Sølvveien og Ødemark av Stina Jackson, har vært svært synlige i de siste årene, og det var på tide å prøve en av bøkene hennes. For man kan jo ikke holde tilbkake nysgjerrigheten.
Nysgjerrigheten til denne boka forsvant aldri
Til tross for nysgjerrigheten, klarte jeg å vente med å lese Sølvveien til den var mindre synlig. Liker ikke å lese bøker mens de er populære, og vente en stund med å lese en bok senere, hvis interessen fremdeles er der. Interessen for denne forsvant aldri.
Sølvveien startet sterkt med en god del tempo. Den ene historien er om Lelle, som egentlig heter Lennart. I de siste årene har han lett etter sin savnede datter som har vært savnet i tre år. Begynnelsen kan nok minne litt om De andre av C.J. Tudor, som også er om en far som kjører døgnet rundt for å lete etter sin datter, som også har vært savnet i tre år, men Sølvveien ble skrevet før De andre. Lennart var den siste som så henne siden han selv kjørte henne til bussholdeplassen. Hun skulle på sin første dag i sammenheng med sommerjobb, men hun møtte aldri opp. Er hun kidnappet eller har hun forsvunnet av fri vilje?
En håpløs mor?
Den andre historien er om Silje og Meja. Meja er lei av å flytte, men siden hun ikke er myndig, har hun ikke annet valg enn å dilte etter sin mor, Silje. Silje har alvorlige problemer og er dårlig til å ta vare på seg selv. Denne gang har hun møtt en mann på Internett, og de drar til ham og sitt nye bosted som ser ut som en falleferdig gård langt ut i ingenting. Meja har ikke lyst, men klarer hun å holde ut sitt nye bosted og det rare, klaustrofobiske, nye familielivet? Hvorfor leser vi om dem? Har de noe med Lennarts historie å gjøre?
Jackson byr på et godt og avhengighetskapende utgangspunkt. De første hundre sidene blar nesten av seg selv. Jeg fikk sansen for store skogsområder og naturen som bakgrunnsteppe, for det er lenge siden sist i en krimroman. Jackson er også god på å skape atmosfære bådenår det gjelder natur og liten bygd. Hun er også god på å beskrive rask tillit og også gradvis mistillit i forskjellige relasjoner.
Det som ødela litt for min del, var at etter de første hundre sidene var lest, begynte det hele å bli noe monotont. Det var lite som skjedde og for lett å gjette seg frem til slutten. Selv om Sølvveien ikke ble den boka jeg trodde den kanskje ville bli, er jeg fremdeles interessert i å lese Ødemark, for Jackson har en fortellerstemme som fascinerer.
Fra min blogg: I Bokhylla
Unge, danske, Espen Arnakke, har hyre på "Rurik", men trives ikke noe videre. En natt ser han sitt snitt til å lege sjølivet bak seg. Han havner etterhvert i en dansk koloni i Canada, men nå er han en morder. Rivalen, John Wakefield, måtte bøte med livet, og nå hjemsøker drapet Espen. Etter å ha tjent seg opp penger som gårdsgutt, vil han prøve å bygge noe selv. Det er ikke så enkelt som Espen har sett for seg.
Interessant om den noe odde figuren, Espen Arnakke, som prøver lykken på både den ene og andre måten i det store utland. Synes det gikk ganske trått en god stund, men boka tar seg virkelig opp i siste halvdel.
Klara er en Kunstig Venn, (KV), og står i butikken og venter på å bli kjøpt. Når hun får stå i vinduet, følger hun godt med på hva som skjer der ute. Det beste er når solen er framme. Den både varmer og styrker Klara.
KV-er er laget for å hjelpe barn og unge å forberede seg til voksenlivet. Det kommer stadig nye modeller, så det gjelder å bli kjøpt før altfor mange nye KV-modeller kommer på markedet.
En dag går Klaras drøm i oppfyllelse, og for første gang kommer hun ut i friluft, og nærmere solen. Fra huset hun nå bor i, kan hun til og med se solnedgangen. Klara skjønner at hun har mye å lære i sitt nye liv, og at det menneskene lover ikke alltid stemmer. De kan nemlig lyve, noe Klara ikke kan eller forstår.
