Bokelskere.no

Det er vel ingenting som er mer vondt enn når barna våre sliter. Ei heller for Christine Otterstad som er mammaen til Maria. Maria som er plaget slik av angst at absolutt alt er skummelt fra tidlige barneår og langt opp i grunnskolen.
Jeg gråter litt over at det lille mennesket Maria sliter som hun gjør, men jeg gråter like mye over mamma Christine, som forsøker å gjøre absolutt alt for at datteren skal bli trygg i seg selv og ta del i det som for henne er så utrygt som kalles Livet.
Språket er enkelt og lettlest. Leseren får innblikk i Maria og det hun sliter med, ispedd mentale øvelser som kan gjøres.
Boka gir trøst og håp for alle andre som har en engstelig "Maria" i familien. Ingenting er vel mer belagt med skam og skyld enn når ungene sliter. Det er liksom gjennom ungene og det de gjør eller ikke gjør kvaliteten på foreldreskapet skal avgjøres og bedømmes i samfunnet vårt. For det er alltid foreldrenes skyld, er det ikke? Eller?
Heldigvis finnes det da bøker som bokstavelig talt forteller en annen historie. Som denne om Maria. Takk, Christine og Maria for at jeg fikk lese om deres erfaringer med angst og depresjoner. En rørende og viktig bok, med tanke på at det er mange unge som sliter i dag.
Terningen tørker tårene og blinker fire øyne mot en håpefull februarsol, som om ikke lenge vil beære oss med varmere stråler og vår i luften.

Det er mange som ler når det gjelder prinsessa vår. Derfor var det ekstra viktig for meg å få lese litt om hennes oppvekst og opplevelser rundt det å ha fintfølende sansesystem. Synes det er modig gjort av både henne og makker Elisabeth. Kritikerne vil nok hevde at dette er nok et PR triks for å skape blest om businessen, - hvilket det sikkert også er, men les nå historien først før man sabler dem helt ned, synes jeg.
For jeg blir positivt overrasket over at disse to damene utleverer såpass mye om sine liv og følelser. Kjenner jeg blir mye mer kjent med begge to, i tillegg til å kjenne meg selv igjen i det de skriver. Sånn sett er de fantastisk gode rollemodeller for mennesker, også ungdom, som kanskje sliter og som føler seg alene om å være sårbar og sensitiv i en verden som til de grader etterspør tempo, kaos og utlevering hele tiden. Hvorfor gikk Martha med bøyd hode opp kirkegangen, hva er det med den sennepen og hva i all verden har hestehengeren med det hele å gjøre? Anbefaler denne boka til alle, også dem som ikke føler de kan gjenkjenne seg i det å være særlig sensitiv. Humor og fine betroelser leker sisten over sidene og gjør boka meget lesverdig. Noe litterært mesterverk er det absolutt ikke, men her får man vite om oppvekst, ungdomsår og voksenliv som særlig sensitive individer, og i tillegg tips til øvelser for å skjerme seg selv om verden blir for overveldende.
Kjære Martha og Elisabeth, takk for at jeg fikk innblikk i både det royale livet og også hektisk hverdagsliv med sårbarhet i bunnen. Dere har skrevet en viktig historie mange kan kjenne seg igjen i, slik at dere bidrar til at vi som er sånn ikke føler så mye skyld og skam. Vi er jo født sånn!
Skriv gjerne mer om det samme emnet, - dette er viktig, interessant og burde fått langt mer oppmerksomhet her hjemme.
En rørt terning glitrer i sola og viser meg fem øyne. Bravo, jenter!

I lang tid trodde jeg at forholdet mellom meg og Dan Brown var over. Inferno var intet mindre et overlesset inferno av uutømmelig og kjedelig kunsthistorie. Misforstå meg for all del rett, kunst er viktig, - men ikke i de mengdene Brown prøvde å fore leseren med. Jeg var derfor lettere mistenksom til et nytt møte med Robert Langdon.
Okke som, da denne mursteinen lå på ukeslån ved utgangen til biblioteket, så lurte den seg med de andre bøkene på ekte, Brownsk thrillervis.
En framtidsforsker som er tidligere elev av Langdon inviterer sistnevnte til Bilbao og Guggenheim-muséet. Forskeren skal avsløre svaret på de to største eksistensielle spørsmålene menneskeheten har stilt seg gjennom tidene: Hvor i all verden kommer vi fra? Og hvor er vi på vei? Svarene vil slå sprekker i verdensreligionenes herredømme, og før alt avsløres blir alt kaos. (selvfølgelig).
Ulikt de andre som har sine meninger om denne boka, så synes jeg at jakten og alle farene Langdon og hans kvinnelige makker blir utsatt for, er utrolig kjedelig. Det er spesielt slutten som blir interessant, og som gjør at kvaliteten stiger noen hakk. Dan Brown har gjort grundig research, og vet å ta opp aktuelle problemstillinger med en spennende tvist og vri.
Kjære Dan Brown, jeg liker denne boka mye bedre enn din forrige. Du kunne godt strammet inn de mye om og men i jakten på å finne sannheten, mens slutten briljerer. Iskald februarsol glitrer munter i snøen, der terningen viser fire blide øyne.

