Bokelskere.no

Jeg er helt enig! Jeg holder på med denne boka nå (som lydbok), og den er så åndeløst spennende at jeg ikke klarer å løsrive meg i det hele tatt ... ;-) (Jeg leste for øvrig denne boka da jeg var i tenårene, men jeg husker absolutt ingenting.)

Fantastisk! Dette kommer for egen del til å bli gaveidé nr. 1 i lange tider fremover! Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det!

Jeg venter aller mest på Knausgårds "Min kamp 6". "Innsirkling 3" blir også spennende, men den kommer jo ikke i år uansett ...

Og jeg stiller spørsmålet: Er dette virkelig nødvendig? De fleste nettsamfunn er lukket for alle andre enn medlemmene ...

Da har jeg lest boka, og her er min omtale:

Nathan Del Amico er sønn av en fattig, enslig innvandrerkvinne som lever av å vaske i rikfolks hjem. Dette er årsaken til at Nathan og rikmannsdatteren Mallory Wexler blir kjent mens de er barn. Da begge er åtte år gamle, skjer det noe som skal komme til å prege resten av deres liv. Marrory faller i vannet, og Nathan redder henne fra den sikre død. Imidlertid erklæres han død ved drukning selv, men våkner mirakuløst opp igjen. Det skal vise seg at han har en høyere misjon her i livet, og ikke er klar for å dø riktig enda ...

Noen år senere beskylder Wexler-familien Nathans mor for å ha stjålet et verdifullt armbånd, og de kastes på dør. Før dette skjer har Nathan blitt fast bestemt på at også han skal bli advokat - slik Mallorys far Jeffrey Wexler er. Ikke bare skal han bli advokat - han skal bli den beste!

Det er tette bånd mellom Mallory og Nathan tross atskillelsen de utsettes for i noen år, og senere gjenopptar de kontakten og ender med å gifte seg. Først får de datteren Bonnie og senere også en sønn. Etter mange år med hardt arbeid og nesten ikke tilstedeværelse i sin families liv, rakner det en gang så vakre kjærlighetsforholdet mellom Mallory og Nathan. Det hele topper seg da sønnen dør - antakelig som følge av krybbedød - mens Nathan var litt for opptatt av å jobbe med enda en viktig sak ... Dette blir dødsstøtet på forholdet og de går hver sin vei.

I innledningen til boka oppsøkes Nathan av en lege, Garrett Goodrich, som hevder at han er budbringer. Dvs. at han kan forutse andre menneskers død. Han anser det som sin livsoppgave å sørge for at døende mennesker skal forsone seg med sin skjebne og sine nærmeste. På dette tidspunktet er Nathan i ferd med å jobbe seg til døde. Han har lenge hatt brennende smerter i brystet, men har aldri hatt tid til å oppsøke lege. For hele tiden er det "viktigere" ting som må prioriteres ... Møtet med Garrett setter imidlertid i gang en prosess som gjør at Nathan tvinges til å få mer kontakt både med seg selv, det som betyr noe i livet, datteren, sine omgivelser ... og kanskje til slutt vinne Mallory tilbake? Men veien dit er tornefull og lang ...

Denne boka har blitt en bestselger og det er ikke det grann rart. For jeg vil tro at historien berører noe vesentlig i de fleste menneskers liv. Spenningen er fint bygget opp og boka blir sånn sett en ålreit pageturner. Jeg ble såpass revet med at det aldri var noen tvil om at jeg ønsket å lese boka ferdig, og det gjorde jeg også veldig fort fordi den er meget lettlest. Når denne romanen likevel ikke når helt opp i toppsjiktet blant de bedre bøkene jeg har lest, skyldes det språket. Musso skriver ikke dårlig, og jeg opplevde heller ikke at han bommet på metaforer og den slags. Jeg synes imidlertid at språket ble litt "flatt". Det var i alle fall ikke veldig litterært. Samtidig er jeg såpass ydmyk at jeg glatt innrømmer at jeg ville ha vært overlykkelig dersom jeg selv hadde klart å skrive en såpass god bok! Til debutant å være, er nemlig dette ikke verst! Når jeg leser at andre har skrevet om boka at dette er "En utrolig historie som vil få deg til å fundere over noen av de viktigste tingene her i livet; kjærlighet og død", så må jeg like fullt medgi at jeg ikke er der. Jeg ble imidlertid veldig greit underholdt, men det var vel i grunnen også det hele. Terningkast fire.

Det er en gruoppvekkende bok, som også har islett av humor og varme. Den er mørk, men på samme tid lys. Den griper inn i hele følelsesregisteret ditt. Jeg tror det er helt umulig å lese denne boken uten å bli sterkt berørt. Dette er en av de bøkene som har gjort sterkest inntrykk på meg noensinne. Les den, og forbered deg på en stor leseopplevelse.