Fengende og interessant historie om en annerledes verden. At Klara er bokas forteller, gjør det hele unikt.
Dette er forfatterens første bok etter at han fikk Nobelprisen i 2017.
Mange tror at Dødevaskeren er sterk lesing, men det er i hvert fall denne ...
En ung jente med hardt liv
Frmesk vokser opp hos besteforeldrene hennes for en periode. Hun har sluttet å snakke og spise, og de forsøker alt de kan for at hun skal bli seg selv igjen. Man leser også om henne som tenåring da hun bor i Danmark hos sin mor og småsøsken. Selv om moren hennes er skilt, kommer faren til Frmesk omtrent daglig innom, og det er alt annet enn trivelig. I hans øyne gjør Frmesk alt galt, og hun får virkelig gjennomgå for det. Vil hun noen gang få et normalt liv, og få et snev av frihet? Eller kommer hun alltid til å bli underkuet av andre resten av livet?
Skyggedanseren kom overraskende nok inn på min Topp 5 bøker jeg leste i 2020. Det var svært overraskende for min del siden jeg ikke ble helt fan av Dødevaskeren som mange andre likte så godt. Den var god, men ikke like sterk som Skyggedanseren. Syntes også språket var betraktelig bedre i Skyggedanseren, og det var lett å merke at Omar skrev med hjerte uten å overdrive.
Provoserende bok om kvinner som ikke blir behandlet som kvinner
Boka er om ærekrenkelse, æresdrap og underkuelse. Om kvinner som ikke har rettigheter til noe. Har ikke tenkt å dra inn religion inn i anmeldelsen, for er ikke religiøs selv og å diskutere religion fører ikke noe godt med seg. Men det er stort sett det boka er om. Har heller ikke tenkt å utdype meg om den type religion, for det fører i hvert fall ikke noe godt med seg, så det er best å la det være. Men boka er også et bevis på at man kan også være uenig, også når det gjelder religion. Besteforeldrene til Frmesk er et eksempel på det. De kan ha et godt liv sammen og elske hverandre til tross for sine uenigheter om viktige ting.
Har lest en god del brutale bøker de siste årene og Skyggedanseren er en av dem. Brutaliteten begynner allerede de første sidene. Det er ikke en bok for de som ikke tåler å lese om vold eller urettferdighet. For boka inneholder mye om det, og Omar tar det opp på en ærlig, ekte og troverdig måte. Har ikke tenkt å si at dette er en tankevekkende bok, for synes det er en smule oppbrukt å bruke ordet når man leser noe sterkt og ekte. Jeg sier heller les den når du har en dårlig dag, for det er alltid noen som er det verre. Ikke nyskapende setning det heller, men bedre enn tankevekkende.
Fra min blogg: I Bokhylla
Det er het sommer i Illinois, og fugleforskeren Jo, har lange dager i felten. Da ei rar jente dukker opp utenfor huset, og nekter å gå, får det store konsekvenser. Jenta sier at hun kommer fra stjernene - en annen galakse. Kroppen er bare et skall av en død jente hun fant. Jenta, som Jo til slutt kaller Ursa, kom i pysj og uten sko. Hun var skitten, og kroppen var full av blåmerker. Det er tydelig at Ursa har blitt mishandlet hjemme, og Jo ser seg nødt til å kontakte politiet. Ursa stikker av, og politiet er ikke nevneverdig hjelpsomme. Jo sjekker nettet for savnede barn, men ingen av de savnede ligner på Ursa.
Den lokale eggselgeren, Gabriel, blir etterhvert dratt inn i Jo og Ursas verden. Jo blir overrasket over hvor godt hun liker ham, men hun skjønner at noe skjuler seg under overflaten. Sammen prøver de å finne ut av hvor Ursa hører til. Jo kan ikke godta at Ursa skal være en såkalt alien, selv om jenta er noe helt for seg selv. Dessuten skal hun hjem til stjernene den dagen hun har sett fem mirakler.
En annerledes og fascinerende historie om forsoning, tilgivelse og å beskytte dem man elsker.
