Bokelskere.no

ENDELIG satt den helt! :-) Etter to forsøk hvor det har vært delvis stang ut så var det kjekt å se at jeg denne gangen fikk det helt til med teksten til Eikemo. Denne novellesamlingen er bare helt fantastisk!
Hun skriver godt om relasjoner mellom mennesker,noen er såre mens andre er bare vakre. Hun har som alltid et skarpt blikk på mennesker og samfunn.

Les gjerne hele omtalen min her.

En av årets Booker-pris vinnere.

Endelig er oppfølgeren til "Tjenerinnens beretning" her. Tre stemmer gir liv til boken - en Tante, et barn som vokser opp i Gilead, og en tenåring som lever utenfor. Det er rått, brutalt, spennende, skremmende, og meget godt skrevet, nok en gang.

Vil ikke røpe mer - bare les den hvis du likte historien til Offred!

En ganske så utrolig historie som etter hvert blir svært så dramatisk. Noen få menn er i ferd med å overrumple hele det velorganiserte svenske politikorpset.
Handlingen starter rolig med en inngående presentasjon av de fire mennene som kommer til å spille hovedrollen i mange millionranet av en sentral for opptelling av penger i Stockholm.

*ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Aller først møter vi en eldre mann som har klekket ut ideen rundt ranet. Han deltar ikke i gjennomføringen, men blir den som i siste instans stikker av med hele ransutbyttet. Måren historien er fortalt på, gjør at vi lesere ikke kan la være å heie litt på tyvene som egentlig er fremstilt som ganske ålreite. Aller mest sympati får vi kanskje for ham som kalles Sami. Han har nettopp investert stort med tanke på penger i et rekefiskeforetak. Men så viser det seg at han er blitt lurt. Mannen han har betalt pengene til, har forduftet og lar seg ikke oppdrive. Nå står Sami der med stor gjeld til familie og venner samtidig som han har ansvaret for kone og to små barn. Hva skal han nå gjøre?
Mikel Malou er den som sitter med mest informasjon om rutiner for de som arbeider på pengesentralen. Han har skaffet seg en kjæreste, Aleksandra, som er ansatt her. Hun forteller gledelig om alle forholdene på arbeidsplassen. Ved å henvende seg til offentlige kontorer er det heller ikke vanskelig å få tak i plantegninger av den aktuelle bygningen. Rommet der pengetellingen foregår, ligger i øverste etasje. Ranerne planlegger å bore et hull i taket. For å komme raskt vekk trenger de et helikopter. Hovedadministratoren blant ranerne er Solan Petrovitsj (også kalt Langemann). Gjennom vaktmesteren på en helikopterflyplass får han tilgang til et. Litt vanskeligere blir det å få tak i en flyger, men til slutt lykkes dette også. Den aktuelle flygeren har deltatt i krigen i Midtøsten.Et problem for ham er at han lider av sterke traumer slom dukker opp i en presset situasjon. (Dette er naturligvis med på å øke spenningen i boka.)
Det blir enormt viktig å hindre politiet å dukke opp før ranerne har kommet seg unna. Pengesentralen ligger svært nær en politistasjon. Her trengs det nye tiltak som å hindre at politihelikopterne kommer seg tidsnok i luften. Dessuten trengs det kjettinger for å sperre veiene i strøket for all trafikk. Til dette trengs det også nye medsammensvorne. Gjennom boka følger vi de enkelte under planleggingen av kuppet. Da alt er i gang og alarmen går på sentralen, blir også oppmerksomheten rettet mot ansvarshavende.
Tross en del komplikasjoner underveis går pengeranet som planlagt for ranerne, og bare noen minutter senere enn beregnet kan de fly av gårde med flere postsekker fullstappet med penger – flere millioner til sammen. Pengesekkene skal etter planen files ned i en båt som i følge avtalen ligger klar. Her skal Petrovitsj være om bord for å kontrollere at alt går som det skal. Derfor blir overraskelsen stor for Mikel Malou da han etter å ha blitt satt av fra helikopteret, oppdager at Petrovitsj stiger ut av en bil. En melding som viser seg å være falsk, har omkalfatret på planene. Men hvem var om bord på båten? Og hvor har det blitt av pengene? Svaret kommer som en stor overraskelse på slutten av boka. Jenta Aleksandra som var Milous kjæreste, var en helt annen enn den hun ga seg ut for å være. Det er hun som kjører båten og det til en øde plass der en gammel mann bor helt alene. Her langt, langt inne i skogen, blir pengene gravd ned. Det var denne mannen som hadde planlagt det hele og opprettet kontakten mellom Aleksandra og Milou.
Underveis opplever leserne også arbeidet sett fra politiets side. Under flukten kommer de på skuddhold av ranerne, men de unnlater å skyte for ikke å risikere et blodbad Petrovitsj er i sentrum for mistanken deres. De søker etter medsammensvorne av ham blant Stockholms kjente kriminelle og snart sitter de med navnene til de rette folkene på blokka.
Boka er absolutt underholdende. Mye plass brukes til en inngående presentasjon av den enkelte raner. Også all planleggingen av det som skal skje, er noe vi lesere følger på nært hold. Da ranet endelig er i gang. Er spenningen på topp, ikke minst fordi uforutsette hindringer oppstår etter hvert.

