Bokelskere.no

hehe sorry

Hanne-Vibeke Holst - Kongemordet og Dronningeofferet er gode politiske thrillere

Når jeg tenker på alt jeg burde (ja, egentlig stengt tatt må) lese, kommer rødmen krypende. Det er så utrolig mange bøker der ute som burde fått min oppmerksomhet. Jeg har ikke lest noe av Solstad, Murakami er et alt for ferskt bekjentskap, Proust er oversett, Forbrytelse og Straff har slått seg sammen med andre uleste russiske verker i bokhylla og ser strengt på meg hver gang jeg går forbi dem (sannelig tror jeg Ibsens samlede verker står i ledtog med dem!)… Det er så en blir rent deprimert! Jeg prøver å trøste meg med at jeg i alle fall prøver å rette opp en gammel urett; Shakespeares samlede verker er i ferd med å erobres.

Det må være at jeg ennå ikke har lest den eneste boken jeg har kjøpt i år "Aldebaran". Av en eller annen grunn gjør den meg litt nervøs :-) men skal plukken den ut av bokhylla en gang i løpet av høsten.

Vanligvis foretrekker jeg å lese boka før jeg ser filmen, det er kjekt å leve seg inn i det som skjer uten å ha en annens visjon av hendelser, karakterer og setting i bakhodet.

Om jeg i tillegg til å lese boka også ser filmen, er det beste å vente en god stund før jeg setter meg ned foran skjermen. Det er lett å irritere seg over at favorittpassasjer er utelatt eller at hendelser eller karakterer er endret om jeg har boka for nært i minne. Min egen opplevelse av boka kan med andre ord ødelegge for filmopplevelsen. Nå drøyer jeg med å se The Road, siden jeg leste boka i sommer…

Noen ganger får jeg lyst til å lese bokversjonen etter å ha sett en film (f.eks Brokeback Mountain), da er det på samme måte: For meg er det viktig å ha lang nok distanse mellom lesing og film, slik at den ene visjonen ikke slår i hjel den andre.

"Nobelprisen tross alt ment for bøker som er viktige for det voksne mennesket"

Er helt enig med Solstad der. Men hans konklusjon om at Lindgren dermed ikke kunne få Nobelprisen blir feil synes jeg. Etter min mening er det få forfattere som har påvirket oss som voksne slik som Lindgren. Hennes moral og etikk ligger der som mursteiner i vår grunnmur sammens med f.eks Egners - Kardemomme by.

Jeg er nok en smule sta (og kanskje også dum) på dette området; jeg greier stort sett aldri å avslutte ei bok før siste ord er lest. Heldigvis har jeg etter hvert blitt ganske flink til å finne fram til bøker jeg kommer til å like og likeledes styre bort fra dem som trolig kommer til å irritere meg. De få unntakene som finnes har ikke blitt lest ferdig på grunn av at jeg rett og slett har glemt dem, mens jeg har lest andre ting. Som oftest blir også disse bøkene satt inn i lesesyklusen min igjen når jeg kommer over dem, der de er stuvet inn (gjemt!) langt bak i en eller annen bokhylle. Kanskje det er underbevisstheten min som forsøker å si meg noe?

Både jeg og omgivelsene mine skulle nok ønske at jeg hadde en annen holdning til dette med å fullføre bøker; i sommerferien ble venninna mi temmelig lei av at jeg uffet og klaget da jeg leste ”Sommerdøden” av Mons Kallentoft. Jeg har ikke ord for hvor mye denne boka irriterte meg. Vanligvis synes jeg krim er underholdende, men denne…! Her kommer de døde tilbake for å ”snakke med” etterforskerne og hovedpersonen har indre samtaler med sin datter hele tiden à la; ”Hva føler du nå, Tove. Har du det godt?”. Skikkelig irriterende og klisjèfylt, med andre ord. Målet mitt skal fra nå av være å avslutte når jeg neste gang blir utsatt for ei slik bok.

Jeg vokste opp i en familie der jeg var den eneste, foruten bestemor, som virkelig elsker bøker. Gang på gang ønsket jeg meg bøker i jule- og bursdagsgave, men stort sett fikk jeg aldri innvilget ønsket mitt. Bøker var dyre og som alenemor hadde mamma lite penger; det var viktig at gaver var ”fornuftige”. Blant annet husker jeg en jul da jeg var rundt ti år gammel; jeg mottok fire håndklær, to sengesett, flere par sokker og et manikyrsett (jeg bet negler!) fra forskjellige slektninger…

Dette mønsteret med fornuftige gaver gjentok seg helt til en jul da jeg var i 12–årsalderen. Julegaven var en konvolutt som inneholdt en rebus. Denne rebusen tok meg ut på en spennende oppdagelsesferd rundt om i huset vårt. Underveis fant jeg flere gaver, men alle er glemt med unntak av en; i badekaret lå ei bok! For voksne! Jeg husker at jeg hoppet opp og ned av glede og at jeg ikke kunne vente med å lese boka. Den het Hulebjørnens Klan og var skrevet av Jean M. Auel. Som jeg elsket den boka! Jeg leste natta gjennom, så øyet ble sårt, men jeg holdt meg hard og fullførte med tårevåte øyne. Da jeg noen år etter ble konfirmert, brukte jeg noen av gavepengene til å kjøpe meg flere bøker i serien. Boka står fortsatt i bokhylla, men jeg tør ikke ta den fram igjen. Innser at den ikke er noe for den voksne Anja, men jeg husker fremdeles følelsen den ga meg; ikke bare elsker jeg selve boka, men gaven viste meg også at mamma hadde skjønt hvem jeg var og hva jeg virkelig ønsket meg.