En krimbok litt utenom det vanlige når det gjelder å sette lys på alle ringvirkningene som oppstår i kjølvannet av en alvorlig forbrytelse som et drap. I denne boka gis det stor plass også til de pårørende og deres situasjon. Både de som har mistet en nærstående og de som er nærstående til gjerningsmannen får sin situasjon belyst gjennom boka.
Boka foregår på Öland. Hit kommer politietterforsker Hanna Duncker flyttende fra Stockholm. Her på øya er hun oppvokst. Som barn opplevde hun at faren som hun var svært glad i , ble dømt for et svært brutalt drap. Når hun nå kommer tilbake, opplever hun at mange på øya ikke liker det. Hun mottar anonyme telefonoppringninger og trusselbrev.
Hannas første sak gelder drapet på en femtenårig gutt, Joel. Han blir funnet ihjelstukket med en kniv på en rasteplass. I tillegg har han tydelige merker etter mishandling. Drapet må ha funnet sted en natt da Joel snek seg ut av huset for å møte noen. Det som gjør situasjonen ekstra vanskelig, er at Joels mor, Rebekka, var Hannas bestevenninne i ungdommen, den eneste som støttet henne er at faren ble arrestert.
Boka er bygd opp slik at vi følger etterforskningen skritt for skritt, bare avbrutt av korte kapitler som gir oss et innblikk i Joels opplevelser den siste dagen han levde. Gjennom Joel som tydelig var en ganske ulykkelig gutt, kommer også saker som hasjkjøp, homofili og transpersoner til overflaten, likedan voksnes utroskap og mangel på ansvarsfølelse.
Det tar sin tid før politiet kommer til bunns i saken. Flere personer blir i sin tur mistenkt. Og når løsningen til slutt ligger der, ser vi at ugjerningen var mer styrt av tilfeldigheter enn av bakenfor- liggende brutalitet.
Boka er til tider langdryg. Det dveles også ved hendelser som ikke har det minste med plottet å gjøre, f.eks. familien til Hannas kollega Erik. Han er gift med en indisk kvinne, og nå har svigerforeldrene kommet på besøk. Alt snakket rundt dette kan irritere leserne Men jeg velger å tro at forfatteren kommer til å skrive oppfølgere til boka, og da vil kanskje disse situasjonene få en mening.
Dean Koontz er i skrivende stund 75 år og holder seg godt Skråstilt tekstpå mange måter. The Other Emily ble utgitt i mars i år.
Har sett at denne har fått en god del delte meninger. Skjønner hvorfor noen ikke liker den. For noen er den kanskje for treg og kjedelig, og kanskje også typisk. Men hvis man setter pris på saktegående mysterie som bygger opp til en viss suspense, er dette en god bok. Koontz er god på å skape en stille mystikk, på en lavmælt måte, som sakte, men sikkert bygger seg opp til noe unikt. Han trenger lesere som er litt tålmodige. De som ikke krever at det skal skje noe hele tiden. På den måten blir man også godt kjent med karakterene. Det er det jeg liker med bøkene til Koontz. Man må være litt tålmodig. På den måten skaper han mer atmosfære, synes jeg. Man blir godt kjent med karakterene og omgivelsene deres.
Å leve i uvisshet må være grusomt
The Other Emily er om skyldfølelse, tapt kjærlighet og ønsketenkning. Forfatter David Thorne mistet sin elskede for mange år siden. Hun ble aldri funnet, men han regner med at hun var et av ofrene til Ronny Lee Jessup. En seriemorder som skal ha vært aktiv den tiden da hun forsvant. Han besøker Jessup i fengselet, i håp om å få svar, om Jessup husker Emily, men til Davids store fortvilelse, leker Jessup med ham. Han gir bare fårete svar og virker ikke å ta noe alvorlig. På en av sine faste spisesteder, blir David overrasket over å se en kvinne som er omtrent prikk lik Emily. Ikke bare måten hun ser ut på, men også bevegelser og måten hun er på. I en samtale finner han ut at hun heter Maddison. David har en detektivkamerat og setter ham på saken om å finne mer ut om bakgrunnene hennes. Er hun Maddison, eller kan det være Emily? Vil David noen gang komme videre, eller kommer han alltid til å være besatt på å treffe Emily igjen?
