morgen til lørdag. Det er 5 dager, det vil si litt over 30 sider om dagen. Det klarer du fint. Skriv noen linjer om hva du har lest etter hvert kapittel. Ikke mange, 2-5 setninger. På søndag kan du oppsummere hovedtrekkene for deg selv, og notere dem ned. Dette fikser du :) Lykke til!

Ps. Hvis du lurer på noe underveis i lesingen, så spør i denne tråden.

Det kan selvfølgelig være, noen ganger. Hun har kommentert i dag at hun ikke har lest, og at hun trenger å vite pga en fagsamtale..

Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.

Jeg er på fjerde boka i år. Jobber netter i hælja og de to første har vært travle og med overtid, så jeg har sovet det meste av dagen og kanskje bare lest 40-50 sider tiø sammen siden fredag. Jeg leser Lolita av Nabokov. Provokativ bok om voksen mann som forelsker seg dypt i en 12 år gammel jente. Svært godt skrevet, god litteratur. Men hovedpersonen er rimelig sjuk…

Jeg har en sønn født i 03. Han driver også med det jeg vil si er «juks» til oppgaver på skola. Han gidder ikke lese bøkene, men skriver oppgava ut fra hva andre har sagt om boka på nett. Noen tjener til og med penger på å lage sånne referat. Jeg har snakka med han mange ganger om dette. Poenget er jo at boka skal leses og han skal skrive hva HAN tolker. Heldigvis har han skjerpa seg litt. En vane med å be andre skrive sammenfatninger så man slipper å lese boka, er en vane som kan svi skikkelig den dagen man kanskje blir tatt for juks eller for å ikke ha lest sjøl. Jeg gikk bevisst inn på kontoen for å se alder, og skjønte ut fra den at det her antagelig handler om å levere en oppgave uten å måtte gjøre jobben sjøl. Om jeg tar feil, så beklager jeg det. Tenker det er litt de samme tankene de andre som kommenterer også har gjort seg.

Så enig, ble helt oppslukt. Noe av det beste jeg har lest på lenge, elsker slike bøker. Ikke et dødpunkt noe sted. Sterk sekser på terningen her👍💕

Thomas og Jenny vokste opp uten mor. Faren, Jacques, fikk foreldreretten, og den misbrukte han støtt og stadig. Han var voldelig, alkoholisert, og kriminell. Nå er han død. Han ble funnet på cella, der han sonet nok en dom. For hva vet ikke søsknene. De er voksne nå, og Thomas har lagt alt det traumatiske bak seg. Faren har han ikke hatt kontakt med siden tenårene.
Thomas er samboer med Patricia, har egen bolig, og driver butikk med bestevennen.
Jenny er alenemor, og sliter tydelig. Thomas har et veldig ambivalent forhold til søsteren. Grunnet dødsfallet blir kontakten dem imellom intensivert. Thomas er lettet over at faren er død, men føler likevel at livet hans rakner. Patricia vil ha barn med ham, men Thomas nekter. Jacques’ venner trenger seg også inn i livet hans. Hemmeligheten han holder skjult for Jenny og Patricia tærer også på psyken. Han står på randen av kollaps.

Underholdende og krast om familie, venner, barndom, forlatthet, og om å godta hvem man er.

Kan ikke se at det har noe med saken å gjøre.