Det er ikke mye jeg forbinder med Finland. Man har jo kjente band som Nightwish, H.I.M., Bomfunk MC's, Dreamtale, og Lordi, bare for å nevne noen av de mest kjente. Har lest noen få bøker av finske forfattere, men kan ikke skryte på meg å ha lest mange finske krimbøker. Så det er fint at sånne som Max Seeck baner vei.
En morbid sak
Heksejakt er første bok om Jessica Niemi. Hun har hatt et hardt liv, men likevel klart seg bra. Sammen med sine kolleger får de en veldig mørk sak i hendene. Kona til en kjendisforfatter, blir funnet myrdet i deres hjem på en morbid måte, mens forfatteren er på turne for å snakke med leserne sine. Etter en del gransking og undersøkelser, finner Jessica og andre på temaet hennes ut at det virker som om åstedet er basert på en trilogi som den kjente forfatteren har skrevet. Er noen inspirert av bøkene hans, og vil det bli flere drap på grunn av bøkene? I mellomtiden blir man med tilbake i Jessicas fortid.
Mange vil se på Heksejakt som en veldig mørk krimbok. Det er den også, men hvis man er vant til å lese horror og mørk litteratur generelt, er den kanskje ikke så mørk likevel, og det blir ikke noe sjokkerende eller overraskende over det. Men det gjorde ikke noe, for Seeck har en fin måte å dra med seg leseren på. Kapitlene er korte og avhengighetsskapende. Persongalleriet består av mange sterke og spennende personligheter, og saken tar mange vendinger. Okkultisme var også et pluss. Det er et tema som alltid har fascinert meg både i bøker og på film. Det var også engasjerende å lese om Jessicas fortid.
Spennende handling, men unødvendig lang avslutning
Har alltid hatt sansen for bøker som ofte skifter perspektiv og det gjør også denne. Man blir godt kjent med både Jessica og de andre hun jobber med. Det eneste som trakk boka ned for min del, var flørting på jobb i det skjulte, som begynner å bli oppbrukt til det kjedsommelige, men heldigvis fikk de ikke for mye plass i handlingen. Slutten ble noe lang og forklarende, selv om man har skjønt det hele for lenge siden. Likte noe av filosofien, men blir noe ødelagt på grunn av en viss teatralsk utførelse.
Likevel var Heksejakt en god og meget spiselig krimbok. Det er håp for finske krimforfattere.
Fra min blogg: I Bokhylla
Tine Sundal som svar til RandiA :
21:51, 7. april 2021 Diskusjon: Tine Sundal om Lang lysende elv av Liz Moore av Liz Moore
Betryggende å høre at vi er enig om denne her :)
Dette er morsomt! Mahmood, 15, bruker sommerferien på å vise onkelen fra Pakistan rundt i Oslo. Det gir grunnlag for kulturkollisjoner, misforståelser, gode samtaler og mye humor. Samtidig er det spenninger hjemme hvor far er sliten av å kjøre drosje og lillebror Ali sliter med å finne ut hvem han er. Det er en varm hverdagsskildring fra et miljø på sida av det erkenorske.
Jeg har lest bøker i samme type språkdrakt før og kommet greit inn i det, men denne gangen ble det lydbok. Og det var en opplevelse! Jeg brøt ut i hikstelatter flere ganger og begynte å kalle alle rundt meg "brur". Herlig!
Denne traff ikke meg. Jeg synes idéen er god, hva skjer om en ny og annerledes politisk gruppering overtar? Blir det endring eller er det faktisk sånn at makt korrumperer uansett? Mellom linjene kan en lese at det siste skjer her. Og utgangspunktet gir mulighet til å diskutere kjønnsroller. Hva er genetisk, hva er tillært? En moderne Egalias døtre, kanskje. Men det er særlig her boka skuffer, synes jeg. Carla er opplært som elitejente og skal være smart, tøff og handlekraftig. Noah har vokst opp på utsida, men burde likevel være påvirka av et samfunn som sier at menn er uberegnelige, voldelige, uten finesser og evne til å ta beslutninger. Men i det øyeblikket de to er alene, er det Noah som tar styringa mens Carla snubler viljeløst etter. Det finner jeg ikke troverdig i det hele tatt. En gang i blant virker det som hun kommer på hva hun mener og sier at menn ikke kan lage musikk eller at de ikke er gode ledere, men det preger ikke tankesettet eller personligheten hennes i noen grad.
