Bokelskere.no

Nå har eg lese mange godord om boka "Roman 2019", av Dag Solstad, men undrar meg over at få/ingen her på Bokelskere, nemner forma. Her har me ei bok nærast utan avsnitt, som kombinert med dei lange setningane og dei rette margane, gir ein tekst som er vanskeleg tilgjengeleg.

Kommafeila har me lese mykje om i media, så det seier eg ikkje meir om, men boka inneheld óg fleire andre grammatiske feil (bl.a ikkje konsekvent i bøying av verb).

Er dette utan betydning for leseopplevinga? Tør me ikkje kritisere Solstad? Eg personleg får øydelagt lesegleda av nettopp forma på boka.

Bra krim dette, selv om sjangeren etter min mening like godt kan klassifiseres som psykologisk thriller. En del noe irriterende hendelser og personligheter, men alt i alt en bok som gjorde inntrykk. Glimrende opplagt av forfatteren, med flere fortellere, og passelig fram og tilbake i tid.

I ordets smale betydning kan jeg kanskje gå med på at Didrik er ond. Jeg synes bare det er et så tungt ord som bør brukes med varsomhet. Hvis ikke mister det sin betydning, som så mange andre ord har gjort.

Elsie er politisøster i Stockholm. Datteren, Britt Marie, måtte hun sette bort da forloveden døde, men hun vet at datteren har det bra hos adoptivforeldrene. En kald februarnatt i 1944, blir hun tilkalt til husbråk sammen med to mannlige kolleger. De finner et grusomt åsted, der en kvinne er spikret fast til gulvet.

Britt Marie bestemmer seg å gå i sin biologiske mors fotspor, og blir en sjelden rase - kvinnelig politi. Hun havner i Östertuna, og hennes mannlige kolleger ser ikke akkurat med blide øyne på å få en kvinnelig politibetjent med på laget. Det er midt på 70-tallet, og 30 år siden den fryktelige forbrytelsen i Stockholm. Da nok en kvinne blir funnet fastspikret til gulvet, går Britt Maries tanker til moren. Kan morderen fra 1944 være i gang igjen?

10 år senere får Hanne en sak i hende, som ligner veldig på de foregående sakene. Britt Marie begynte å ane konturene av hvilke ofre som ble valgt ut, men kan Hanne nøste videre så uhyret blir fanget?

Saken vandrer helt fram til våre dager, og Malin må prøve å løse den grusomme saken. Morderen er som en usynlig ånd. Ingen har sett noe, kun hørt bråk fra åstedene.

En sammensatt og spennende krim, som samtidig er et stykke kvinnelig samtidshistorie. Grebe skriver drivende godt, og boken ble kåret til årets svenske krim i 2019.

I en polsk landsby, holder den tidligere engelsklæreren og hobbyastrologen Janina Duszejko til. En vinternatt finner hun og naboen en annen nabo død. Det ser ut til at han har blitt kvalt av et kjøttbein. Politiet mener det er en ulykke, men Janina har sin egen teori. Hun har nemlig observert flere dyr som har lusket rundt i området. Så blir det flere dødsfall, og felles for dem er at ofrene tilhørte det lokale jaktlaget. Janina bestemmer seg for å starte sin egen etterforskning, noe ikke alle ser med blide øyne på.

En mørk og særegen komedie, iblandet en hyllest til William Blake.

Forfatteren vant Man Booker International og Nobelprisen i 2018.

Høres veldig bra ut!

Når det gjelder Tale, så får jeg inntrykk av at hun er veldig usikker på seg selv og menneskene rundt. Hun ler når hun er redd og nervøs; hun ler når hun er glad. Didrik forstår nok ikke sin egen kone så godt, og hun har jo god grunn til å være redd han.

Håkon blir jeg ikke helt klok på. Han er nok veldig forelsket i Ragnhild; det er så vidt han tør å se på henne. Samtidig tar han noen valg som gjør meg litt usikker. Han og faren er ikke helt på bølgelengde. Jeg får inntrykk av at Håkon ønsker å gjøre det som er riktig, men at Didrik gjør det vanskelig for han. Enig med deg at han nok ikke er så veik som man kan få inntrykk av enkelt steder i boka.