Har nettopp vært ute og handlet litt, og hentet 4 pakker - 2 av dem med bøker fra England som blir snart lagt til samlingen min.

Denne helgen lese jeg først og fremst The Bumper Book of Horrible Facts siden den er lettlest, og jeg starter muligens på en bok til leseutfordring denne helgen også, men har ikke bestemt meg for hvilken enda, velger mellom 3-4 stk.

Som en slags skjebnens ironi, så fikk jeg beskjed om at denne boka lå og ventet på meg, - to dager etter at jeg så "Den 12 mann" på kino. Filmen lå derfor fremdeles og murret på netthinna, og det ble enkelt å forholde seg til både tidskoloritten og menneskene der nord.
Heldigvis har Roy Jacobsen fulgt opp historien om Ingrid fra Barrøy med ei tredje bok. Ingrid, som fant kjærligheten og mistet den igjen blant hvitt hav og vinterstormer. En kjærlighet hun nå legger i vei for å finne tilbake til. Det er ikke bare hun selv det gjelder lenger, men like mye røttene og tilhøringheten for Kaja, deres felles barn. Men hvor har Alexander blitt av?
Ingrid vandrer gjennom et Norge som så smått begynner å våkne opp etter krigen. Skjeletter ramler ut av skap, og det nye nasjonale fellesskapet skal bygges opp igjen. Det er ikke like enkelt tatt i betraktning hvem som nå er venner og fiender.
Roy Jacobsen har dette språket som bare er så usigelig vakkert plassert og ikke minst observert. Om månelyset som ligger som en oppslått duk på gulvet, eller mørket som er som dun i krokene. At han også skriver dialoger på dialekt gjør historien ekte, rå og usminket. Det er virkelig slik at jeg nesten kan høre stemmen til Ingrid.
Jeg kan ikke si noe om hvordan vandringen ender for Ingrid og Kaja. La meg bare dele tanker om at teksten inneholder så mye mer enn deres historie. Er det ikke slik at vi alle er på leting, etter røtter, tilhørighet og et bedre liv? Spesielt i krig og nød. Noen blir, mens andre leter. Hadde det ikke vært slik ville ikke jordkloden vært befolket. Nysgjerrighet og søken går hånd i hånd og bringer oss videre, - kanskje? Sånn sett setter forfatteren også søkelyset på dagens flyktningesituasjon. Hva ville vi selv ha gjort hvis livsgrunnlaget ikke finnes lenger, - blitt såkalte lykkejegere? Eller snarere: overlevere?
Ingrid er en overlever som søker og finner svar. Ryggsekken og barnet hun bærer på kan like gjerne sammenlignes med landet Norges "ryggsekk" etter krigen. Mye må opp og fram i lyset og renses ut med en slags forståelse i at krig og nød får mennesker til å gjøre desperate gjerninger, rett og slett for å overleve, - selv om denne forståelsen ikke er det samme som en unnskyldning.
Kjære Roy Jacobsen, takk for historien om Ingrid! Det var helt riktig av deg å fortelle om hennes vandring og søken i denne tredje boka. HIstorien din er lesverdig så det holder, selv om jeg må innrømme at starten var litt traurig. Det tok seg imidlertid kraftig opp, og ble mer og mer spennende. Det er en fryd å følge forfatterskapet ditt! På en iskald februardag mens kvikksølvet ligger og dirrer på hutrende - 13, ligger terningen likevel og kroer seg i sola mens det flørtende blinker mot meg med fire gyldne øyne.

