Bokelskere.no

BOKOMTALE: Gryende hvitt av Marianne Nymo. Leseeksemplar fra forfatteren

Boka starter med at Einy krangler med mannen Torstein. Hun bestemmer seg derfor å ta en tur til hjemstedet hvor hun vokste opp. Moren, Victoria som er demenssyk, bor på sykehjem der. Det er lenge siden Einy har vært der fordi forholdet deres var ganske dårlig den siste tiden moren var frisk. Victoria strever og mister stadig ord, tid og minner, men noen ganger kommer det små glimt.

Selv om historien er oppdiktet, så er dette en fin bok som gir et innblikk i hvordan hverdagen kan være både for pasient og pårørende.

Les hele omtalen her

Alfa Ndiaye og Mademba Diop er senegalske soldater, som kjemper under fransk flagg i skyttergravene under første verdenskrig. Kaptein Armand blåser i hornet sitt, noe som betyr at de skal angripe tyskerne. Under angrepet, faller Mademba, og han ber kameraten, Alfa, om å drepe ham. Magen hans er sprettet opp, og tarmene har veltet ut over slagmarken. Alfa klarer ikke å drepe vennen, men han starter på et grufullt hevntokt etter at Mademba dør. Hver natt åler han seg mot fienden, og vender hjem med en avkuttet hånd fra fienden. Dette gjentar han en rekke ganger, og i begynnelsen høster han lovord fra medsoldatene, men etterhvert blir det satt ut rykter. Alfa blir omtalt som trollmann som spiser ofrenes sjeler. Kapteinen må ta et valg for å lette uroen blant soldatene.

En mørk og rystende fortelling fra den umenneskelige krigføringen i skyttergravene.

Det er en del gjentakelser, spesielt i starten av boken, men man blir fascinert av hva krigen gjør med psyken til soldatene, og nysgjerrig på Alfas skjebne.

Boka ble tildelt Man Booker International Prize i 2021.

London 1021:
Robert er 9 år, og eldst i en søskenflokk på åtte. Moren hans dør rett etter den åttende fødselen, og ikke lenge etter tar faren samme veien. Det finnes ingen andre slektninger, og den store barneflokken må fordeles. Robert er ikke så attraktiv. Han er dyr i drift med tanke på mat og klær, og det er dårlige tider. Han blir derfor forbauset, da en bartskjær banker på døra for å ta ham som læregutt. Hos Barber lærer han å sjonglere, produsere eliksirer, og å underholde publikum. De drar over hele England, og Robert er en lærevillig elev.
Ettersom årene går, blir Robert mer og mer målbevisst. Mye av det Barber driver med er humbug. Roberts drøm er å bli en skikkelig lege. En jødisk lege forteller Robert om en legeskole i Persia, men å komme seg dit, er så og si umulig, mener legen. Robert lar seg ikke avskrekke, og begir seg mot øst - til fots, til hest, og på kamelryggen.

En utrolig interessant, historisk roman fra middelalderen. Den er fullspekket av ulike personligheter, og skildrer råskapen og armoden som rådde, i tillegg til smaksrike måltider og håp.

Leses i Trondheim lesers utfordring, der vi i august skal ta for oss FNs bærekraftsmål 4 - god utdanning.

"Dette er fjerde boken i en serie romaner som er inspirert av De ti bud og denne spiller på det sjette budet: Du skal ikke bryte ekteskapet. Og det er ekteskapet mellom Ella og Mathias vi blir vitne til i dette spennende kammerspillet, som ved første øyekast kan virke perfekt nok men som alltid når noe virker for godt til å være sant…

Matre har skrevet en god psykologisk spenningsroman som falt skikkelig i smak hos meg og er en av de beste krimbøkene jeg har lest den siste tiden. Hun har et godt språk,det er lettlest og har den nødvendige nerven som skal til for å bli en god (psykologisk) spenningsroman. Dette snikende ubehaget som ganske fort dukker opp og ble værende til siste slutt er både godt og uutholdelig på samme tid og for en slutt Matre serverte oss denne gangen. Tommel opp!"

Nervepirrende kammerspill av en roman som anbefales sterkt!

Les gjenre hele omtalen min her.

Det er det som er spennende med å diskutere disse bøkene. Jeg har ikke satt så pris på enkelt andre bøker som jeg har sett at du likte!

BOKOMTALE: Sjeledød av Glenn Johansen. Leseeksemplar fra Liv

Denne boka kom ut i fjor, men jeg har ikke fått lest den før nå. Boka var veldig bra, og jeg anbefaler den gjerne videre.

Tom har nettopp kommet tilbake til Norge og har blitt leder for antiterrorgruppen. Det første oppdraget hans blir å finne ut av en bombe som sprenger på Oslo S. Tre franske studenter dør. Silje som jobber i Kripos er tilfeldigvis på stedet.

Kort tid etter dukker det opp et lik, en kvinne blir funnet død hjemme hos seg selv. Trolig slått ihjel. Resten av famlien er sporløst forsvunnet. Mannen i familen kommer raskt i søkelyset, men mon tro om det virkelig er han som er morderen?

