Bokelskere.no

Spennende. Er den bra?

Norske essayister. Det er lenge siden jeg leste essay, sist var vel Bjørneboe for mange år siden. Men personen som spurte meg er ikke norsk, og var nysgjerrig på hvorfor det ikke fantes nyere norske. Collett og Holberg regner jeg med er bra, men kanskje ikke så moderne, akkurat?

Finnes det gode norske essaysamlinger? Jeg fikk det spørsmålet for noen dager siden og det begavede svar var: Hæ?
Noen som kan si noe mer fornuftig enn akkurat det?

Fortsatt god og stødig klassisk krim fra Lahlum! Allikevel føler jeg at jeg datt litt av under denne lydboka, og følte ikke den samme intensiteten og nysgjerrigheten og konsentrasjonen som de tre første bøkene. Vet ikke om det blir for likt til at det blir spennende? Ankepunktene mine fra bok 2 og 3, det at Patricia alltid har løsningen på mordene, og at K2 alltid må til henne for å få hjelp til å komme til bunns i mysteriene, irriterer meg veldig. Og hvorfor er alltid KK2 alene om å løse disse mysteriene? Var det ikke teamarbeid i politiet den gangen, i 1971, slik det er i dag? Ikke vet jeg, men jeg forstår jo K2's behov for å diskutere sakene med noen. Slik er det jo i teamarbeid også.

Lahlum er fortsatt veldig flink til å få meg i rett tidsånd, dvs sette meg tilbake til riktig tidsperiode. Jeg føler virkelig at jeg er i 1971 (selv om jeg bare var tre år....), og merker ikke noe til om det er noen feil i tidsplasseringen. Fungerer veldig fint!

I og med at jeg har blitt litt "lei", venter jeg ikke så veldig på neste bok. Allikevel må jeg jo lese/høre den, da avslutningen på denne ga meg visse ubesvarte spørsmål som jeg helt klart må få svarene på!

Det var en skikkelig reise tilbake i gamle leseminner!Jeg har ikke funnet den der ennå, men jeg tror du har rett. jeg får snuse i antikvariat og se hva som dukker opp.

Enda en herlig bok av Paasilinna! Han skriver så enkelt og lett, at det er en fryd å lese bøkene hans. Jeg humret mye underveis i denne boka også, det er mange artige utsagn og handlinger av hovedpersonene. Ca 200 sider er akkurat passe for denne type bok, hadde den vært lenger, ville den antagelig ikke vært så morsom.

Paasilinna får det til å virke så sannsynlig at en fattig oppfinner som sprenger verkstedet sitt til himmels ender opp som verdens rikeste mann, og som i tillegg får sitt høyeste ønske oppfylt. Artige og originale hovedpersoner (og bipersoner) som virkelig underholder meg!

Det er synd at bøkene hans har blitt oversatt så sent til norsk. Denne boka kom i 1995, og batterier og elektriske biler var på et annet utviklingsstadie da i forhold til nå.

Anbefales til elskere av morsomme bøker, som vil ha en herlig lesestund (som ikke varer for lenge), som vil oppleve hvor raskt et menneskes tilværelse kan snus på hodet. Sammenligner denne boka litt med En lykkelig mann, hvor en person tilslutt tok over en hel by. Utrolig enkelt og snedig!

He, he - dette er skikkelig detektivarbeid. Jeg tror forfatteren er amerikansk, siden helten var amerikansk. Han er ikke en av de mer kjente forfatterne, de har jeg for det meste sjekket ut - så ikke le carre, forsythe, ludlum, greene. En stund trodde jeg det var Evely Anthony, men det var også feil. Stilen var mer som spionromanene under den kalde krigen, derfor tror jeg ikke boken er fra førti/femtitallet. Kanskje også fordi det var en kjærlighetshistorie inni det hele. Mest sannsynlig altså sytti, kanskje tidlig åttitallet. Jeg mener å huske at dette var skrevet i første person. Jeg husker sluttscenen veldig godt. Helten sitter i et fly som flyr lavt over byen, og oppdager denne kvinnen på taket av en bygning. Hun vinker til ham.

Nei, det er ingen av hans bøker. Ingen av plotene stemmer. Takk for linken!

Nope. Ikke Graham Green i det hele tatt. Jeg gikk gjennom listen hans - dessuten er jeg ikke så veldig glad i hans bøker. Takk for at du søkte!

En veldig god oppfølger av Skinndød. Leste også denne som e-bok på mobilen, og det fungerer veldig fint!

Liker Henning Juul bare bedre og bedre, og ser virkelig frem til de fire neste bøkene! Bok 3, Blodtåke, er klar som lydbok nå, og jeg starter på den i morgen. Juul er en fin fyr, som jeg føler veldig med, og som jeg ser kan være virkelig. Han sliter fortsatt etter tapet av Jonas, men det virker som at han klarer å holde det litt mer under kontroll nå i forhold til den første boka. Juul får stadig nye opplysninger om brannen og andre forhold rundt den, og jobber for å kunne komme frem til en løsning.

Boka er rolig, men handlingsspekket. Ikke så veldig hesblesende, men passe tempo. Passet ihvertfall veldig fint for meg å lese innimellom på mobilen når jeg ikke hadde andre bøker tilgjengelig. Jeg brukte derfor lang tid på denne, og mulig det er derfor jeg ikke føler den er så intensiv. Allikevel er det god fart i handlinga, og Juul jobber både med utfordringene via jobb og sin private etterforskning av brannen.

