Bokelskere.no

-Man kan si at folk i dag stort sett er sovende med
hensyn til bevissthet om sitt ansvar.
De tror ikke på muligheten av forandring
( David Bohm )

"en variant av østlig mystisisme"?

-Vel, sier Bohm rolig. Problemet ligger også i samfunnet.
Fordi mennesket har flere dimensjoner; en individuell,
en sosial og kulturell, og en kosmisk totalitetsdimensjon.
De østlige religioner har lagt vekten på menneskets
individuelle og kosmiske sider. Dette avspeiles i de
østlige samfunnenes tendens til stagnasjon, i deres opp-
splitting i små enheter som familier og i den begrensede
samfunnsinteresse. Du vet, vi kan si at både øst og vest
har feilet i utviklingen av et varig og godt samfunn, men
av forskjellige årsaker. Vi kan ikke gå tilbake til Østens
filosofi og religion med den stagnasjonen de har fremkalt.
Det er ikke godt nok. Mens folk fordypet seg i 'helheten',
tillot de kastesystemet og den antikverte urettferdighet.

De snakket om helhet, og utviklet samtidig den mest
ekstreme oppstykking man kan tenke seg. Man kan ikke prate
om helhet og glemme samfunnet og kulturen, hva?

"-Hva med vår egen vestlige kultur?"

-Vesten feiler av andre grunner: Man ville mestre materien,
men samfunnet faller fra hverandre; folk mestrer ikke seg
selv. Jo større teknologisk fremgang, desto større farer
ved slik oppsplitting. Vi trenger en dialog som kan hjelpe
folk til å skape helhet innen seg selv og i underkulturer
som er frigjort fra noe av den vanlige kulturens vekt på
en type rasjonalitet.
Den generelle vestlige kulturen er så irrasjonell at man
nøler med å håpe at noe kan gjøres der, sant? Vi kan ikke
på lang tid håpe å påvirke den britiske, amerikanske eller
russiske regjeringen. Men folk kunne begynne å forandre seg
og sine sosiale forbindelser, skape en ny kultur som ikke er
innfanget i den gamle. Slikt kunne gradvis spre seg og til
sist kanskje påvirke regjeringene.
Vi trenger en forandring i hele tidsånden ..

..Antagelsen om at fortiden gjentar seg bidrar til å hemme
forandringen .. det største onde er mangel på kreativitet;
middelmådigheten. Samfunnet i dag gjør menneskene ukreative.

Jo mer organisert samfunnet blir, desto mer vil folk få en
tendens til å bli mekaniske, gjentagende. .. Troen på at
det ikke nytter å gjøre noe, er den viktigste hindringen ..

_

fra Erik Dammanns bakeoppskrift: "Bak tid og rom"

Boken er skrevet:

• I visshet om at mange blir alvorlig syke og mister livet
  som følge av maten de spiser.

• I ubehag over å oppdage at mye av den maten
  myndighetene anbefaler folk å spise, er forbundet med
  omfattende og påviselige helseskader.

• I glede over at det fortsatt finnes velsmakende, ærlig
  og ren mat, selv om myndighetene
  direkte og indirekte motvirker dens utbredelse.

• I bestyrtelse over hvordan produsenter av kjøtt og fisk
  systematisk mishandler levende vesener.

• I sorg over hvordan myndighetene bidrar til
  dyremishandling, feilernæring og økende giftbruk i
  matproduksjonen.

• I medlidenhet med de matprodusentene som, ofte uten selv
  å være klar over det, utsetter seg selv, sine nærmeste
  og forbrukerne for alvorlige helseskader.

• I fortvilelse over hvordan det jukses med matens innhold,
  utseende og tilblivelse uten at noen ansvarlige griper inn.

• I forakt for myndighetene og deres kontrollorganer innen
  matområdet, som velger å betjene mektige næringsinteresser
  fremfor å verne befolkningens helse.

• I harme over å vite at mye av forskningen på matområdet
  er kjøpt og betalt av matprodusentene, samtidig som
  frittstående forskere nedkjempes.

