Man blir ikke kvitt Marian Dahle og hunden hennes Birka med det første.
Tilbake på jobb
For femten år siden, forsvant en seks år gammel jente i Oslo fra en parsellhage. Marian Dahle er sakte, men sikkert tilbake på jobb. Hun jobber med en gammel sak, såkalt cold case om den forsvunnede jenta, men er hun klar for å jobbe med tanke på den psykiske belastningen hun har hatt i det siste? Hunden Birka lever ennå, selv om den begynner å dra på årene, og de to har et tett bånd til hverandre.
Cato Isaksen er fremdeles med, men mer i bakgrunnen enn til vanlig. Noe som er synd for jeg liker ham litt bedre enn Marian Dahle. Synes Marian virker kald og likegyldig, men det er sikkert fordi som hun sier at hun har lett for å holde guarden oppe. At hun alltid er på vakt, og det er da vanskelig å komme innpå henne som person og bli kjent med henne.
Syntes ikke saken var særlig spennende
Lindell klarer ofte å skrive engasjerende og om saker som interesserer, men her syntes jeg begge deler var noe blekt. Jeg liker cold case generelt, men denne saken fenget dessverre ikke like mye som andre cold case gjør. Dessuten var denne krimboka noen hakk roligere enn mange av hennes andre bøker. Jeg har ikke noe i mot rolig krim hvor man blir godt kjent med karakterene, men denne var vel rolig, nesten stillestående. Men Lindell er fremdeles knallgod når det gjelder beskrivelser. Hun er god til å beskrive strøk og bygninger slik at det er lett å se for seg området, selv om man aldri har vært der.
Hun er også fremdeles god på karakterbeskrivelser. Hun får frem personlighetstrekkene godt og noen er ekstra mystiske, som Marian Dahle. Jeg vet hvor du bor er en god krimbok, men ikke like spennende og engasjerende som hennes tidligere bøker, og håper hun får frem den magien igjen, da man satt helt oppslukt mens man leste. Hun hadde den evnen i de gamle bøkene hennes, og har tro på at hun kan mane frem den samme intensiteten i bøkene sine igjen.
Fra min blogg: I Bokhylla
Boken ga meg mye å tenke på, og ny giv til å ta tak i helsen min. Å forlenge nattfasten ga utslag med en gang - anbefales!
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Mørk safari av Tomm Kristiansen:
18:13, 2. september 2022 Kommentarer: 1
Dette er historien om Henry M. Stanley. Mannen som kom fra arme kår i Wales, der han var kjent som John Rowlands, til å bli en verdenskjent oppdagelsesreisende. Før han kom så langt, kjempet han i den amerikanske borgerkrigen, på begge sider, hadde utallige jobber som en slags journalist, og fikk med seg diverse utskudd på fantasifulle ekspedisjoner.
Hans mest kjente bragd var dog å gå og padle Afrika på tvers for å finne doktor Livingstone. Deretter grunnla han fristaten Congo, og fylte ut de blanke feltene på kartet over det selvsamme kontinentet.
Stanley var en notorisk løgner og lurendreier. Venner ble etterlatt både her og der. Han var rett og slett skremmende, men også fascinerende.
En utrolig interessant historie, som også er illustrert med Stanleys egne skisser.
Som mange andre kanskje har nevnt før meg, skulle denne boka egentlig ikke være til, for Egeland påsto for noen år siden at det ikke ville bli mer Beltø, men så er det blitt både bok nummer ni og ti. Kan det bli en bok elleve? We'll see. Uansett så er jeg med, for har sansen for Beltøs selvironi.
Et storfunn?
I bok nummer ti er det Odin som er i fokus. Et skjelett på 210 cm er blitt funnet med en valknute, også kalt Odinsknute. Kan det være restene av Odin som er blitt funnet? Da noe skjer med en av kollegaene til Beltø, og et viktig objekt forsvinner fra arbeidsplassen, legger Beltø igjen på nye eventyr, og denne gang reiser han ikke alene, men med en viktig person som har dukket opp i livet hans.
En noe vag beskrivelse av boka, men som i andre Beltø bøker, er det flere mysterier inn i hverandre, og det ene etter det andre skjer, og man vil ikke avsløre noe. Man blir med Beltø som en slags usynlig medpassasjer.
Spennende yrke og god selvironi
Jeg liker å lese om Beltø for synes selv at arkeologi er spennende og også mysterier, det er en fin kombinasjon når man i perioder blir lei av standard politikrim. Liker også at ikke hele handlingen foregår i Norge. Liker også Beltøs tørrvittige humor og han er ikke så heldig i kjærligheten. Han har en lei tendens til å få følelser ganske raskt. Enten blir det bare en kort affære, eller det ikke blir noe av. Noe som er synd da han virker som en grei fyr. Syntes også mystikken var god og fengslende. En av de bedre i serien, synes jeg.
Egeland skriver med glød og sjarm, og det er lett å bli hekta på historien til tross for noen tørre partier her og der. Men likevel kjedet jeg meg ikke, og jeg var også spent på båndet mellom Beltø og hans nye person som dukket opp i livet hans. Så jeg leser gjerne mer om Beltø og de rare mysteriene som alltid dukker opp.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Bonnier Forlag, mot en ærlig anmeldelse)
Året er 1930. Stedet - den russiske landsbygda. Her bor Zulejkha med ektemannen og svigermoren. Zulejkha er tatar, og hennes oppgave i livet er å gjøre ektemannen til lags. Hun har født fire døtre, men alle døde som nesten nyfødte.
