Bokelskere.no

Niks! Dette er en oppgave i biologi, siste år på videregående. Og jeg skal love deg at det ikke var enkelt. Små fjellplanter som var presset før de ble klassifisert (det siste en tabbe/forglemmelse selvsagt, og det var her mormor kom inn i bildet :-)

Ang. håp, som er et litterært moment i denne tråden, dukket et fint sitat av vår felles kjære Britt Karin Larsen tilfeldig opp: " … kanskje bør ikke alle behov stilles i et menneskeliv, kanskje er det best å ha en lengsel, et håp i behold …"

(dette fordi Parrot ga det en stjerne.)

Mye innevær for tiden og det passer meg utmerket. Denne uka har jeg lest ut Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith, det var ikke den helt store leseopplevelsen, men helt grei.
Nå har jeg startet på Fortell Zorbas, fortell, er ikke med i lesegruppa her inne, men det passet nå sånn ut å ta den fram nå. Ellers har jeg Stillisten av Donna Tartt stående på vent i hylla.Har blitt anbefalt den så mange ganger og nå fikk jeg den til 20.- kr. på en bruktbutikk så da slo jeg til.
Ønsker dere alle ei god helg.

Tusen takk! Et utsagn absolutt egnet for debatt. Kanskje noe for lesesirkelen.

Akkurat nå står jeg og et barnebarn overfor viktigere problemstillinger - klassifisering av fjellplanter til et herbarium :-)

Nå har jeg stemt (uten at min stemme ser ut til å bety noe til eller fra) - og boken er bestilt!

Dere gjør det sannelig ikke enkelt for en tviler! Takk skal du ha.

Jeg så jo filmen i min pure ungdom. Men ikke mye sitter igjen annet enn Anthony Quinns og …? dans på stranden til Mikis Theodorakis’ uforglemmelige musikk. Et absolutt interessant valg.

Skulle gjerne hatt en ekstra Godt sagt-tast til Kazantzakis' gravstein. Mener jeg har hørt det før. Noen som vet hvem som står bak utsagnet? Er det Kazantakis?

Du argumenterer godt for forslaget ditt, takk skal du ha, Randi.

Å lese ubehagelige bøker som røsker opp i en, kan være en nyttig øvelse. Du skriver: «Hovedargumentasjonen: klassikeren som ble aktuell gjennom diskusjonen om det er greit å lese Lolita etter mee too». Uten å foregripe begivenhetene er mitt spontane svar: selvfølgelig. Kanskje ekstra viktig.

Jeg kommer til å lese begge disse bøkene, men hører gjerne flere argumenter før jeg stemmer! Intervjuet venter jeg med å lese til jeg har lest boken. Fikk raskt inntrykk av at det forteller mer om boken enn jeg ønsker å møte den med.

I andre valgomgang har vi to bøker som begge ligger på terningkast 6 hos oss, og er plukket ut i Verdensbiblioteket. Jeg har ikke lest noen av dem.

Vil forslagsstillerne, eller gjerne andre, argumentere for «sin» bok – til hjelp for oss som nå ikke vet hva vi skal stemme.

Veldig bra bok, også for stor gruppe med fireåringer når leseren går inn for det med liv og lyst

Litt vanskelig å involvere seg, men gode sekvenser

Glimrende skildringer av tiden, og et spennende plott

Ah,sjokolade hører med til helgekosen. Jeg har begynt å lese ei bok av Odd Nansen,sønnen til Fridtjof, som heter Langs veien. Opplevelser, møter og samtaler han har hatt.
Og i går var jeg innom Ark og der fant jeg ei bok av Betty Smith som heter Det vokser et tre i Brooklyn til 47,- kr. Så det blir nok neste bok ut. Har sett mange som har lest denne, så nå er det snart min tur. Ellers er det finvær her nå, så det blir vel litt fysisk aktivitet også.
God lesehelg til alle bokelskere.

