Bokelskere.no

Ernest Young kommer fra Kina til USA som 5-åring. Den gangen het han Yung Kun-ai. 12 år gammel får han sjansen til å se verdensutstillingen i Seattle, noe han har drømt om lenge. Det han ikke vet er at han er dagens gevinst i det daglige lotteriet. Han skal gis bort gratis til en familie! Alt er vel bedre enn skolen, tenker Ernest, men han havner ikke i en vanlig familie. Tvert imot er det en av byens bordellmammaer som får tilslaget. Dette faller ikke i god jord hos byens innbyggere, men for Ernest blir det en fantastisk mulighet til å starte et nytt liv.

Interessant, lettlest, og tidvis rørende.

Basert på en sann historie.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Hva da med spenningen?
Etter en glimrende førsteetappe går det noe tråere. Selma Falck tenker et sted at hun synes hele saken går i ring. Og slik føler jeg det også etter hvert. Hadde dette vært skiskyttere og ikke langrennsløpere ville jeg sagt at de befant seg i en del strafferunder. Men siden det vitterlig er langrenn det handler om er det fristende å si at det har kommet litt is i rubben.
Når det gjenstår rundt hundre sider løsner det imidlertid betraktelig og historien får bedre glid. Bare litt synd at de sporene Anne Holt tidligere har lagt ut har vært litt for tydelige, slik at jeg er ganske sikker på hva som kommer til å skje. Og det gjør det.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og gudbevaremegvel som han skriver, denne Samuel Bjørk!
For et driv! For et tempo! For en spenning! For noen heidundrende overraskelser! For en herlig gjeng etterforskere! For noen fullstendig skrudde gærninger!
444 sider – og ikke en eneste en er kjedelig. Ikke en eneste detalj er uvesentlig.
Og så den slutten, da!
Da jeg hadde fått pusten tilbake der på sofaen i hytta, idet pulsen begynte å nærme seg normal hvilepuls var det bare å sitere Donald Duck:
Puh!

Takk for koselig svar, skjønner at du er (eller forstår) bergensere :) Ble oppmerksom på at det kommer en oppfølger etter jeg skrev dette, og det forklarer jo de løse trådene :)

Fin men litt langdryg oppfølger til Havets katedral

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det er så sterkt! Hele følelsesregisteret blir aktivert, fra små smil i de få lyse øyeblikkene, via oppgitthet, fortvilelse og medlidenhet til gryende sinne som går over i frådende raseri.
Maria Kjos Fonn makter å få en godt voksen mann til å leve seg fullstendig inn i livet til en liten jentunge, til å kjenne fortvilelsen til en gryende ungdom, til å føle fornedrelsen og håpløsheten på vei mot voksenlivet.
Og, utrolig nok, midt oppi det hele får hun meg til å smile. Ikke fordi det er noe særlig å smile av, men fordi språket har en litterær kvalitet med uventede vendinger og finslepne formuleringer som gjør at jeg nikker beundrende.

Sara er en vellykket karrierekvinne, som kan kunsten å taste lydløst, samtidig som hun snakker i telefonen og besvarer mail. Hun er gift med Bob og har tre barn. Det Sara ikke mestrer like godt er å håndtere barna. Når hun skulle vært på jobb eller svart på et titalls ubesvarte telefoner, må hun av og til levere de eldste på skolen og minstemann i barnehagen. Dette gjør ofte sitt til at hun kommer for sent på jobb, og i dette stresset går det til slutt galt. Sara får seg et slag i hodet som får hennes venstre side til å forsvinne. Den er der fysisk, men Sara kan hverken se eller føle den. Hvor lang tid det vil ta å bli bra så hun kan komme hjem og tilbake i jobb, kan ikke legene si. Tilstanden hennes er uvanlig, og det finnes lite kunnskap om den. Sara blir en slags prøvekanin, og hun er veldig opptatt av å få beste karakter på de ulike testene hun utsettes for, men akkurat nå hjelper det ikke med toppkarakter fra Harvard...

Uhyre interessant å følge Sara på veien, der hun nå må starte helt på nytt. Tankevekkende, sterk ispedd humor. Anbefaler denne på det sterkeste!

Det er krig, og det er kaldt. Stedet er en liten landsby i Frankrike. Året er 1917. Krovertens 10 år gamle datter blir funnet brutalt myrdet ved elven. Hvem kan ha begått en så uhyrlig handling?
20 år senere kommer oppklaringen gjennom bokens forteller. Vi får historiene til landsbyens beboere - dommeren, statsadvokaten, lærerne, tjenere, og unge menn som slapp unna krigen. Her finnes skyld, håp, galskap, uskyld og korrupsjon.

Dette er mørke saker, men det er noe humor som demper innimellom.

Boken vant Renaudotprisen i 2003, og bokhandlere kåret den til sin favoritt.

I den lille byen nord på Island, bor det helt vanlige mennesker, men de har alle sin historie.
Elisabet i den mørke fløyelskjolen, Jónas som egentlig vil se og male fugler, men som må bli politimann, Kjartan som plutselig får opp øynene for Kristin, direktøren som ble stjernekikker og filosof, og mange flere uforglemmelige personer.

