De fleste kjenner til den originale historien om de tre bukkene bruse som skulle til seters for å gjøre seg fete.
Denne versjonen er noe annerledes. Denne gang drar de på badeland av alle steder. Hvordan vil det gå? Hvem kan forestille seg bukker på badeland?
Kreativ nyversjon
Det hele starter med at en av bukkene spør den største bukken, som har ansvaret for de minste, om de kan dra på badeland istedet for Setra til en forandring. Den største bukken Bruse nøler, men går til slutt med på det. Det er tydelig at det er et sted de ikke er vant til å være, for de vet blant annet ikke at de må dusje før de går i bassenget, og at de ikke kan bade nakne. Men det kommer seg, og de lærer seg reglene etter hvert. Til deres store forskrekkelse får de se et kjent vesen; trollet de er vant til å se under brua, ankommer også badeland. Er han kun ute etter bråk, eller er han der for å slappe av?
Har hørt mye om denne boka de siste årene. Første utgave kom ut i 2009, nå er det bekreftet at boka også blir film. En animasjonsfilm som vil bli produsert i Sør-Korea. Ganske kult egentlig, og sier mye om hvor mye makt bøker kan ha. Noen blir til teaterstykker og film, og andre bøker blir til og med begge deler. Bukkene Bruse på Badeland ble også omgjort til et teaterstykke for noen år siden. Så Bukkene Bruse på Badeland har truffet et stort publikum.
Passer også som høytlesing
Bukkene Bruse på Badeland er en fin bok for hele familien, og passer også som høytlesning for de som ønsker det. Barn blir nok heftig og begeistret over denne og le godt av den. For min del som er langt over målgruppen, synes også den var litt morsom, men mest forutsigbar. Kjenner man til eventyrbegrepet, vet man sånn omtrent hva man får. Likevel har boka full av sjarm, og jeg liker måten Rørvik får frem brekingen i teksten på. Det gjør historien mer levende, og illustrasjonene er nok det beste med hele boka. Jeg liker de barnslige illustrasjonene veldig godt, fordi det er veldig levende og fargerikt og løfter historien betraktelig opp.
En morsom idé og utførelse, men selv foretrekker jeg personlig originalen, som alltid. Originaler innen litteratur, film og musikk er ofte det beste. Men for all del en fin og artig bok å få med seg, spesielt for den rette målgruppen. De vil nok fryde seg over denne. En femmer for illustrasjonene og en treer for historien.
Fra min blogg: I Bokhylla
13 år gammel flyktet James Pyke fra plantasjen Tall Oaks. Oppveksten hadde vært privilegert, med en bestemor som han forgudet. Sannheten om herkomsten til James kom for en dag da bestemoren døde. Moren hans var slave, men James var hvit, som faren. Den brutale sannheten, fikk hele James´verden til å falle i grus. Han skulle selges som slave, men klarte med mye strev å komme seg til Philadelphia.
James hadde blitt godt opplært i både lesing, skriving og tegning av bestemoren, og dette dro han nytte av på sitt nye hjemsted. Som sølvsmed klarte han å komme seg opp og fram, men er hele tiden livredd for at fortiden skal innhente ham.
I husholdningen til James er Pan nesten uunværlig for James`humør og velvære. Faren han, Henry, reddet James for mange år siden, og da Pans mor dør, tar James Pan i tjeneste. Pan er en snakkesalig og nysgjerrig gutt. Han har fått streng beskjed om å holde seg unna havna, der slavejegere ikke nøler med å fange svarte som ikke er påpasselige. Pan tror ikke noe på dette, men han skal bittert få erfare at advarslene var sanne.
James må reise til sørstatene for å finne sin unge protesje, men hva om han støter på slavejegeren som jakter ham. Det hele kan ende med at James havner i skikkelig trøbbel.
Frittstående fortsettelse på «Tilbake til Tall Osks». Likte den bedre enn denne, selv om den var spennende og underholdende. Litt platt språk og lettvinte løsninger for min del.
