Ikke ofte jeg finner noen som er enige med meg, for denne boka er løftet fram og genierklært på alle mulige diskusjonsforum, men for meg ble dette rett og slett for mye av alt - for lang og for detaljert.
Denne var herlig å lese. Likte den godt. Mest på grunn av det flotte og lekne språket. Slutten kom litt brått på, men samtidig er det ikke den type bok som krever en avrunding heller.
Her finn du verka til Dickens med fine kommentarar.
En lettlest roman med godt språk, fin flyt og humor. Nesten som å sitte i TV-kroken og se en koselig svensk serie, men som med enkelte TV-program, så ble jeg lett rastløs og kjedet meg litt. Det var nok litt stillestående og forutsigbart for min del.
Jeg likte denne. Nydelig språk og vakre, følsomme skildringer av et lokalsamfunn. Den får imidlertid ikke de høyeste terningkast da den kanskje ble litt for betraktende og beskrivende. Jeg skulle gjerne kjent ting litt mer på kroppen. Men alltid med Heivolls bøker så er det en stemning der som sitter lenge i, det er aldri bøker jeg glemmer så lett.
... som vi las for sju år sidan, men berre fint å ha boka som juletradisjon.
Marstein skriver godt psykologisk om mor - datterforhold. Mye detaljer , men det må til og gjør Marsteins bøker til det de er. Det gjør litt vondt å lese om denne moren som nærmest litt overintelektuell og analytisk krenker datteren samtidig som hun elsker henne inderlig høyt.
En herlig bok som jeg koste meg med. Veldig originalt skrevet - har ikke lest noe lignende.
Fascinerende bok, men slitsom og lese. Kontrasten mellom de to historiene lager en nerve og er godt fått til, men i likhet med mange andre her så syne jeg også det ble litt vel mange repetisjoner og stillstand.
Utrolig velskrevet. God å lese. Rørende og litt trist.
Da Einar kom inn i stova, sa han: 'Mørkt er det i kongens målstove.' I same blinken sprang nokre menn på han, somme stakk og somme hogg.
'Godt har kongen fødd oss; enno er eg feit om hjarterøtene.'
'Det er måndag i morgon, herre,' sa han.
Da sa kong Olav til Aslak: 'Berre hogg du, din forbanna arming! no hogg du Noreg av handa mi.'
Hva jeg vil kalle en kvalitetsbok av en forfatter som kan det å skrive. Velskrevet og originalt. Jeg likte ideen om å la hovedpersonen dø flere ganger og dette er elegant gjennomført. Litt trekker det ned at jeg i Sovjet-tiden av hovedpersonens liv syntes mye var uklart og litt rotete.
Ja lurt kan du trygt si. Boken var helt grei helt til slutten som bare ble spikeren i kista for min del. Kjempeforvirrende og irriterende!
Her følte jeg at jeg gikk på en skivebom, tror ikke jeg var helt i målgruppen for denne boken. Den ble litt for sær, og ungdommelig intellektuell for meg.
En annerledes bok, stillferdig, gammeldags på en måte. Nydelig beskrevet og god å lese, men nådde ikke helt opp da handlingen ble noe enkel..
En ordentlig pageturner dette og en bok å kjenne seg og samfunnet igjen i. Marit Eikemo skriver nok en gang godt om hverdagsmennesker og livet de/vi lever.
Finn skaut, og pila råka midt på bogen til Einar, nett som han spente bogen sin tredje gongen, og bogen gjekk i to stykke. Da sa kong Olav: 'Kva brast så høgt der?' Einar svara: 'Noreg or handa di, konge.' 'Så stor brest var det da vel ikkje,' sa kongen, 'ta min boge og skyt med,' og kasta bogen til han. Einar tok bogen og drog han straks fram over odden på pila og sa: 'For veik, for veik er kongens boge!'