Bokelskere.no

We did not ask for this room or this music.
We were invited in.
Therefore, because the dark surrounds us,
let us turn our faces to the light.
Let us endure hardships to be grateful for plenty.

We have been given pain to be astounded by joy.
We have been given life to deny death.
We did not ask for this room or this music.
But because we are here,
let us dance.

Sitatet er hentet fra Stephen Kings
lesverdige roman 11/22/63.
Norsk utgave 22.11.63.

Jeg foreslår Salamanderkrigen, av Karel Čapek.

Salamanderkrigen blir gjerne tolket som en roman om kommunismen eller fascismens fremvekst i Europa. Romanen blir også tolket som en beskrivelse på eldre europeisk historie, spesielt knyttet til europeisk kolonialisering fra 1500-tallet.

Boka forteller på en allegorisk måte hvilke forferdelige hendelser som sto framfor Europa. I romanen finner man mange henvisninger til historiske hendelser som vi i dag tenker tilbake på med avsky. Romanen regnes som en av de mest originale dystopier i litteraturhistorien.

Boka finnes i salg som pocket, man kan lese den gratis på Nasjonalbiblioteket og låne den på biblioteket.

Jeg foreslår en liten romantisk flukt fra vår virkelighet med korona, karantene og alskens smitteverntiltak. Jane Eyre bringer oss mer enn hundre år bakover i tid. Der blir vi også minnet på at den gang hadde mange det enda vanskeligere enn hva vi har, bare på en ganske annen måte. Boka finnes i handelen i pocketutgave. Jeg regner også med at de fleste bibliotekene har den.

Man blir i godt humør og varm om hjertet av å lese O'Learys bøker. Terningkast 5 :)

En 15 år gammel jente har vært savnet i flere uker. Politiet får et tips om hvor de kan finne henne, men de kommer for sent. Huset er tomt. Sam Berger ser en sammenheng med lignende saker, og er overbevist om at en seriemorder er løs. Sjefen hans og kollegene i Stockholmspolitiet, er ikke like sikre. Så kommer Sam på sporet av en kvinne som kan ha informasjon om de ulike sakene - Nathalie Fredén. Saken tar en vending som Sam ikke kunne forutse; nå er det plutselig han som er jaget, og sannheten er det flere som vil holde skjult.

Sam Berger er en ganske sær kar som det er vanskelig å få taket på. Man aner at det har skjedd noe i fortiden hans, men det har ikke kommet klart fram ennå. Ganske finurlig og drivende krim. Uforløst slutt.

Boken handler i utgangspunktet om den svenske middelaldrene skribenten Bennedith som har mottatt et reisestipend og bestemmer seg for å reise til Madrid. Hun skal skrive artikler for en lokalavis men sliter med å finne noe å skrive og har heller ikke særlig tro på egen skriving for det er ingen tvil at det finnes rom for forbedringer. Det er kanskje ikke bare skrivingen hun trenger å endre på men andre ting i livet også?
Med det i tankene tilbyr hun seg å pleie en eldre mann med alzheimer for å avlaste konen hans noen timer hver dag.

En kveld møter hun den noe voldelige Mercuro Cano på en lokal bar, han er i skikkelig trøbbel og frykter for sitt eget liv. Han har nemlig en eldre kortvokst nonne etter seg,en som mistet tommelen sin etter et heller ublidt møte med en gris. Bennedith øyner dette som enda en sjanse til å gjøre noe fint for andre mennesker og tilbyr ham et rom i leiligheten hun leier.

Her forteller Mercuro sin historie om mangeårig utroskap og hvordan han ble kastet ut hjemmefra. Som angrende synder var han villig til å gjøre hva som helst for at konen skulle ta ham inn i varmen igjen og løsningen ble å delta i det nettbaserte realityprogrammet Kjøttets tid. Der skulle deltakerne bekjenne sine synder og seerne stemme over hvorvidt deltakeren skulle få hjelp eller ikke. Nonnen Lucia med bakgrunn som slakter har alltid siste ordet og fungerer dermed både som dommer og bøddel.