Min anmeldelse

Nå var det rett før jeg hoppet i stolen angående dine uttalelser om Zane Grey, altså! Ok, ok ... det var i alle fall dame-western. Joda, det var alltid en kjærlighetshistorie som endte sånn noen lunde greit til slutt. ;-) Skjønner jo at dette ble for banalt for gutta ... ;-)

Jeg har fremdeles en håndfull av fem-serien av Enid Blyton. Disse bøkene var det faktisk litt kvalitet over - sett med mine voksenøyne i dag. Og Astrid Lindgrens Mesterdetektiven Blomquist. Jeg har fremdeles tre bøker intakt! Innerst inne innbilder jeg meg at jeg kommer til å lese dem på nytt en dag ...

Du skriver veldig veldig godt!

Uff ... tror dessverre du har mye rett i det du skriver, og det gjør meg trist. Jeg fikk flash back til da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen og slukte ungdomsseriebøker som Hardy-guttene, Frøken Detektiv og den slags - det gikk jo fort en bok pr. dag og verken jeg eller noen jeg kjente hadde den gangen råd til å tenke på å kjøpe bøkene selv. Og da verserte det høylytte diskusjoner om at biblioteket ikke anså det som sin rolle å fore ungdommene med den slags lavmåls "litteratur". Så man kjøpte ikke inn slike bøker, rett og slett! Og hevet seg ganske enkelt over den gemene hops "lavmåls" litteratursmak ... Men uten denne inngangsporten til litteraturen hadde i alle fall jeg aldri blitt den lesehesten jeg har blitt. Og alle jeg kjenner som leste ungdomsseriebøkene - og senere litt mer "avansert" voksenlitteratur-serier som Halbings Diablito-serie, Zane Grays sikkert over 100 western-bøker, bare for å nevne noe - har det blitt "folk" av senere! ;-) Misforstå meg rett! Og skulle noen fremdeles like å lese disse seriene, så plager de da absolutt ingen! Det viktigste er selvfølgelig at folk leser! Vi får være glad for mangfoldet - at det er noe for en hver smak!

Takk for flott innlegg! Det er i grunnen bare en ting jeg reagerer på: ikke bland snobberi inn i diskusjonen! ;-) Dette med litteratursmak er så forskjellig, men jeg innbilder meg at det finnes noen slags knagger det er mulig å diskutere kvalitet ut fra. Jada, noen er kanskje snobbete - men når folk snakker om bøker de liker og setter pris på, synes jeg man skal akseptere at det gjør de faktisk av ekte og oppriktig glede - og ikke ut fra hva som er riktig å mene og ikke riktig å mene! Å blande inn snobberi tror jeg fort kan avspore slike diskusjoner som dette.

Mht. hvilke bøker man velger å ha fremme i bokhyllene sine så gjør jeg meg også noen tanker. Jeg har fryktelig mange bøker stående fremme. Etter hvert har det oppstått plassmangel og mange av de bøkene jeg kjøpte mens jeg var i slutten av tenårene og i begynnelsen av 20-årene har for lengst havnet på loppemarked (og mang en gang har jeg angret, men men ...). Naturlig nok er det kiosklitteraturen som har gått føyken i slike ryddeprosesser. Ikke minst for å skaffe mer plass til alle de sist ervervede bøkene som fortsetter å komme til heimen i en heftig strøm ... Ikke en eneste gang har det falt meg inn at bøkene jeg kvittet meg med ikke var "fine" nok eller klassiske nok. Nei, det handler om hvilke bøker man tror man kommer til å gjenlese en eller flere ganger i livet (et argument som ikke holder helt, riktignok - men intensjonene er der i det minste). Og så handler det ikke minst om at man utvikler seg videre - ved å "lese flere forfattere"! ;-) Og da er det ikke til å komme forbi at man opp gjennom årene revurderer det man en gang likte svært godt - som kiosklitteraturen i ungdomsårene, selveste inngangsporten til lesegleden!

Det var i grunnen bare dette jeg ville si! ;-)

Her er min bokomtale:

Av litt uforklarlige grunner har denne boka stått ulest i mine hyller helt siden den kom ut i 2008. Jeg har jo hørt så mye bra om Siri Hustvedts forfatterskap, så jeg forstår det ikke helt. Dessuten er hun gift med min yndlingsforfatter Paul Auster av alle ting! Jeg tror min terskel mot å finne frem boka er at tittelen minner litt for mye om en annen norsk forfatter jeg ikke helt greier - "Når jeg er hos deg" og "Når du ser meg" ... Jo, det er nok noe der. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor boka rett og slett ble oversatt ordrett fra "The Sorrows of an American". Det er jo så mye mer dekkende for hva denne boka handler om, og så mye mer poetisk! Er det noe det er mye av i denne boka, så er det sorger!

Bokas jeg-person - Erik Davidsen - er en psykiater som nylig er skilt, og som er bosatt i Brooklyn. Det har i alle fall kommet én god ting ut av skilsmissen: endelig kan Eriks boksamling virkelig utfolde seg i leiligheten hans! Alle bøkene som hans ekskone fant så besværlig ...

Erik har en søster som heter Inga. Samtidig som deres felles far nylig er død, er Inga også blitt enke etter den berømte forfatteren og regissøren Max Blaustein, som hun har datteren Sonia med.

