Bokelskere.no

Islandske Gerdur Kristny blir av og til sammenlignet med danske Helle Helle og i denne romanen som handler om endringen fra barn til voksen kommer det tydelig frem at det finnes likheter mellom disse to. Ikke alt blir sagt i klartekst og man må være villig til å pirke litt i overflaten for å få fullt utbytte av boken,
I Smarties er handlingen lagt til Island i midten av 80-tallet, en tid hvor man hadde angst for atomkrig.

Les gjerne min omtale her.

Forfatteren er halvt norsk, halvt gambisk. Denne boken handler om henne, og hennes liv. Det å leve med å være brun i huden. Om rasisme. Om å snakke om det hele tiden. Hvorfor har nordmenn så vanskelig for å forstå og godta at hun faktisk kommer fra Bodø? Fordi - hun kan jo ikke være derfra med den hudfargen!

Jeg ble hekta fra første side. Godt og reflektert språk. Tankevekkende og viktig. Ble rasende og trist. Les den!

Husker Størst av alt som en veldig god bok! Det har også blitt laget en serie av boka, den går på Netflix. God helg.

God helg - og god november :) Jeg leser videre på et par av bøkene fra forrige uke; Grensen og The sun and her flowers. I tillegg leser jeg boka 'Jeg lever et liv som ligner deres' av Jan Grue. En av de nominerte til Nordisk Råds litteraturpris 2019. Det er en utrolig fin bok å lese. Boka handler om det å leve med en medfødt muskelsykdom, samtidig som han etterhvert utdanner seg, jobber og får familie.

På familiefarmen i Sør-Afrika, ligger Milla de Wet for døden. Den fryktelige sykdommen ALS, har sørget for at hun har mistet all førighet, og tale. Hun kan kun kommunisere via øynene. Pleiersken hennes, Agaat, har vært i tjeneste hos Milla i en mannsalder. De to deler hemmeligheter som går langt ut over forholdet mellom en hvit overklassekvinne, og hennes svarte tjenestepike.

Historien hopper i tid, og leseren får innblikk i Milla og Agaats dramatiske historie.

Utrolig tung start. Holdt på å gi opp, da det var uklart for meg hvem de ulike navngitte personene egentlig var. Skrivestilen i dagbøkene er også helt forskjellig fra nåtidens historie. Det tok tid å få tak i, men heldigvis tok historien seg opp, og jeg angrer ikke på at jeg fullførte. Sterk historie!

Der var du ferdig ja! Gleder meg til å fortsette lesingen i morgen :-) Jeg har faktisk lånt meg bøker av William Blake som jeg skal lese i forbindelse med en diktlesesirkel jeg er med i. Kjekt med litteratur som får en til å oppdage andre bøker.

Hvor interessant er det å lese side opp og ned om gaver gitt til og fra familien Enger? Jeg hadde trodd denne boka handla mer om Alzheimer, og mindre om gaver, men nei da. Bare en liten brøkdel av boka handler om Alzheimer. Synes boka tar seg opp halvveis med historien om Johannes, og morens engasjement for autistiske barn. Men alt i alt en temmelig middels god bok, med mye lite interessant innhold, så skjønner ikke helt at denne fikk bokhandlerprisen....

Ja, ikke særlig begeistret for den heller....Noen ganger så klaffer det bare ikke...

Huff og huff, jeg gir meg etter nesten 100 sider, får ikke tak på denne og klarer ikke å konsentrere meg. Ser mange synes den er fantastisk, det synes ikke jeg....

Likte boka. Anbefales

Igjen har Audur Ava Olafsdottir gitt oss et fengende portrett av en kvinne eller to kvinner og èn mann, om hvordan det er å følge strømmen å gjøre det som forventes av en eller å følge drømmen og dermed risikere å stå litt på utsiden av samfunnet,i hvertfall om vi skriver 1963 på Island! Lavmælt og poetisk portrett av Hekla som gjerne vil bli forfatter. Anbefales!

Les gjerne hele omtalen min her.

Har nettopp lest "Før plogen din over de dødes knokler". Helt ok bok, men jeg håper "Løperne" er bedre.

Grei helg,vært ute på flere fine turer. Lest litt innimellom. Lahlum sin siste- Avklaringen, som var en skuffelse. Deretter Arnaldur sin Det mørke vet, som jeg synes var helt sånn som de bøkene pleier å være. Jeg begynte på Folk med angst av Fredrik Backman- og gikk i veldig godt humør til sengs.

Tusen takk for boktips. God helg.

Jeg holder også på med bliblioteket sin Jorden rundt på 12 land :) Jeg holder meg fortsatt i oktober, og leser Rupi Kaur sin 'The sun and her flowers'. Boka fra Japan høres interessant ut! Jeg har blinket meg ut 'Hotellet på hjørnet bitter og søt' av Jamie Ford som novemberboka. Den er litt på siden, men med beskrivelsen "Boken gir en unik innsikt i historien om interneringen av familier med japansk avstamming etter Pearl Harbor, og leserne får et fascinerende innblikk i Seattles Chinatown og Japantown." så syntes jeg den passet inn allikevel.

Min helg startet med en god gåtur, etterfulgt av klassisk norsk fredagsmiddag - tacos :) Jeg er omtrent 100 sider inn i Erika Fatland sin bok 'Grensen'. Den handler om forfatteren sin reise rundt Russland, både til lands og vanns. Hun besøker alle landene som grenser til Russland. Utrolig interessant! Jeg har tidligere lest boka hennes 'Sovjetistan', og den var også veldig bra. Ellers så leser jeg videre i Rupi Kaur sin 'The sun and her flowers'. Det er dikt, så jeg leser litt nå og da. En av mine favoritter. Jeg har også startet på boka 'Den lille prinsen', som en del av leseutfordringen til Popsugar. Alle bøkene jeg leser nå hører inn under der, forresten. Denne helgen blir det rusleturer, bytting av dekk på bil og høstrydding i hagen. Romeo og Julie på teater i morgen kveld blir en fin avslutning. God helg!

Tre søsken, tre dager. Jussi, Helmi og Raili Tyynelä. De er oppvokst på det lille stedet der glassverket er navet som holder det hele sammen. Alle i det lille samfunnet jobber der. Noen har viktigere stillinger enn andre, men de er alle avhengige av hverandre.

Den første dagen i juni 1949, tilhører Jussi. Han er eldst av søsknene, men også den som må passes ekstra på. Jussi er stedets hakkekylling, og kan ikke settes til hva som helst. Han blir lett distrahert, og han er livredd for de varme glassovnene. Denne dagen rydder han steiner i elva, og holder på å drukne. Han blir reddet, men dagen ender ikke godt.

Den siste januardagen i 1950, er Helmis. Hun er alenemor og enke, men bor med søsknene i det lille huset. Nå strever hun med å passe på både datteren Saara, og broren, Jussi.

Trekvart år senere, får vi Railis historie. Hun er noe for seg selv, og har aldri blitt ett med glassverket. Raili er stri og sterk. Fra oppveksten har hun få gode minner. Faren forlot dem for Amerika rett etter krigen, og bare noen år senere døde moren. Er hun sterk nok til å stå opp for både seg selv og resten av familien?

Kunninen skriver godt og lavmælt.