Bokelskere.no

Jeg har også lagt merke til at ordet "trådløfting" er brukt her. Er det det samme, eller.... ? Heve og løfte brukes vel ofte som symboler.

Hver gang jeg ser en bok av Nesbø, er jeg ikke en av de som blir heftig og begeistret, men snarere på vakt ...

Noen bøker har man et anstrengt forhold til
Aner i grunnen ikke hvorfor, men det har alltid vært sånn. Har ikke noe i mot ham personlig, så det er ikke han jeg kritiserer, men bøkene. Hver utgivelse blir omtrent reklamert nesten et halvt år før utgivelse, og synes mange av bøkene hans har vært helt ok eller ikke helt min smak. De få jeg virkelig har likt er Snømannen og Marekors. Jeg har også lest noen bøker med og uten Harry Hole. Så bøkene til Nesbø har jeg litt anstrengt forhold til, fordi de får så mye oppmerksomhet enn andre bøker. Samtidig har jeg en nysgjerrighet i meg som jeg ikke får til å kvele, så klarer ikke å holde meg helt unna, heller.

Kongeriket er en av bøkene uten Harry Hole. Det er om båndet mellom brødre som er både litt annerledes, spesiell og spennende på sin måte. Roy og Carl Opgard bor i den oppdiktede bygda Os. De bor på en liten fjelltopp vekk fra resten av bygda. En ulykke skjer med foreldrene deres slik at de blir overlatt til seg selv i ung alder, men med litt hjelp fra onkel Bernard, klarer de seg godt. Roy blir værende på gården, og hjelper til i verkstedet hos onkelen. Han drømmer om sin egen bensinstasjon en dag. Broren hans begynner å studere i Minnesota, USA. Etter mange år uten å ha sett hverandre, vender Carl tilbake tl deres barndomshjem, hvor Roy fremdeles befinner seg, og sammen har han med seg sin utkårede, Shannon som er fra Barbados. Roys lillebror er kommet hjem med store planer. Han ønsker å gi bygda et høyfjellshotell, men han trenger stemmer fra bygda for å sette det opp. Vil de like å gjøre bygda mer attraktiv for turister? Som unge brødre, hadde Carl en tendens til å havne ofte i trøbbel som Roy måtte ordne opp i for å beskytte ham. Vil det gjenta seg i voksen alder også? En mørk bok om masse intriger, trusler, farlig begjær og hemmeligheter.

Fengslende karakterer i en liten bygd
Er det noe Nesbø er god til, så er det å karakterbeskrivelser, skape mystiskk og beskrive dyster landskap. Han klarer å få frem alt dette på en nydelig og troverdig måte. Man føler litt på klaustrofobien selv om man ikke sliter med det ellers, og følelsen av å være på vakt, for man vet ikke hvem man kan stole på. Siden disse to brødrene er vant til å havne i trøbbel, har de for vane å se seg over skulderen, men de lar seg ikke stoppe. Begge har en drøm de bærer på og de er villig til å gå langt for å oppnå drømmene sine. Det er en stor forskjell på bensinstasjon og høyfjellshotell, men de viser begge at de er ekte på sin måte, og har ambisjoner. Det er også lov å ha forskjellige drømmer. Noen drømmer lite, noen drømmer stort. Det viktigste er vel å drømme om noe - samme hvor usannsynlig det er. Ha noe å gå etter, og få en slags drivkraft. Det er det denne boka handler mye om. Drivkraften i mennesker. Selv om dette er en roman, er det også med litt mord og forbudt/farlig begjær. Hvem det gjelder røpes ikke selvfølgelig, men det er temmelig åpenbart. Så det er ikke bare intriger og hemmeligheter, men også mennesker som dør og sterke følelser i sving. Så dette er en bok som har litt av alt.