Det er vel greit å lese dem iden rekkefølgen de ble skrevet? Søk på Jules Verne bibliografi så får du greie oversikter.

En original oppbygd historie! Den antatte hovedpersonen her, ungjenta Kaja, kommer bare et par ganger til orde. Likevel er det hennes skjebne som står i forgrunnen. Tidlig får leseren vite at Kaja bare har et par dager til å leve. Hvordan det går til, fortelles gjennom en håndfull andre mennesker som samtidig har sine egne problemer å takle.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Kaja selv skildres som en trutt og opposisjonell tenåring. Hun kommer fra Vangsnes, en liten bygd i Sogn og har nettopp flyttet hjemmefra for å gå på videregående skole på Voss. Handlingen starter en dag da Kaja er hjemme i Sogn og har en heftig krangel med moren sin, Liv Karin. Det blir siste gangen mor og datter ser hverandre. Liv Karin er lærer og er svært godt likt av elevene sine.
Noen gager senere får Liv Karin høre at Kaja ikke har vært på skolen de siste dagene. Moren får nærmest panikk og får mannen sin, Magnar, til å kjøre il Voss. Underveis kommer det fram at Kajas forsvinning er falsk alarm denne gangen. Likevel er det tydelig at noe plager Kaja. Hva hennes aktuelle problem er, får vi vite gjennom den unge legen Jonas. Han har nettopp kommet tul bygda. En av de første pasientene hans er nettopp Kaja som forteller at hun er blitt gravid og at hun ikke vil beholde barnet. Jonas forklarer hennes fremgangsmåte ved abort. Etter å ha forsikret seg om legens taushetsplikt er Kaja klar til å gå. Men i det hun skal forlate legekontoret, får hun en telefon. Jonas oppfatter at dette er fra en ukjent person som vil møte henne. Jonas tolker dette som noe bekymringsfullt, ikke minst fordi han leier hybel hos Liv Karin og familien og var vitne til morens uro da da hun fryktet at datteren var forsvunnet.

Den som har ringt Kaja, er Lykke, en ung, ulykkelig jente som har vansker med å finne seg til rette i livet. På skolen er hun et typisk mobbeoffer. Hun bor sammen med moren sin som hun ikke er helt på bølgelengde med Hvem som er faren hennes, vet hun ikke før hun finner navnet hans på noen bortgjemte papirer. Faren heter Magnar og er bussjåfør. Lykke sporer ham opp og går på bussen hans. Hun synes ikke mannen virker særlig vennlig innstilt. Lykke undersøker nærmere og finner fram til Kaja som altså er stesøsteren hennes. Hun vil bli kjent med Kaja derfor sender hun den kryptiske meldingen der hun avtaler et møte.

En annen viktig person i boka er fangen Ivan. Vi møter ham første gang mens han sitter i en bil. Det er en fangetransport. Med i bilen er bl.a. studenten Ingeborg. Hun arbeider med en masteroppgave om innsattes tilværelse innenfor murene. Ved et fergeleie må denne bilen plutselig bråbremse. Ivan stanger hodet i frontruta og mister bevisstheten Ingeborg som har kurs i førsthjelp, setter i gang med livredning. Forbi kommer også legen Jonas. Dette er første gangen Ingeborg og Jonas møtes. Senere ser de hverandre oftere og oftere. Etter ulykken havner Ivan på sykehus.