Som sagt er ikke dette en troverdig bok, men Koontz har en egen evne til å få urealistske ting til å virke troverdig. Han spiller på følelser og gjør karakterene svært menneskelige. Som nevnt har denne boka en viss treghet i seg. I hvert fall de 60 første sidene, men det er vel verdt å komme seg gjennom det. Boka går ikke fortere, men historien blir mer interessant og engasjerende. Det blir mer mystikk.
En stillferdig bok av Koontz
Dette er på en måte ingen spenningsbok som Koontz vanligvis er kjent for. Bøkene hans er ofte lavmælte, men The Other Emily er mer lavmælt enn de andre bøkene hans. En god psykologisk thriller med et snev av mystikk for tålmodige lesere. Kanskje med noe overnaturlige greier. Hvem vet? Har ikke tenkt å avsløre det.
Fra min blogg: I Bokhylla
Andre bok i serien «Halve kongeriket».
I denne boken er det prinsesse Margrethe som er hovedpersonen. Hun og tvillingbroren, Karl Johan/Kalle, skal starte på skolen igjen etter koronastengningen. Margrethe sliter ennå med ettervirkningene fra sykehusinnleggelsen etter Halloween-partyet. I tillegg oppfører faren seg både annerledes og merkelig for tiden. Han er nesten ikke hjemme, men Margrethe vet at kalenderen hans er ganske tom nå som pandemien rår. Da er det godt at én gutt får opp humøret hennes, selv om en bor langt unna.
Nok en god historie om de kongelige tvillingene, vennene, og både vanlige og uvanlige ungdomsproblemer.
Å være barnevakt høres kanskje enkelt ut, men er det egentlig det?
Uskyldige barn?
Det synes nok ikke Barbara som er offer i boka. Hun er tyve år og får oppgave å sitte barnevakt for en gutt og en jente og holde huset i orde mens foreldrene deres er borte noen dager av ukjent grunn. I begynnelsen er hun barnevakt sammen med foreldrene, men så blir hun overlatt alt ansvaret for seg selv. I begynnelsen er barna greie. Men en dag våkner hun av at hun er fastbundet til senga uten mulighet til å rømme. Ikke nok med det. Barn fra nærområdet som barna hun passer leker fast med, kommer bort en tur de også. Til sammen er de fem, og de kaller seg Freedom Five.
Mens Barbara er fastbundet, bytter de på å gjøre oppgaver. De vasker hus og ordner mat slik at ingen utenfor skal fatte mistanke om at noe ikke er som det skal være når det gjelder huset til familien Adams. De mater henne og tar henne med til badet. Lager en liste over hva som er viktig å huske på i en ellers vanlig hverdag. Det verste med boka er at barna vet at det de gjør er galt, men likevel velger de å holde Barbara fanget. Barna som bor der vet hvilken dag foreldrene deres kommer hjem. De er noe bekymret for hva som skal skje da hvis de blir avslørt for hva de har gjort, men samtidig ikke. Barbara er fastbundet i en seng og av og til i en stol, for at hun skal få blodomløpet i gang, må hun ikke være i bare en stilling som fange. Jo lenger hun er fastbundet, blir noen i gruppa fristet til å dra leken litt lenger, og se hva de kan gjøre med henne. Det trenger ikke å nevnes her, da noen av situasjonene er provoserende, noe som boka er meningen å være. Man vil jo heller ikke avsløre noe.
Boka kan kanskje minne noe om historien til Sylvia Likens som også blir torturert av andre barn, men boka og den historien har ikke noe med hverandre å gjøre. Det er i hvert fall ikke bekreftet. The Girl Next Door av Jack Ketchum er derimot inspirert av Sylvia Likens historien. Boka hans er ikke faktabasert, men heller løselig inspirert av historien.