Nydelig bok om mennesker i et lite samfunn på sagaøya. Lavmælt, men likevel spennende. Man skulle reist til Island...

Henry Rinnan var på sin tid, spesielt i voksen alder, en fryktet og respektert mann. Nå i moderne tid, har han og Rinnanbanden blitt til en slags intern vits for oss trøndere.

Så det er rart hvordan tiden sakte, men sikkert forandrer seg. De fleste vet hvem eller fått med seg hvem Henry Rinnan var. En fyr som ble både mobbet og hersjet med som liten, på grunn av sin korte vekst. Han kom fra fattige kår og følte et ansvar for lillebroren sin. Innvendig higet Rinnan etter status, makt og respekt. Sette folk på plass. Han får jobb gjennom onkelen, og føler han tjener lite i forhold til jobben han gjør, for ingen jobber hardere enn ham. Han drømmer om et bedre liv og få gjøre det andre gjør. Gå på kafé og ha fine vaner. Det er heller ingen damer som ser i hans retning. Ting forandrer seg som voksen da han forandrer side.

Vanskelig tid å snakke om
Simon Stranger visste ikke at hans kone bodde i noen år i huset til Henry Rinnan etter hans tid, før han tilfeldigvis fikk vite om det og fikk blod på tann. Selv er ikke hans kone så begeistret over å snakke om det, eller nevne det i det hele tatt. Likevel ble det en bok om det, og Simon Stranger har skrevet denne boka på en fascinerende måte.

Innholdet er som tittelen sier, leksikon blandet med roman. Titlene er delt opp etter alfabetet. Teksten oppleves noen ganger noe stakkato og tidvis irriterende. For når man først leser et spennende og interessant parti, bryter forfatteren inn med ting med samme bokstav som det i kapittel etter alfabetet. Det er morsomt og kreativt i begynnelsen, men følte det ble et irritasjonsmoment i lengden, for selv foretrekker jeg hele tekster, ikke "stykkevis og delt" metoden.

Drastisk forandring
Det mest spennende med boka var å lese om Henry Rinnan selv, både oppveksten og hvordan livet utvikler seg. Han har mange likhetstrekk med seriemordere som blir mobbet under oppveksten. Mange og de fleste blir mobbet under oppveksten av en eller annen grunn, men ikke alle forandrer seg til å bli seriemordere eller til noe annet drastisk. Det var spesielt interessant å lese om utviklingen fra å være en liten gutt som ungikk guttegjenger som stadig mobbet ham, til å bli en mann med makt og fordeler. En som ikke viste hemninger når det gjaldt å få det han ville ha. Alt han var opptatt av, var status. Han brydde seg ikke en gang om hans egen kone som avskrev ham stadig mer og mer.

Leksikon om lys og mørke er en bok jeg ikke likte så godt som mange andre gjorde, men den var spennende og interessant å få med seg. Rinnan har alltid vært en fascinerende figur å lære om, for hva er det som gjør til at noen velger den gale siden? Bare det er en spennende tanke i seg selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og spennende er det! Unni Lindell legger ut de riktige dryppene til rett tid for å drive historien videre, fram mot en klaustrofobisk avslutning.
Boka hadde jeg både i papirformat og som lydbok, mest det siste. Innlest av Ane Dahl Torp som leser med akkurat den passe blandingen av intensitet og distanse som gjør at jeg må lage bildene selv inni meg.
Bilder som ble ekstra forsterket i en dirrende hete på en gresk strand, hvor en mystisk kvinne, trolig ganske så psykisk forvirret, bodde i en teltlignende innretning et par hundre meter bortenfor hotellet. Når så en drone kom svevende innover stranden en glohet ettermiddag ble det nesten for mye for en stakkar …

I 1290 blir syv år gamle kongsdatter, Margrete Eiriksdatter, sendt til Skottland. Båten kommer ut for uvær, og Margrete dør på Orknøyene.
10 år senere blir en kvinne brent på bålet i Bjørgvin. Hun påstår at hun er Margrete Eiriksdatter, og derfor må hun dø, for nå er det onkelen som er konge.
Like etter dannes en Margretemenighet i Bjørgvin. De tilber Margrete, og de er alle kvinner.
Nord for byen vokser Inga opp. Hun viser tidlig at hun har kunstneriske evner med kniv, men det er ikke vel ansett at hunkjønn holder på med slikt.
Da hun møter sin sjelevenn, danske Velum, setter hun i gang hendelser som skal få uante konsekvenser. Og i 1349 kommer det et skip til Bjørgvin, og Inga må flykte. Hun havner hos kvinnene som tilber Margrete.

Interessant om historiske hendelser jeg visste lite om. Godt språk, (nynorsk), og spennende historie.