Boka kan virke skremmende stor for noen. En murstein på 630 sider. Selv brukte jeg to uker på den, siden jeg leser flere bøker "samtidig", men til tross for at den er dyster og noe voldelig, er den veldig lettlest og består av svært korte kapitler. Så lesingen går nesten av seg selv. MEN det er jo noen dødpartier her og der. Det må man regner med, spesielt i store bøker. Ikke alle intrigene er like fengslende å like om, spesielt ikke dramet med denne personen som alltid sladrer om noe. Jeg sier ikke hvem. Hun brydde jeg meg ikke en døyt om. Jeg brydde meg heller ikke stort om elskovsscenene mellom to personer som ikke burde forelske seg i hverandre. Sier selvfølgelig ikke hvem det er, heller. Har ikke noe i mot forelskelse, men farlig/forbudt begjær har man lest en del ganger før, og syntes det ødela resten av spenningen i boka. Det kommer litt i veien. Liker også at dette bygdefolket har sine egne lover og regler. I hvert fall virker det sånn.

Det mest spennende og fascinerende med hele boka var båndet mellom Roy og Carl. Hvor villig er de til å dekke over for hverandre, når en av dem gjør noe galt? Er familiebånd viktigere enn loven?

Kongeriket har sine seigheter, men stort sett drivkraft og byr på spennende lesestund om en noe merkelig familie med sine hemmeligheter, drømmer, håp og det å leve som en outsider i en bygd der alle kjenner til alle. Selv om jeg kviet meg litt i begynnelsen før jeg leste den, var det ingen grunn til det. Har Kniv med Harry Hole liggende ulest fra i fjor, og kniver om, jeg mener, kvier meg til om jeg skal lese den snart. Vurderer om jeg skal ta den frem i november eller ikke.

Fra min blogg: I Bokhylla

Skjønner ikke dette. Hva menes med "trådheving? Fristen for valg går jo ikke ut før 25/10. Jeg trenger visst en nærmere innføring i reglene her.

John Durbeyfield blir ganske høy på pæra etter en prat med presten. Det viser seg nemlig at John stammer fra dUberville-familien, som var rik og framgangsrik i svunne tider. Vel hjemme hos sin tallrike familie, fabler han om denne nyheten, og hva den kan bety for dem. Tess er eldst i søskenflokken, og hun føler enorm skyld etter at familiens hest blir drept. Det var den som sikret dem inntekt, og nå står familien nesten på bar bakke. John får nyss i at det finnes en dUberville ikke langt unna, og både han og Tess`mor presser på for at Tess skal oppsøke familien. Kanskje de kan hjelpe dem i den vanskelige situasjonen de har havnet i. Turen til de ukjente slektningene, som består av mor og sønn, ender med at Tess får jobb som hønsepasser. Etter 4-5 måneder kommer hun hjem igjen, og føder en sønn. Han dør bare noen uker gammel, og Tess trekker seg tilbake fra all sosial omgang.
Så kommer moren med en god nyhet. Tess er ønsket som budeie hos en av morens slektninger. Der trives Tess godt, og hun treffer igjen prestesønnen Angel. De forelsker seg, gifter seg mot familiens vilje, men da Tess forteller om den døde sønnen, blir hun forlatt. Da Angel tar til fornuft, er det for sent...

En klassiker som også er filmatisert en rekke ganger. Ganske ny utgave, men det viktorianske preget er beholdt. Likevel er den grei å lese. Vil man dypdykke, finnes det noter bak i boka.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Boka er skrevet i svært korte, effektive kapitler hvor Snø til tider virvler rundt i et heseblesende tempo. Men innimellom synes jeg enkelte scener blir i korteste laget, mer som en kryssklippet thriller, hvor jeg savner dybde.
Unni Lindell er en mester i å skape uhyggestemning, men kanskje drar hun det litt vel langt denne gang.
Spenningen er der det meste av tiden, selv om den, særlig på slutten, blir vel oppskriftsmessig.

Det begynner å bli en god stund siden jeg har lest denne. Jeg leste den i juli, men husken er der fremdeles.