Creepy barn på mange måter
I bøker er man vant til voksne som gjør kriminelle ting, men sjeldent om barn. Men det finnes mange kriminelle barn fra virkeligheten som har blitt svært kjent, og det er creepy når barn tester grenser i så ung alder. I boka er, noen små og noen større, bevisste på at det de gjør er galt, men likevel fortsetter de denne "leken" og en av dem hevder at "alle" i Freedom Five har vært gjennom denne leken selv, men er det egentlig sant? Og hva skjer når foreldrene kommer tilbake? Vil de løslate Barbara i god tid før de kommer hjem uten at hun sier noe om det, eller kommer alt til å bli avslørt? Boka har mange uhyggelige aspekter som man blir svært nysgjerrig på, derfor blir boka også veldig intens. Det er en kort bok på bare 277, men den har mye innhold og en god del psykologi. Så det er ikke en typisk horror om det overnaturlige denne gang, men om hva noen mennesker er i stand til å gjøre.
Let's Go Play at the Adams' er ingen bok å kose seg med, men en bok som gir en god skildring på både håp og håpløshet. Man prøver å håpe sammen med Barbara om at hun blir satt fri, men samtidig føler man den håpløsheten hun føler. Selv om de er bare barn og hun eldre og større enn de andre, er hun likevel maktesløs. Synes Johnson lager gode perspektiv fra begge sider, fra Barbara og barnas perspektiv.
Hva som skjer med Barbara og ungene skal jeg selvfølgelig ikke si. Men hvis du har tenkt å lese denne, vær forberedt at denne boka er svært mørk, utfordrende og alt annet enn oppløftende. Ikke alle liker å lese denne type bøker, men synes også det er viktig å lese bøker som provoserer.
Jeg fikk mulighet til å lese denne boka takket være Paperbacks from Hell og Grady Hendrix. Sammen med en annen fyr, har Grady Hendrix laget et prosjekt å utgi horrorbøker som ikke lenger er i trykk, få se dagens lys og skaffe disse gamle bøkene flere nye lesere. Synes det er et fint prosjekt, for har ofte likt gammeldags horror bedre enn dagens horrorbøker. Grady Hendrix er selv horrorforfatter. Har ikke lest noe av ham ennå for bøkene hans har ikke fristet så voldsomt, men en dag skal jeg likevel sjekke ut forfatterskapet hans også, for jeg respekterer dette prosjektet han har satt i gang.
Fra min blogg: I Bokhylla
Det nye århundret er nesten nytt, og Fredrik Winther har endelig giftet seg. Han og Gitte har flyttet til en leilighet i Dronningens gate i Trondhjem.
Også Ellinor og Juul har stiftet familie, og har tre små å holde styr på i tillegg til sportsbutikken og Ellinors styrearbeid.
Familiens patriark, Karl Winther og hustruen Cecilia, nyter livet og den voksende familien.
Idyllen brytes når en ille tilredt kvinne blir funnet i handelshuset Winther. Det hele skaper uro både hos Fredrik og resten av byens borgere.
Karen, som nå har fått søsteren Emma tilbake til byen, blir også berørt av saken da hun skjønner hvem den unge kvinnen er.
Lettlest underholdning.
En historie med mange personer og lange innslag av det som kan oppfattes som utenomsnakk. Her er det fransk vinproduksjon det dreier seg om. Jeg har tidligere lest bøkene fra Ytre Hebridene av samme forfatter og ble svært fascinert av mennesker og hendelser på de værharde øyene. Like fascinert ble jeg ikke denne gangen selv om vindyrkingen i Frankrike (kontra den i USA) kan være interessant nok i seg selv.
Handlingen foregår i et vindistrikt i Sør-Frankrike. Hit kommer kriminaltekniker Enzo Macleod (som egentlig er skotsk) for å løse mysteriet rundt drapet på den beryktede amerikanske vinkritikeren Gil Petty. Han er blitt funnet ute på vinmarken hengt opp på et kors, ikledd en drakt som brukes ved vinseremonier. Liket bærer spor av å ha ligget lenge neddynket i et vinfat. Gården det dreier seg om, eies av Fabien som lenge blir mistenkt for å stå bak drapet.
Enzo leier en hytte i området, og det varer ikke lenge før dette stedet er overbefolket av kvinner som strømmer til: Nicole (student engasjert som Macleods assistent), Charlotte (Enzos «til-og-fra» kjæreste), Michelle (datteren til den myrdede vinkritikeren), Sophie (Enzos yngste datter) og (hennes kjæreste) Bertrand. Sammen drikker de vin og diskuterer koder skrevet ned i den myrdede mannens notisbok.
