Bokelskere.no

Det var også mitt første møte med Guy de Maupassant, fikk et tips om at han måtte jeg lese, og det angrer jeg ikke på at jeg gjorde.
Det er riktig at jeg hører lydfil. Lyden er meget god, oppleser er Ranveig Eckhoff som leser utrolig bra. Så har du tilgang til Storytel, kan du høre hele 29 av hans beste noveller og noen romaner.

Alice i eventyrland. Det som tydeligvis er nytt i denne norske utgaven er at Zinken Hopp er byttet ut som oversetter med William Heinesen. Ellers er jeg enig med deg at Zinken Hopps gamle oversettelse var frydefull god, iallfall da jeg vokste opp.

Jeg leste meg frem til at forfatteren Guy de Maupassant blir kalt novellekunstens mester. Det er nok ikke uten grunn. I Borgermesteren møter vi en borgermester på den franske landsbygda i forbindelse med en drapssak. Sjelden har jeg fått mer levende bilder under lesning, eller lytting for egen del. Uten å røpe for mye er dette en novelle som tar et oppgjør med borgerlig bigotteri. Kanskje den beste novellen jeg noen sinne har lest. Det blir helt klart flere noveller av Guy de Maupassant for min del. Klar 6-er. Fransk litteratur leverer igjen.

En herlig bok! Nå er det i hvert fall ti år siden den kom på norsk :-) Jeg har min versjon på hytta, så jeg får ikke sjekket akkurat nå. Men jeg skrev om den for ti år siden her.

Endelig er Tove Janssons versjon av Alice med hennes flotte illustrasjoner kommet i norsk utgave. Den ble først utgitt på svensk 1966, mens min britiske utgave er fra 2011.

Det er kanskje et stort spørsmål, men her ser det ut til at du har kommet med flere interessante tips som etter hvert skal sjekkes ut. Jeg ble ferdig med Tsjekovs fortellinger i dag, og det var veldig gode noveller. Fortellinger som omhandler livet på godt og vondt, med et særskilt fokus på herskapet og de fattige i Russland.
Jeg takker for tipsene dine, og tar turen på biblioteket i løpet av helga, for kanskje å låne noe av forslagene dine.

Gode noveller.
Det var et stort spørsmål, Stig T! Men det hjelper jo at du nevner to berømte forfattere, Tsjekhov og Krämer, bedre kjent som Remarque, som favoritter. Den siste er nok mest kjent for sine romaner som Intet nytt fra vestfronten, mens Tsjekhov ved siden av skuespill skrev mange hundre noveller, mange av dem perler. Solum forlag har utgitt flere samlinger i moderne norske oversettelser. Blant dem har jeg lest:

• Fiender
• Fire noveller
• Kvinneskjebner og andre fortellinger

Samlerens bokklubb ga ut i sin tid samlingen Noveller som omfatter Tsjekhovs tidligste, ofte enkle historier. Andre gode russiskspråklige forfattere av noveller er:

• Nikolai Gogol: Julenatt og andre historier
• Isaak Babel: Fortellinger fra Odessa
• Bulgakov: En ung leges opptegnelser

Ellers er nok amerikanske novelleforfattere nærmest uovertrufne.

• Isac B. Singer: Kjærlighet og eksil
• Carson McCullers: Balladen om den bedrøvelige kafé
• Raymond Carver: No Heroics, Please og Cathedral
• Joyce Carol Oates: Hateship m.v og Black Dahlia & White Rose
• David Sedaris: Calypso
• Elisabeth Strout: Olive Kitteridge
• Tobias Wolf: Our Story Begins

Av norske forfattere er Frode Grytten antakelig den beste novelleforfatteren vi har for tiden. Her nevner jeg bare:

• Rom ved havet, rom i byen

To litt spesielle forfattere og bøker er:

• Ragnar Hovland: Åleine i Alpane
• Arild Nyquist: Skalden Oddvar og andre svingslag

Jeg har ikke kapasitet til å lage direkte lenker til hver bok, men du kan finne mine og andres omtaler her på Bokelskere ved å bruke søkefunksjonen. Håper du finner noe du liker.

Similarities

Even if what you mean is justice,
pain, or history,
is there a difference?
The hater resembles the hater
and murderer, the murderer.
An aerially bombed building
looks like the blown-up one.
A child riddled with holes
resembles another torn apart.
A bereaved mother
resembles a mother in waiting.
Is there a difference,
after you drop justice
from your reply? Justice
is the right of all who live
in the wrong places in this world,
the right of the aggrieved,
the weak, and the poor.
It isn’t a killer’s pretext,
a crutch for the malevolent,
or a sword for the unjust.
Give me a reason
to hand over my kids to you
and resemble the hordes.

