Bokelskere.no

Har hørt mye om de klokkene, men jeg fristes ikke helt - ennå. Denne helgen forsøker jeg å lære mer om de norrøne gudene som Tor Åge Bringsværd skriver om :)

God helg alle bokelskere!

Readinggirl30 har startet lesehelgtråden i godt over 4 år nå, så hun er ingen nybegynner på den fronten :) Selv om vi andre ikke alltid skriver noe (leselysta varierer), så følger vi spent med på hva som postes og leses der ute. Det er fint at dere vil bidra til å lage litt liv her!

For en bok og for en forfatter! Gripende lesing om hvordan en hendelse i barndommen satte dype spor i Annie. Jeg syntes hun skriver så klokt og bøkene hennes fengsler meg veldig.

Les gjerne omtalen her.

Lyrikar i utvikling.
Arnljot Eggen (fødd 1923) hadde eit langt liv som lyrikar og forfattar av epigram. Kan hende meir av det siste når ein les denne samlinga av dikt frå dei fyrste åra som diktar. Seinere har Eggen utgitt fleire diktbøker. Denne samlinga tek berre med eit mindre utval eldre dikt. Det kan ha samanhang med at Eggen ofte skreiv om aktuelle hendingar som seinare vart gløymt. Likevel er det fleire dikt her som står seg bra framleis. Til dømes "Berre" frå 1965 som byrjar med "Det er berre draumar."

Kveldens ubehag.
Etter en sein start har jeg endelig kommet meg gjennom boka. Av andre leserkommentarer går det fram at boka kan leses på ulike måter. Selv kom jeg fram til at den bør forstås som en skrekkroman der mørke fantasier får fatale konsekvenser i et landsbymiljø der atmosfæren til tider er like lukket og forfrossent som i en sørstatsroman av William Faulkner.

Hovedpersonen og fortelleren Jas tolker i stor grad tragiske hendelser i lys av utenatlærte bibeltekster. Er familien og gården rammet av de sju landeplagene? Ikke rart at hun drømmer om å komme seg vekk.

En moderne skrekkroman.
Handlingen i denne dystre hollandske romanen drives fram av den mørke fantasien til den 12-årige jentungen Jas. Atmosfæren er til tider like lukket og forfrossen som i en sørstatsroman av William Faulkner.

En kort stund så jeg for meg en historisk roman med forankring på landsbygda, men forfatteren insisiterer på at handlingen er lagt til nåtida, det vil si på 2010-tallet. Fjernsynet er riktignok gjemt i et skap for at de kirkeeldste ikke skal se det når de kommer på sine månedlige besøk.

Hovedpersonen og fortelleren Jas tolker i stor grad tragiske hendelser i lys av utenatlærte bibeltekster. Er familien og gården rammet av de sju landeplagene? Ikke rart at hun drømmer om å komme seg vekk.

Boktittelen sier jo egentlig sitt, og ubehaget er svært så nærværende under lesningen. Likevel lar jeg meg imponere av forfatterens rike bildebruk. Den er fri for klisjeer, samtidig som den åpenbart knytter seg til 12-åringens dagligliv på gården, skolen, landsbyen og kirken.

Alt i alt en spesiell leseopplevelse, men ikke en bok jeg vil anbefale noen. (Boka inngikk som felleslesning i Lesesirket 2021).

Jeg tenkte ikke så mye på de voksne. Bare bet meg merke i at mange savnet mamma. Og da tenker jeg at savnet går på klemmer,kos og omsorg.

Den voksne som finner dem ser dem som barn som har lekt og herja litt, virker det som. Han vet enda ikke hva som er skjedd på øya, virker som han tenker at de bare har lekt og evnt savnet hjemmet sitt.

Ja, i denne boka er det mennesket i seg selv som viser seg. Og det at han har valgt å skrive om barn er kanskje fordi de ikke er påvirka av utdanning og politikk og annet som voksne er? Det er ubesudlede mennesker hvor naturen tar over, på en måte!