Med den hevntørste nonnen i hælene som bokstavelig talt er ute etter hjertet hans legger Mercuro og Bennedith ut på en heller begivenhetsrik reise som jeg ikke har tenkt å røpe noe av.

Nonnen Lucia kommer også til ordet og gjennom hennes livshistorie får vi ta del i borgerkrigen i Spania like før andre verdenskrig og hvordan det hadde seg at hun som nonne og sjelesørger bestemte seg for å starte et realityprogram på internett.

For en roman! Dette er noe av det mest burleske jeg har lest på veldig lenge og jeg kan ikke si annet at jeg likte det. Med en fantasi av en annen verden og en utsøkt evne til å snekre sammen en god fortelling hvor (nesten) alle løse tråder blir nøstet opp i til slutt har Wolff skrevet en skarp roman hvor blant annet menneskers moral blir utforsket.

Les gjerne hele omtalen min her.

BOKOMTALE: Midnattsløfte av Lucy Diamond. Leseeksemplar fra Aschehoug

Gemma, Catilin og Saffron blir tilfeldigvis kjent med hverandre da Gemma og mannen Spencer har nyttårsfest. De spiser lykkekaker og får spådommer som de ler av. Knapt en måned senere har livet endret seg totalt for de. De holder fast ved vennskapet og prøver sammen så godt de kan å få livet på rett kjøl igjen.

Fin bok å slappe av med når du bare vil ha en lettlest bok, og ingen "dyp" historie. Jeg levde meg lett inn i historien, og ville ikke at den skulle slutte.

Les hele omtalen her

Bernhard Borge, som var forfatterens pseudonym, er også bokas forteller. En i Borges vennekrets, har kjøpt en hytte. Den ligger øde til i tett skog, og den sies å være hjemsøkt. Like ved hytta ligger Blåtjern, og der har flere mennesker begått selvmord. Alle hadde tilknytning til hytta. Werner sies å ha nerver av stål og betong, og han belager seg på en måneds hyttetur for å lese og jakte. Dessverre havner også han i tjernet.

Seks av vennene hans, som består av blant annet Borge og Werners søster, reiser til den øde hytta for å finne ut av det hele. Det blir ikke akkurat en lystig opplevelse.

En kjent klassiker, som også har blitt filmatisert flere ganger.

Som i flere andre bøker, utgitt de siste årene, tar også denne for seg innvandreres (særlig pakistanske) problemer med å innordne seg i det norske samfunnet. Gjerne i en litt humoristisk tone og i en språkdrakt preget av «kebabnorsk» forteller en innvandrerungdom om særegenheter ved nordmenn og Norge. Men etter hvert blir tonen alvorligere og ender opp som et ordentlig oppgjør med muslimsk tenkemåte og handlingsmønster.

Fortelleren i denne boka er en 15 årig gutt. Mahmoud. Siden han bor i en blokk i et strøk av Oslo der det omtrent bare bor innvandrere, er hanheller ikke helt integrert i det norske, men vaker i en aura av to kulturer. Hjemme hos Mahmoud er det faren som er taxisjåfør ( en beskjeftigelse som ser ut til å bli mindre og mindre innbringende), moren som er renholdsarbeider På Blindern og lillebroren Ali som er 10 år. Til stede er også onkelen (farens bror) som har kommet på 2 måneders besøk fra Pakistan.

