Bokelskere.no

Ei fantastisk bok (og film). John Boyne er nå komen ut med ei ny bok: Gutten på toppen av fjellet. Denne boka har me bestilt som klassesett på skulen eg jobbar på, - og gler meg til å lese.

Ja da, jeg vet det. Men det var litt fristende likevel :-)

Hvis fargene ikke henspiller på noe helt annet, da!

Det russiske flagget er for eksempel i rødt, hvitt og blått... :-)

Jeg er ikke helt ferdig med tredje bok, men Ingrid er ved målet (tror jeg) og har overnattet på en gård. «Hun reiste seg og gikk inn i rommet ved siden av. Det lignet det hun selv sov i, men hadde andre farger, også møblene hadde andre farger. Hun fortsatt inn i det neste, som også lignet hennes. Og inn i en tredje farge.» (side 144-145)

Om omslagsfargene er designerens eller forfatterens ide vet vi ikke, men designeren har neppe valgt farger uten at forfatteren har vært enig. Så kan vi jo kose oss med å filosofere over fargenes symbolverdi!

Også jeg er opptatt av bokomslag og har tenkt på de tre fargene. Er det en sammenheng her, må det sannsynligvis fra starten av ha vært meningen at det skulle komme tre bøker. Og hva hvis det kommer en fjerde …

Personlig synes jeg symbolikken i omslaget til første bok, «De usynlige» er interessant – jentungen som står på en stol.

«Da Barbro vokste opp på Barrøy hadde ikke jentene stol. De sto ved bordet og spiste. Av kvinnene i huset var det bare mora, Kaja, som satt, og det begynte hun med først etter at hun fikk sin første sønn. Da Kaja døde, ville Barbro ha stolen hennes. Men Hans ville overlate den til Maria, som han akkurat hadde giftet seg med. Kort etter giftet også storebror Erling seg og flyttet til en annen og rikere øy. Dermed fikk både Barbro og Maria stol, omtrent samtidig. Og allerede da Ingrid var tre, lagde faren stol til henne også, med armlener, som de kunne legge en fjøl over, som hun kunne sitte på, og ha føttene på setet, til hun ble så stor at de kunne fjerne den. En epoke var over.» (side 121)

og
«Alle kvinner har en kiste, det har de hatt lenger enn de har hatt stol.» (side 112)

Det forteller mye om utviklingen i vår tid at kvinnene, inntil for omkring hundre år siden, måtte stå og spise (gjerne på kjøkkenet) mens mennene satt til bords.

Kjøp ny bokhylle ;)

Etter at Jacobsen spente forventningene høyt med «De usynlige» ble dessverre «Hvitt hav» en nedtur for meg. Jeg har lest «De usynlige» tidligere og bestemte meg for å lese hele trilogien fortløpende. Første bok holdt seg ved andre gangs lesing og beholdt mitt terningkast 6. En aldeles nydelig bok!

Jacobsen forteller en god og viktig historie, men «Hvitt hav» har etter min mening skjemmende svakheter. Jeg så jeg frem til at vi skulle følge Ingrid, trilogiens gjennomgangsperson, tett på livet. Min hovedinnvending er nettopp at jeg ikke får helt tak i Ingrid, hvem hun er og hvordan livet arter seg for henne, på det indre plan. I partier av boken opptrer hun som en lederskikkelse, andre ganger ter hun seg forunderlig meningsløst. Nå er jeg fullstendig klar over at alle våre handlinger ikke er rasjonelle og forståelige. En forfatter som evner å gi våre tilsynelatende irrasjonelle handlinger en viss mening og å sette dem inn i en sammenheng, skaper interessante og levende mennesker. Her synes jeg Jacobsen har sviktet Ingrid.

I «De usynlige» er personbeskrivelsene enkle, replikkene få og knappe. Menneskene sto likevel frem for som levende og troverdige. Noe av dette jeg savner jeg i «Hvitt hav». Her entrer litt for mange mennesker scenen uten at vi får noe klart bilde av dem.

Jeg synes også språket har mistet noe av sin poesi. I partier virker det nærmest oppramsende (mulig dette er tilsiktet, men jeg synes ikke det fungerer godt). Enkelte klisjeer har fått passere og jeg er ikke imponert over bildebruken.

