Har lest t.o.m. kapittelet "Ensomhet"

Thoreau fortsetter med å fortelle om sitt liv i skogene. Jeg synes det er litt enklere å få med seg hva han mener nå enn da jeg leste kapittelet "Økonomi".

Kapittelet "Lesning" passer forhåpentligvis godt for oss bokelskere, og han kommer jo stadig inn på sin fascinasjon for klassikerne. Interessant.

Det blir mye romantisering av det enkle liv ute i naturen, men jeg for min del synes det er lærerikt og tankevekkende å lese Thoreaus filosoferinger over de emnene han tar opp.

Når jeg ser på innholdsfortegnelsen, ser jeg fram til å lese resten av boka, og kapitlene er så korte (i motsetning til åpningskapittelet) at for min del passer det å lese ett kapittel hver dag.
Ferdig i månedsskiftet sept./okt.

Det er nok bra å være realist, men man bør ikke glemme at både fornuft og følelser (har lest lite av Jane Austen) er viktige ingredienser i menneskelivet.

Å sammenligne Thoreaus liv i Amerikas skoger midt på 1800-tallet med våre liv i Norge i 2020, synes jeg er vanskelig. Man får i alle fall et visst perspektiv på tilværelsen. Og så er det noe som kalles "Den gylne middelvei".

Bokanbefaling:
Romantikkens univers av Geir Uthaug.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Viser 2 svar.

Jeg har også lest ferdig "Ensomhet" og liker disse kapitlene bedre enn "Økonomi".

I kapittelet "Hvor jeg levde og hva jeg levde for" har jeg merket meg følgende setninger:
- Det er morgen så lenge jeg er våken og har daggryet i meg.
- Å høyne dagens kvaliteter er den største av alle kunster.
- Tiden er bare en bekk jeg fisker i.

Dette kan jeg identifisere meg med og det er helt i samsvar med tankene til mentaltrener Erik Bertram Larsen. Han har muligens lest Thoureau.

"Lesning" ble en berg -og dalbaneopplevelse. Jeg har så absolutt lyst til å lese flere klassikere, dog ikke på originalspråket. Lurte underveis på hva Thoreau hadde skrevet om publikasjoner som Se & Hør, he-he. Undret også på om en 4-åring kan få "et sløvet syn, treghet i kroppen og en alminnelig utvanning av alle åndsevner" av å se i/lese et fargestrålende hefte om Askepott? Ble temmelig irritert over kommentarer om irer, pygméer og nikkedukker, men brølte høyt av latter da setningen "Ikke alle bøker er like dumme og kjedelige som dere lesere" dukket opp. Jammen kunne mannen provosere!

I "Lyder" innrømmer Thoureau at han er menneskehater og melankoliker og da blir valgene hans lettere å forstå. og det er jo noe sant i at "Vi møtes til måltidene tre ganger om dagen og gir hverandre en ny prøve på den gamle mugne osten vi er". Fravær kan gjøre godt.
Ellers er jeg så enig i at det er mange fordeler ved å stå opp tidlig. Jeg har nok ikke blitt så vis av det, men å være ute før soloppgang, se nattdyrene gå til sitt leie, høre småfuglene våkne og kjenne dagens første solstråler varme er virkelig balsam for sjelen og følelsen sitter i hele dagen.

Thoreau kommer nok fortsatt til å ergre meg, men litt bedre venner har vi blitt.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Froskekolonier må benytte grammatikk:

Vel taler Thoreau folkelig, kanskje litt selvironisk iblant -
for å unngå å skape kunstig avstand / virke så selvhøytidelig
som bymennene han opplever usunne,
som ev. 'mentaltrenere' i en fjernere, enn mer kynisk fremtid?

Men aldeles ikke 'innrømmer' han, bekjenner seg til å være
"stakkars menneskehater og melankoliker" --

trodde man den betegnelsen var synonym til "djerv og naturlig
mann" som ikke lar makter eller motgang gjøre livet til byrde
og depressivitet? Det er jo sistnevnte, sunne mann Thoreau
henger 'jeg' pronomenet på: Helt naturlig.

Slik mistenksom baklengslogikk kan ha vært slått an hos vårt
ærede publikum allerede,

Hva vil en aldrende, kanskje uprøvd sprade på over 30 oss?
Tror han han kan lære Oss noe? -- var ikke det stygg holdningsfeil
i Aksel Falskemoses tiende mosebok?