Kontrasten mellom de to kulturene kommer tydelig fram i og med at bokas forteller, unggutten Mahmoud, har fått i oppgave å vise en onkel på turistvisum rundt i Oslo. Ved synet av alle lettkledde damer gir onkelen uttrykk for misnøye som kanskje heller er en skjult opphisselse. Det er kjønnsbarrierer og kjønnsdiskriminering som er temaet for handlingen. Dette kommer i en alvorligere form til uttrykk når vi får vite hvilke tunge tanker Mahmouds tiårige lillebror sliter med. En dag betror han Mahmoud at han skulle ønske han var jente, at han føler seg født i feil kropp. Men hvordan fortelle dette videre til foreldrene? Det tar lang tid før guttene finner det rette tidspunktet. Moren tar opplysningen med fatning, men med faren er det langt verre. Han raser i dagevis og opplever det som en degradering av hele familien. Men da maner moren seg opp og tar kraftig til motmæle og forteller hvordan hun har følt seg trakasert av nettopp mannen og familien hans. Hennes raseri og trusler bærer frukter og etter hvert må også faren (og onkelen) gi seg.

Til tross for problemfylt alvor har boka altså en lykkelig slutt. Noe som seg kanskje hør og bør siden dette er en ungdomsbok.

Den unge forretningsmannen, Arne Krag-Andersen, har kjøpt en svær villa som han vil gjøre om til sommerhotell. Problemet er bare at Kapergården er hjemsøkt. Enhver endring utløser ulykker, og de ender i død. Den nye eieren tar med seg en gruppe venner til Kapergården for å finne ut av mysteriet. Det blir en ganske skremmende opplevelse for alle.

En klassiker som er full av overtro, humor, og skremmende sjømenn.

I dag har jeg lest litt i Tove Janssons Trollmannens hatt (Mummitrollet) :) Den leser jeg litt sånn innimellom. Det samme gjør jeg med boken Casa Laura, som jeg fremdeles ikke har lest ut. Det betyr at den ikke fenger sånn helt. I tillegg har jeg såvidt begynt på boka Italias politiske historie, av Elisabetta Cassina Wolff. Det blir et langtidsprosjekt, da det er en bok med mange detaljer.

Jeg har allerede lest en påskekrim; Emelie Schepp, Broder Jacob. Veldig bra krim! Hennes bøker er så fengende og spennende at jeg leser de ut samme dagen. Neste bok ut er Hundre års ensomhet, av Gabriel García Márquez, en klassiker.

Banana Yoshimoto sin Kjøkken leste jeg i fjor. Likte den godt.

Ønsker alle en riktig fin påske :)

Det er 2020. Samuel og faren har flyttet fra byen, og bygget seg en slags hytte i skogen. Faren har alltid vært en dommedagsprofet når det kommer til å være forberedt på det verste; pandemier, atomkrig, terror og invasjon. Nå skal de leve av det de klarer å skaffe selv, noe som ikke blir så enkelt som forventet.
Moren til Samuel døde nylig, og hun var farens rake motsetning. Mild, snill, men også fortvilet over hvordan ektemannens verdensbilde ødela for den lille familien.
Forholdet til faren blir ikke akkurat bedre av at de har lite mat, og for hver dag som går, virker faren mer forstyrret. Samuel tar et valg som skal få voldsomme følger.

Dagsaktuelt tema, og interessant å lese om Samuels forhold til foreldrene. Synes boka er treg en god stund, men spenningen stiger etterhvert.

BOKOMTALE: Løgnene du fortalte av Harriet Tyce. Leseeksemplar fra Gyldendal

Sadie og datteren Robin flytter fra USA til London. Datteren begynner på den gamle skolen som Sadie gikk på i sin barndom. Skolemiljøet er ikke bra. Det er mye jag etter å være best, og Robin sliter med å bli godtatt. Det er også mange gamle saker som ligger å ulmer under overflaten, og det ryktes at Robin fikk plassen til ei jente som døde.

Denne boka hadde godt driv og holdt meg engasjert fra start, selv om den var ganske forutsigbar. Jeg likte uansett historien, og kan trygt anbefale den videre.