Dette var en ukjent bok og forfatter før jeg tilfeldigvis kom over den. Det var noe med omslaget som var både mystisk og spennende. Litt lei av med ryggen til omslag, siden det er mange av dem i mange varianter, men noen ganger fungerer det, som med denne. Selv om omslaget er noe typisk, var det noe med settingen, huset og fargene, som fikk meg interessert i boka. Man skal helst ikke velge bøker etter omslag, men noen ganger er det vanskelig å ikke la være, og baksideteksten hjalp også på. Det er også alltid spennende å lese bøker av forfattere man ikke kjenner til, også.

Det du gjorde er om en vennegjeng som samles for første gang på25år. Det er Ali som arrangerer det hele. De skal møtes hjemme hos henne, og være samlet hele helgen. Både ektefeller og barn er også inviterte. Selv har Ali ektemann og to barn. Sammen bor de i et rolig og pent strøk i Kent, England.

En helg blir forandret til et mareritt
Det blir en helg med minner og noe drikking. Selv om det er litt stress å arrangere gjenforening, er det også hyggelig, men noe skjer som gjør at helgen tar en uhyggelig vending. Alis bestevenninne gjennom mange år, Karen, påstår at hun er blitt voldtatt i hagen, av hennes mann. Mens mannen hennes Mike, hevder at han ikke har det, og ingen av gjestene har sett noe. Hvem kjenner Ali best, og hvem skal hun tro på?

Det du gjorde tar opp et viktig tema, nemlig voldtekt. Her skjer det med noen som man regner med som venner. Siden Karen ikke fikk sett hvem som voldtok henne, vekker det sterk bekymring hos hele vennegjengen. Og Ali står i fare for å miste begge to, både ektemann og sin bestevenninne. Vil det hele bli som før igjen? Hva med huset, barna og alt sammen, hvis det viser seg at Mike lyver?

Til tross for viktig og alvorlig tema og interessante spørsmål, pluss en hendelse fra fortiden som fremdeles hjemsøker vennegjengen, var dette noe tamt og gjentagende i lengden. Mange av de voksne oppfører seg som noen tenåringern, og de få barna som var der på deler av gjenforeningsfesten, oppfører seg hakket mer voksne, som er litt ironisk.

Har sansen for engelsk landskap
Liker at settingen er i et engelsk strøk med fin, mystiske og frodige hager, som har mye atmosfære i seg, både når det er natt og dag. Men dessverre fikk jeg ikke forhold til noen av karakterene. Trist med det som skjer, men man blir ikke spesielt knyttet til noen. Savnet også mer mystikk, dybde i karakterene og flere vendinger. Dette ble veldig rett frem og enkel thriller, og det blir for lett å gjette hvem som er den skyldige. Skuffende lesing, noe som er veldig synd for dette var en thriller jeg ville like, men det ble for tynt.

Fra min blogg: I Bokhylla

Den siste boken i "coldcase-kvartetten" byr på troverdige skildringer av etterforskning av forbrytelser.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Bare det å våge å gi hovedpersonen navnet Ole Bull … det blir noe å leve opp til.
Men gjør han det, da?
Det går ikke så verst like etter avspark. Den godeste Ole Bull er en interessant fyr. Passe flink reporter, passe hasjrøykende tilbakelent, med passe spooky ballast – noe om en kjæreste det må ha skjedd noe med. Og vi tror på ham som journalist – i det evige jaget etter å være først ute.
Selve intrigen har for så vidt potensiale den også, men utvikler seg raskt til en stillingskrig på midtbanen. Litt på den bergenske banehalvdelen – litt på den londonske banehalvdelen.

Hvem er egentlig etter hvem?