Rufsetufsa om Surviving and Thriving with an Invisible Chronic Illness av Ilana Jacqueline:
05:42, 2. september 2018*
Å være pasient er ikke bare, bare. I hvert fall ikke når man sliter med usynlig sykdom.
Det er noe jeg kjenner godt til, for har selv slitt med kronisk utmattelse sykdommer i de siste seks årene. Det høres kanskje ikke så lenge ut, men det føles veldig lenge, spesielt når man helst vil ha et liv med en jobb å gå til, men så har man ikke en kropp man kan kontrollere bestandig. Vi med kroniske sykdommer kan også lett misforstås. Andre tror vi bare er ute etter offerrollen, men sånn er det ikke. I hvert fall ikke for alle. Det handler bare om å være ærlig og prøve å forklare hvordan det er. Det er en forskjell på det og den såkalte offerrollen. Offerolle er det verste uttrykket jeg hører, for føler det er et veldig misforstått uttrykk. Det er en stor forskjell på å forklare hvordan ting er, og det å fiske etter sympati. Er heller ikke fan av at andre skal diagnotisere meg eller eventuelt andre, bare fordi man kjenner seg igjen i det ene og det andre. Jeg lar bare leger og spesialister få gi meg diagnoser, for det mange ikke er klar over, er at at det finnes mange navn og sykdommer som ligner på hverandre. Det finnes mange typer og nivåer innenfor forskjellige sykdommer også, som man kanskje ikke en gang har hørt om. Så det å slenge symptomer ogen diagnose på hverandre gjennom Internett eller det virkelige liv er ufint. Noen har kanskje gode hensikter med det, men det lønner seg ikke. Det har visst blitt en greie i dagens samfunn, noe som er synd. Jeg lar de som har myndighet til å gjøre det, få styre med diagnoser. Jeg stoler ikke alltid på dem heller, men de har i hvert fall papir på det de driver med.
Misbrukt uttrykk
Det er nettopp det denne boka dreier seg om. Hvordan det er å være syk med usynlig/kronisk sykdom. Man kan se pigg og fresh ut, men føle seg helt ødelagt, noe mange sliter med å forstå når sykdommen ikke vises utenpå. Det er til og med vanskelig for oss selv som er rammet å forstå også. Energi og andre symptomer eller ikke, så prøver vi å få gjort det vi skal av plikter og andre ting, selv om vi trenger lenger tid enn andre å utføre det på grunn av mangel på energi, og nei, vi er ikke bare late. Å være hjemme uten å ha skole eller jobb å gå til er ingen ønskelig situasjon, og sykdom er heller ikke noe man bestiller. Hvem som helst kan bli rammet av en eller annen sykdom og bli satt ut av det. Det er en del av livet og noen blir fortere frisk enn andre og andre må leve med det. Det er bare vanskeligere med usynlige sykdommer fordi mange udnersøkelser blir gjort for å bekrefte at det ikker andre ting som står på. Det er veldig mye frem og tilbake.
Jeg leser heller ikke såkalte selvhjelpsbøker i håp om at det skal forandre på alt eller noe i det hele tatt. Av og til leser jeg dem for å lære mer om et emne og finne ut mer om emner jeg interesserer meg for. Andre ganger leser jeg slike bøker for det angår meg, og kanskje det vil bidra til at man føler seg mindre alene.