Fin historie, med tematikk rundt stavkirker

Dette er ikke en roman, men en fin bok som setter søkelys på flyktningekrisen

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det er en mørk og tragisk fortelling med undertoner av desperasjon og hevn.
Gradvis avdekker Fossum de to hovedpersonene, skreller bort lag på lag av skjulte hemmeligheter, til de står nakne og sårbare tilbake.
Sylvi Roos dekker over, forstiller seg, setter seg selv i et bedre lys. Likevel kommer svakhetene fram, en etter en.
Miele Madani er firskåren, sterk og fåmælt. Sier ikke mer enn han må. Likevel avdekkes mørke hendelser fra fortiden.
Fortellingen flyter sakte framover, men likevel med en viss nerve, hvor vi får se saken fra begge foreldrenes synsvinkel. Men forteller de alt? Forteller Karin Fossum alt? Stadig nye avsløringer gjør at historien endrer retning. Det som for et par sider siden så helt opplagt ut snus på hodet.

Da familien Markham får vite at en ung enke med en gutt har flyttet inn på Wildfell Hall, begynner ryktene å gå. Damen, Mrs. Helen Graham, viser seg å bryte med de fleste konvensjoner. Hun duller for mye med sønnen, hun nekter å delta i sosiale sammenkomster, og i tillegg ligger det noe mystisk i luften. Noe fra fortiden hennes, faller ikke i smak hos distriktets beboere, men hva det er, er det ingen som vet med sikkerhet.
Eldstesønn Markham, Gilbert, får et negativt førsteinntrykk av damen, men synes godt om den lille sønnen. Etterhvert endrer han syn på Mrs. Graham, men da sannheten kommer for en dag, blir hjertet hans knust. Men kan sannheten være en annen enn den Gilbert tror på?

Anne er den noe ukjente søsteren til Charlotte og Emily. Hun døde av tuberkulose i en alder av 29, og dette er hennes andre og siste roman.

Meget god og innsiktsfull. Synd hun døde så ung!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Igjen en solid oppbygd thriller, og denne Niels Oxen er en fascinerende karakter. Det samme må sies om Margrethe Franck. Fortellingen har brukbar framdrift og godt driv, men føles i perioder noe overforklart og stillestående, og kunne gjerne vært strammet inn en del.

Krim med det lille ekstra - glimrende lesning!

Å miste noen man er glad i er alltid vanskelig, både når det gjelder dyr og mennesker.

For Long Litt Woon var det en helt vanlig dag, inntil hun fikk en telefon fra mannens jobb. Han kommer ikke hjem igjen fordi han døde brått og uventet. Det kommer som et sjokk for alle for han var ung, og hadde heller ikke noen form for sykdom. Eiolf og Long Litt Wonn hadde vært sammen lenge. Hvordan går man videre med et så stort tomrom?

Ikke en selvhjelpsbok
Trodde først ikke dette var noen bok for meg. Tittelen høres nesten litt selvhjelpsaktig ut, og hva er egentlig interessant med sopp? Selv liker jeg sopp, spesielt kantarell og sjampinjong, men er ingen sopplukker. Derfor lærte jeg mye gjennom denne boka som jeg ikke har tenkt på tidligere, og da tenker jeg ikke på hva som er giftg eller ikke, men selve soppmiljøet. At det er interne konkurranser mellom sopplukkerne og hemmelighetsskremmerier angående de beste soppstedene. Jeg som trodde at sopplukkere var fredelige. Stort sett er de det. Men de beste soppstedene vil de visst gjerne holde for seg selv. Det er også morsomt å lese om historiene angående soppforgiftning. Hvordan mennesker reagerer så forskjellig på det, og hva som er forskjellen på meget gift og giftig. Trodde heller ikke det var noen forskjell på det. Det var mye nytt å lære.

Gjennom boka veksler hun på privatlivet og hennes nye hobby og glede. Privatlivet hennes skriver hun med brunoransje skrift og soppgleden med svart skrift og kapitlene er delt opp med grønne sider. En skikkelig gjennomført høstbok, noe som også sikkert er meningen. En sakprosa som er gjort på en litt annerledes og kreativ måte, som både passer til årstiden og soppsesongen.

Hva uventet glede kan gi
Long Litt Woon er et eksempel på at man kan komme styrket gjennom sorg og tøff periode ved å finne en helt uventet hobby som gir mye glede. Hennes fortellerstemme er både ekte og engasjerende, speseielt soppdelen. Den er veldig engasjerende å lese om. Når det gjelder uventet hobby lurer man selv på hvilken hobby man selv ville ha blitt så positivt overrasket over. Det ville ha vært en utrolig opplevelse å finne ut av. Husker jeg så forfatteren for en god stund siden på God Morgen, Norge. hvor hun ble intervjuet av Vår Staude. Det var det som ga meg lyst til å lese boka.

Stien tilbake til livet (Om sopp og sorg) er en godvond bok om når livet tar brutal og uventet vending. Hva gjør man for å overkomme ensomhet, og gå videre etter å ha mistet noen kjær? En åpen og ærlig bok om personlig sorg, og finne en glede og fascinasjon over noe fra uventet hold.

Fra min blogg: I Bokhylla

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding!
Flott at du anbefaler boka til andre - den fortjener mange leser.