Farlig frihet?
Stella får endelig smake på friheten, dog med bismak siden hun må ha fotlenke. Hun drar til sin gamle hjembygd Vike. Faren hennes er død. Hun forlot sitt hjemsted som attenåring og har ikke vært der siden. Hun kuttet også kontakten med faren, men for litt siden har de blitt enig om å møtes. Det blir dessverre med tanken siden faren hennes blir funnet død i en koie, og det ser ut til å være selvvalgt, men er det det? Stella reiser nå tilbake for å ta et slags farvel, kanskje møte på noen spøkelser fra fortiden, og få svar på en del spørsmål hun bærer på. Hun hadde sine lykkelige stunder i barndommen, men dessverre var faren hennes alkoholiker som ødela mye av idyllen. Kommer hun til å finne ut av ting hun ikke vil like å høre? Samtidig blir hun satt på prøve. Klarer hun å holde seg i skinnet mens hun nyter friheten?

Dette er min første bok av Ingar Johnsrud. Selv om jeg ikke har lest noe av ham, har jeg lagt merke til bøkene hans. Så han er ingen nybegynner. Han skriver godt og engasjerende. Ikke alt er helt troverdig, men det gir underholdning, og man er interessert fra begynnelse til slutt. Det gjør heller ikke noe av at man skjønner opplegget tidlig, for de fleste karakterene var spennende å lese om, og gjorde nytte for seg i handlingen. De var der ikke bare for å være der, og forsvinner ikke sånn uten videre, som det er med noen karakterer en gang i blant. Her var alle karakterene på en måte nødvendige. Man blir ofte lei av karakterer som er der bare for å være der. Opplever det ofte, spesielt bøker med stort persongalleri. Dette er en kort bok i forhold til andre krimbøker jeg har lest i det siste. Selv foretrekker jeg store bøker, men denne gang var det befriende å lese en kortere bok, med mange karakterer og mye spennning til en avveksling. Man blir fort hekta, spesielt siden kapitlene er ganske korte også. Det er lett å bli dratt inn i handlingen siden denne boka har litt av alt: Flott landskap som bakgrunn, familiedrama og mørke hemmeligheter. Det er lett å bli revet med.

Dramatisk og krypende familiedynamikk
Det eneste som ikke var helt overbevisende var Stella som er en blanding av Mikke Mus og MacGyver. Hun er der det skjer, og hun kommer opp med noen vel kreative og lettvinte løsninger enkelte ganger. Liker Stella delvis, men litt lei av at hun skal leke helt, og det skjer ofte tilfeldig. Det blir ikke helt troverdig i lengden. Likevel gjorde det ikke noe. Synes at denne boka var en blanding av krim og litt røverhistorie. Selv om ikke alt var troverdig, så er det veldig spennende, og det er lett å lese mer enn det man egentlig hadde tenkt å gjøre, for man blir så lett revet med. I krimverdenen er det lov å være litt utroverdig en gang i blant. Likte også venninnen til Stella, Diana. Hun løfter opp mye av spenningen og har en fin humor. Dette er en bok man blir fort fengslet av. Det er også spennende med bøker om familiebånd, spesielt når det gjelder krimbøker. Om hovedpersonen kan stole på sine nærmeste eller ikke. En noe forutsigbar og skuffende slutt, men det ødela ikke resten av boka.

Har lest mange spennende bøker fra det norske landskap denne høsten, og gleder meg til hva mer denne høsten har å by på.

Fra min blogg: I Bokhylla

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det er en stille fortelling, dette.
Om han her hjemme i Norge som gjerne vil få vite hvorfor han ble bortadoptert som spedbarn. Hvor kom han fra? Hvem var far? Har han slektninger?
Om hun der borte i Canada som har levd et tilbaketrukket liv uten noe ønske om at noen skal få kjennskap til hva som skjedde i krigens siste par år. Et kapittel i livet hennes som har vært forseglet. Og som hun ønsker skal forbli nettopp det.