(Reklame)
Denne boka har jeg fått tilsendt av forfatter @kjellrebel (ig) 😃 I en hilsen i boka ønsker han velkommen til Øyerstad. Og det får’n si var litt av et sted å komme til! Vi følger Robert og hans familie og venner i et lite bygdesamfunn. Bygda hvor alle kjenner alle, men hvor noe ondt lurer under overflaten. Handlingen foregår på -80 og -90-tallet og jeg kjente meg varm av nostalgi av å lese alle beskrivelser av hvordan ting var den gangen, nettopp fordi jeg selv var barn og tenåring på den tia 😍 Denne boka er en blanding av oppvekstroman, grøsser og spenning, og det funker veldig bra! Forfatteren skriver godt, språket flyter lett og historien er svært engasjerende og spennende. Denne boka har jeg ikke kunnet lese på senga. Den er tidvis så creepy at jeg ikke ville fått til å sove.. 😰 Boka tar også for seg tenåringsforelskelse, kjærligheten til brødre og foreldre, sorg og sorgarbeid. Forfatteren favner mange viktige temaer og han får det hele til å henge godt sammen. Boka er både skummel, fin og trist. Jeg likte den svært godt og vil gå så langt som å si at den er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Sterk anbefaling!

Dette er en liten bok med mye innhold. Den belyser veldig godt at ikke alt er så svart/hvitt som man i utgangspunktet tror/mener. Alt fra spørsmål angående hijab til porno blir belyst på en god måte. Det er tørre fakta, men langt fra kjedelig, heller opplysende, tankevekkende og interessant.

Dette er en bearbeidelse av novellen «Den første gangen» (utgitt 1999). Novellen har litt mer fokus på en ung forfatterspires diktning, mens romanen har større fokus på fortellerens mor. Fokuset på moren og familens dysfunksjon passer godt inn i rekken av Vigdis Hjorths romaner de siste årene.

Enig med deg. Mendelsohns bok er vidunderlig i seg selv, men den gav også et nytt innblikk i Odysseen slik jeg husket den fra barndommens illustrerte versjon utgitt på Eide forlag på 1950-tallet en gang.

Skal verken trille terning eller si så mye om denne, siden få andre har lest den. Kom og hør intervjuet med forfatteren på Kapittel-festivalen i Stavanger 20. september!

Dette er ei interessant bok på mange måter. Hvordan er det å skulle skrive en oppfølger til en roman som kom ut 34 år tidligere, og har blitt et globalt TV-fenomen på de årene? Gileads døtre handler om samme univers som Tjenerinnens beretning, og foregår sannsynligvis litt senere.

Jeg ser at noen klager over at denne boka er overflødig, og jeg skjønner på en måte hva de mener. Men jeg tenker heller som så: Hvis Tjenerinnens beretning er en perfekt komponert Michelin-rett (og det er den), så er Gileads døtre en skikkelig god burgermeny. Mer spetakkel, mer bråk, mer stemning, flere stemmer, en fantastisk opplevelse.

Boka vever sammen livene til tre forskjellige kvinner som har ulike roller i Gilead. I årene mellom utgivelsen av Tjenerinnens beretning og denne romanen, har mye gått i feil retning IRL. Jeg tror Atwood skreiv denne boka for å sette håp i folk, og det klarer hun. Og som i alle de nyeste romanene hennes, er det faktisk en del å le av her også. Men alvoret er størst, og det mest interessante spørsmålet som reises, er hvordan diktaturer klarer å mobilisere vanlige folk til å begå forferdelige overgrep.

En usedvanlig vakker bok med en hverdagslig ramme, klarer forfatteren å trekke frem skarpe filosofiske spekulasjoner - relatert til alle, men spesielt interessant i sammenheng med den islandske landsbygda. Det er så vakkert som bare Bergsveinn Birgisson kan.
Man kan nesten føle vestavinden og slitet disse mennene opplever på fiske. Boka handler om forandringen på Island, om modernisering, psykiske lidelser og livet på det gamle livet i Vestfjordene. Og selvfølgelig været. Morsom og tankevekkende.

“Lesser Known Monsters of the 21st Century” is a diverse and creative collection of short stories with many different themes, ideas and concepts. Most of the ideas were interesting, and the author explores the issues of her characters with metaphorical skill and grace. I would say I got to know the characters pretty well overall – as in they were fully realized in a believable manner - but unfortunately, their issues feel mostly underexplored, and the underlying themes, ideas and concepts of the novels equally so. Sometimes the author spends too much time on the surface level - describing objects like clothing, buildings, materials, appearance etc. or having her characters do everyday activities for no apparent reason. Activities and actions which doesn't contribute to a deeper understand of the characters nor have any profound or illuminating effect narratively. The too many abrupt and ambiguous endings made very little sense, and I more often than not were left feeling bewildered and frustrated. Some stories should be longer, others a lot shorter. This was an average read overall for me, and here are my ratings for the individual stories.

