Bokelskere.no

Du har rett i det.
Et annet sted (kap.VII) står det: "Men en lap han tigger ydmygt, men får han nei så blir han hævngjærrig og truer." En ganske så nedsettende beskrivelse av samer. Jeg vil kalle dette rasediskriminering fra Hamsuns side.

Elvira bor i Risør. Hun er revisor, og nesten folkesky. Hva er vitsen med å engasjere seg i dumme og irriterende folk? Den av naboene hun faktisk liker, er stedets gamle jordmor på 90. Men, en dag dør hun, og samtidig forsvinner en annen dame, som leier et av sommerhusene. Elvira blir kontaktet av damens venninne, og ettehvert aner hun ugler i mosen. Noen i den søvnige sørlandsbyen skjuler mørke hemmeligheter, og med en ubrukelig og innpåsliten hund, går Elvira til verks med falkeblikk. Hun må finne den forsvunne kvinnen. Dermed må hun også snakke med folk, noe som skal få uante følger.

Lettlest og humoristisk bok med snert.

Tror faktisk ikke jeg har leste hele denne boken tidligere. Deler av innholdet har alltid vært kjent, men den er jo en stor klassiker, og derfor " allmenkunnskap", kan man kanskje si. Mulig jeg har lest utdrag av den, eller kanskje jeg kjenner den gjennom en av de utallige filmatiseringene. Men å høre den lest i sin fulle lengde, og av en så fremragende skuespiller som Juliet Stevenson, var intet mindre enn enn opplevelse! En fasinerende" teaterforestilling" av en person. Bilder som ble skapt i mitt hode underveis - vil jeg ha med meg veldig lenge...
Jeg er også ganske sikker på, noe som opplesere selv også nevner, at historien kanskje oppleves annerledes når man selv har blitt eldre. Når man er yngre fester en seg gjerne ved historien om den altoppslukende kjærligheten mellom Catherine og Heathcliff. Men den er så uendelig mye mer. Dette er på ingen ingen måte noen søt og lettlest roman. Tvert imot.
Den tegner et bilde av et lite og veldig tett samfunn i Yorkshire i første halvdel av 1800-tallet, - akkurat som Bronte-søstrene selv opplevde det. Og med en ganske så begrenset tilgang på inntrykk fra verden utenfor, er det imponerende hvor stor innsikt hun har i menneskesinnet.
Fantastisk bok, og ikke minst lydbok !

Det har vært fantastisk sommervær lenge, og vi har nytt varmen, badet og kost oss! I dag kom det etterhvert en sårt tiltrengt (heldigvis lang) regnskur.

Dette halvåret har jeg lest flere bøker enn jeg pleier. 30 bøker så langt. Om det er på grunn av Covid19 er vanskelig å si, eller om det er fordi jeg generelt sett leser mer nå enn før. Jeg leser mer variert nå enn tidligere, og da blir det også noen bøker som ikke er så lange/tykke. Det kan også være med på å trekke antallet opp.

Akkurat nå leser jeg Bram Stokers Dracula, og Anne fra Bjørkely av Lycy Maud Montogmery. Tidligere i uka har jeg lest Alle andre av Sally Rooney og Hilsen Ruth av Ingrid Tørresvold.
Begge bra bøker :)

De beste bøkene så langt i år...
De som har fått terningkast 6 er to krimbøker av Camilla Grebe (Når isen brister og Dvalen ), Folk med angst av Fredrik Backman, Høstdåd av Anders De la Motte, Elinor Oliphant har det helt fint av Gail Honeyman, Blomster over inferno av Ilaria Tuti og Småtrollene og den store oversvømmelsen av Tove Jansson.

Ønsker alle en riktig god helg videre! God sommer til de av dere som tar ferie nå.

Lykke til med fødsel og barseltiden :)

Orket ikke å fullføre. Klarte ikke fortellerstilen. Tok meg flere ganger i å ha lest en side uten å ha fått med meg noe.

I Helsinki sitter to kvinner på en benk i en hundepark. De observerer en familie på to voksne, to barn, og en hund. Kvinnene er fra Ukraina, og kjente hverandre godt for 10 år siden. Der var de involvert i Ukrainias voksende fertilitetsindustri - en som donor, den andre som organisator. Det hele skulle være veien til rikdom for dem begge, men på veien gikk noe galt. Nå virker det som at den tidligere donoren har kommet for å ramme den andre kvinnen gjennom diverse familier de har hjulpet i hjemlandet.
Boken veksler mellom fortid og nåtid, og vi får et innblikk i hvordan det var i Ukraina etter Sovjetunionens fall. Grådighet i vesten, møter korrupsjonen i øst, og i orkanens øye - kvinnekroppen som brukes som handelsvare.

Veldig interessant i kjent Oksanen-stil, men synes slutten var vel åpen.

Tusen takk for tipset! Den så ut som en bok jeg vil lese i sommer :-)

Ja, det kunne kanskje like gjerne stått "en og annen elg" som "en og annen lapp".