Les hele omtalen her

Jeg har et nærmest ulest, innbundet eksemplar på engelsk, hvis det kan være interessant.

Jeg vil foreslå Om skjønnhet, av Zadie Smith.

Boka er på leselisten min denne høsten.
Den er også en av '1001 bøker du må lese før du dør'.

Om boka sies det blant annet:
'Dette er strålende komedie, full av ironisk morskap over hvor vanskelig det kan være å spille en annen rolle i livet enn den du egentlig var tiltenkt.'

Her er et par anmeldelser av boka:
https://www.nrk.no/kultur/om-skjonnhet-1.1273322

https://www.dagsavisen.no/kultur/boker/2006/05/31/kampen-om-skjonnhet/

Solstol på terrassen, med fuglesang og insektsurr som komp i bakgrunnen. Det var nok ikke rette settingen for Shakespeare-tragedier. Men jeg prøvde seriøst.

Dramalitteratur krever nok en god del mer fokus enn annen skjønnlitteratur. Jeg gikk meg vill i navn, forkledninger, hvem som svikta hvem, og lot meg stadig forstyrre av rollefigurer som kom og gikk. Prøvde å visualisere scenene og kulissene, men fikk ingen bilder på netthinna. Klarte ikke å engasjere meg i moralen heller - det ble reint for mye maktkamp, svik, skyld, intriger, feiltolkinger og misforståelser undervegs.

At de fleste personene får et sørgelig endelikt, tyder jo på at de alle har gjort seg skyldige i ett eller annet, men noen overlever altså - og dermed har vi det gående igjen. Hva det er mesteren vil fortelle oss, går meg hus forbi - hvis det da ikke er så enkelt at han råder oss til å ta lærdom av historien.

Beklager, William - jeg burde antakelig ha sett dette på en scene før jeg ga meg i kast med det på prent. Kanskje en annen gang ...

En liten diktsamling om å bli forlatt av en mor som tar livet sitt. Om naturen, som kan være vanskelig å forstå.

Noen dikt berørte, men for det meste, fattet jeg lite. Dette er ikke min favorittsjanger, men i august er det samlesing av denne i En slags bokklubb. Uansett bra å bli utfordret.

Hulda er politietterforsker, og karrieren synger på siste verset. Ved årets utgang står pensjonisttilværelsen for tur. Dette er noe hun har skøvet foran seg, for Hulda elsker jobben sin. Da Huldas overordnede framskynder det hele, og gir henne kun to ukers varsel, faller verden sammen. Som plaster på såret, får hun velge seg en uløst sak å pusle med de siste dagene.
Hulda trenger ingen betenkningstid. Saken med den kvinnelige, russiske asylsøkeren som druknet for et år siden, har plaget henne. Det var ikke Huldas sak, men hun fulgte med fra sidelinjen. Alexander, etterforskeren som hadde ansvaret, var tydeligvis overbevist om at det hele dreide seg om selvmord. Allerede på Huldas første dag av etterforskningen, finner hun mangelfull informasjon, og store hull. Alexander er merkelig irritert på at Hulda nå gjenopptar saken hans, og flere Hulda snakker med virker å ha ting å skjule.
Ganske snart finner Hulda ut at en annen kvinne forsvant samtidig med den russiske asylsøkeren, og Huldas liv henger plutselig i en tynn tråd.

Mørk, islandsk krim. Lettlest og fengende.
Ble kåret til en av de 100 beste krimbøkene utgitt etter 1945 av The Times.

20 år gamle Mikage er alene i verden. Foreldrene døde for flere år siden, og nylig gikk bestemoren hennes bort. Bestemorens blomsterhandler, Yuichi, overtaler henne til å bo hos ham og moren en stund. Moren til Yuichi, Eriko, er en vakker og spesiell dame. Hun jobber kun om natten.
Mikage får sove på en deilig, stor sofa, og har utsikt til favorittrommet - kjøkkenet. Mikage elsker å lage mat, og en god stund camper hun hos Yuichi og Eriko. Da hun, uventet, får en ettertraktet jobb, flytter hun ut.
Da hun hører fra Yuichi igjen, kommer han med en sjokkerende nyhet.

En liten, og søt bok, full av kjærlighet til mat, og menneskelig varme.

Leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi denne måneden skal lese asiatiske forfattere.

Martin Berg og Gustav Becker treffer hverandre på skolen, og de blir nesten som en enhet å regne. Gustav maler, Martin skriver. Ungdoms-og studentlivet deres preges av fester, fortvilelse over pensum og lærere, og en og annen jente.
Martin finner sin Cecilia, og får 2 barn; Rakel og Elis. Uten forvarsel reiser Cecilia fra familien, og ingen hører fra henne igjen. Hun er, og blir et mysterium, og spesielt for Rakel, som nå studerer psykologi.
I Gøteborg skal det være en retrospekt utstilling av Rakels gudfar, Gustav Beckers, kunst fra 80-tallet og mot nåtid. Plakater henges opp over hele byen, og på dem vises Cecilias ansikt. Rakel får ikke fred for den forsvunne morens åsyn, og Martin går inn i en livskrise av dimensjoner.