Vinbøndene i distriktet er lite begeistret for nærværet av Enzo Macleod og kompani. Bortsett fra den svært elskverdige vinbonden Bonneval som gladelig viser dem rundt. Så blir en ny person funnet død, denne gangen en lokal mann, og spenningen tilspisser seg. Det blir viktig å få analysert jordprøver for å finne ut hvor vinen de drepte har ligget i, stammer fra. Enzo reiser hele veien til USA der han oppsøker en kjemivenn som hjelper ham med å analysere jordprøvene. Åten han smugler disse prøvne gjennom tollen på, er et humoristisk innslag i en elles langtekkelig roman.)
Etter hvert skjer det flere forsvinninger og drap, bl.a. aven politimann, og til slutt er det Enzo selv som står for tur. Men naturligvis blir han reddet i siste liten. Og morderen viser seg å være det minst tenkelige av alle distriktets bønder. Motivet strekker seg tilbake til den franske revolusjonen. Den gang kom innleide pøbler og herjet rundt på vinslottene. Nå skal etterkommerne deres få smake hevnen. Vinkritikeren Gel Petty hadde franske aner som den gang deltok i vandaliseringen.
Jeg hørte boka opplest som lydbok, og dette ble en blandet opplevelse. Innleseren gjorde et godt arbeid, bortsett fra hver gang han kom til et fransk navn eller tittel, noe som skjedde mange ganger. Her røpet han stor vankunne. Jeg synes det burde være et krav til de engasjerte skuespillerne at de må beherske uttaleregler i språket innholdet er hentet fra.
Monique er journalist, men får ikke de mest spennende oppgavene. Da den skandaleomsuste Evelyn Hugo, vil fortelle sin historie, velger hun nettopp Monique. Det eneste Monique klarer å tenke er : hvorfor meg? Hun er ung, og forholdsvis uerfaren, men Evelyn har sagt; Monique eller ingen.
Evelyn startet sin skuespillerkarriere på 50-tallet, var gift syv ganger, og trakk seg tilbake fra rampelyset mot slutten av 80-tallet. Nå er hun snart åtti år, men like elegant, skarp, og frekk som alltid.
Gjennom flere samtaler, får Monique innblikk i Evelyns tilsynelatende glamorøse liv. Divaen legger ikke skjul på noe, og Monique liker Evelyn bedre for hver dag som går. Etterhvert viser det seg at Evelyn hadde en god grunn for å velge Monique, og det er ikke udelt positivt...
Hadde nesten ingen forventninger til denne.
I bokhandel/bibliotek, hadde jeg ikke ofret den et blikk en gang, for coveret er intetsigende og rotete. Det viser seg likevel at den har mer å by på enn jeg først trodde, og jeg stiller et stort spørsmålstegn ved markedsføringen. Boka kom rett i pocket, noe som ofte tilsier at det er chic-lit/kioskroman. Her hjelper heller ikke coveret nevneverdig til.
Jeg vil ikke karakterisere boka som lettbeint og overfladisk. Den er interessant, aktuell, og spennende, selv om jeg etterhvert gjettet Evelyns hemmelighet i forhold til valget av Monique.
Her går det fort for seg! Boka er inndelt i korte kapitler som igjen består av flere sceneskifter. Dette skaper et svært heseblesende inntrykk. Til tider nærmest irriterende! Forfatteren har denne gangen innført en ny hovedperson, en ung, nytilsatt politikvinne ved navn Snø (eg. Lydia), og denne trekker konklusjonene sine lynraskt. Det kan virke som om hun bidrar mer til å løse saken enn hele resten av politikorpset til sammen. Når hun så samtidig hjemsøkes av livstegn fra sin døde bror, er all sannsynlighet for lengst overskredet.
Bokas handling er hentet fra oljeindustrien. I løpet av de siste årene er flere oljeinspektører sporløst forsvunnet. Rapporter disse har skrevet ser ut til å være klusset med. Det som opprinnelig var negativt, har blitt snudd om til noe positivt. Et lite oljefirma kjemper for å få godkjent sin nye borerigg. En kvinne ansatt i firmaet forsvinner. På et søppelanlegg finner man den ene hånden hennes. Nærmere undersøkelser viser at det har skjedd nedslakting og partering på et bakrom.