Noen dager senere skal fangen transporteres videre til fengselet. Også denne gangen skjer det noe. Bilen punkterer, og i et ubevoktet øyeblikk ser Ivan sitt snitt til å snike seg ut og over i en tom buss som står parkert der. Han setter seg ved rattet og kjører av gårde. Snart viser det seg at bussen likevel ikke er helt tom. En toårs gutt sitter fastspent i et barnesete. Gutten gråter mer og mer hissig. Dette distraherer Ivan som slett ikke er noen øvet sjåfør. Dessuten er veien smal og svært svingete. I en ekstra brå sving står en ung jente midt i veien, Det er Kaja på vei til det hemmelige møtet med Lykke. Ivan mister nå helt kontrollen med bussen. Tilfeldigvis er også denne gangen Jonas og Ingebjørg de første som kommer til ulykkesstedet. De konstaterer at både jenta (Kaja) og Ivan har mistet livet. Men de gir seg tydeligvis ikke med dette. Det blir viktig for dem å få rullet opp alt som tidligere har skjedd. Og boka ender der de har funnet fram til Lykke.

Det som fenger mest ved denne boka, er nok de forskjellige menneskeskjebnene. Her møter vi mange rakryggede, gode mennesker som Jonas, Ingeborg og Liv Karin. Også de kan feile, men de tar det fulle ansvaret for det.

Jeg synes også temaet var interessant, men resten av boken var en skuffelse.

Ble en travel helg. Jeg toppet siste del av uken med å klare å lese bok nr 16,17,18 og 19. 19 bøker på en uke, det er lenge siden jeg har lest så mye. Hjelper godt med realt høstvær og ferie:)

En skremmende framtidsvisjon! Handlingen er lagt noen tiår framover i tida. Skueplassen er Europa – en verdensdel som er blitt totalt ødelagt av bomber og store eksplosjoner. Alt av bygninger og infrastruktur er blitt ødelagt. Det har vært borgerkrig mellom ulike innvandrergrupper og ytterliggående nasjonalister. Dødelige pester har herjet og tatt livet av de fleste menneskene.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Nå har Mino, miljøterroristen fra Amazonas, kommet til Europa. Med seg har han massevis av frø fra Himmelblomsttreet – en plante som brer seg med lynets fart, men som gjennom røttene sine forgifter jorda. Vann hentet opp fra bakken er nå dødelig. Skal man overleve, er det bare regnvann som gjelder.

En av de sentrale personene i boka er nordmannen Karl Iver Lyngvin. Etter å ha tilbrakt mange år som fjelloppsynsmann i Femundsmarka ble han engasjert til et prosjekt i Kongo. Her møtte han kvinnen Zoe Wildt. Hun har nylig født en datter, men før denne kom til verden, hadde faren Karl Iver reist til England, utkommandert av sjefen sin som hadde utstyrt ham med en ampulle full av dødelig gift. Meningen er at han skal knuse den på Heathrow flyplass der giften kommer til å ta livet en stor folkemengde. Dette er ment å være et ledd i begrensningen av folkeveksten. Men da Karl Iver skal iverksette oppdraget på flyplassen, sitter han rett overfor en mann som ser på ham med dype uutgrunnelige øyne. Dette virker så sterkt på Karl Iver at han lar være å utføre oppdraget sitt.

Mannen med det sterke blikket er Mino. Litt senere treffer Karl Iver denne mannen på nytt. Nå ber Mino nordmannen begi seg til Eurotunnelen. På dette tidspunktet bor Karl Iver i en velutstyrt underjordisk grotte. Den disponeres av den femtiårige kvinnen Lilith, en sammensatt kvinne som lever og ånder for bøkene sine, men som uttrykker seg gjennom rå, vulgær språkbruk. Lilith har to voksne sønner, Leon og Livius. De er forskningsmunker, og sammen med andre vitenskapsmenn har de holdt til på et kloster i Nord-Italia.

Mens Karl Iver og Litith sitter inne i hobitthulen, tar veggen til å sprake og knake. Det er den omseggripende nye skogen som forsøker å trenge gjennom murveggene. De to blir enige om å forlate den nå så ramponerte hulen, og med en håndtralle fylt med proviant begir de seg på vei mot Eurotunnelen. Her er nå Mino og hans gamle venn Jens Oder Flirum, også han nordmann. Denne siste har nettopp fått amputert sin ene koldbrannbefengte arm, en operasjon som Mino har måttet utføre med øks. Jens Oder er blitt skutt i armen av Niels som er sjefen for den nazistiske gruppen som har hatt sitt hovedkvarter i tunnelen. Den unge mannen Niels viser seg å være Jens Oders ukjente sønn.