Blant etterlatenskapene etter faren finner de noen brev som tyder på at faren enten har deltatt i en forbrytelse eller har bidratt til å skjule en forbrytelse. Dette gjør at søsknene samarbeider tett om å komme til bunns i sin norsk-amerikanske families hemmeligheter. Problemet er at deres mor for alvor begynner å forsvinne inn i demens-tåken, og ikke har så mange klare øyeblikk lenger. Og hun er antakelig den eneste som vet svaret på gåten.

Parallelt dukker det opp en kvinne som hevder at hun var Max Blausteins elskerinne og at hun har et barn med ham. Dessuten har hun en brevsamling som hun truer med å selge til skandalepressen, som er ute etter å finne den egentlige sannheten om Max. Inga er opptatt av å beskytte datteren mot ting som kan sverte hennes fars minne, men Sonia vet visst litt av hvert som moren ikke vet at hun vet ... Hun prøver å takle sin sorg på en rørende moden måte, sin unge alder til tross, samtidig som hun har nok med å fordøye hendelsene rundt 11. september, som hun var så uheldig å havne midt opp i.

Og sliter Inga med ensomhet og lengsel etter nærhet nå som hun er enke, så sliter ikke Erik noe mindre. Han er svært forelsket i sin leieboer og nabo Miranda. Miranda elsker imidlertid fremdeles sin håpløse kjæreste og faren til hennes datter, en mentalt ustabil stalker-fotograf, og er ikke det minste interessert i Erik. Mellom Mirandas datter Eggy og Erik oppstår det imidlertid en rørende kontakt.

Inga har innledet et forhold til sin avdøde manns biograf, og forfølges av den nokså pussige - og svette - Burton, som er lidenskapelig forelsket i henne, men som grunnet sin voldsomme svetting i realiteten kan glemme det annet kjønn ...

Underveis får vi innblikk i historien til Erik og Ingas far, som hadde en fortid som utvandrer fra Norge til Amerika, og som led voldsomme tap under depresjonen på 1930-tallet. I bokas etterord røper forfatteren at hun har brukt sin egen families historie. Hustvedt er jo selv norsk-amerikaner. Likevel er ikke dette en selvbiografisk bok, idet hun har spedd på med fiktive personer i historien.

Dette er mitt første møte med Siri Hustvedts forfatterskap, og så langt må jeg si at det har vært et hyggelig møte! Boka er godt skrevet, og jeg ble veldig engasjert i personene i romanen. Til tider ble det kanskje litt vel mye psykoanalyse, men det er kanskje ikke til å komme forbi når hovedpersonen tross alt er psykoanalytiker. Bokas styrke er alle lagene i historien. Det er en kompleks roman som det tok litt tid å komme skikkelig i gang med, men som da utfoldet seg til noe veldig bra!

Hustvedt er absolutt en forfatter som står på egne ben, og som ikke trenger å bli presentert som "kona til Paul Auster". Jeg gleder meg allerede til å lese både "Det jeg elsket" og hennes nyeste roman "Sommeren uten menn", som er månedens bok i Bokklubben Nye Bøker i mars.

Terningkast fem!

Det er sikkert ulike oppfatninger om dette, men ja ... for meg er seriøs litteratur (nesten) det samme som klassisk litteratur. Skjønt klassisk litteratur er vel litt snevrere tross alt ...

Wow! Jeg skjønner at denne må dyttes oppover på prioriteringslisten!!! Takk!!!

Jeg fant den på Tanum. Bakpå den står følgende: "Med sine mer enn 2 500 bøker er 501 store forfattere et uunnværlig verk for bokelskeren!" Jeg kunne ikke vært mer enig! Den var nedsatt fra 398 til 198 (eller 149 - husker ikke i farten).

Jeg kom over den fantastiske boka "501 store forfattere", og den MÅTTE jeg selvsagt ha! Komplette lister med bibliografi på 501 viktige forfattere: gullgruve å lete i! ;-)

Og det fikk også meg til å kjøpe "Forrådt", som jeg egentlig var helt overbevist om at jeg hadde .... Takk for påminnelsen!

Seriøs litteratur er for meg litteratur som står seg - selv når det har gått noen år. Det er ikke alle bøker forunt. Denne litteraturen er nødvendigvis meget godt skrevet, den har relevans utover øyeblikkets underholdning, og problemstillingene som tas opp eller behandles har noe mer universielt over seg enn hva de fleste bestselgere er i nærheten av å kunne by på.

Det er da jeg sier: fjern alle fordommene og la det stå til! Aksel Hennie ER helt fantastisk som "Sult"´s jeg-person!

Supert! Supert! Og jeg som nettopp har oppdaget at det går an å sortere kommentarer under et hovedinnlegg etter nyeste innlegg ... Det har sikkert vært der en stund uten at jeg har sett det. ;-)

Absolutt alle er så til de grader begeistret for denne boka at det vel ikke er noen vei utenom å gå til anskaffelse av den ... ? ;-)

Veldig bra! Dette har jeg ventet på! ;-)