"Fierce Invalids Home From Hot Climates" og "Still Life With Woodpecker", begge av Tom Robbins. Herlige titler og gode bøker fra en av mine favorittforfattere. I tillegg; "En intens motvilje mot allsang", av Arne Berggren. Sistnevnte er en av de få bøkene jeg har kjøpt kun på grunn av tittelen. Som lærer er jeg forventet å like allsang, men nei; jeg føler kvalme på alle jule-/sommeravslutninger når jeg ser at sangheftet ligger klart ved tallerkenen. Huff!

Helt enig med deg.
Men at den er satt under sjangeren Krim/Thriller hos bokhandlerne er litt vanskelig å skjønne synes jeg

Wow - litt av en utgave du har fått tak i! Gratulerer ;)Har så vidt begynt med Henry 6, regner med å bli ferdig med første del i løpet av dagen. Lykke til med lesinga ;)

Gjennom et forholdsvis langt leseliv burde jeg møtt på mange bøker (eller deler av bøker) jeg kunne skammet meg over å ha lest. Når jeg likevel ikke gjør det, er det på grunn av at de fleste bøkene jeg har lest har gitt meg noe der og da. Noen av bøkene på lista mi ville jeg trolig skammet meg over, hadde jeg lest dem i dag! Styrer unna bøker jeg antar jeg kommer til å mislike, som for eksempel Frognerfitter. Må likevel innrømme at jeg har et litt ambivalent forhold til mitt krimkonsum (har ikke tv, og krimbøkene er min avslappning), men jeg kan ikke si at det er direkte skam jeg føler.

Det eneste unntaket jeg i farten kan komme på, er dette: Jeg rødmer litt når jeg tenker på mitt pinlige romantiske syn på Lucifer i Isfolket-bøkene; pirrende lesning for en tenåring! Men, tross alt; Lucifer må jo være den ulitmate bad boy og jeg er vel ikke alene om å tiltrekkes av slike karakterer ;)

Det må være Karl Ove Knausgård – ”Ute av verden”.
Grunnen til den lille skamfølelsen er at jeg lot meg påvirke i den grad av lovtaler her på bokelskere.no til å lese boken. Det er selvsagt ”Min kamp” som har blitt lovtalt og jeg startet med den, likte den ikke og avbrøt. Men Knausgård måtte jeg jo lese siden nesten alle mener at han skriver godt. Så da ble det ”Ute av verden” og den fullførte jeg selv om jeg fortsatt ikke likte historien som ble fortalt.

(et lite sidespor :-))
For å vise hvor forskjellig man reagerer på litt sånne selvbiografiske bøker så vil jeg nevne Hilde S H litt flaue opplevelse. Ari Behn’s "Entusiasme og raseri" . Den likte jeg faktisk veldig godt. Før jeg leste den hadde jeg en litt ambivalent forhold til Ari Behn og synes han virket litt overlegen og bleiete i de intervjuer jeg hadde sett. Men etter å ha lest boka forandret jeg mening. Mannen er jo full av selvironi, ja en sikkelig morroklump er han :) mens det motsatte følelsen har jeg etter å ha lest Knausgård, pluss at jeg får følelsen av at han egentlig mener det er alle andres feil at ting er som de er.

Er akkurat ferdig med å lese boka og overfladisk er vel det siste ordet jeg ville ha brukt her.
Den havner ikke blant favorittene men det kommer vel mest av at den var for dyp til å kunne fordøyes helt etter kun en lesing

Får dere kun inntekt hvis vi trykker på annonsene?

Namsos (min hjemby): Carl Frode Tillers Skråninga. Fantastisk bok!

Har aldri besøkt London Zoo, men har vært på Madame Tussauds og London Tower. Madame Tussauds er grei nok; det kan være ganske gøy å ta bilde sammen med "kjendiser", men museet er ikke av mine favoritter. Tower of London er bra om du følger en guide rundt, hvis du bare går rundt for deg selv kan det fort bli litt stort og uoversiktelig. Likevel; Tower er et must for oss som er opptatt av engelsk historie;)

Så til noen anbefalinger;

• London Walks (walks.com) arrangerer mange gåturer rundt i byen, f.eks Jack The Ripper Walk, Shakespearian Walk og Litterary Pub Walk. Har vært på mange av disse, og de skuffer aldri!

• The Globe. Omvisningen i teateret er fantastisk (guidene er utrolig kunnskapsrike og du lærer masse om Shakespeare og samtiden hans) og det er gavebutikken også ;)

• Tate Modern. Kustmuseet ligger "vegg-i-vegg" med The Globe og har en imponerende samling. De faste utstillingene er gratis å komme inn på, vel verdt et besøk. Du kan faktisk gå langs Themsen, fra Tower, ned til Millenium Brigde og der finner du The Globe/Tate Modern på den andre siden av gangbrua.

• Covent Garden. Det er herlig å sitte på Punch & Judy med noe godt i glasset og se på gateartistenes forestillinger!

• Camden Town/Camden Market. Her får du kjøpt alt mellom himmel og jord for en billig penge, du kan besøke mange pub'er og du kan ta deg en tur langs kanalen.

• Om du drar til Hammersmith Bridge kan du spasere langs Themsen i et rolig område og besøke noen av de koselige pub'ene der.

• Spaserturen fra Parliament, via Buckingham Palace, til Trafalgar Square er også fin. Som du skjønner, liker jeg å spasere rundt ;)

Jeg blir bare mer og mer misunnelig! Håper du får en fin tur;)