Etter en svært strabasiøs ferd gjennom den tette, viltvoksende skogen har Karl Iver og Lilith endelig nådd fram til Eurotunnelen. De eneste de møter her, er Mino og Jens Oder. Den sistnevnte er såret ikke bare i armen, men dypt ned i sjelen da det gikk opp for ham hvilken retning sønnen har valgt. Også andre har sjelelig bagasje å dra på. Lilith tenker til stadighet på sine to sønner. Hun vet ikke at de sammen med en liten gruppe har forlatt visdomsklosteret og er nå på vandring mot Gardasjøen. Lilith føler at sønnene taler til henne når hun sover. Også Karl Iver drømmer til stadighet om sin kjære. Han er også skamfull fordi han ikke fortalte Zoo om oppdraget sitt. Zoo skulle sammen med en liten gruppe fra Kongo-stasjonen dra med et lite fly til Europa. Underveis havarerer flyet. Nå prøver Zoo med den lille datteren i bæresele å ta seg fram over Atlasfjellene. Underveis oppstår det et kjærlighetsforhold mellom Zoo og en av mennene i gruppen. At hun noensinne kommer til å møte Karl Iver igjen forekommer henne helt utenkelig under de rådende forholdene.

Boka ender med at en del av personene ankommer – fra hver sin kant – en øy utenfor den franske middelhavskysten. Dette området har sluppet unna de store naturødeleggelsene. Er det her mulig å gjenskape et nytt bærekraftig samfunn?

Jeg likte godt bøkene som Arne Dahl skrev om A-gruppen. Her møtte man politifolk av det effektive slaget som raskt ga seg i kast med vanskelige mysterier og som løste dem uten nevneverdige dikkedarer. I de nye bøkene av forfatteren der Sam Berger og Molly Blom er hovedpersonene, går han et skritt videre. Etter min smak er nå kriminalsakene blitt for intrikate og utspekulerte. Dessuten er det beskrivelse av mye spekulativ vold her, så mye at det etter min oppfatning må overgå enhver sammenlikning med virkeligheten.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

Denne gangen foregår handlingen i Nord-Sveriges ødemark eller i ”utilgjengeligheten” som det kalles i boka. I starten hører vi om en mann som er innlagt på psykiatrisk klinikk. Her er han under falskt navn. Mannen kaller seg Sam Berger. Ved flere anledninger forsøker denne mannen å rømme.
Den virkelige Sam Berger våkner opp i en liten hytte ute i ødemarken. Han har vært skadet og uten hukommelse etter forrige sak. Det er Molly som nå har passet på ham. Hun selv holder til i nabohytta. Sam og Molly må nå holde seg skjult, Säpo leter etter dem. I forrige sak avslørte de konspirasjoner høyt oppe på statsnivå
I løpet av denne boka blir Sam usikker på om han kan stole på Molly. Sams nærmeste fortrolige er denne gangen Desiré (Dee). Hun har gitt Sam i oppdrag å finne en morder som dreper kvinner med små barn. Hvorfor akkurat disse ofrene? Henger det sammen med opplevelser i drapsmannens egen barndom? På ropeballene til de drepte har morderen tegnet inn et firkløver. Hva betyr det?
Sentralt i boka er det snødekte øde landskapet der mesteparten av handlingen utspiller seg. Dette landskapet fungerer som et truende bakteppe sammen med mørke. Kalde kjellere.
Boka er rost opp i skyene av anmeldere flest. Også jeg ser at den episodevis har høy kvalitet. Men innholdet er likevel noe man fort glemmer. Det henger trolig sammen med at alt er for usannsynlig.

Til forskjell fra veldig mange andre klarte jeg ikke å bli helt bergtatt av denne boka. Er det fordi historien virker så fremmed for meg, situasjoner så langt fra selvopplevd?