• I visshet om at mektige talspersoner for ressurssterke
  næringer vil fnyse av denne bokens funn og trekke
  dokumentasjonen i tvil, flankert av lojale forskere.

• I håp om at du som leser vil beholde gleden ved å spise
  god mat og bli mer bevisst når du handler inn det som er
  kroppens drivstoff.

• I lettelse over at plantegift, genmanipulering,
  kunstgjødsling og rovdrift ser ut til å gi avtagende avlinger.

( i utvalg fra forord av forf. Niels Christian Geelmuyden )

Når en reduserer menneskets bevissthet til å være identisk
med hjernen, forsvinner både våre begreper om fri vilje,
om det særegne ved menneskelige fellesskap, og om
intensjonalitet.

I et verdensbilde der bevisstheten er lik hjernen, vil det ikke
være noen plass for intersubjektiv mening og etablering
av felles forståelse gjennom ekstern kodifisering av normer.

Hvis kulturen ikke har noen eksistens annet enn i menneskenes
hjerner, må følgelig denne påvirkningen
(som ikke engang de hardeste naturalister klarer å avfeie)
også være i hjernen -- og dermed har vi memer. Memene blir
dermed en ersatz-verden som enten gir eller følger av en modell
der mennesket ikke har noen fri vilje eller intensjonalitet.

Menneskelige fellesprodukter som kunst, lover, samfunn, tradisjoner
blir følgelig ikke til gjennom felles innsats og eksternalisering
gjennom bygg, skrift og symboler, men vil kun være programmer i
hjernen som vi må følge.
Selv om tilhengerne av memer, av teorier om identitet mellom hjerne
og bevissthet og evolusjonær psykologisme hevder at deres verdens-
syn ikke påvirker politiske begreper om frihet, vil jeg mot slutten
konkludere med at jo, det kan det gjøre - siden feilaktige eller
fortegnede forestillinger om mennesket kan lede til galt beslutnings-
grunnlag for hvordan et samfunn "fordeler goder og byrder" ..

..det er viktig å forstå at metafysikk, epistemologi [kunnskap om
bygging av viten] og vitenskap er kunnskap på forskjellige nivåer
eller forskjellige arenaer. Vi har sett hvordan [ateistiske tenkere]
blander disse nivåene.
[sistnevnte] slutter seg til den samme teorien .. som postulerer at
bevisstheten er en type kalkuleringsmaskin som produserer
beslutninger for mennesket.
Alle former for kognisjon blir da beregningsprosesser, der det som
påvirker bevisstheten, behandles i hjernen og gir et gitt resultat.

..Argumentene for en fysikalistisk forståelse av bevisstheten
baserer seg på at denne er en evolusjonært utviklet enhet som må
ha hatt et materielt opphav -- både i menneskehetens utviklings-
historie og hos det enkelte individet. På den ene siden er vi
utviklet fra enkle dyr uten bevissthet, på den andre siden er hvert
individ en utvikling fra kombinasjonen mellom to celler. ...

..evolusjonspsykologer er i stand til å tillegge naturen hensikter,
mens mennesket er frarøvet adgang til intensjoner. ...

..nøkkelen til vår utvikling til et selvforstående dyr, skal være
å finne i utviklingen av språk. .. Bevisstheten ble utviklet
[ av hensiktene som skal finnes i naturen ] for å kunne dele
forestillinger gjennom språket og dermed ble hjernen til en
bevissthet. Gjennom evnen til å skulle dele forestillinger og
planer, kom også muligheten for å skulle dele disse.
Dermed fulgte også en individualisering
og en opphavstenkning som gav menneske[dyr]ene et blikk på seg selv
utenfra, følgelig oppsto også tenkningen om et ansvar
(Dennett 2003, 259 'Freedom Evolves').
Menneskenes språklige evner bidro videre til å utvikle de kognitive
evnene.