Skuffende av en elsket nobelprisvinner

Portugisiske José Saramago (1922-2010) er kjent for sin fabulerende, utforskende, kritiske og humoristiske stil. Mange av hans bøker er såkalt kontrafaktiske, de utforsker hvordan ting kunne ha utviklet seg om én reell hendelse ble snudd på hodet. Hva hvis korsfarerne hadde sagt nei til å hjelpe portugiserne med å kaste ut maurerne (Beleiringen av Lisboa), hva hvis døden ikke fantes (Dødens uteblivelse) eller hvis to mennesker var kliss like (Den andre mannen). Saramago røster opp i oppleste og vedtatte sannheter, fører argumentene ut i sin ytterste konsekvens og setter leserens tanker i sving.

Alle navnene handler om senor José, en underordnet funksjonær i Folkeregisteret og hans jakt på en ukjent kvinne, viss navn han finner på et av registerets uendelig mange kartotekkort. Vi følger senhor José i konfrontasjoner med Folkeregisterets byråkrati, sin egen barndoms demoner og i de mest halsbrekkende foretak. Men hva utforsker Saramago i denne boken? Hva vil han med den? Etter mitt syn mangler boken en grunnleggende mening, en grunnide, som forfatteren kan spinne sine assosiasjoner rundt. Satt på spissen fremstår assosiasjonene (som Saramago vanligvis slipper så mesterlig løs) som oppramsende og kjedelige. Hvor er fortellergleden, de elleville sprellene og de skarpe og velrettete sparkene? Hvor er humoren? Elegansen? Jeg savner det underliggende drivet, teksten mellom linjene. Aha-opplevelsene denne forfatteren så ofte har gitt meg.

I positiv retning teller portrettet av den plagete og lett forskrudde senhor José. (Er det en tilfeldighet at hovedperson bærer forfatterens navn?) Saramago har kjærligheten til sine romanskikkelser i behold. Det er lett å forstå og få sympati med folkeregisterets mann og hans absurde besettelse. En pussighet, men neppe en tilfeldighet, er det at i en bok med tittelen Alle navnene er hovedpersonen den eneste som har et navn, og kun et fornavn.

Jeg har lest det meste av Saramago som er oversatt til norsk, og setter forfatteren høyt. Min skarpe kritikk henger nok sammen med min skuffelse. Kanskje ble skuffelsen ekstra stor siden jeg leste denne (som jeg ble så lykkelig over endelig å ha fått tak i) rett etter den eminente Dødens uteblivelse. Jeg forventer mer av en forfatter av Saramagos format. Sammen med Hulen er dette det svakeste jeg har lest av ham.

På vaskeseddelen siteres fra Nye Wermlands-Tidningen: «Boken er en overbevisende bekreftelse på hvorfor Saramago ble tildelt Nobelprisen». Jeg stiller meg undrende til dette og andre overveldende gode omtaler.

I min frustrasjon vurderte jeg faktisk en 3-er på terningen, men portrettet av den stakkas senhor José reddet 4-eren. Nå lurer jeg på om jeg «tør» lese Elefantens reise.

Jeg har liten kapasitet for lesing for tiden. Gikk derfor glipp av Dvergen. Mange gode forslag til Eldre verdenslitteratur, må nesten bare se hva jeg får tid til.

Om vold og vennskap i ungdomstiden

Rolig og velskrevet krim

Her er været veldig ustabilt, så det blir nok mest innetid og bøker. Er snart ferdig med Der lyset slipper inn av Gabriel Michael Visgraff Moro. En god bok som kommer til å få veldig høyt terningskast fra meg. Har også begynt på Jerusalems murer av Aage Hauken som også lover bra. Ellers starter høstferien her, så da kommer det besøk av barnebarn etter hvert, det er alltid trivelig.
God lesehelg til alle.

Fin og lettlest diktsamling

Spennende og originalt

Tror det var mulig å få den fra et dansk antikvariat, men nå har jeg bestilt den fra ark.

Prøvde å bestille den på ark igår,da fikk jeg bare fram lydbok. Prøvde igjen nå og da gikk det bra, så nå er den bestilt.