Bokelskere.no

Jeg har en følelse av at de fleste her ligger godt foran meg i løypa. Så langt har jeg vært både i kjelleren og på loftet, men har etter hvert begynt å tenke at Thoreau skriver etter innfallsmetoden. Konsekvent er han iallfall ikke, såvidt jeg har oppfattet. Han vil ikke pålegge andre å leve etter hans filosofi, men rakker ned på dem som velger noe annet enn det han i "skrive-øyeblikket" anbefaler.

I denne boka blir vi kjent med Hannah, Mona og Dan spesielt. Men vi får også historier om andre gjester som besøker den døgnåpne kaféen hvor Hannah og Mona jobber.
Historien i boka er veldig søt og den er koselig å lese.
Les hele omtalen her

Det passer vel egentlig dårlig å trykke "godt sagt" på innlegget ditt, men her er det jo ingen alternativer, slik det er på f.eks. Facebook. Trist (men ikke helt uforståelig!) at du gir opp, men følg med oss og kom sterkere tilbake når du kan!

Baba Segi er gammel og rik. Han har 7 barn med 3 koner. Bolanle er ung, pen, og bachelor-utdannet. Moren er meget ambisiøs på datterens vegne, men Bolanle velger å bli Baba Segis fjerde hustru. Bolanle skiller seg kraftig ut i sitt nye hjem. De andre konene til Baba Segi, er så og si analfabeter, og nekter å ta til seg lærdom fra en nederst på rangstigen. Første- og tredjekonen er spesielt fiendtlige innstilt, og prøver det meste for å skvise ut Bolanle. Hun har nemlig mulighet til å finne ut av familie-hemmeligheten de andre bærer på, men da Bolanle ikke blir gravid, snus det hele på hodet.

En annerledes historie fra Afrika, som er både spennende, frastøtende, morsom, og lærerik.
Boka leses i forbindelse med Trondheim folkebiblioteks månedsutfordring, der vi i september skal lese fra Nigeria.

Så enig. Synes full spredning var sååå bra og gleda meg til å lese denne, men gedigen nedtur. Utrolig dyster, rar og fenga ikke overhodet🥵

Jeg har også lest ferdig "Ensomhet" og liker disse kapitlene bedre enn "Økonomi".

I kapittelet "Hvor jeg levde og hva jeg levde for" har jeg merket meg følgende setninger:
- Det er morgen så lenge jeg er våken og har daggryet i meg.
- Å høyne dagens kvaliteter er den største av alle kunster.
- Tiden er bare en bekk jeg fisker i.
Dette kan jeg identifisere meg med og det er helt i samsvar med tankene til mentaltrener Erik Bertram Larsen. Han har muligens lest Thoureau.

"Lesning" ble en berg -og dalbaneopplevelse. Jeg har så absolutt lyst til å lese flere klassikere, dog ikke på originalspråket. Lurte underveis på hva Thoreau hadde skrevet om publikasjoner som Se & Hør, he-he. Undret også på om en 4-åring kan få "et sløvet syn, treghet i kroppen og en alminnelig utvanning av alle åndsevner" av å se i/lese et fargestrålende hefte om Askepott? Ble temmelig irritert over kommentarer om irer, pygméer og nikkedukker, men brølte høyt av latter da setningen "Ikke alle bøker er like dumme og kjedelige som dere lesere" dukket opp. Jammen kunne mannen provosere!

I "Lyder" innrømmer Thoureau at han er menneskehater og melankoliker og da blir valgene hans lettere å forstå. og det er jo noe sant i at "Vi møtes til måltidene tre ganger om dagen og gir hverandre en ny prøve på den gamle mugne osten vi er". Fravær kan gjøre godt.
Ellers er jeg så enig i at det er mange fordeler ved å stå opp tidlig. Jeg har nok ikke blitt så vis av det, men å være ute før soloppgang, se nattdyrene gå til sitt leie, høre småfuglene våkne og kjenne dagens første solstråler varme er virkelig balsam for sjelen og følelsen sitter i hele dagen.

Thoreau kommer nok fortsatt til å ergre meg, men litt bedre venner har vi blitt.

Boken begynte bra men etter hvert ble det altfor mange gjentagelser, så mange at det gikk over til å bli kjedelig og med flere lengre perioder med lite/rolig/ kjedelig handling med tanke på at dette er en thriller så må jeg si at den ikke helt innfridde forventningene. Boken kunne med stor fordel vært kuttet kraftig ned på for mye av det som skjer midtveis tilfører ikke historien noe særlig.

Profilen din gir ingen informasjon om hva du har likt å lese før. Vanskelig å gi råd da, men du kunne jo prøve Ringenes herre?

Tollak er en mann av få ord. Han er sint, sta, og liker ikke at verden og tiden går framover. I tillegg er han periodedranker, originalen i bygda og full av kjærlighet til kona Ingeborg.
Det er ikkje slik, sa eg, at om eg ikkje seier stort, så er eg ordlaus..
Nå er hans tid kommet, og det er på tide å fortelle. I boka følger vi han mot samtalen han skal ha med ungene før han dør.

Tore Renberg skriver godt, og denne korte boken er både velskrevet, mørk og vakker. Den rommer mye, både sagt og usagt, på noen få sider. Boka kan leses i ett jafs, men les sakte og dvel ved intensiteten og drivet i fortellingen.