"What is harder to see is how language, when it is installed in
a human brain, brings with it the construction of a new cognitive
architecture that creates a new kind of consciousness --
and morality." (Dennett p.260)

(fra Del 2 - Reduktive strategier > 'Hjernen og evolusjonen')

[ og er ikke dette en flott utledning av bevisstheten fra enkle
'sanseløse' dyr til de har klart å oppfinne samfunnet, i all sin
intensjonsløshet - - så gå gjerne gjennom skjemaet og finn
'the missing link' i logikken -
eller oppgrader til en mer høyutviklet 'Intuisjonspumpe'>
:-]

at ville dyr er bedre beskyttet i mange land, enn ufødte
mennesker, blir et intellektuelt paradoks for mange.

Det er straffbart å drepe ørn, gaupe, bjørn, jerv og ulv -

men det er ingen begrensninger når det gjelder å rive i
filler ufødte barn inntil tolvte svangerskaps-uke!

Egg i rede blir beskyttet av lensmann og politi, men
det motsatte er tilfelle når det gjelder fosteret i mors
liv -- "aksjonister" som vil beskytte barnet med fredelige
midler, blir arrestert og satt i glattcella.
For de fleste dyr er det jaktsesong, men med begrensninger.
Dyr under en viss størrelse og alder har man ikke lov til å
drepe, og ikke dyr som hviler. Slike verneregler gjelder ikke
barna i mors liv.

"Abort er krig mot forsvarsløse barn" ('Moder Teresa')

-- Virkemidler? --

Abort-motstander Bernard Nathanson, som var en av USAs fremste
abort-utførende leger .. uttaler:
"I abortkampen er det uinteressant å diskutere om virkemidler
er smakløse eller ikke: Sett i relasjon til de millioner som
blir fratatt livet gjennom abort-inngrep, blir det luksus-
problem å snakke smak og behag hva gjelder virkemidler."

/

Når det gjelder livredning, får det vel ikke hjelpe om noen
finner midlene ufine.

Sammenlignet med den grimme virkeligheten bak dørene til
operasjonssalene, uttrykker Knudsen og Nessa seg moderat.
En istykkerskåret plastdukke påsmurt litt tomatketchup, er
i seg selv et så mildt tegnspråk at en nesten må undre seg
over at det skal sjokkere så voldsomt.
I bibelsk tid brukte man ganske annerledes drastiske
virkemidler i nasjonale krisesituasjoner: Les bare
Dommernes bok 19:29..30.
Vårt folk er i desperat nød i dag. Femten tusen fosterdrap
om året skaper befolkningskrise, på sikt er vi i ferd med
å begå nasjonalt selvmord.
Nordmenn er blitt en utdøende folkestamme. Man behøver ikke
engang å være religiøs for å se denne ulykke.

Som kristne ser vi noe nærmere, mer akutt: Guds vrede over
misgjerninger. .. Det hjelper ikke om vi løser sosiale og
økonomiske problemer. Dette er forgjeves om ikke fosterdrapene
blir innstilt. Uskyldig blod roper til himmelen.

Er det dette våre ledere og lovgivere vet innerst inne?
..er det derfor de blir så oppskaket over litt tomatketchup ?

/ /

..og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

(sit. etter Jens I. Bjørneboe)

( fulltekst )

"Disse tegn skal følge dem som tror: ..de skal legge
hendene på syke, så de blir friske." (Markus ev. 16)

..vi bærer på en lang negativ arv når det gjelder den
helbredende gjerning i menigheten (forsamlingene).
..Er det virkelig Guds vilje at en tjeneste med 'tegn og
under' skal fungere blant oss i dag? Eller skulle det bare
høre Jesus og aposteltiden til? ..

Helbredelsens tjeneste sluttet ikke med Jesus, den ble ført
videre av disiplene. De skulle få opplæring i tjenesten
Jesus selv gjorde med å forkynne og helbrede. Mesteren
var selv levende modell. De ble gitt myndighet og sendt
ut "for å forkynne budskapet om Guds frelse og helbrede
syke", og det skjedde. ..Jesus går så langt at han taler om
at "den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg
gjør" (Joh 14:12). 'Apostlenes Gjerninger' forteller at
'tegn og under' var naturlig del av apostlenes gjerninger.