Svigermoren, som Zulejkha kaller Gammelheksa, er misfornøyd med henne. I følge henne klarer ikke Zulejkha å gjøre selv den minste ting riktig.
Ektemannen forguder moren, og krever umenneskelige ting av Zulejkha.
Da kommunistene kommer, nekter Zulejkhas ektemann å etterkomme kravene til å dele avlingen sin, og det blir gjort kort prosess. Etter ektemannens død, sendes Zulejkha til Sibir. Svigermoren etterlates alene. Hun er nesten hundre, og døv og blind.
Reisen til Sibir blir dramatisk, og gir et godt innblikk i det som faktisk foregikk på den tiden det er snakk om.
Interessant og lærerik.
Rufsetufsa som svar til canis :
18:56, 25. august 2022 Diskusjon: Rufsetufsa om Win av Harlan Coben av Harlan Coben
Godt å høre at vi er enige. =) Selv har jeg lest bare noen få Myron bøker, og synes ikke det gjør noe at man ikke har lest den serien før man leser Win. Synes Myron var en noe kjedelig karakter.
En nydelig historie om disse to brødrene, som holder tett sammen i voksen alder
Leste ikke ferdig, det ble for kjedelig
Johanne studerer litteraturvitenskap i Trondheim. Søsteren hennes, Aina, går siste året på videregående i Oslo. Hun har blitt superkjent som bloggeren «AiMaSa». Aina er søt, sjarmerende, og et naturtalent på fiolin. Nå skal hun være med det norske bandet, «Ask for October» på Europaturné. Johanne er ikke begeistret, for Aina er forelsket i gitaristen i bandet, og Johanne vet at han er farlig. Hun klekker ut en plan om å følge bandet som journalist, og får dekket oppdraget via Medietilsynet. Problemet er at Johanne ikke har skrevet et ord da turnéen er over. Boken er forklaringen på hvorfor og hvor pengene har blitt av.
Sterk ungdomsbok om angst, skyld, søskenrivalisering, musikk, vennskap, overgrep og tilgivelse.
Coben er mest kjent for sine enkeltstående thrillere, men han har skrevet noen serier også. Han har skrevet en serie om Myron Bolitar, og han har også så vidt begynt på to andre serier: nemlig Wilde og nå Win. Noen kjenner kanskje igjen Win fra Myron Bolitar serien?
En mann som vet hva han vil
Fremdeles liker jeg Cobens enkeltstående thrillere best hvis jeg måtte velge, for synes de er mer avhengighetsskapende og fenglsende. Likevel er jeg glad for å ha lest Win for det ga mersmak. Han beskriver seg selv som en slags Batman. Han kommer fra en rikmannsfamilie og bor på godset sammen med sin far. Han har råd til hva som helst, og kan gjøre hva som helst når han vil. Han er også glad i vakre kvinner som han treffer gjennom en superhemmelig sexapp. Han er en mann som vet hva han vil. Han tar også ofte loven i egne hender, gjerne med vold.
Denne gang er han selv halvveis i trøbbel. Han blir fraktet av noen til en penthouse og der finnes et berømt maleri som er blitt stjålet fra godset, og en koffert med Wins initialer på, er blitt funnet. Mannen Ry Strauss, som eier leiligheten, er død, og Win har en mistanke om at han er en av kidnapperne til Patricia. Patricia er Wins søskenbarn. For mange år siden ble Patricia kidnappet og noen måneder senere, klarte hun å rømme fra Skrekkskuret i skogen, men kidnapperne hennes ble aldri identifisert. Ry Strauss skal også være en av de skyldige i en sak som skjedde for mange år siden. Win begynner å gjøre sine egne undersøkelser om denne døde Ry Strauss i håp om å renvaske seg selv og kanskje gi Patricia fred.
Ikke alle kommer til å like denne karakteren
Win er kanskje ikke en bok eller en karakter for alle da han er noe annerledes. Han vet at han har mye penger, og har mulighet til det han vil, og er ikke redd for å vise det, heller. Han er en fyr som går veldig i mot janteloven, noe som kan bli klysete å høre på for enkelte. Men jeg syntes det var forfriskende. Selv er jeg en smule lei av å lese om antihelter som virker å være skinnhellige, så det var forfriskende å lese om en karakter med en annerledes personlighet. Men advarer om at det kan bli for mye for enkelte, men jeg syntes bare det var festlig. Win minner meg om en blanding av Bruce Wayne (Batman) og Patrick Bateman (American Psycho).
Win er en sprudlende karakter med sine gode og onde sider, og Coben blomstrer med sin kjente, tørre humor. Mysteriet ble noe forutisgbar, men likevel ødela det ikke spenningen eller den gode underholdningen Coben klarer å skape. Leser gjerne mer om Win. Leste noen av bøkene i Myron Bolitar serien, men syntes Myron Bolitar figuren var noe kjedelig. Win er sprekere og vittigere. Så jeg leser heller mer om ham.
Fra min blogg: I Bokhylla
(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)
Sist sett