PRE-SIMULATION CONSULTATION XF007867 – 5

Comment: I really enjoyed this one. An exploration of grief, the dichotomy of reality/simulation, memories, human perception and perspective. Perfect length, thought-provoking, interesting choice of form (dialogue), which I appreciated.

LIDDY, FIRST TO FLY – 4 stars

Comment: A perfect example of one of my issues with the collection overall (the ending). This is a very interesting exploration of coming-of-age, friendship, growing apart, young bodily insecurity, the generational gap between teens and their parents – and then ending terribly. I just did not understand why it ended that way at all. So much so that it ruined a lot of the sentiments I had of the story overall. But I enjoyed it a lot up until that point, though, and the author provided some great lines!

“Everything was baffling and secretive then, especially our own bodies, sprouting all kinds of outgrowths that were meant to be hidden, desperately ignored and not discussed, hairs and limps that could be weaponized against us.”

“Don’t worry, you’ll be a normal girl again soon.”

“Girls around me morphed in ways that were truly fascinating.”

“If it had been one adult, the magic could have lasted. One adult can be lured into pretend, can taste the tea in our toy cup, hear the voice on the toy phone. One adult could have seen what we saw and carried it quietly within her forever. But not four. Four adults have to agree on what happened, agree on the rules. Four adults can talk to each other until reality straightens, until doubt is crushed, until their memories unstitch and reform.”

TIME CUBES – 6

Comment: One of my favorites! Loved the world-building, the main character, the technology and its implications. A somewhat cruel and raw story of malaise and depression, but also, conversely, love of life. One scene in particular shocked me a little bit too, which is a rare ting to happen. Highly emotional ending for me.

CLIMBINGNATION – 2

Comment: One of the most boring stories here. Too much minutiae, very superficial, uninteresting dialogues that mean absolutely nothing. Predictable. The characters were disingenuous to a fault and none of them made any sense. The ending was sad in a disappointing way. I also have no idea what this story is supposed to tell me. Is it about how social media shapes our understanding of people? That looks can be deceiving? Status? Fame? Truth and lies? Revenge? Who cares?

“the algorithm, mysterious as fate”

SANDMAN – 2

Comment: This could have been sexy as hell, if it hadn’t been so boring and dry in between each titillating wet dream. A woman is having trouble sleeping, and then she just goes about her day, essentially. And then she dreams some more. Oh, and a colleague gives her some advice that should help her fall asleep. Let’s not forget that awe-inspiring bit. I guess the novel is a reflection on how sleep affects us. Or sexual frustration. Or something. The ending doesn’t make any sense, yet again. Move on, nothing to see here!

“These unbroken stretches of consciousness, days sometimes blurring into one another, seemed just a feature of modern life”

TWENTY HOURS - 4

Comment: Now this is the kind of sci-fi/speculative fiction I can get behind. In here we have a rich couple who has procured a very fancy, life altering (literally) piece of tech that’s designed to remake them in case they die (a certain way), and so, you can do any number of things. Any number of things a lot of people might only fantasize about in a relationship. Saying no more. Although it is as you would guess: brutal and intense. Marriage is not easy. Love isn’t either. We all have relationship issues. We all get intrusive thoughts. Intrusive fantasies. Intrusive desires. What would you do?

“wildly expensive insurance against the improbable”

“it was an escape hatch, a door to the world without our wives, to our larger selves beyond them, to what might still be possible.”

“We were aging into the same person”

THE DOLL – 2

Comment: Very unassuming bunch of kids find a doll, which is supposed to be haunted. I do NOT believe that that doll is haunted. Not one bit. What was the point of this story? I don’t know. Useless.
“Our houses were specifically for the dreamless, signifying nothing”

IN THIS FANTASY – 3

Comment: A woman is sharing her fantasies with us. Her fantasies are about domestic violence, architecture, about feeling childless, unloved, reclusive, fearless, decadent. And then it’s over.

“ I feel the relief of a debtor releasing coins from his fist—a weight lifted, no longer beholden. Just imagine it: no longer feeling guilty for everything you have and don’t deserve, for an unjust world bent in your favor, paying the piper at last. Wasn’t it worth it, after all? My head on a pike for this sweet, short, pleasure-drenched life.”

SCISSORS – 4

Comment: Two female performers, performing something sensual, intimate, which leads to something curious, strange, daring and scary. I think I can get what this is about, but mostly, it was unpleasant read for me. Perhaps that was the point. I can appreciate that. Hence my rating.