Alvorlige temaer med lystig tone
Forfatter Ilana Jaqueline sliter også med kronisk utmattelse og hun har også bloggen som heter Let's Feel Better. Kanskje ikke en troverdig tittel, men hun driver den bloggen for at andre skal føle seg mindre alene når man sliter med usynlig sykdom, akkurat som med boka. I boka beskriver hun hvordan hun mestrer dagene på godt og vondt, og hvordan man kan komme seg gjennom diverse situasjoner. Noen dager har man mer energi enn andre. Selv om man er syk, bør man også prøve å holde kontakten med andre, og møte andre selv om man ikke føler for det når man gjør avtaler. Det beste er bare å hive seg ut i det. Hun skriver også tips til hvordan håndtere skolegang og jobb med sykdom, men vet ikke hvor stor forskjell det er på det i USA og her til lands. Om det fungerer like godt i begge landene, for i Norge er det for eksempel ikke så veldig mange organisasjoner som blant annet i USA? Hun gir også tips til datinglivet. Om man bør fortelle om sykdom til andre med en gang eller vente, og andre tips. Hun skriver både med nøktern og humoristisk tone. Selv om hun bruker seg selv mye som eksempel i boka, så overdriver hun ikke eller overtar hele historien helt slik som fleste forfattere i sykdomsbøker har en tendens til å gjøre. Det hun skriver om er mye å kjenne seg igjen i, spesielt at det kan oppstå en ensomhetsfølelse av å være syk. Man blir isolert av det. Men vil understreke at det som fungerer for henne, ikke nødvendigvis fungerer for alle, da folk med utmattelses sykdommer reagerer forskjellig og har forskjellige funskjonsnivå. Synes det står litt lite om nettopp det.
Selv om ikke alle tipsene angår meg, er dette likevel en fin bok å få med seg og bruke som et slags oppslagsverk når man kanskje føler at man har en liten nedtur. Det er lett å tro at andre ikke har de samme symtomene og sykdommene som man selv har, og å lese en slik bok er en vekker på at mange sliter med det samme, og at man har forskjellige måter å takle ting på. Forfatteren får også et pluss for å bruke humor.
Fra min blogg: I Bokhylla
I Arendal vokser søstrene Agathe og Anna opp. De er som natt og dag, men de har likevel et godt forhold. Da krigen kommer til byen og landet, blir forholdet deres satt på prøve, og Anna kan aldri tilgi seg selv for det tragiske som skjedde.
Barnebarna til Anna, Charlotte og Marlene, flytter til Arendal med foreldrene. De to jentene er som erteris, men så møter Charlotte Max, og lar Marlene i stikken. Nok en tragedie inntreffer, og søstrene slutter å snakke sammen. Charlotte velger å flykte til hovedstaden for å studere. Skal familiehistorien gjenta seg nok en gang? Hva er Annas mørke hemmelighet? Kan hun og de nålevende søstrene forsone seg med fortiden?
God og interessant bok. Litt lettvint slutt, men absolutt leseverdig.
Jeg fikk denne boka av forfatteren mot en ærlig anmeldelse. Jeg er alltid ærlig, men det er ikke bestandig like lett. Tro meg ...
Men ærlighet varer jo alltids lengst. Det er den filosofien jeg går etter.
Avisen Søkelyset får det travelt
Høstmørke er journalistkrim hvor avisen Søkelyset får uventet sak rett opp i hendene før alle de andre konkurrentene, og det helt tilfeldig. En av journalistene fra Søkelyset befinner seg nemlig i nabohytta til en svært kjent politiker som har seg en hyrdestund med sin elskerinne. Men et uforklarlig og brutalt drap skjer og elskerinnen søker tilflukt hos nabohytta, hvor Aslak Hoel befinner seg. Han får saken mildt sagt rett opp i hendene. Det gjør ham til den nye stjerna i Søkelyset, noe Thomas og Eva, som også er ansatte i samme avis, irriterte. De liker ikke hvordan avisen eller hvordan Hoel fremstiller saken på. Likevel er det ikke de som styrer hvordan ting blir fremstilt, og de har sine egne saker å jobbe med. Thomas blir kjent med Sara da han er på et oppdrag. Han møter Sara som haiker i veikanten. Han synes synd på jenta og gir henne skyss hele veien til Oslo. Ved en tilfeldighet møtes de igjen og bestemmer seg for å gi jenta et husrom siden hun ikke har med seg så mye penger, og hun har rømt hjemmefra. Hun får bo der mot at han gjør husarbeid og at de to deler på å lage middag. De går godt overens selv om både hun og Thomas er like mystiske og veldig forskjellige.