Men det finnes Usivilisasjoner som er kjappe om å tildele
selvstendige tenkere Giftbegeret, så Uautoriserte ikke skal få
forvirret statens ungdom -- så de kanskje kjekker seg og nekter å
møte opp til Keiserens krig.
Tenk om de erklærte Krig og ingen kom?

Tenkere kommer dog i ulike størrelser, fra bullfrogs og oppover.
Finnes regler for gyldig tenkning, hæ? - er ikke det bare lureri og
krigersk proppaganda? Tenker fredstenkerne bare å ville ha oss i
suppen, legge oss i lydighetslenker, som de kaller pliktige fakta?

De karaktersettes etter hvor totalmørke, offisielt uløselige
problemer stø tenkere kan oppløse, 'analysere' og bringe bedring.

Vi har hatt overnasjonale fredsbevarende råd i over hundre år, om ikke
noen tusen. Krigsteknikken gav oss 'apokalypse', og er pliktnødvendig
da statens fiendestat kanskje alt har gudløst diabolske greier!
Hva må vi da?

Der kommer Thoreau og er pliktnektende pasifist, han har aldri tatt
vervepenger eller tegnet avtale med keisermakten på å avgi blod og
betrodde menneskeliv til statens krigsplaner.
Det er Thoreaus innlysende eksempel og bevis for statens voldelighet -
også mot 'egne' tropper, samt for dens kriminelle holdning og planer.

Staten har aldri siden vært trygg på meg, sier han: Overmakten tror at
enkle tanker er en slags mord! (Hva planlegger den selv?)
Dårskap og maktvelde vil den senere selv levere ypperlige eksempler på.
Men staten er alt avsatt som uegnet i sitt embete. Prinsipielt, den er
grunnlagt på en logisk feil!

'Embetsmannen' er ikke noen ufeilbarlig Overrase, og mangler bondevett.
Kravet om særskilt makt vil heller utvikle mer trass og argskap.
Hadde staten møtt naturen daglig, ikke som abstrakt-ideologisk erobrer,
var den kanskje mer kvalifisert til å få møte en bonde.

Siden kan det virke bagatellmessig at T. avviser et krav på 'kirkeskatt'?
Neida: Et enda grovere eksempel på full galskaps forvirring, ut over den
trivielle inkompetanse: Hvordan har Keiserens tilsynsverk og politi fått
for seg at den har evne og myndighet til å granske og regulere den troende
virksomhet, Kristi forsamling?
Vil Staten være snill og slå opp i Skriften og vise oss hvor Jesus overlater
sin videre virksomhet til Pontius Pilatus? -- til overhodet for den romerske
keiser- og krigsmakt. Den gav ikke så lett opp, vi hører snart om "Romer-
kirken" som titulerer sin monark "Guds Sønns stedfortreder", høye Vicarius.
En lære som Skriften tillegger maktfaktoren 'Antikrist'..

/

Så her talte Thoreau i 'Civil Disobedience' :
"The mass of men serve the state thus, not as men mainly, but as machines,
with their bodies. They are the standing army, and the militia, jailers,
constables (...)
Others -- as most legislators, politicians, lawyers, ministers, and office-
holders -- serve the state chiefly with their heads;
and, as they rarely make any moral distinctions, they are as likely to
serve the devil, without intending it, as God.

A very few -- as heroes, patriots, martyrs, reformers in the great sense,
and men -- serve the state with their consciences also,

and so necessarily resist it for the most part; and they are commonly
treated as enemies by it.

[dentid tenkerne holdt seg friske ved spaserturer, var 'politi' vanlig
glose for 'statens saker'.]

Walden er nok hyggelig naturbevissthet og geografi, som 'Nils Holgersson' -
Som statstenker har Thoreau gjort tydeligere tomtegrenser i øvrige opus,
og alltids stadig en godskravler av rang - og kan virke tenkeutviklende,
uten at det gjør så vondt - nødvendigvis.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaFrode Øglænd  MalminJohn LarsenTor-Arne JensenHilde H HelsethKarin  JensenKirsten LundRuneAvaHarald KAud- HelenInge KnoffJulie StensethStig TIngunn SHeidisiljehusmorChristoffer SmedaasAkima MontgomeryKristine LouiseAnne-Stine Ruud Husevågmay britt FagertveitLailaTanteMamiePia Lise SelnesKine Selbekk OttersenGodemineSigrid Blytt TøsdalTralteRisRosOgKlagingPer Åge SerigstadBjørg  FrøysaaLisbeth Marie UvaagHanne Kvernmo RyeJarmo LarsenMarianne  SkageTor Arne DahlDemeterAnn ChristinDolly Duck