Jeg er enig med deg Randi i at denne boken virker mindre gjennomarbeidet og strukturert enn den første. Når alt dette er sagt, må jeg likevel understreke at «Hvitt hav» er en god og absolutt lesverdig bok! Jeg ser frem til å følge kystfolket videre i «Rigels øyne» (og skal prøve å gjøre det med et åpent sinn).

Utrolig medrivende og original spenningsroman - anbefales!

Eg prøvde meg på "Uro" for fleire år sidan, og ga opp. Kanskje eg må prøve igjen, boka ligg nå her... Kjøp ny bokhylle, er traumatisk å kvitte seg med bøker ;-)

Litt grått her i vest, men håper likevel å få leike litt i snøen litt seinare. Eg les nå boka "Den hjelpsomme okkupanten" av Kjersti Ericsson, ei fornøyeleg bok om den tyske majoren Wessler som trur han skal klare å gjere seg til venns med nordmennene. Det litt spesielle (for oss), er at me her ser okkupasjonen frå tysk synsvinkel. Så langt "koser" eg meg med boka, spekka av ironi og finurlege skildringar av både tankar og handlingar. Denne boka fortener mange lesarar.

Tankevekkende og lærerik bok som anbefales på det varmeste.

Lettlest kosebok, helt grei underholdning

Fin skildring av sentraleuropa i forrige århundre

Jeg er ambivalent til denne boka. På sett og vis er den svært engasjerende, og starten trekker deg inn. Men så er det slik at noen av de tingene som trekker deg inn i starten rett og slett forsvinner halvveis i boka, og hele fortellerteknikken er også en smule slitsom.

Blogget her: http://www.sandlund.net/bookblog/2018/01/sa-du-ikke-gar-deg-bort-patrick-modiano/

Ha, ha, det er nesten ikke til å tro; for tredje gang kontakter jeg min venninne i bruktbutikken om en bok til lesesirkelen – og vipps så har jeg et innbundet eksemplar til 20 kroner! Først «Profetene i evighetsfjorden», så «Historien» og nå venter «Guds barmhjertighet» på meg når jeg kommer hjem.

Skal prøve å henge med, selv om jeg kommer i gang en uke senere enn dere. Håper derfor på minst tre uker. Nå er ikke Ekman blant mine favoritter, men heier på Hillevi, og gir henne en sjanse til :-)))

Hilsen Lillevi

Takk,det går framover. Og takk for fine boktips med Karin Bang. Har begynt på Havet ble blod nå og det er absolutt etter min smak så langt.Skal prøve å få tak i noen av de du nevner. Det var jo gjennom lesing av boka di et jeg kom over forfatteren Karin Bang,har nok hørt henne nevnt, men har aldri lest henne.

Jeg vil gjerne slå et slag for Karin Bangs forfatterskap. Av hennes store produksjon vil jeg spesielt trekke frem:

• Bøkene om Jutøya (som du nevner) Havet ble blod og Jag etter vind
• Fugl blå – en gammeldags roman
• Fjerne seil
• Familien på Gidske (et håndskrevet manuskript som hadde ligget i en skuff i mange år før det endelig kom mellom to stive permer)
• Antologien Har dukkene sjel? som Karin Bang var redaktør for, likte jeg også meget godt.

Da Karin døde i sommer var det et stort tap for Veierlandsamfunnet – en meget kunnskapsrik, reflektert, skarp og humoristisk kvinne.

Veldig hyggelig å høre at du likte boken min om Veierland.
God bedring og god lesing!

Fint vær her på romsdalskysten, men pga.fortsatt krykkebruk og akillesortose bli det ikke mye uteliv,dessverre. Men desto mere lesing. Har avsluttet boka om Veierland som jeg syntes var veldig bra og ei bok av Stefan Zweig som var ok. Nå har jeg begynt på ei bok som heter Kolbes reise av Åge Rønning. Han skriver litt merkelig, men grei å lese.
De neste bøkene som står for tur nå,er Juyøy-bøkene av Karin Bang.(hun er fra Veierland).
Ønsker dere alle en god lesehelg.