Les hele omtalen her

Ja, ja, dette var jo underholdende og handlingsfylt til tusen. Elementer fra den folkelig eventyr- sjangeren skinner igjennom i fullt monn. Her har vi sjarmerende, livlige unger, forskjellige hver på sin måte. Videre har vi et stort gammelt slott med mangfoldige tårn og fløyer, knirkende trapper og lange skumle ganger. Og endelig den onde stemoren, hatet av barna og som står der i grell kontrast til den ekte (avdøde) moren som var snill, morsom, aktiv, fylt med all verdens positive egenskaper. Handlingen alternerer mellom to plan, hvert av dem befolket av personer som i utgangspunktet ikke ser ut til å ha noe som helst med hverandre å gjøre. Men som vanlig i slik litteratur viser det seg etter hvert at forbindelsen er svært så tett.

Den tidligste handingen er lagt til å rene 1968-69, mens den andre finner sted 30 år senere. Slottet, på folkemunne kalt Black Rabbit Hall, er eid av en i utgangspunktet svært så lykkelig og harmonisk familie bestående av de 15 år gamle tvillingene Amber og Toby samt småbarna Barbey og Kitty. I tillegg er det faren, Hugo, og den supergode moren Nancy. Idyllen som v presenteres for i førstningen, blir brått revet vekk da Nancy omkommer i en ulykke en stormfull kveld. De påfølgende feriene på Black Rabbit Hall blir aldri som før, og enda verre blir det da faren, som nå har tapt masse penger i forretninger, gifter seg på nytt og det med en kvinne fra fortida, den rike enken, Caroline. Hun blir aldri godtatt av barna, særlig ikke av Toby som nå går rundt og ser for seg at noe enda verre snart kommer til å hende. Med tvillingsøsteren Amber blir det litt annerledes. Caroline har nemlig selv en sønn, den svært å kjekke Lucian. Og det går ikke lang tid før de to unge forelsker seg i hverandre, noe de for all del må skjule for resten av familien. Men en dag overrasker Men en dag overrasker en rasende Caroline sønnen sin og stedatteren kliss nakne inne i et klesskap.
Kjærlighetsakten har allerede fått følger, og Amber blir holdt innestengt på slottet til hun føder en datter. Dette skjer omtrent samtidig som hushjelpen på slottet, Peggy, også nedkommer med en datter. Caroline lar omverden tro at Peggy fødte tvillinger og er bare i stand til å ta seg av det ene barnet. Slik blir Ambers datter adoptert av en familie i London, og det vil ta lang tid før jenta i det hele tatt får vite at hun er adoptert.

Så 30 år senere møter vi kjæresteparet Lorna og John. De kjører med bil rundt i Cornwall på leting etter et passende lokale der de kan avholde sitt forestående bryllup. Det siste stedet de oppsøker er Black Rabbit Hall. Et falleferdig, men i Lornas øyne svært så sjarmerende sted, eid av enn gammel eksentrisk dame, Mrs. Alton, som bor der alene, bare hjulpet av hushjelpen Dell. Jon avskriver stedet raskt, men det gjør ikke Lorna. Hun har en merkelig følelse av at hun har vært på stedet før, da sammen med moren sin. Underlig nok, inviteter Mrs. Alton Lorna til å komme tilbake g tilbringe noen dager på slottet. Tanken på Black Rabbit Hall klarer ikke å slippe taket i Lorna. Hun kan ikke spørre sin mor (dvs. sin adoptivmor) for hun er nylig død, men på oftet hos faren finner Lorna et gammelt gotografi som viser hun selv og moren stående ved porten til Black Rabbit Hall. Lorna blir styrket i følelsen av at det har vært en forbindelse og aksepterer invitasjonen fra Mrs. Alton. Hun tilbringer noen underlige dager på slottet i selskap med Mrs. Alton so etter hvert viser seg mer og mer fra sin eksentriske side og er lite villig til å svare på Lornas spørsmål om de andre familiemedlemmene. Men så en dag kommer hele sammenhengen for dagen. Caroline Alton forteller at hun er Lornas rettmessige farmor. Lorna er nemlig Ambers datter, unnfanget sammen med Lucian (inne i klesskapet).