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger…
…
Hovedpersonen må sies å være den godt modne kvinnen Delia. Hun bor i Roma, men kommer opprinnelig fra Napoli. Her bor fremdeles moren hennes. Av og til kommer moren på besøk til datteren i Roma. Da setter hun alltid i gang med å stelle i huset, noe som Delia ikke kan la være å irritere seg over.
Men så en gang kommer ikke moren som varslet. Kort tid etter blir moren funnet druknet. Det merkelige er at hun var nærmest naken – kun iført en BH av ytterste luksustype. Dette er desto mer påfallende fordi moren kledde seg alltid i enkle, billige klær, noe hun gjorde med overlegg så lenge hun var gift med Delias far. Faren var ekstremt påpasselig overfor kona si. Hun skulle ikke på noen måte vekke begjær hos andre menn. Derfor holdt han henne i et jerngrep, tolererte ikke at hun viste tegn på latter og glede. Denne faren som ikke bare var sjalu, men også brutal, kastet til slutt både kona og døtrene ut av huset.
Etter morens begravelse i Napoli (der faren ikke en gang møtte opp) forsøker Delia å grave i fortiden og sette sammen puslespillbrikker som kan kaste lys over hvem moren egentlig var. Hun oppdager da at moren i det siste har vært sammen med en ærverdig herre på hennes egen alder., Caserta, som hun kjenner fra lang tid tilbake. Det er han som har kjøpt de dyre klærne til moren.
Boka er satt sammen på en litt surrealistisk måte. Fortid og fantasi blander seg sammen hos Delia. Av og til er det vanskelig å fatte hva forfatteren egentlig har ment å si.

Det blir litt vel mye poesi og for lite fremdrift i boka for min del, så har et blandet inntrykk. Starten gjespet jeg meg igjennom, men når gutten og postmannen Jens drar på sin strabasiøse postmannsreise over hav og fjell tar boka seg opp, og man må jo bare følge med på hva som skjer med dem. Det er jo utrolig at de ikke har pådratt seg lungebetennelse under første tur, men kjemper seg videre igjennom snøen.... gang på gang.... Slutten blir litt vel makaber.... og denne boka er bare en transportetappe til neste bok...

Dette var noe utenom det vanlige. Hadde aldri kommet over denne om det ikke var for leserne her på Bokelskere. En bok jeg aldri hadde hørt om, men som lett går inn på topp 10-lista mi, kanskje også på topp 5-lista.

Til tross for tvillingenes spesielle smak for "underholdning", så likte jeg dem. Jeg tenker at de kan være et bilde på noe helt annet enn enkeltmennesket, og kanskje er det nettopp derfor de er tvillinger. Jeg gjorde meg mange tanker da jeg leste boka. I boka brukes ingen navn, og stedet hvor handlingen utfolder seg, er heller ikke navngitt. Med litt grunnleggende historisk bakgrunnkunnskap kan man etter hvert anta hvor dette foregår.

Anbefales!

I denne boka av Unni Lindell får leseren oppleve at tida går. Den før så virile Cato Isaksen er nå blitt en eldre mann nær pensjonsalder og er mer eller mindre satt på sidelinjen i den praktiske etterforskningen.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……