Takket være Edvard Hoem (takk Edvard!) ble en Carl Frode Tiller med meg hjem forleden dag. Den observante leser av bokanmeldelser har muligens fått med seg at jeg inntil svært nylig hadde et særdeles anstrengt forhold til nynorsk. Det er det definitivt slutt på nå. Møtet med en Tiller ble nervepirrende og lettere ekstatisk, som munnet ut i en avslutning jeg ikke finner ord for. (Det er sjelden!)
Skal forsiktig skissere litt av historien, uten å rasere lesergleden for noen som helst: Altså, Terje er en kar som kan mye om blomstene, biene og jorda og sånn. Historien om ham starter med slutten, der han ligger og kjemper for livet sitt på sykehuset etter å ha kjørt inn i en trailer med vilje. Det blir klart at han plages psykisk, men hva er det som har skjedd? Hvordan ble han som han ble? Er han egentlig en drittsekk?
Langsomt, men ulidelig spennende forteller han historien om seg selv ved å bakover i tid. Frynsete familierelasjoner og historien rundt rulles opp på en mesterlig måte. Jeg tok meg i å tenke litt på Vigdis Hjorth og hennes familie da jeg pløyde meg gjennom sidene, uten en eneste sammenligning forøvrig, da begge forfattere glitrer på ulikt vis. Det er imidlertid i dialogene den godeste Carl Frode Tiller briljerer. Har ikke lest noen forfatter som kommer slik innpå personene og det uutalte i samtalene som han gjør. Et pluss er jo også at han skriver om steder i Trondheim og omegn jeg kan kjenne meg igjen i, noe som gjør historien og karakterene ekstra levende for meg som leser. Når forfatteren i tillegg spekker historien med fagkunnskap om naturens tilstand en biolog og klimaforsker verdig, ja, da er jeg solgt.
Bokas budskap er mangefasettert etter min mening. Hvorfor gjør vi som vi gjør? Hvor mye har egentlig rollemodellene å si for personen som formes? Er det sånn at Terje egentlig burde redde seg selv, og ha større forståelse for både eget liv, i tillegg til de ulike "menneskeartene" rundt seg, heller enn å prøve å redde elvemuslinger og andre småkryp?
Kjære Carl Frode Tiller, for ei bok du har skrevet! For en kunnskap, - om menneskesinnet og naturen og alt i mellom. Takk for at du presenterer et nydelig nynorsk språk, som er lett forståelig og flyter som honning over sidene. Jeg kommer til å tenke lenge på historien om Terje, og alle andre Terjefigurer blant oss.
På en vindfylt aften i de midtre delene av landet blåser terningen lett over snøskavlene mens den hutrende skjelver og vekselvis viser meg fem og seks øyne. Et siste avgjørende vindkast plasserer den imidlertid på en meget, meget sterk femmer.

Kanskje den mest spennende av forfatterens bøker. Grusom og spennende. Klarte ikke å legge fra meg boka før den var lest.

Været her er strålende så langt, men av grunner jeg har mast om lenge, blir det innehelg for meg fortsatt en stund. Har den siste tiden lest noen bøker av Mika Waltari, en finsk forfatter, han med Egypteren Sinue. Ble ferdig med En fremmed kom til gården i natt, veldig bra. En annen forfatter jeg har blitt glad i ,er Karin Bang. Kjøpt noen bøker av henne. Ferdig med Jutøy-bøkene og nå har jeg begynt på Blues, en samtidsroman fra Oslo på 60-tallet. Lover bra så langt og oppfølgeren Soria Moria står klar i hylla.
Ønsker dere alle en strålende helg,med eller uten bøker.

Idag har jeg lest ferdig Ingrid Bergman og fortsetter med Judy Garland nå i kveld, og skal også starte på neste bok (8) på leseutfordringen i helgen, Drept av bjørn og ulv - en historisk oversikt over mennesker drept og skadet av rovdyr i Norge de siste 400 år for punktet 'A book with an animal in the title' siden jeg ville ha noe annet enn hund eller katt.

Lørdag: ble ferdig med 'Judy Garland' på morgensiden, så jeg leser også Katharine Hepburn denne helgen.

Kjøp ny bokhylle ;)

Du gjør følgende: AltGr og 8, kopier inn tittel, AltGr og 9, Ctrl og 8, kopier inn nettadressen til boka, Ctrl og 9.

Jeg la ut posten forrige uke siden jeg var opp og så på sport fra ca 10 av, men igår var vi på vår månedlige handletur til Strömstad/Nordby/Svinesund. Det var ment at vi skulle dra på Torsdag men 3djemann ville vente til Fredag, og jeg sa det var det samme for meg, men glemte å sjekke hva sport det var på tv. Sjekket resultat på kunstløp, skøyter, skiskyting, alpint og hopp når jeg kom hjem, og det er mer i helgen.

Har nesten hele uka sett på kunstløp på tv, så det har blitt lite lesing denne uka men har ca 120 sider igjen av 304 i Herrgårdsspöken som jeg leser videre på denne helgen.

Kjenn deg selv som lærer - Utnytt ditt potensial

Kjenn deg som selv som lærer (Gyldendal Akademisk 2018) av Bente Vetland og
Kristin Aase setter lyskasteren på deg som lærer slik at du kan se deg selv enda klarere og blir stolt av de kvalitetene du har med deg inn i klasserommet – og bringer inn i de viktige relasjonene med elevene. Det er nettopp i spennet mellom Vetlands erfaring fra klasserommet og Aases leder- og organisasjonsarbeid det blir spennende, boken presenterer teknikker som lærere i liten grad har kjent til fra før og som gir verdifull kunnskap ikke bare i klasserommet men for alle som underviser.