Jeg har nettopp kommet til episoden der Inger får besøk av samemannen som har en hare med i sekken. Her møter vi rasistiske trekk hos Hamsun. Samen (eller lappen som han her kalles) vet nok hva han gjør da han trekker haren opp av sekken. Den gang hersket det en overtroisk oppfatning om at hvis en gravid kvinne fikk se en hare rett før fødsel, ville det nye barnet bli født med hareskår i ansiktet. Lurer på om Hamsun selv var fanget av denne overtroen? I hvert fall blir samen her framstilt som sleip og beregnende. Det var nok en vanlig oppfatning den gang, men ville bli fullstendig slaktet i dagens rasismedebatt. Her ser vi paralleller til indianerne i Amerika (og til boka Powwow), Urinnvånerne blir sett ned på av innflytterne (eller skal vi si kolonistene).

Du foreslår at Kråkmo (på Hamarøy) kan være plassen der Sellanrå er ment å ligge. Jeg får det ikke til å stemme. Tidlig i boka får vi et hint. Det er da lensmannen kommer og vil måle opp tomta til Isak. Om terrenget østover sier Isak: «Det er bare fjeldet over til Sverige». Da kan det umulig dreie seg om Hamarøy. Jeg vil heller stedfeste Sellanrå til Indre Troms, ikke så langt fra svenskegrensa. Der finner man ikke bare fjell, men også noen store innsjøer som Isak også nevner. Så sant Hamsun har tenkt på et spesielt sred da han skrev boka.

Ja, siden Hamsun skrev Grøde med stor forbokstav, gjør jeg det også.

Mitt eksemplar av Markens Grøde er utgitt av Bokklubben 1972. Språket er litt arkaisk, f.eks. fjældet (for fjellet), uld (for ull), bakkerne (for bakkene) og former som mig, dig, sig. Setningsbygningen og ordtilfanget skiller seg også litt ut fra moderne norsk. Det er bare bra, synes jeg, da blir det mer autentisk. Men er det slik at din utgave har store forbokstaver i substantivene? Det ble jo avskaffet allerede i 1901. Men det likner naturligvis Hamsun å ikke rette seg etter rettskrivingsregler.

I den tredje boken i serien om Tracy Crosswhite er det en 40 år gammel cold case som utgjør bokens krimgåte. En ung indianerjente ble funnet død og det ble raskt konstatert at det var selvmord. Ikke alle var enig med det og den nyansatte visesheriffen etterforsker saken uten å bli hørt og etter hans død blir det opp til Tracy Crosswhite å finne ut hva som skjedde.

Lettlest og spennende krim som passer perfekt for lesing i sommervarmen.

Les gjerne hele omtaler min her.

Du har helt rett. Jeg tenkte ikke på Ibsen og Folkefiende. (Flaut!) Forurensningen av badevannet i sørlandsbyen har vel en viss likhet med vår tids miljøkamp. Tilsølingen har en ytre årsak, stammer fra fabrikker (garverier i dalen ovenfor). Selv om vår miljøkamp er mye, mye mer omfattende, er det vel den tekniske utviklingen og økonomi som er årsakene til de enorme truslene kloden vår nå står overfor. Men tilbake til Hamsun. Hos Hamsun er vel miljøtanken først og fremst bare en teori. Tror jeg. Jeg sier «tror» fordi jeg skal prøve å være ekstra oppmerksom på dette under lesingen av Markens Grøde. Håper også at flere her vil lese boka med dette for øye.

Tusen takk for svar :) Jeg tror jeg tar tipset ditt om en novellesamling av Ingvild Rishøi. Må tenke videre på de andre punktene. Heldigvis er det et halvt år igjen å finne ut av det på.

Denne tegneserien gjorde vondt å lese. Rett og slett til å gråte av.

Selv om rettskrivingen er blitt forandret/modernisert, er jo handlingen den samme. Jeg synes det må være flott å kunne lese Hamsun på "originalspråket" hans.

Det er nok en vesensforskjell mellom Hamsuns naturevangelium og vår tids miljøbevegelse. Hos Hamsun var naturtanken et ledd i hans øvrige reaksjonære filosofi. I dag kan vi absolutt ikke kalle de grønne for reaksjonære, tvert om. Hamsun var imot all form for tekniske framskritt. I våre dager reagerer man fordi teknifiseringen har gått altfor langt og ført til enorme miljøskader og forurensning. På Hamsuns tid snakket man overhodet ikke om forurensning.

Alex er 7 år. Han er utagerende, og voldsom mot både elever og lærere. Konsentrasjonen i timene er så og si fraværende, og det hender at han sovner ved pulten. Når han snakker, er det stort sett banning det går i. Læreren hans gjør en grusom oppdagelse, og Alex blir tvangsflyttet. Politiet etterforsker saken, og Sophia Weber blir guttens bistandsadvokat. Alex, som hverken kan klokka eller vet hva en advokat er, skal gjøre Sophia berømt.

Psykologisk krim om omsorgssvikt. Lettlest, og viktig, men synes det blir for mye annet pjatt som gjør det litt småkjedelig innimellom. En av "blurbene" har også feil navn på en person i boka, noe som gjør meg irritert.