Bokelskere.no

[Elizabeth George sin serie om Lynley og Havers er ikke av den hardbarka typen, men det pleier å være spennende og medrivende å lese. Det var ikke mye spenning i denne romanen, og historien var ikke særlig kriminell heller. En fin historie er det, med et stort persongalleri. Jeg slet litt med å huske hvem som var hvem, og hvem som var gift med hvem, men jeg kom inn i det etterhvert. Det meste av handlingen går med til å bli kjent med familien rundt dødsfallet som boken åpner med. Det fenget rett og slett for lite til at jeg greide å holde oppmerksomheten der den skulle være.

Lynley er bare såvidt med, og noe politietterforskning driver han strengt tatt ikke . Jeg digger Havers og hennes forhold til naboen, men i denne historien driver hun ingen egentlig etterforskning, bare litt snoking, og hun er alt for lite med i handlingen. Ikke før helt mot slutten når alle tråder er samlet, og det hele rundes av, får vi en spennende liten smakebit på fortsettelsen (i neste bok).
Ikke hennes beste dette her, får håpe Just one evil act som kom ut på engelsk i oktober, er litt mer spennende.]1

Jeg synes Lobotomisten er mye bedre enn Heksedoktoren, så den kan du egentlig fortsette å lese :-) Og Heksedoktoren er en direkte oppfølger, så det er greit å ha lest dem i rekkefølge. Og dessuten, det kan godt hende du liker Heksedoktoren, selv om jeg ikke gjorde det :-)

Her er min anmeldelse av Skyggejakten (ekstern lenke)

Her er min anmeldelse av Åtseldyr: (ekstern lenke)

Synd du ikke leste Tysteren og Skyggerom først, de henger litt i sammen, men ikke mer enn at du vil ha glede av å lese dem etterpå. Jeg likte også Hevneren veldig godt :)

Så synd at du ikke likte den. Kanskje ikke rett tid eller stemning? Jeg elsket den, og la faktisk ferieturen om Barcelona rett etterpå for å se kirken. Jeg kan altså ikke lokke deg til å lese Barfotdronningen? Hans tredje bok. I mine øyne, fantastisk bra den også :)

Å nei, en treer? Jeg satt meg akkurat ned med Lobotomisten, for jeg følte at jeg måtte lese denne først. Forstår på din omtale at det er viktig. Kanskje jeg skal lese de 100 første sidene av Lobotomisten også gå videre til Heksedoktoren?

Dette er altså oppfølgeren til Lobotomisten, som kom ut i 2012. Som dere kan se av anmeldelsen min av denne boken, syntes jeg historien ble dratt vel langt ut på slutten. Og dessverre fortsetter Heksedoktoren på samme måte. Bortsett fra en forholdsvis spennende start, dabbet boken av til å dreie seg om gjøren og laden i favelaen, der vi blir veldig godt kjent med livet og troen slik det arter seg i Rios slum.

Så tar det seg veldig opp igjen på slutten, når Tom ankommer Rio (dette står allerede bak på boken, så det er ingen hemmelighet at det ender slik). Jeg skulle ønske at disse to bøkene hadde vært slått sammen til én – for meg ble slutten på Lobotomisten og starten (og godt halvveis) av Heksedoktoren bare et veldig langt mellomspill mellom handlingene som virkelig henger sammen, og som i mitt hode er de bærende elementer. Da hadde vi sannsynligvis sett en bok med alle ingredienser av spenning, action, makabre elementer og søken etter hevn, og mindre at dette som jeg føler er et mellomspill…

Les flere anmeldelser på ritaleser.com

Jeg kan ikke annet enn å være stolt over å ha fristet deg :)
Uken var fantastisk. Gøy å gjennomføre og veldig lærerik. Sto opp kl. 05 i dag også, selv om jeg ikke "trengte" det :)

Dette var en utrolig spesiell bok. Handlingen er bygget på virkeligheten sånn som vi kjenner den i dag, og selv om den ikke blir plassert i tid, så kan personene huske hvordan det var, den gang verden var sånn som den er nå. Det er et skremmende bilde hun tegner for oss, med maktpersoner som blir kalt førere, renhet, renselse og ekstrem undertrykking. Dette gufs fra fortiden, gir en nerve til historien som er ganske creepy.
Mer info og smakebit på bloggen - du er hjertelig velkommen!

Jeg har lest Helvetesuka og fulgt opplegget hans i en uke. I vedlagte blogginnlegg kan du se innleggene jeg har skrevet om uken min, et innlegg for hver dag. Boken er utrolig lærerik, selv om du ikke vil gjennom føre en sånn uke.

[Etter ildstormen er en fantastisk fortelling som er bygget på faktiske hendelser i forfatterens familiehistorie. Det var hans egen bestefar, som er obersten, som i Hamburg i 1946 var med å rekvirere hus til de engelske militære. Verdenskrigene er yndet bakteppe i romaner, men dette året og disse hendelsene har jeg ikke lest om før.

Hovedpersonen i denne boken oberst Lewis Morgan er en meget sympatisk person som jeg falt for med en gang. Med krigens grufulle sceneteppe er han som en frisk gul løvetann som presser seg frem gjennom all ødeleggelsen. Boken er vanskelig å legge fra seg, og spenningen holdes oppe ved at der er flere fortellerstemmer. Det er oberstens kone Rachael som gir oss de moralske utfordringene, når hun først ikke vil vite av den tyske alenefaren som de har tatt huset til, og siden veldig gjerne vil det.
Dette er en bok jeg absolutt vil anbefale deg å lese.]1

Har du likt de andre bøkene til Marina Fiorato, vil du like denne her også. Den er spennende tvers igjennom, og maler et stemningsfullt bilde av landet og tiden. Som vanlig har forfatteren tvunnet romanen rundt en hel del historiske hendelser, og de historiske merknadene på slutten, gjør romanen fullkommen. Her står det om kjente bygninger, personer og tradisjoner som fremdeles holdes i hevd. (Mer på bloggen)

Min anmeldelse av Politi kan du lese her (ekstern lenke)

Min anmeldelse av På direkten kan du lese her (ekstern lenke)

Min anmeldelse av Den onde arven kan dere lese her (ekstern lenke)

Min anmeldelse av Marco-Effekten kan dere lese her (ekstern lenke)

Min anmeldelse av Springflo kan dere lese her (ekstern lenke)

Min anmeldelse av Nøkkelvitnet leser dere her (ekstern lenke)