En koloss av en debutbok, som har fått stående ovasjoner i pressen. Den fikk også Augustprisen i 2020.
Velskrevet og interessant historie med en god del twister underveis.

"Dette var veldig fascinerende lesing fra start til slutt. Det er imidlertid ikke et dikt man kan lese i et jafs, til det er det for mye å reflektere over underveis. Jeg vil tro at de første delene av diktet er de hun skrev først men siden disse er endret mange ganger i årenes løp så er det ikke så enkelt å få øye på utviklingen forfatteren har hatt underveis. Når det er sagt så endrer det seg noe likevel for nesten halvveis blir det mer tettskrevet på hver side i en periode. Hun blir også noe mer insisterende og messende i formen, og mot slutten kan noe av teksten fremstå nærmest som en religiøs tekst, som små bønner eller klagesang om du vil.
Hun skriver fragmentert og det er helt greit siden hun beskriver et helt liv ut over disse sidene. Hun skifter også ofte tema for best som hun ligger og beføler seg selv får vi beskrivelser av landskap og miljø som kanskje er typisk for Mexico, eller hun messer videre om noe annet.
Noen ganger virker det som det kommer andre røster til, jeg betegner det som hun slipper til historiene til formødrene sine, gir de en stemme også.
Hun blir sammenlignet med både Clarice Lispector og Alejandra Pizarnik som også har den samme forhistorien som Gervitz med tanke på at de er av jødisk herkomst og har flyktet fra hjemlandet sitt. Har lest noe av Lispector og ser til en viss grad hvorfor de sammenlignes.
Hun skriver rått og det er mye redsel, frykt og lengsel(etter fysisk kjærlighet men også etter kjærliget fra moren) å spore her. Det er også vakre beskrivelser av landskap og miljø. Mange sterke sekvenser og noen få hvor tårene trillet frem."
Dette og mer til skriver jeg i omtalen min som du kan lese her!

Riktig god helg alle!

Jeg fortsetter å lese et kapittel i Ole Brumm i ny og ne, og noen sider i diktsamlingen Jeg vil våkne til verden, av Karoline Brændjord i ny og ne.

Akkurat nå leser jeg en krim, Offer 2117, av Jussi Adler Olsen. Utrolig spennende! Den blir nok lest ut i dag. Fint vær her i Fredrikstad denne søndagen, så det blir godt å sitte ute og kose seg med en bok :)

Denne skulle jeg gjerne ha lest -hvor får man tak i den?

Opprinnelig var dette ment å skulle bli en film, skriver forfatteren i et etterord. Da filmprosjektet ble skrinlagt, kom ideen om å gi ut historien i romanform. Resultatet er bare delvis vellykka, etter min bedømmelse. Livet i konsentrasjonsleirene er beskrevet mye bedre i skjønnlitteraturen gjennom flere tiår. Her har forfatteren valgt å gjøre to personers dramatiske opplevelser til en "kioskroman". Hvorfor ikke gi ut Lales erindringer som sakprosa? Alt arbeidet forfatteren har lagt ned i dette prosjektet, hadde fortjent noe mindre "lettbeint" enn dette.

Denne boken likte jeg godt og fliret satt løst store deler av leseøkten. Det er en lettlest roman med et godt språk og jeg liker godt humoren som innimellom trenger seg frem. Den pløyer ikke veldig dypt ned i materien og kanskje kunne det vært fint å få sett det fra begges perspektiv men samtidig tenker jeg at det ikke er nødvendig for jeg har en mistanke om at de føler noe av det samme begge to.
I tillegg syntes jeg Aasvik er veldig flink til å illustrere frustrasjonen og usikkerheten Ruth sitter med, og da særlig i de sekvensene hun er overbevist om at Alf har byttet henne ut med den mer brystfagre May, og det er ofte her den fine humoren kommer frem.

"-Men vi er jo allerede godt i gang! sier May fra den andre enden av bordet. – Og du vet ikke hva vi har jobbet med, Ruth,du kan ikke kritisere noe før du har sett det.
Maskene i den grønne strikkegenseren til May spriker over brystene. Det høyre brystet er størst, og hadde det vært en pil,så hadde det pekt mot Alf. Men Ruth klarer ikke å se for seg at han kan håndtere noe slikt, ikke har han spesielt store hender, og så tynn som han har blitt,nei, hun klarer ikke å se det for seg."

En fin roman om å ha en midtlivskrise, og jeg liker godt at forfatteren fletter inn sine interesser og kunnskaper om kunst. Dette er forfatterens fjerde roman.

Les gjerne hele omtalen min her.

Det er 20 år siden brødene sist var på torpet, der de tilbrakte somrene i barndommen. Nå er de tilbake for å spre morens aske i innsjøen. De har glidd fra hverandre på disse årene, men nå har de muligheten til å nærme seg igjen.
Det som skjedde den gangen, skal de nå prøve å prosessere, for alt endret seg for alltid under den skjebnesvangre leken. Men selv som voksne, blir de som barn igjen, og gammelt agg kommer til overflaten.

Schulman skriver utrolig godt om relasjoner, og man aner et mørke guttenes fortid.