Ragnhild er snill, ser det gode i menneskene. Ønsker ikke å lage problemer for noen, vil tvert imot beskytte dem hun er glad i, noe som kanskje blir et lite paradoks etter hvert.

Didrik har jeg nevnt tidligere. Han er ofte beskrevet som ond, men jeg er usikker på om jeg er enig i det. Han er nok mer litt naiv og misforstått, noe som fører til at han tar noen dårlige valg. Han gjør aldri det han gjør, fordi han ønsker å skape problemer for noen, eller fordi han vil skade noen. Han gjør det fordi han vil oppnå noe selv; han har store vyer. Så kan man diskutere hva ondskap er; jeg mener det er noe større/mer/dypere enn Didrik.

Nettopp. Unnfallenheten og feigheten der ute blant altfor mange (både politikere og mange andre) er fremdeles altfor stor. Man bortforklarer og unnskylder saker som burde vært tatt ordentlig tak i for lenge sida.
Det innlegget viser en viktig del av poenget, sitat fra den teksten:
"Denne saka handlar også om at intellektuelle i vår vestlige kultur står i fare for å bli så tolerante at dei toler intoleranse. Og då er det fare på ferde."

Jeg leser boka Medmenneske av Olav Duun denne helgen. Det er interessant å lese den, da det er en bok som både er gammel og veldig kjent i hans forfatterskap. Har ikke plukket fram noe annet foreløpig, da helgen er opptatt med bursdagsfeiring. Ønsker alle bokelskere en fin helg!

Har du laget den litterære rundreisen selv, eller følger du et ferdig opplegg?

Vel, mine leseplaner endret seg. Jeg leser "Brødrene Karamasov" av Dostojevskij.

Jeg har litt dårlig impulskontroll når det gjelder bøker. Det var ikke denne jeg egentlig skulle lese, men ...

God helg!

Dette er kun en roman for ferie eller annen rekreasjon. Gir likevel 5 i terningskast da den er spennende skrevet.
Forlagets omtale: (noe omskrevet)
Det søkes jordmor/spesialsykepleier til Virgin River mm. Melinda Monroe er nettopp blitt enke og bestemmer seg for at det lille stedet i den lille byen oppe i fjellene må være perfekt for å komme vekk fra sorgen og finne tilbake til yrket hun elsker. Ankomsten til stedet svarer ikke til forventningene og hun ønsker å forlate stedet neste dag. Men en nyfødt baby på trappa og møtet med en tidligere marinesoldat utsetter avreisen.

Tredje bok om Alexandra Cupidi.

De to sytten år gamle guttene er blakke. For en gangs skyld har de flaks - tror de. En splitterny mobiltelefon blir fangsten etter å ha robbet en mann fra motorsykkelsetet. Det skal vise seg at de har hatt skikkelig uflaks. Telefonens eier er nemlig villig til å gjøre det meste for å få igjen telefonen sin. Guttene rømmer ut til marsklandet, men klarer de å unnslippe?
Nesten samtidig blir Alexandra tilkalt til et museum. En avhugget hånd har blitt funnet i en urne i utstillingen. Kollegene tar det hele med et smil, men Alexandra tror det ligger noe kriminelt bak.
Kan de to sakene henge sammen?

Litt treg start. Tar seg opp, men overbeviser ikke helt.

Andre verdenskrig er i gang, og på en liten øy utenfor Italia ligger en amerikansk flybase. Der er flyoffiser Yossarian og hans kamerater stasjonert. De lever i sin egen boble, som er fylt av sinnssyke ordre, manglende gjennomføring etc. Det er mørk satire over det meningsløse i krigføring.

Det tar litt tid å komme inn i sjargongen, og de meningsløse ordrene og de snodige karakterene, men når man får taket på det hele, er det både hysterisk morsomt og tragisk på samme tid.

Januarlesingen i Elidas 1001lesesirkel, der det skal leses en bok utgitt mellom 1961 og listas slutt.