Jeg har stor tålmodighet med oversettere, særlig kanskje film og tv-oversettere - jeg har selv oversatt bøker og vet hvor utrolig mye som kan kreves av en stakkar iblant. Og noen ganger er tabbene utrolig morsomme! Min absolutte favoritt blemme er denne fra en film med Robert Downey jr der han sier til sin utkårede: You have the face of a Botticelli. Oversatt ble dette til: Du har et ansikt som en bolle med gele.
Ikke helt det han var ute etter, tenker jeg ...

Tenker jeg kan prøve igjen. Det hra blitt mange flere bokelskere her inne siden den gangen, og kanskje noen husker denne?

Jeg etterlyste denne boken da jeg først ble medlem, det er nå en god stund siden og mange nye har kommet til. Det er verdt å forsøke igjen, tenker jeg.
Bare for å ha sagt det, jeg husker verken forfatter eller tittel, men jeg leste den som tenåring, så den må være gammel!
Dette er hva jeg husker: amerikaner kommer til latinamerikansk land. Midt på torget i hovedstaden står en statue av en kvinne som alle kaller stygg, men som han blir fascinert av. (mulig hun ble kalt apekvinnen eller apegudinnen). Da han så bli oppsøkt av en kvinne som ligner statuen blir han fascinert, og lover å hjelpe henne (jeg husker ikke med hva). Antageligvis noe CIA-greier. Han blir uansett alvorlig skadet og denne kvinnen lover å bli nonne hvis han overlever. Noe han da gjør.
Selv om det høres tragisk romantisk ut, var det ikke en romantisk bok, mer en spionroman av noe slag. Jeg-fortelling, tror jeg. Jeg har kikket på Desmond Bagley og Harold Robbins, og tror ikke det er en av deres.
Bokpremie til den som finner riktig bok!

Jeg liker veldig godt krimbøker der hovedpersonen er noe annet enn en ordinær detektiv eller politi, og rettsantroprologer, rettsmedisinere og andre likesinnede er en spennende innfallsvinkel! Dette gjorde at jeg hadde store forventninger til denne boka, og sammenlignet den på forhånd med Corpus delicti av Elias Palm. Forventningene ble ikke innfridd på samme måten som Palms bok, da denne ble mer langtekkelig. Lite intensitet som gjorde at jeg ofte la fra meg boka, og ikke gadd å lese noen sider ekstra. Samtidig liker jeg hovedpersonen Linnea godt, hun virker som et sympatisk og fint menneske, og hun vil finne ut av ting!

Alt i alt en god krim, som jeg er glad jeg leste, men som allikevel skuffet meg litt. Jeg er nok litt bortskjemt etter akkurat å ha lest Hvit panter av Wiik, Et offer til Molok av Åsa Larsson, de to første til Thomas Enger, Stormen av Frode Granhus, de tre bøkene til Christina Olsson, En god sak av Mehlum og Død i hver dråpe av Anny Koksæther. Det er så mye god krim og spenning, og da blir lista veldig høy for meg når det gjelder forventningene til nye forfattere. Det har nok dessverre påvirket meg veldig i bedømmelsen av denne boka til Bødker og Bruun.

Anbefales allikevel til alle elskere av god krim!

Herlig roman, som er både trist og veldig glad! For det første så var det noe fascinerende med de veldig lange setningene, bare avbrutt av og til med komma. Det ble noe intenst og levende når jeg leste.

Videre var boka veldig god på beskrivelsene til hovedpersonen, helt i fra sitt totalt ensomme liv, og til hans elleveårige sønn kom inn i livet hans. Hvordan han endret tenkemåte, oppførsel, følelser og alt, helt ubevisst.

Boka var kort, bare drøyt 100 sider, og jeg ble ferdig på to korte kvelder. Det bidrar også til en litt mer intens følelse av handlinga. Veldig artig å bli kjent med hovedpersonen og sønnen, og samtidig se hvordan hovedpersonen bli mer kjent med seg selv. Han oppdager stadig nye ting fra sin egen barndom og historie som gjør at han blir mer trygg på seg selv, og som forklarer mye om hvorfor ting er som de er.

Anbefales absolutt til alle som er glade i korte bøker, glade historier, litt tristhet, familie, og en god lesestund!

Fortellermåten fungerte for meg. Spennende fra begynnelse til slutt. :D

En helt ny forfatter for meg, og en som har skrevet mange bøker. Det føles alltid som å finne skatten ved enden av regnbuen. Cross Stitch er min smakebit denne søndagen: Vestlandets leirgjøk: Smakebit på søndag

Det er sånn jeg gjør ... helst vil jeg lese siste bok først, sånn at jeg er sikker på at det er verdt å lese alt :D

He, he. Jeg liker tykke bøker. Så når Stephen King skriver bøker som The Stand, på nærmere 1500 sider, er jeg i bokhimmelen. Det skal god fortellerkunst og talent til å holde på leserens interesse gjennom så mange sider, og han er en av dem som klarer det. Dean Koontz har også en del sånne skikkelige mursteiner, og han klarer også å gjennomføre med stil.

Jeg synes det er vanskelig å si hvem som er best, siden de igrunnen er ganske forskjellige. Så jeg gleder meg til hver ny bok! Men jeg har blitt veldig glad i Odd Thomas, så akkurat nå "leder" Dean Koontz.