Bryllupet til Lorna og Jon finner sted på Black Rabbit Hall. Nå er Caroline Alton endelig død. Lorna har oppsporet Amber som har bosatt seg i New York sammen med sin Lucian. Bryllupet blir en fin fest de også de andre gjenlevende fra Alton-familien er til srede.

Boka er i og for seg velskreven. Det er et driv over handlingen / selv om denne egentlig er ganske forutsigbar). Kifyene mellom de to handlingsaspektene skjer alltid når spenningen er på topp. Men man kan jo si at alle klisjene virker noe irriterende.

En mor og hennes datter fraktes til sykehuset etter en ulykke. Det er bare moren som er skadet. Datteren, Hannah, blir tatt vare på av en sykepleier. Hannah forteller at de bor i en hytte i skogen. Det finnes også en yngre bror, og en far. For sykepleieren virker det som at de har blitt holdt fanget i hytta i en årrekke.

De er endelig fri fra fangenskap, men friheten er ikke som forventet, og det skal vise seg at faren langt fra er over.

En sidevender som får de små grå til jobbe overtid! Ingenting er som man først har trodd.

Bokas tittel leder tankene mot triviallitteratur, men det skal vise seg at dette overhodet ikke stemmer verken ut fra innhold eller oppbygning. Her er det lite av både dramatikk og romantikk. Til gjengjeld er det skildringer og tanker som virkelig griper tak i leseren. Handlingen foregår stort sett på Island – landet med en særegen og høyst dramatisk natur Tidspunktet er 1963 (et år da mye uforglemmelig skjedde i verden.) Bokas tema er å blottlegge diskriminering og fordommer knyttet til kjønn, så sterke at de til og med kan ha voldelige utslag. Det er da vi puster ut og føler at verden heldigvis har gått framover, slikt er heldigvis borte nå....... Eller er det det?

BOKOMTALE: Best sammen av Maren og Jørgen Teien Rørvik. Leseeksemplar fra Aschehoug

Hovedessensen i denne boka går mye på båndet mellom hund og eier, men det er også mange private historier og nyttige tips. På slutten er det skrevet litt om 15 grunnferdigheter som hunden bør kunne, og hvordan man lærer den disse ferdighetene.

Denne boka likte jeg veldig godt. Den fremkaller både smil og tårer, og har mye nyttig info som man bør tenke gjennom. Anbefales til alle hundeeiere - og generelt til de som er interessert i hund.

Les hele omtalen her

Nei, det er nok en annen bok. Kan ikke si deg hvilken 🤔

Siste bok i kvintetten om dansk Vest-India.

Boka dekker de siste 70 årene av det danske styret i Vest- India. I mars 1917, kjøpte USA øyene fra Danmark, og apoteker Lazarus Lamar er usikker på hva han mener om at han nå bor i en del av Amerika. Pleiemoren hans, Lucina, fortalte ham historier fra hennes tid som slave, og hun har bedt Lazarus om å skrive det hele ned. Hun vil ikke at det skal glemmes. En del av historien omhandler Andreas Lamar. Han dro til Paris for å leve som kunstner, men måtte til slutt reise hjem til St. Thomas med halen mellom beina. Alt han drømte om var å male verden vakrere enn den egentlig var.

Har storkost meg med denne serien, men synes denne boka er veldig rotete i starten. Historien hopper veldig mellom diverse personer, og det hele er vanskelig å få tak på. Synd at avslutningen på en knallgod serie ikke ble bedre.

Konsul Bernick er byens store mann. Han eier skipsverftet, og nå står jernbanen for tur. Det få vet er at konsulen har urent mel i posen. Alt som står i hodet på ham er profitt. Andres følelser er underordnet. For 15 år siden, reiste konsulens svoger, Johan Tønnesen, til Amerika. Grunnen var underslag, men han var ikke den skyldige. Det var ingen ringere en konsul Bernick som var skurken, og det finnes flere skjeletter i skapet.

Ibsen, altså! Det er jo nesten en spenningsroman, dette. Overraskelsene står i kø, og man aner ikke hvordan det hele vil ende. Les!