Den andre handlingstråden starter i et villastrøk i Oslo. En ung jente observerer en eldre dame inne i det angivelig tomme nabohuset. Hun melder fra til politiet. Snø kommer for å snakke med jenta. Ute på gata kommer den samme eldre kvinnen gående. Hun oppgir at hun har vært på kirkegården. Like etterpå forsvinner den unge jenta. Snø er den eneste som tar denne forsvinninga alvorlig. Hun tar seg friheter, hun tar seg inn på rommet til den unge jenta og hun oppsøker hjemmeadressen til den eldre kvinnen. Alt uten å melde fra til sine overordnede. Snø er også den første til å se denne saken i sammenheng med hendelsene i oljefirmaet. Og mens hun holder på med disse sakene og med lynets fart beveger seg rundt i Oslo, og så rundt i Stavanger, forelsker hun seg i sin kjekke samarbeidspartner Hay (men denne er gift med den svært sjalu og kontrollerende Helene).
I tillegg til det heseblesende tempoet som alt foregår i, er det mye grotesk og makabert som skjer. Gjerningspersonene her tilhører en divisjon av de verste psykopater.
Tittelen Satisfaction er inspirert av låta med nesten samme navn av Rolling Stones: (I Can't Get No) Satisfaction, siden låta nevnes en del ganger i ulike sammenheng i romanen.
Satisfaction er nok ikke en bok jeg vanligvis ville ha valgt hvis jeg skulle ha valgt en roman. Men fordelen med å være bokblogger, er at man får mulighet til å lese bøker man ikke alltid ville ha valgt fra øverste hylle. Noen ganger overrasker man seg selv å like bøker man kanskje ikke trodde man ville like på forhånd.
Dette er en sånn type bok. Det er ikke noe av det beste jeg har lest, og det er heller ikke en bok som setter dype spor, men den vekker en slags nysgjerrighet som gjør at man leser videre.
Tre menn med forskjellige problemer
Den er om tre ulike menn. Mennene heter Wilhelm, Lukas og Christian. Vi følger dem fra 1960 - tallet og noen år inn i 2000-tallet. Det skiftes ofte perspektiv, noe jeg foretrekker i en roman for det gjør handlingen mer ekte. De har forskjellige bakgrunn, men bakgrunnen deres er ikke så ulike som man skulle tro, for det de alle tre har til felles er et anstrengt forhold til fedrene deres. På hvilken måte vil jeg ikke nevne her, da det kan være avslørende. Man får et godt innblikk i disse hovedkarakterene som gutter og senere som menn. De møter vanskelige valg og utfordringer i løpet av livet. De har egne måter å takle ting på. Snakker menn om følelser, eller bygger de mur rundt seg selv og svelger nøkkelen? Kommuniserer de i det hele tatt? Er det bare kvinner som snakker sammen om alt og ingenting? Boka er et interessant tema om mennenes perspektiv og deres oppvekst. Hvordan de blir den de er. Er det mulig å beholde vennskap i voksen alder, eller blir det for famlende?
Noe tungtrødd, men stort sett interessant
Det er relativt en kort bok på under 300 sider og virker lettlest, men opplevde i enkelte deler av boka at handlingen sto noe stille og ble litt gjentagende. Man måtte slite seg videre til man kom til enklere lesepunkt. Ikke alt i boka engasjerte. Selv fortrakk jeg å lese om mennene i ung alder istedet som voksne. De hadde noen spennende partier som voksne også, men kjente motivasjonen dalte mer enn da man leste om karakterene som unge. Syntes at problemene deres og familierlasjonene var mer fascinerende.
Satisfaction er kanskje ikke en bok for alle. Det er en fin og realisisk roman om menn i vanskelige stunder som oppstår i livet. Men den vil kanskje engasjere mannlige lesere menn enda mer, og muligens skape en diskusjon sammen om boka. En god bok med gode karakterbeskrivelser og hendelser, men temaet ble kanskje noe ensformig i lengden for min del. Til tross for det, er boka absolutt verdt å lese.
Fra min blogg: I Bokhylla
Sist sett