Jeg må tenke litt mer på Tollak og Ingeborg før jeg begynner med en ny bok, kjenner jeg. Skulle gjerne hørt Ingeborgs fortelling også, om hvordan det var å være kona til Tollak. Dette er en bok som varer lenge etter den er slutt. Anbefales!

Jeg er dame, og vet ikke hva jeg har fått ut av å lese boken hvis jeg hadde vært en mann - men likte den, det gjorde jeg. Jeg følte sympati for Tollak, og ble nysgjerrig på Ingeborg. Boken har rom for tolkning og om jeg ikke kjenner noen som Tollak, kan jeg kjenne igjen mange av hans egenskaper og væremåter hos flere - om enn ikke så ekstremt som i hans verste handlinger.

En fortvilet person prøver å rane en bank, men banken er kontantfri. Vedkommende rømmer inn i nærmeste oppgang da det trues med politiet. En dør står åpen, og raneren havner midt i en boligvisning. Der inne finnes en broket forsamling - en høygravid kvinne, to eldre IKEA-misbrukere, en inkompetent megler, en tverr millionær, og en mann med kaninhode. Gislene frigis, men da politiet entrer leiligheten er den tom, men blodig. Det veksles mellom hendelsene i leiligheten og avhør av vitnene hos politiet.

Jeg digger Backman, men synes boka er rotete. Det er så mange digresjoner at man blir svimmel. De dysfunksjonelle avhørene gjør meg irritert. Det blir rett og slett for mye av det gode.
Boka skal diskuteres i Bokklubb med Marte og Malin neste uke, så jeg kommer til å fullføre, men hadde nok ikke gjort det hvis ikke så var tilfelle.

Uff. Jeg måtte sjekke om noen hadde tatt seg bryet med å anmelde denne boka, og fant fort ut at den ikke ble noen kritikersuksess da den kom ut i 1972. Det antydes at krimdronningen var i ferd med å utvikle Alzheimer, og en kanadisk studie slår fast at ordforrådet i 70-tallsromanene hennes er langt mer begrenset enn i det hun skrev i sine velmaktsdager.

Forlag som fremdeles gir ut disse bøkene, burde nesten skamme seg. Jeg er ingen ihuga Christie-fan, men har et velment råd til dere som er det: Styr unna denne!

FANTASTISKE ØYEHAUG!
Novellesamlingen "Vonde blomar" av Gunnhild Øyehaug er noe av det rareste og mest fantastiske jeg har lest på lenge!
Samlingen inneholder 25 noveller og tittelnovellen viser til "Det vondes blomar" av Charles Baudelaire.
Her finner vi en gammel kvinne som ligger på sykehjem og får besøk av en løve på rommet. Her finnes noveller som protesterer på andre noveller i samlingen fordi de sluttet ikke slik denne ville. Her er det døde kvinner som bestiller flybilletter og en som mister en del av hjernen sin mens hun sitter på toalettet.
Om tre venner som treffer hverandre igjen etter mange år og er strandet ute i villmarken og mest sannsynlig har blitt karakterer i hverandres bøker.
ABSURD javisst. Det er bare fornavnet.
Her er det bare å la all logikk seile sin egen sjø og bli med på ferden for det er et helt unikt og merkelig univers Øyehaug har skapt. På en eller annen måte så gav de fleste novellene mening selv om jeg ikke skal påstå at jeg fikk taket på absolutt alle.
Det er ingen tvil om at Øyehaug kan skrive og hun er en unik litterær stemme.
Jeg pleier egentlig å skrive om hver novelle når jeg skriver om novellesamlinger men her er det best å bare skli inn i universet uten å vite for mye på forhånd.

ANBEFALES!

Nylig så jeg en omtale av denne boka der den var beskrevet som ei samling av essays. Kanskje du kan hoppe over et og annet "essay" og finne noe annet interessant enn "Økonomi"? Ikke gi opp ennå, Hilda!

Liv og lære stemmer ikke alltid overens. Foreløpig har jeg merket meg en bortimot "liljene på marken"-filosofi, som kanskje beskriver forfatterens livssituasjon? Ofte ser det ut til at someone else payed for him, når han ble konfrontert med samfunnspliktene sine.

Det er ganske interessant at Thoreaus tanker om sivil ulydighet skal ha inspirert en størrelse som Gandhi. Men tankene hans omkring arbeid er temmelig høytflygende for meg. Hva er det vi lever av, om ikke arbeid - uansett om vi er steinaldermennesker, sankere, jegere, bønder, håndverkere eller lønnsslaver?

"En tredve år gammel mann uten forpliktelser som forteller oss hvordan vi skal leve livet vårt."

hehe :) Jeg tenkte akkurat det samme da jeg var kommet i gang med boka. Han sier vel også at han aldri har fått et godt råd fra eldre.

Men jeg skal fullføre den. Jeg synes for øvrig det er interessant og ikke så tungt. Jeg leser litt annet innimellom også, noe som sikkert hjelper.

Men hold ut! Vi får jo ikke vite hvem som er morderen før på slutten.

Kilden er fantastisk god, ja!

Ja, enig.

Jeg ser du nevner litt lengre opp at du får lyst til å lese Iliaden og Odysseen på nytt. Jeg må bare få skyte inn en liten anbefaling: En odyssé - en far, en sønn og et epos. Meget god og lærerik bok!