Dette er en krim med mange forskjellige perspektiver og aspekter. Jeg liker forskjellige perspektiver, og aspekter, men her ble det litt for mange aspekter, og ikke alle delene av boka var interessant å lese om. Syntes også at selve krimsaken ble for vanlig og noe man har lest om mange ganger før. Jeg krever heller ikke noe nyskapende hele tiden, men syntes alt i alt at denne boka ble for tungtrødd for meg, til tross for at den har et veldig flytende språk. Problemet for meg var at hverken plottet eller karakterene engasjerte meg noe særlig.
Tung og uengasjerende lesing
Det var ikke mye som fenget med boka, egentlig. Slet veldig med å komme meg gjennom den, for det ble for mye om hemmelig forelskelse mellom Thomas og denne arbeidskollegaen Eva, og interne konflikter blant flere kollegaer. Følte det var veldig lite om selve krimsakene. Det var i hvert fall den oppfatningen jeg fikk. Det føltes mer ut som å lese en roman enn enn krim. Spenningsmomentene uteble, dessverre.
Selv om jeg ikke likte Høstmørke, betyr det ikke at det er en dårlig bok. Det var bare ikke en bok for meg, og har sett den har fått mye ros, men det var bare ikke boka for meg denne gang. Det ble for mye om avstandsforelskelse og følelser for min smak. Jeg liker mer hardbarket og mørk krim. Jo mørkere, jo bedre.
Fra min blogg: I Bokhylla
- januar 1945 blir «Wilhelm Gustloff» torpedert, og skipet synker i Østersjøen. Ombord var det over 10.000 passasjerer, og mer enn 9000 druknet. De som ble reddet var stort sett kvinner og barn. Blant disse var Tulla, som fødte sønnen Paul samme natt.
Før krigen ble skipet brukt som cruiseskip for regimevennlige tyskere. Turene gikk ofte til Norge. Den originale Wilhelm Gustloff var en nazist som ble myrdet av en jøde i 1936.
Paul, sønn av den overlevende Tulla, blir journalist, og tar til slutt på seg oppdraget med å skrive om den skjebnesvangre natten, selv om han egentlig har fått nok av historien gjennom morens fortelling, som går på repeat.
Basert på sanne hendelser. Interessant, dyster og tankevekkende. Noe langdryg innimellom.
Bjørn Bakken som svar til holgei :
15:21, 23. august 2018 Diskusjon: Bjørn Bakken om Vernon Subutex 1 av Virginie Despentes av Virginie Despentes
Takk for hyggelig kommentar. Vi får glede oss til fortsettelsen
Oppfølgeren til «Familien Winther».
Yngstebroren i familien, Fredrik Winther, har fått en tung bør på sine skuldre. Nå som familien er i sorg, må han gi opp studiene, og være stedfortreder for faren på kontoret. Dette er ikke noe han føler seg skikket til. Han har liten oversikt over Wintherkonsernet, men så mye forstår han at ikke alt er som det bør være. Børen blir ikke lettere å bære ved at han har forelsket seg. Emma jobber i et konditori, og er langt under ham på rangstigen. Det bryr ikke Fredrik seg om, men han vet at foreldrene aldri kommer til å godta Emma.
Karen er tjenestepike hos familien Winther. Da faren døde i en tragisk arbeidsulykke, måtte drømmen om videre skolegang legges på hylla. Det trengtes penger for å fø søsknene og moren. Så møter hun den sammensatte, og opprørske Alfred, og Karen må velge mellom lojaliteten til familien Winther, og den gryende kjærligheten.
Dette er og blir en kioskromanserie, selv om den kommer i innbundet utgave. Platt, kjedelig, og for det meste forutsigbar. Jeg har lest en del serier, og denne er langtfra like god som noen av dem. Interessant at handlingen er lagt til byen jeg bor i, men det er også alt, dessverre.
Sist sett