Korede og Ayoola er søstre, men slett ikke like. Ayoola er liten, og en stor skjønnhet. Korede er høy og kantete. Ayoola er vant til å få det som hun vil, og har akkurat drept sin tredje kjæreste. Korede er den som må rydde opp, og vaske etter blodbadene, for Ayoola bruker kniv. Det kan ikke falle Korede inn å melde søsteren til politiet, for blod er tross alt tykkere enn vann.
Korede er forelsket i Tade, en av legene på sykehuset der hun jobber. Da Ayoola plutselig dukker opp, og Tade viser interesse for søsteren, blir Korede desperat. Før hun vet ordet av det, kan han også ende opp i en blodpøl!

Annerledes og sprø krim fra Lagos. Lettlest og underholdende.

En tidligere klassekamerat av Lars Lukassen, blir funnet død på en sti. Liket har ingen ytre skader. Lars er politi, og har fått midlertidig ansvar for politistasjonen i Hønefoss. Saken blir langtfra enkel, og Lars har også en del å streve med på privaten. Datteren, Annie, gråter når det er hans tur til å levere henne på skolen. Hva som plager henne, nekter hun å si noe om. Skolen har fått en vanskelig personalsak å ta tak i, og det trengs en vikar. Johanna Brekke får jobben, og Lars blir umiddelbart tiltrukket av henne, selv om han absolutt ikke er klar for noe forhold. Det viser seg at Johanna skjuler en hemmelighet.
Samtidig får politiet bekymringsmeldinger fra foreldre som forteller at en mystisk person oppsøker barna deres, og forteller uhyggelige eventyr fra virkeligheten.

Det tok noen sider å få tak på historien, men etterhvert gikk det unna. Allikevel ble det litt mye irritasjon med de halvkvedede visene til eventyrfortelleren.

Igjen en nytelse å lese om Ingrid og de andre på Barrøy

Mange situasjoner å kjenne seg igjen i her

"Den smale vei til det dype nord" av Richard Flanagan.
Dorrigo Evans er en smart gutt. Han vokser opp i små kår på landsbygda i Tasmania, men han får skolegang, og ender til slutt opp som kirurg. Broren hans, Tom, kjempet i første verdenskrig, og da den neste store krigen er et faktum, blir Dorrigo utkommandert til saniteten. Han er forlovet med Ella, men da han får perm og møter Amy, faller han pladask.
Da Dorrigo kommer hjem fra krigen, etter å ha sittet i en japansk fangeleir, er han forandret for alltid. Han gjør allikevel de rette valgene; gifter seg med kvinnen han ikke elsker, og starter på et liv han skjemmes over. Dorrigo har fått heltestatus landet over, men selv føler han ingenting. Det er som om han fremdeles er fengslet. Han vet at han har noe godt i seg, men antagelig mest vondt og ondt. Hvordan er det egentlig mulig?

Vinner av Man Booker prisen i 2014. Godt språk, og selv om den hopper en del i tid, er det lett å følge. Interessant og lærerik om blant annet krigføringen i Asia og livet "down under".

Har lest noen debutbøker i år, og en del gode også. Tro meg når jeg lyver er en av dem.

Tro meg når jeg lyver har en av høstens mest mystiske bokomslag, og kanskje høstens underligste tittel, og det var derfor jeg ville lese den. Leser mest horror, men er også svak for krim og thrillere, så derfor måtte denne bli med i lesebunken. Å holde seg unna mørk lesestoff, er umulig.

I denne krimboka blir man kjent med Lars Lukassen som har mye å stri med, både på jobb og hjemme. På jobb får han mer jobb siden lederen deres må trekke seg for en stund på grunn av sykdom i familien, og Lars må steppe inn bare midlertidig. Det faller ikke i god jord for alle. Hjemme krangler han med ekskona om foreldreomsorgen. Han vil ha datteren deres på åtte år mer hjemme hos seg, men ekskona mener han jobber for mye for å få det til.

