Tre kinesiske søstre av Anna Hagerup-Nielsen?
Trilogien Alvetegnet av Sigbjørn Mostue.
Jeg er ikke helt "ferdig" med Brødrene Karamasov, og føler for en pause, så jeg foreslår at vi tar opp tråden igjen over sommeren, da fra kategorien Nyere Nordisk.
Jeg begynte på bok 3 for et par timer siden :) Ja, det har ikke vært så mange som har bidratt på tråden, og det er vel flere grunner til det.
Nå fikk du meg til å le :) jeg og min hukommelse. Jeg husker faktisk én ting, og det er at skarven kunne være et symbol på eller varsle døden.
Nå har jeg akkurat lest den og ja, den er det. Hjertelig takk!
Jeg kom til å tenke på en helt annen skarv, en vi leste om og tolket på videregående. Noen som husker hvem som skrev den, en novelle tror jeg det var?
Årstidene spiller ingen rolle for meg, heller hvordan jeg har det og det svinger selvfølgelig. Det er fortsatt Dostojevskijs "Brødrene Karamasov" som gjelder, og nå nærmest midtveis har romanen tatt en ny vendig, og sidene bare flyr avgårde, deilig.
En riktig god helg til dere alle!
Geir Kjetsaa siterer Dostojevskij i innlegget over:
"Lykken består ikke i komfort, lykken må kjøpes gjennom lidelse. [...]
Mennesket fødes ikke til lykke. Det tjener seg til lykken, og alltid gjennom lidelsen."
Tidligere tiders filosofer og forfattere var ofte opptatt av sorg og lidelse som nødvendige onder på veien mot dypere forståelse og glede i livet. I dag skal helst alt som gjør vondt fjernes fortest mulig med alle mulige og umulige midler.
Som en følge, orker mange heller ikke ta innover seg andres sorg og smerte der vi sitter på hver vår tue med eller uten våre substitutter for lykke. Ingen god utvikling, etter min mening.
Slik er det altså med religiøse dårer: de korser seg for vertshuset og kaster sten på kirken.
"Det kommunistiske manifest" kom ut i 1848, og det er vanskelig å tro at dette ikke ble snakket om blant filosofer og forfattere også i Russland. Begge mennene levde i den samme tidsperioden. Jeg er fristet til å tenke at Dostojevskij, dypt religiøs, ignorerte denne ideologien på grunn av dens fornektende holdning til religion.
Jeg går ut i fra at tolkningene bygger på at Dostojevskij ikke har nevnt Marx i sine tekster, men jeg tviler på at han ikke hadde kjennskap til han. Kanskje han rett og slett ikke tok Marx på alvor. Bare en tanke.
Det er litt flaut å si det, men jeg leste ikke noe særlig verken i barndommen eller ungdommen. En og annen bok til jul, men det var det.
Jeg tok det imidlertid igjen når jeg begynte å lese for datteren min. Roald Dahl, Astrid Lindgren, Ole Lund Kierkegaard vil jeg spesielt trekke frem. Godt innhold og ikke minst gode bøker å lese høyt fra, ble avhengig av det etter hvert. Jeg skulle gitt mye for å kunne gått tilbake og levd de årene om igjen.
Jeg har også den serien av Vilhelm Moberg. Hva synes du så langt?
Han har fått kritikk som seg hør og bør når det gjelder historikere, men ingen kan ta fra han at han skriver godt, ikke minst med humor og innlevelse.
En helt annen Hermann Hesse enn i "Steppeulven", som jeg ikke forsto/likte så veldig godt. Takk.
I løpet av den relativt korte perioden jeg har lært Dostojevskij å kjenne, så har jeg frem for alt lært å ta ham ytterst seriøst.
Så når han skriver i 2.5.III Brødrene blir bedre kjent at Ivan kommer til å besøke en kirkegård når han vil foreta en reise til Vest-Europa, så ligger det noe bak.
Tidskoloritten er viktig. Gjennom starets Sosima i 2.6.I, får vi vite at vi befinner oss i 1866. Handlingen foregår i løpet av få dager. Begivenhetene i Europa på denne tiden er mange, men gang på gang har jeg søkt meg til Carl Grimbergs "Menneskenes liv og historie", når jeg ønsker å forstå forfattere og deres tid. Spesielt de som virkelig ønsker å bli forstått, og der er Dostojevskij i en særklasse.
Quijote skriver i innlegget over om Dostojevskijs følelser overfor den økende materialismen i Vest-Europa.
I bind 20: Imperialisme/Demokrati har Grimberg viet Dostojevskij stor plass og under hovedkapitlet: "Når lysene slukkes", skriver Grimberg på side 332:
" I sine artikler opptrådte han som en flammende forsvarer av troen på den russiske egenart og dens umistelige verdier, av forestillingen om det hellige Russlands misjon i Europa og i verden, av tesen om den russiske folkesjels evne til å omskape den vesterlandske kulturarv -- en arv som hadde hatt sin betydning for Russlands utvikling, men som ikke lenger hadde noe eget å gi fordi Europa var blitt materialistisk, hadde stagnert og var døende.
Dostojevskij trakk en skarp grense mellom Russland og Vesten -- Russland, sa han, er ikke Europa som det så ofte er blitt påstått og som man så gjerne forestilte seg i vest. Russland hadde bare en europeisk uniform, og under den fantes et helt annet vesen som skulle frelse verden."
Oppblomstringen av Marx og Engels'; "Det kommunistiske manifest," det vil si ideologiens ekskludering av religion, bidro nok ikke til å fremme Dostojevskijs følelser for Vesten den siste tiden han levde.
Gang på gang har jeg hentet frem Carl Grimbergs "Menneskenes liv og historie", når jeg ønsker å forstå tiden forfattere levde på eller skrev om. Han tar selv med mange verk og forfattere i sine historier og jeg liker språket, humoren og tankene til Grimberg.
I dag har jeg lest om alle de omveltningene og alt som skjedde i Europa på midten av 1800-tallet. I tillegg har jeg lest om den spanske inkvisasjonen i siste halvdel av 1400-tallet. Grådighet og religion er røde tråder gjennom hele den historien... Alt dette relatert til Dostojevskijs "Brødrene Karamasov." Noen har nevnt lesesirkelboka i tråden, og jeg må innrømme at jeg henger langt etter min egen leseplan. Mange bøker har jeg hastet igjennom, men denne blir ikke én av dem.
En riktig god helg!
Torturkammer fra Den Spanske Inkvisasjonen i siste halvdel av 1400-tallet. Utført i grådighetens og religionens navn.
Midt på bildet kan vi se hvor amerikanske forhørsledere har hentet sin inspirasjon til den beryktede torturmetoden "Waterboarding."