Det som det tar en time å skrive og to minutter å lese, tar det bare et mikrosekund å tenke.
Jeg skjønner jo hvorfor boken får gode kritikker og mange folk liker denne, men for meg falt den ikke helt i smak. Andreassen skriver godt og har gode skildringer og observasjoner. Kjenner godt igjen bygdelivet her. Men det blir veldig repetitivt. Alle og alt skal liksom skildres. Alle har sånne bygdenavn og skal brukes med fullt navn. Og så handler den ikke om noe, den bare beskriver forholdet mellom de to - noe som blir gjort på en god måte vel og merke.
Dette er den beste sakprosaboka eg nokonsinne har lest. Viss du ønsker innsikt i Midtøsten og alt som skjer der så er det rett og slett å lese denne boka. Den gir deg innsikt og nye verdensbilder, intet mindre. Standardverk!
Frihet er den nødvendigste «hverdagen» av alle! Frihet er ikke en politisk frase, like reell og nødvendig som luften man puster inn, viktigere enn veier og drenerte diker. Slavebundne mennesker og de som føler seg slik, er døende mennesker, mennesker som er i ferd med å kveles. De har ingen bruk for veier.
Jeg har forsøkt å huske hva fuglene gjorde før telefontrådenes tid.
Hvor mye Stepan Arkadjitsj enn anstrengte seg for å være en omsorgsfull far og ektemann, var det umulig for ham å huske at han hadde kone og barn.
Eg liker å lese mange bøker samtidig. Blir fort 4 stk.
Ein klassikar som eg (ofte) les over litt tid (gjerne 2-4 månadar), ei sakprosabok, ein roman frå samtida. Og så ei essaybok - helst om litteratur.
Det er forskjell på kva eg les på senga og kva eg les i godstolen på biblioteket mitt med eit glas vin til. Forskjellig stemning gjer at eg har lyst å lese forskjellige bøker.
Han var dus med alle han hadde drukket champagne med, og champagne hadde han drukket med alle.
Eg tilrår sterkt å lese Odysseen saman med Daniel Mendelsohn si glimrande bok «En odysse». Det ligg så mykje i Odysseen av Homer som ein ikkje får tak i utan kommentarar frå dei som har studert teksten nøye.
Uvilkårlig fulgte jeg etter ham, jeg diltet ikke egentlig i hælene på ham, men jeg ville ikke for noen pris tape ham av syne.
«Kan ikke et menneske få lov til å deklamere litt?»
Fantastisk bok om Norge og kysten. Bør vere pensum for alle nordmenn eller folk som vil forstå Norge. Her er det historie, geologi, næring, fiske, miljø, reiseskildring, etc. Beste boka eg har lest på lenge.
«Empati er ofte en forutsetning for forståelse. Hvor mye bedre hadde ikke verden vært hvis vi oppriktig kunne si til hverandre: 'Jeg skjønner deg, skjønner hvorfor du føler som du gjør, men det gjør likevel ikke handlingene dine riktige.'»
Vinteren kom tidlig det året, slik den gjerne gjør når fremmede makter forsøker å invadere Russland...
«I hvilken grad kan man egentlig stole på egne inntrykk og minner? Ikke nok med at vi er subjektive skapninger, vi er også omskiftelige. Alt vi opplever, filtreres gjennom humør og dagsform, forventninger, hva vi akkurat har opplevd, og hva vi lenger etter, der og da.»
«Inngangspartiet var så trist som bare sovjetiske inngangspartier kan være.»
«Så verden vil ende? Det er det du sier?»
«Det er en god slutning,» svarte Rime.
«Ja, da er det bare én ting å gjøre.» Lindri reiste seg langsomt. Rynkene i ansiktet skar dypere. Avslørte verken i knoklene.
«Hva da?» spurte Rime.
«Lage te.»
Stefan Hertmans meget gode bok "Krig og terpentin" har vore den beste boka i år. Tema er 1.verdskrig.
Alle bøker av litteraturkritiker Tor Eystein Øverås (stort sett essay) gjer både innsikt og leselyst. Han skriv om bøker på ein måte som gir meg ei auka lesaroppleving, og som utan tvil gjer meg til ein betre lesar.
Ver obs på at du kan få mange litteraturtips, noko som berre gjer at "skal lese-stabelen" blir enda større.....
– Kjæresten din?
Jeg fikk fullstendig sykt lyst til å fnise. Høyt og skranglete med damp ut av øra.