JUNE BUGS – 3

Comment: Too much realism, too much space devoted to unnecessary descriptions. I enjoyed the idea of the bugs, but halfway through the story, it changes too abruptly. The atmosphere fell apart, the continuity vanished. I thought it was a different story, actually. It’s about escaping a dysfunctional relationship and about moving to a new place and creating a new life, but the execution of the story left a lot to be desired.

BRIDEZILLA – 2

Comment: Another story with a lot of wasted potential. About marriage again. Yawn. I wanted to know a lot more about the sea monster, and the ending made me both sad and frustrated.

DO YOU REMEMBER CANDY – 6

Comment: Absolutely loved this one. My favorite of the entire collection! Everyone everywhere loses their sense of taste. Or rather, everything just tastes really bad. Speculative fiction at its best! I love how this idea is explored. Very interesting and creative. It makes you think about how important our sense of taste really is. A recommended read.

“she feels like a poet, making concrete something that no longer has concrete manifestation in the world.”

“She doesn’t create sensations, she awakens the memory of them”

Synes boka startet utrolig tregt og repetitivt, full av syting fra hovedpersonen, Knut, som er forfatter. Han er irriterende og patetisk, og jeg heiet ikke mye på ham underveis. Den tar seg opp midtveis, og jeg lo godt og var ganske flau på Knuts vegne en rekke ganger. En litt under middels leseropplevelse for min del.

Jeg er ingen romanleser, men unntaksvis skjer det at jeg leser én. Denne gangen i regi av skolen jeg studerer på. Denne var visst endel av pensum. Jeg husker i timen at læreren snakket om hvordan det er voksne som bestemmer hvilke barnebøker som skal nomineres til, og vinne priser. Spørsmålet hun lot ligge i luften var om det er de samme bøkene som hadde vunnet prisene om barna fikk bestemme? Selvom dette er en engasjerende barneroman så tviler jeg på at barna lar seg engasjere like mye av bokens budskap, eller propaganda som jeg vil kalle det. Her er det egentlig miljøpropaganda fra begynnelse til slutt, i høygir og på bekostning av en gutt som lider av kreft. Hva annet skal man gjøre enn å få politikerne til å få fart på miljøsakene? Dette blir Henriks oppgave den tiden han har igjen og han skyr ingen midler i å få fram budskapet sitt, noe som fører til uventede vennskap, men også hatytringer og ting som et barn egentlig skulle sluppet å stå i bare de voksne hadde gjort jobben sin.

Jeg er ikke så veldig engasjert i klimasaken, men synes den har gått litt over styr og boken får det til å virke at alle ligger på latsiden bortsett fra hovedpersonen i boken som retter pekefinger på alt og alle som går imot saken. Foreldrene får høre det, statsministeren får gjennomgå og flere andre. Bokens hovedperson ser ut til å lide av en tvangstankegang, men får til ganske mye selvom boken spiller på usannsynlige strenger på grensen til Greta Thunberg hysteri, bare at Henrik overgår henne i sin kamp. Ihvertfall er underholdningsverdien større, og kanskje det er den som fenger målgruppen, fremfor klimasaken boken prøver å formidle.

Selvfølgelig må forfatteren ha med noen aktuelle samfunnsforhold som skilsmissefamilie, en lesbisk statsminister og et lite hint av hvordan et barn blir til. I tilegg kommer det feilinformasjon over at prompen til kua skal være så ille som miljøentusiaster skal ha det til. Dette er ingen bok jeg hadde valgt å nominere til Brageprisen eller Arks barnebokpris. Hadde Henrik hatt en sterkt religiøs eller litt uortodoks folkehelseagenda på agendaen sin, så hadde han sikkert blitt stemplet som syk fra øvre sjikt i samfunnet, men at en elleve åring går inn med hud og hår og sliter seg ut med miljøpropaganda, er det ingen som ser ut til å reagere på, eller kanskje det finnes noen kritiske røster til dette der ute? Når det er sagt, så er dette for all del en underholdende bok, spesielt for målgruppen, selvom den er noe løsrevet fra virkeligheten, til dels med klisjér og noe tilgjorte replikker, men barn bryr seg kanskje ikke om det. Jeg vil allikevel være forsiktig med å fõre barna mine med innholdet i denne. Jeg har absolutt ikke noe ønske om å gi dem dårlig samvittighet for at de ikke alltid gjør det som liksom skal være bra for kloden og miljøet.