Bokelskere.no

Jeg foreslår at vi leser Regnbuen av Marie Hamsun. Jeg har lest den før, men det er så lenge siden at jeg har glemt mye. Vil gjerne sjekke ut om jeg finner nye vinklinger nå som jeg har mer kunnskap om både Marie og ikke minst Knut.

Javisst kan vi det!

Vi er vel ikke helt ferdige med leseperioden for Powwow ennå?

Takk for vennlig irettesettelse. Hvor har jeg vært surmaget? Krenkende? Anklagende? "Karikilsk"? og antydet noe om manglende evner?

Du beskylder meg for å bedrive personkarakteristikk - der synes jeg faktisk du er meg knusende overlegen.

Jeg noterer at du (kanskje?) oppfatter edderkoppsymbolet som "all evil" og dermed gir et bidrag til tolkingen av et par episoder i Oranges beretning. Deg om det. Andre vil muligens tolke dem annerledes.

Hallo :) Siden sist har jeg lest ut boka Hardanger. Jeg skrev litt om den for et par uker siden. Jeg har også lest ut Linnèa Myhre sin bok Meg Meg Meg. En kort bok, lest ut på et par dager. Den var sånn passe. Akkurat nå leser jeg ebok Arkiv over bortkomne barn av Valeria Luiselli. Den er med i en bokklubb jeg følger, så derfor leser jeg denne nå. Her er noe som er skrevet om boka: "Nydelig språk, og en annerledes historie. Har fått strålende kritikker, og tidligere president, Obama, har den som en av sine favoritter fra 2019." Jeg liker den godt så langt. Håper alle har en trivelig langhelg.

Nok en bekreftelse på edderkoppens betydning i urfolkets mytologi.

Men utgangspunktet for denne diskusjonen er at to personer trakk edderkoppbein ut av sine egne bein. Symbolikken er fortsatt gåtefull, og jeg tror neppe dine språksnirklete kommentarer vil være oppklarende.

Uansett: Takk for interessant lenke!

Du godeste! Alternativ skapelsesberetning med Bestemor Edderkopp som en av hovedaktørene! Takk og takk igjen, Ava - nå skal jeg ikke mase mer. Du har fortjent mer enn den stakkars stjerna jeg kan gi ...

Takk for interessant lenke! Men myten om Bestemor Edderkopp er fortsatt et mysterium ...

Flere steder i boka dukket det opp detaljer som sikkert hadde fortjent mer oppmerksomhet, blant annet disse edderkoppbeina. Der prøvde jeg faktisk å google fram forklaringer, men det eneste sporet jeg fant, var Wikipedias korte omtale av en mytologisk skikkelse kalt Bestemor Edderkopp, en variant av Moder Jord.

Der ble det henvist til boka Jorden - vår mor, fra Bokklubbens serie om religioner, redigert og med forord av Tor Åge Bringsværd. Jeg har ikke boka sjøl, og Nasjonalbibliotekets utgave kan man bare lese ved personlig frammøte. Ergerlig, for jeg har en følelse av at edderkoppbeina betyr noe for hvordan vi oppfatter personene.

Andre som har denne boka eller kan utdype?

Moren til Jaquie og Opal sier at edderkoppnettet er et symbol på et hjem og på en felle. Opal oppdager "edderkoppføtter" i kroppen sin den dagen hun og Jacquie rømmer fra Ronald (onkelen). Hos Ronald blir Jacquie forsøkt voldtatt, altså et hjem og en felle.

Side 221
«Jacquie knelte foran minibaren. I hodet hørte hun moren si: «Et edderkoppnett er et hjem og en felle.» Og selv om hun aldri helt hadde forstått hva moren mente med det, hadde hun funnet mening i det i årenes løp, og tillagt det større betydning enn moren antagelig hadde hatt til hensikt. I dette tilfellet var Jacquie edderkoppen, og kjøleskapet var edderkoppnettet. Hjemme betydde drikke. Og å drikke var fellen. Eller noe i den dur. Poenget var La være å åpne kjøleskapet. Og det gjorde hun ikke heller.»