Brevlitteraturen i NT gir entydig bestyrkelse av at denne
virksomheten ikke bare fulgte apostlene, men var integrert
del av livet i forsamlingene (Gal 3:5, 1Kor 12:9.28, Jak
5:14). Helbredelsens gave ble overført til de troende.
Den enkelte kristne regnet derfor med helbredelsens tjeneste
som en normalordning i sitt eget og forsamlingens liv.

Hva så med det syn som Luther hevdet, og mange fortsatt
hevder: at underets tid opphørte sammen med 'apostlene'? -
angivelig fordi det da "ikke lenger var nødvendig" å
"stadfeste" det åpenbarte ord med slike ytre tegn?
Til det er å si at Luther ikke er ufeilbarlig, heller ikke
for 'Lutheranere'! ..

Ånden er den samme. I ettertid å sette tidsbegrensning for
deler av Åndens gjerning, som utrustningen til å helbrede i
Jesu navn, er umulig ut fra Skriften.
Fra 'Kirkefedrene' har vi mange vitnesbyrd om at den
helbredende tjenesten i flere hundre år var normal ordning
hos de troende.
En direkte negativ holdning til denne tjenesten hos kirke-
ledere finner vi i den vestlige kirken først i det sjette
århundret.

( fra fulltekst nb.no )

..jeg kom til å mangle ett poeng på å komme inn på medisin-
studiet i Norge. Det ble avgjørende, i dag ser jeg på det
nesten som et mirakel. Det ble til at jeg begynte å studere
i Tyskland, og der fikk jeg møte en helt annerledes og
allsidig legeutdannelse.

Et viktig fag i legestudiet i Tyskland er erfaringsmedisin.
Her i Skandinavia ler vi litt av det, vi kaller det fortsatt
kjerringråd og har vel en nedlatende holdning til det.
Men her gjaldt det kjerringråd som virker.
Det er viktig at visdom fra tidligere generasjoner ikke går
tapt og blir latterliggjort, men nedskrevet og overlevert
til neste generasjon. Kanskje vil vi om et par hundre år
kunne bevise hvorfor rådene faktisk virker. Vi kan miste
altfor mye viten om vi ikke skal ta hensyn til overleveringer.

Starten var ganske tilfeldig. En dag gikk jeg rett og slett
på feil forelesning.. slik hørte jeg spennende forelesninger
om magnesiummangel, syre-base balansen i kroppen og betente
tenner som årsak til sykdom. Jeg hadde store fagopplevelser
nettopp på disse forelesningene.
Tyskland er et foregangsland på disse områdene, langt foran
Norge. .. Flere amerikanske professorer kom til Baden-Baden
med egen tolk på forelesningene, de visste at det var gull
å hente.
Under studietiden dro jeg til Danmark for å arbeide i feriene.
Legestudenter var populær arbeidskraft i Danmark, i motsetning
til Norge. Der traff jeg Jette som ble min kone, og som jeg
fortsatt er gift med, hun er min høyre hånd både hjemme og på
klinikken.
Etter endt studietid i Tyskland kom vi tilbake til Danmark,
til en liten by som het Tarm.

.. Ryktene gikk nok raskt om at jeg ikke var så hissig med
reseptblokken, men heller ville se på hva pasientene spiste
og hvordan de hadde det hjemme og på jobb - og jeg tok god tid
til å snakke med hver enkelt. Mine konsultasjoner var på
minimum en halv time.
_

"Hvem er vi?" Læge Flytlies Privatklinik for Biologisk medicin

"C-Vitamin hæmmer kræft " - - høydoseterapi -

--Andrew Saul-- m. stort lenkeapparat og samme interesser

I do not believe that controversy is harmful on general
grounds. - It is not controversy and open differences
that endanger democracy.
On the contrary, these are its greatest safeguards.

It is an essential part of democracy that substantial
groups, even majorities, should extend toleration to
dissentient groups, however small and however much their
sentiments may be outraged.
In a democracy it is necessary that people should learn
to endure having their sentiments outraged ...

_

( obs skummel gli i oppfatningen av glosen 'kontrovers' )