Mer å stri med
Det viser seg at jobben i ny, midlertidig stilling blir alt annet et rolig. En tidligere klassekamerat av ham blir funnet død og sammen med kollegaene prøver han å finne ut hva som kan ha skjedd, og det betyr at han kan støte på noen av fortidens spøkelser. Det nevnes også noe om barn som har sett noen ved trærne nær skoleområdet, som lokker dem til seg og forteller dem usammenhengende historier de ikke helt forstår. Og Lars sliter også med humørsvingningene til datteren. Hun har en tendens til å slå seg vrang når hun skal på skolen. Har hun seperasjonsangst, eller er det noe hun ikke forteller?Attpåtil er det en ny lærervikar som skal begynne på datterens skole. Hun heter Johanna, har en hund og er veldig hemmelighetsfull. Er hun beskjeden eller har hun mye å skjule? Og lærervikaret går alt annet enn planlagt. Har alt dette noen sammenheng i det hele tatt, eller er det bare mye som skjer på en gang?

Skulle tro dette var en tykk bok med alt som skjer, men boka har normal bokstørrelse og man rekker ikke å kjede seg. Til debutant å være, er Ellen G. Simensen god på å få frem karakterene, både deres gode og dårlige sider, frykten de bærer på, som at de er redde for at det skal skje noe med barna deres eller med noen de er glade i. Det i det hele tatt å miste noen. Hun har også en fin evne til å få frem den idylliske bakgrunnen, som naturen og forandre det til et slags mareritt. Dette er en krimbok med mye atmosfære, ondskap og merkelige relasjoner.

Tar heldigvis ikke for mye oppmerksomhet
Det eneste som trekker litt ned, er følelser som oppstår mellom noen som jeg ikke vil avsløre. Jeg har ikke noe i mot bøker med kjærlighet og følelser. Men er ikke helt fan av karakterer som får følelser for noen nesten med en gang. Det har man lest mange ganger før. Det skjer jo også ofte i krimsjangeren. Men synes at denne boka var såpass god og spennende, at for min del ble den delen noe malplassert og unødvendig. Boka hadde mange andre spenningsfaktorer, som jeg heller ville lese mer om. Noen synes begjær er spennende å lese om, men ikke jeg. Heldigvis stjal det ikke for stor oppmerksomhet fra resten av handlingen og aspektene.

Bortsett fra det, og uten å virke som en surpump, anbefaler jeg Tro meg når jeg lyver videre til andre krimlesere. Dette er en stødig, drivende, og selv om slutten ikke overrasket, god krimbok, som leker med mørket. Jeg leser gjerne hennes neste bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Det ser ut til at det er en viss stemning for finsk litteratur denne gangen. Da tillater jeg meg å forslå enda en finsk bok, nemlig Skår av Tommy Kinnunen. Den er ganske tynn, mindre enn 300 sider og er inndelt i tre kapitler som omhandler hver av tre søsken. Her er det uforglemmmelige menneskeskjebner, samt et innblikk i Finlands dramatiske historie på 1900-tallet. Boka finnes også som lydbok.

I 1953 arrangeres et flykappløp fra Nederland til New Zealand. Ombord på et ombygget lastefly, befinner Ada, Esther og Marjorie seg. De er alle tre på vei til sine forlovede på den andre siden av jorden. Kappløpet kom som sendt fra himmelen, da ingen av de tre hadde særlig med penger mellom hendene. Kravet for å være med, var å stille opp til intervjuer og fotoseanser. Det var også menn med på flyet, blant annet den sjarmerende Frank de Rooy. Han faller for Ada, men hun er gravid, gift, og veldig religiøs. Allikevel blir hun dratt mot Frank. Også Marjorie og Esther blir fascinert av Frank, noe som besegler skjebnene til firkløveret for alltid.
Femti år senere møtes Ada, Marjorie og Esther igjen - i Franks begravelse. Oppgjørets time har kommet, men bør alltid sannheten komme for en dag?

Lettlest, fascinerende og medrivende. Ikke ofte jeg leser om New Zealand heller.