I herværende bok ligger synsvinkelen stort sett hos politikvinnen Marion Dahle. På grunn av tidligere skader og en vanskelig psyke er hun satt til å jobbe med cold case-saker. Men så skjer det et mord som ser ut til å ha forgreninger til nettopp Marions sak. Den nye saken havner på bordet til Cato og teamet hans, men de gjør liten framgang. Det er først og fremst da Marion gjennom sin utstrakte intuisjon og sårbare følsomhet ser sammenhenger at det nye drapet blir oppklart.
Marions sak gjelder et fem år gammelt drap i Maridalen – et drap som politiet aldri har klart å løse- Det dreier seg om en ung jente som ble funnet drept i teltet sitt som hun hadde satt opp på en slette inne i skogen. Ikke langt fra dette stedet lå en forlatt militærleir. På drapstidspunktet huset disse bygningene en skole for vanskeligstilt ungdom. Nå er det et dronefirma som bruker deler av bygningsmassen.
Mens Marion arbeider med sin sak, skjer det altså et nytt drap på akkurat det samme stedet. Også denne gangen ligger den drepte i et telt. Men det som skurrer er at denne gangen er det ikke en ung kvinne, men en middelaldrende mann som er blitt drept. Offeret er gift og har en 16 år gammel datter, Agnes. Det er under samtaler med henne og andre familiemedlemmer av den døde at sammenhengen begynner å gå opp Marion. Den drepte mannen var en pasjonert insektsforsker, en interesse som også hans datter Agnes deler. Svært ofte dro han hjemmefra for å ligge i telt oppe i skogen. Den viktigste beveggrunnen hans var imidlertid ikke insektene, men derimot av personlig kjønnsmessig (transseksuell) art. Han iførte seg kvinneklær mens han i sin ensomhet teltet oppe i skogen. Det er altså rimelig å tenke at drapsmannen så ham i slike klær utenfor teltet rett før han gikk til angrep, og da han oppdaget feiltakelsen, var det for sent.
Fra første stund er det ikke bare Marion og hennes bevegelser vi følger. Også en ung mann (lenge bare omtalt som ”han”) kommer mye til orde gjennom boka. Denne unge mannen (med et syndrom gjør ham retardert på noen områder og uvanlig skarp på andre) har en drone som han ofte leker seg med oppe i skogen. Dronen fotograferer ting som skjer slik at han kan følge med på at som foregår her oppe. Han får naturligvis øye på teltet og på personen kledd som kvinne. Denne unge mannen, Morgan som han heter, er en stor beundrer av brannmannen Torbjørn. Denne har vært soldat i Afghanistan. Den gang drepte han flere ganger unge kvinner som befant seg inne i et telt. Disse drapene ble aldri helt avslørt av hans overordnede. Det var Torbjørn som fem år tidligere drepte den unge kvinnen i teltet oppe i Maridalen. Morgan som har fulgt med Torbjørn, er den eneste som vet dette. Drapet på mannen i kvinneklær var naturligvis en feiltakelse som Morgan gjorde da han ville kopiere helten sin, Torbjørn. Så en dag er det ungjenta agnes som drar opp i skogen for å studere insekter den dagen da de svermer på det mest intense. Hun slår opp teltet på nøyaktig samme plass som faren hadde gjort. Dronen til Morgan fanger dette opp, men nå er politiet i hælene og får avverget drapet.
Også historien rundt en liten gutt har fått stor plass i boka. Han og moren bor også i dragehuset akkurat som Marion og kjæresten hennes Heine. En dag da Marion er oppe i Maridalen for å kartlegge forholdene, blir hunden hennes Birk borte. Det viser seg senere at han har spist rottegift som dronemannen Morgan har lagt ut. Etterpå tilbyr Heine seg å dra opp i skogen for å lete etter Birk. Han tar med seg den lille gutten. Dette blir naturligvis observert av Morgan som noe senere av redsel for å bli avslørt, kidnapper den lille gutten utenfor dragehuset. Guttens far er fra Somalia, og lenge tror man at det er han som har dratt av gårde med sønnen. Det skal gå en måned før gutten blir gjenfunnet.
Det er som sagt mange tråder og bihandlinger i boka. Ikke desto mindre er forløpet klart og lettfordøyelig.

Oktoberlesingen i En slags bokklubb.

Forfatteren skriver om seg selv. Om sin egen kropp, som har en medfødt muskelsykdom. Om hvordan han har kommet seg opp og fram, ved utdannelse, livet som ektemann og far.

Et portrett om et annerledes liv, men også om det dagligdagse.

Godt språk med interessante betraktninger. Tankevekkende.

Har altfor mange bøker på leselista mi, og den får stadig flere. Nå holder jeg på med Helge Ingstads "Pelsjegerliv". Etterpå lurer jeg på om jeg skal lese "Tvillingenes dagbok". Jeg har i alle fall kjøpt den, så den ligger klar.

Været her nord er faktisk meget bra, så egenlig ikke noe godt lesevær.

God helg :)

Tatt av vinden er fin :-) Er på tur hjem til Norge igjen, og har begynt å lese Jo Nesbø 'Kniv'. Sidene fyker avgårde. God helg.

Ja, kanskje jeg skulle hive meg med. Skal bli ferdig med Helge Ingstad først, så skal jeg vurdere det.

Jeg leste "Mord i Prestegården/Murder at the Vicarage" av Agatha Christie. Kort og grei nok. Fant den på bibliotekenes ebokutlån.

Dette var rotete, kjedelig, og usammenhengende fra start til slutt!

Jeg leste denne ut nå nylig. Den traff ikke meg helt heller. Jeg opplevde at den var treg og tung å komme igjennom, og at det ble en oppgave å få lest den ut. Selve historien i boka var forsåvidt ok, om enn noe repeterende (nytt kapittel, ny mann).