Maya Abu Al-Hayyat

You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah

Milkweed Editions

Hei dere. Jeg har begynt å lese noveller nå for tiden. Det er sikkert noen her på bokelskere som har lest mye mer av det enn meg selv. Jeg har et par favoritter som jeg likte svært godt, og det er Fienden av Erich Paul Kramer som tar for seg ettervirkningene for mennesker som havner i krig. Veldig godt beskrevet i den samlingen noveller. Har selv tjenestegjort i utlandet noen ganger, så de novellene er gjenkjennbar.
De andre er av Anton P. Tsjekhov i en serie kalt Tsjekovs fortellinger. Er ikke ferdig med alle der, men "Veddemålet" bør noen og enhver få med seg. Mesterlig om moral og grådighet.
Det jeg er ute etter er samlinger som kanskje ligner på de jeg har nevnt. Håper noen kan hjelpe meg med det. På forhånd takk.

Dette er en bok jeg fikk anbefalt av en bokelsker, som jeg jo også er.
Jeg fant en oppramsende historiebok. Ingen dybde. Ingen spenning. Ingen språklige overraskelser..

Liker du en grøsser fortalt fra fra et dyrs perspektiv, kan du prøve en godslig sanktbernhardshund i boka Cujo av Stephen King.

Fin tråd, Mads!
En av mine favorittbøker er Timbuktu av Paul Auster. En brilliant bok om livet til en hund og dens eier - opplevd fra hundens «perspektiv». Jeg leste boken da den ble utgitt i 1999, men husker godt Mr. Bones og hans eier - og den spesielle gode følelsen man sitter igjen med etter å ha lest en ekstraordinær god bok.

Denne ville jeg lese med tanke på et utsagn C.S. Lewis kom med der han sådde tvil rundt Jesu ord om Sitt komme. Jeg måtte se det med mine egne øyne, isteden for å stole blindt på de som refererte til det. Først måtte jeg selvfølgelig lese meg gjennom mye mer eller mindre uinteressante og uforstelige filosofiske utlegninger rundt forskjellige temaer, før jeg kom til siste kapitlet, nemlig "The World's Last Night", som også essaysamlingen har som tittel. Den var ikke like dyp filosofisk og mer forståelig og jeg fikk sett med egne øyne at Lewis påpekte at Jesus tok feil når han profeterte om sitt komme i løpet Jesu samtids genersajon. Kanskje et ærlig utsagn av C.S. Lewis som futurist i motsetning til mange andre som velger å gå rundt grøten og bortforklare påstanden. Jeg vil si at det finnes en logisk og god løsning på dette problemet, og det er å omfavne et preteristisk syn rundt Jesu gjenkomst som påpeker, sammen med så mye annet i Bibelen, at Han kom til dom over Jerusalem i år 70e.Kr, slik Han sa Han ville. Dette passer også utmerket til konteksten i bl.a. Matteus 23 og 24. Hadde C.S. Lewis vært klar over vanlig jødisk domsspråk som GT er full av, så hadde han ikke trengt å påpeke at Jesus tok feil.
Utenom dette så var ikke dette det helt store for meg, men jeg fikk tak i det jeg var ute etter med tanke på boken/essay samlingen. Kansje boken gir mer mening for den filosofisk anlagte.

Jeg har ingen nedre grense, en bok er en bok, og noen har mest bilder.
Jeg registrerer ikke bøkene med tanke på antall leste bøker i året, men for å holde oversikt over hva som er lest og gjerne hva som slo an, eller hva som kan brukes igjen eller til videre fordypning i undervisningen.
Jeg har ikke registrert alt, fordi jeg ikke har gjort det kontinuerlig underveis, men det jeg har lagt inn her, er i hylla for barn/ungdom eller tegneserie/billedbok.
Du kan jo lage deg en bokhylle som heter «I lærergjerningen» som du ikke tar med i beregningen når det kommer til den litterære selvangivelsen :)

Det er nesten umulig å si noe om denne romanen som ikke er sagt før, så alt om innhold og skrivestil lar jeg ligge. Som Rolf skriver - selvfølgelig er det en god bok.

Jeg leste Steppeulven etter at forfatter Maria Rubins i Russian Montparnasse, mer enn antyder at boken «Gjenferdet av Alexander Wolf» er direkte inspirert av Hesse sin bok Steppeulven.
Med dette i bakhodet, føltes det også som å lese en annen historie om Alexander Wolf (Sasja). Det er ekstremt mange likhetstrekk mellom Aleksander og Harry Haller. De er begge selvdestruktive, opplever morfinrusen, de er beleste og ensomme, og finner begge sitt kvinnelige speilbilde.
Slutten på det hele mener også Rubins er det samme, men det røper jeg ikke her. Begge bøkene er vel verd å lese, her er mange lag og stort rom for analyse.

Jeg liker Oates. Har lest mye av henne.
Har kommet til side144, og blir irritert.
Flatt og absolutt ikke bra oversatt.
Tror kanskje oversetter har hatt hastverk og/eller fått dårlig betalt?
Også PAX, da!

DeLillos styrke er romaner om en verden i ulage. I Stillheten bringer brudd i elektroniske kommunikasjoner og strømforsyningen folk ut av balanse. Hver av de fem karakterene har sin egen måte å reagere på nedstengningen — fra det filosofiske til det fornektende.

Selv om Stillheten er typisk for DeLillo, er det fortsatt Underverden som står som hans leseverdige mesterverk.