Noen mener også at dette kan symbolisere overgangen fra barn/ungdom til voksen. Orvil finner disse edderkoppføttene den dagen han skal være med på powwowen, noe som kan være et slags overgangsritual for han.

Men jeg susset også på dette, og jeg klarte ikke å se noen klar symbolikk eller mening bak. Det jeg skriver over her, er andre sine tolkninger.

https://www.gradesaver.com/there-there/study-guide/symbols-allegory-motifs

Philida er slave hos Brink-familien. Året er 1832. Hun har 4 barn med Frans, en av sønnene til herren hennes. Grunnen til at Philida lå med Frans, var at han lovet henne og barna frihet. Nå har foreldrene funnet en hvit og rik kvinne, som skal bli Frans`hustru. Med fare for eget liv, begir Philida seg til Stellenbosch for å klage på Frans. Der finnes det nemlig en slavebeskytter som hun håper kan hjelpe henne.

Spennende og interessant historie, som har sitt utspring i forfatterens familiehistorie.

I mer enn 20 år har Vivian og Leonard vært venner. De møtes ukentlig til samtale, kinobesøk, eller middag. Leonard er homofil, og ulykkelig, Vivian odd og selvstendig. De snakker om det ulevde livet, vennskap, hverdager, og ulike valg de har tatt opp gjennom tiden.

Vivian vandrer mye i byen sin, New York. Hun går og tenker på samtalene med Leonard, moren, tidligere elskere og ektemenn.

Det hele er noe rotete og springende, så det er vanskelig å konsentrere seg. Likte deler av boka, den ble fort glemt.

Espedal er jo kjent for sine "spissformuleringer" ...

Vel, jeg tenker det er greit å være uenig, men at det er mange måter å si ifra på. Å kalle juryen supperåd og generelt være frekk; vel, det funker ikke for meg. Kanskje Tomas Espedal skulle tatt seg et retorikk-kurs. Men hvis det kun er oppmerksomhet rundt kåringen han er ute etter, så oppnår han vel kanskje det til en viss grad.

Uansett legger jeg merke til at juryleder Vidar Kvalshaug sier at når de har vurdert bøker, så har de blant annet tenkt over om kvinner og nynorsk er representert. Når man skal stemme over de beste bøkene, er det da riktig å kvotere inn bøker bare fordi de er skrevet av et annet kjønn, eller at de er skrevet på en annen målform? Det blir litt "Nei, denne er ikke så god, men den er jo skrevet på nynorsk, så da tar vi den med." Jeg vet ikke hva som er riktig, jeg bare undrer meg.

Nå skal det sies at min favoritt er boka til Tore Kvæven, og den ER skrevet på nynorsk :) En av de absolutt beste bøkene jeg har lest.

Torstein Tormodson må være vikingtidens svar på Jan Baalsrud: Han må MINST ha ni liv!

Dette er uten tvil en god bok; jeg koste meg med den. Det ble kanskje litt vel mye seiling, og jeg tenkte mens jeg leste at dette kanskje kunne vært kortet ned en god del.

Jeg liker at historien er skrevet i 1. person; det er Torstein som forteller. Jeg får inntrykk av at han er blitt gammel, sitter i høvdingehallen sin en eller annen plass og forteller sin livshistorie. Jeg blir imidlertid usikker på om jeg liker Torstein eller ikke; man blir liksom ikke helt klok på han.

Jeg synes bok nr. 1, "Jomsviking", er en bedre bok enn "Vinland", men denne er også absolutt meget god. Det er liten tvil om at Bjørn Anreas Bull-Hansen har gjort svært god research, så lærerikt er det også.

Bok nr. 3, "Danehæren", skal absolutt leses. Jeg gleder meg!

Du er ikke aleine om å være misfornøyd med juryens liste; bare se her!