Gjennom ti kapitler setter boka fokus på deg som lærer og ditt samspill med elevene:

1. Skoleforskning
2. Atferdsforskning - Hva skaper endring og mestring?
3. Den viktige relasjonen
4. Kjernekvadranten – kvalitet, utfordring, fallgruve, allergi
5. Kommunikasjons muligheter og utfordringer
6. Kroppsspråkets kraft
7. Tilbakemelding
8. Struktur i undervisningen
9. Å jobbe energieffektivt
10. Bedre sammen – team og kollegasamarbeid

Hvordan preger din personlighet som lærer relasjonen til elvene?

Forskningsfunnene er utfordrende og tydelige; en god lærer kan gjøre hele forskjellen for en elevs utvikling og det aller viktigste for læring og mestring er: en trygg relasjon mellom lærer og elev, tilbakemeldinger og god struktur i undervisningen.

Hvorfor er det da ofte slik at forskning ikke fører til forandring? Nøkkelen til forandring ligger i å gi forskjellige personlighetstyper innsikt og praktisk veiledning til hvordan de kan lykkes med et klarere blikk på hva som er deres typiske styrker og utfordringer.

Nettopp dette er også det som går igjen gjennom boken, ved å gi hvert enkelt tema en innfallsvinkel sett fra forskjellige personlighetstypers drivkrefter, får du metoder og verktøy til å kunne praktisere funnene i henhold til dine styrker og ressurser.

Du blir til i møtet med den andre

«Vi er ikke noe, men vi blir hele tiden til – i møtet med den andre», sier den russiske filosofen Mikhail Bakhtin.

I våre relasjoner gjør vi hverandre gode, dårlige eller sårbare. Først når vi er bevisste på hvem vi er kan vi forstå hvordan vi kan gjøre elevene trygge og innstilt på læring. Kilden til elevers suksess ligger i lærerens engasjement og forståelse for hvilken innvirkning han eller hun har på elevenes læring.

Akkurat som lærere har forskjellige personligheter og drivkrefter, gjelder det også for hver enkelt elev. I boken får du helt konkrete råd om hvordan du kan kommunisere bedre, gi tilbakemelding på riktig måte til riktig tid, bruke kroppsspråket til god dialog, skape en struktur som gjør læringsmiljøet forutsigbart og skaper flyt – og ikke minst hvordan du kan jobbe energieffektiv ut i fra din personlighet.

Metoder og verktøy for endring

Innsikten fra denne boken er god å ha med seg uansett hvilken rolle du har i arbeidslivet; ikke bare som lærer, men også i forståelsen av hvordan du påvirker i dine relasjoner. Boken gir mange gode svar på hvordan...

• du kan gjøre andre trygge og gode
• du gjør deg fortjent til tillit, som er forutsetning for å kunne gi god tilbakemelding
• hvordan oppmerksomhet er en forutsetning for nesten alle andre forsterkere
• du avklarer forventninger, normer og mål på en god måte
• fokus på essens gir bedre læring
• et utviklende og dynamisk tankesett skaper gode elever
• tanker før handling kan skape en bedre hverdag for deg som lærer
• du kan bli kjent med dine egne styrker og reaksjoner i stress
• frustrerende situasjoner som gjentar seg gir et stort potensial for positiv endring
• feil du gjør er din viktigste læremester; fordi det er ubehagelig å feile vil hjernen arbeide på høygir for å rette opp feilen

Gjennom å bli kjent med verktøy og metoder som personlighetsverktøyet Enneagrammet og Kjernekvadranten, Cialdinis seks prinsipper og atferdsforskning får du praktiske tips til hvordan du gjennomfører endringer.

Kjenn deg selv som lærer søker å skape elever med mot, vilje, kunnskap, kompetanse og et så solid verdigrunnlag at eleven kan forme sin egen fremtid. (sitat: Steffen Handal).

Kjenn deg selv som lærer gir læreren inspirasjon og verktøy til å gjøre en forskjell i elevers liv!

Takk,det går framover. Og takk for fine boktips med Karin Bang. Har begynt på Havet ble blod nå og det er absolutt etter min smak så langt.Skal prøve å få tak i noen av de du nevner. Det var jo gjennom lesing av boka di et jeg kom over forfatteren Karin Bang,har nok hørt henne nevnt, men har aldri lest henne.

Fint vær her på romsdalskysten, men pga.fortsatt krykkebruk og akillesortose bli det ikke mye uteliv,dessverre. Men desto mere lesing. Har avsluttet boka om Veierland som jeg syntes var veldig bra og ei bok av Stefan Zweig som var ok. Nå har jeg begynt på ei bok som heter Kolbes reise av Åge Rønning. Han skriver litt merkelig, men grei å lese.
De neste bøkene som står for tur nå,er Juyøy-bøkene av Karin Bang.(hun er fra Veierland).
Ønsker dere alle en god lesehelg.