Jeg synes dessuten at spenninga svikter. Det er grenser for hvor mange ganger det er interessant at våre helter blir fanga i tilsynelatende håpløse situasjoner, men klarer klarer å flykte for livet. Nei, dette synes jeg ikke holder. Og det er synd, for idéen er som sagt original.
Karin Slaughter har nesten den samme effekten som Stephen King. Kommer man over en bok av henne, er den nesten magnetisk, og man å bare ha den.
Hun er selvfølgelig ikke på samme nivå som Stephen King. Hvem er vel det? Men hun har blitt en nyfavoritt, og har den samme avhengighetsskapen. Hun skriver både thrillere og krim. Har lest noen gode enkeltstående thrillere av henne tidligere, og dette er min første krimbok om Will Trent.
Damen med godt språk
Knust er andre bok om Will Trent og bok nummer ti kom ut i fjor som heter The Silent Wife. Knust ble opprinnelig utgitt i 2008, og utgitt for første gang på norsk i 2017. Stephen King og noen andre forfattere må jeg helst lese på engelsk, for synes de mister den unike fortellerstemmen i oversettelsene, men med Karin Slaughter, er det ikke noen stor forskjell. Synes språket i bøkene hennes er like godt på engelsk og på norsk, egentlig.
Har ikke lest den første boka om Will Trent, og følte at det ikke gjorde noe, heller. I krimserier er jeg ikke så nøye, for det er som regel en ny sak i hver bok, og man får alltid vite bakgrunnen om hovedpersonene, og hva som har skjedd privat tidligere. Man mister ikke tråden. Det gjør man heller ikke med denne boka.
Mye å sette seg inn i for Will Trent
Will Trent er denne gang utfryst og i hardt vær. Han er syndebukk og politimiljøet lar både ham og de i nærheten få vite at han ikke er en av dem. I forrige bok gjennomskuet han nemlig en korrupsjonssak og ingen liker vel sladrehanker, mens Will gjorde bare jobben sin. Ikke nok med det. Han blir tvunget til å samarbeide med Faith Mitchell. Faith tåler ham ikke, for hennes mor var en av de skyldige i korrupsjonen, og ble tvunget til å førtidspensjonere seg. Will Trent ønsker seg en ny makker, men er det lett å bare få seg en ny makker i deres jobb? De har et nytt åsted å granske. I et luksushjem i et strøk med mye sikkerhet, har det skjedd et mord og en kidnapping. Hvem som er kidnappet og hvem som er myrdet, kan man ikke si, da det avslører en stor del av handlingen. For ingenting er som ved første øyekast i en Slaughter bok. Trent møter på et spøkelse fra fortiden. Mannen som eier luksushjemmet er en tidligere kjenning av Will. De vokste opp på samme barnehjem. Er mannen dem samme mobberen som han alltid har vært? Samme om de liker hverandre eller ikke, er det nødt til å finne personen som er kidnappet. For tiden er knapp.
Samtidig bærer Will Trent på en hemmelighet for de han jobber med. Han har dysleksi og skjuler det så godt han kan. Men hvor lenge kan han holde det skjult for andre, spesielt med tanke på hans yrke? Til tross for denne "skavanken", er han utmerket god på å granske åsted. Ofte legger han merke til detaljer ingen andre ser.
Dette er en bok om en krimsak som deles opp til flere saker og som tar mange vendinger, og mange mistenkte dukker opp underveis. Dette er en stor bok på nesten fem hundre sider, men den føltes ikke stor. Den er veldig lettlest og ofte i krimbøker kommer man til et dødparti midt i boka der alt blir seigere og man mister litt interesse for boka, men det skjer ikke med denne. Den har en veldig fin flyt, og liker skifting av perspektiv.
Selve mordsaken og kidnappingen, er ikke det mest spennende med hele boka, men det er måten Slaughter skriver på som gjør det hele interessant og man blir fort dratt inn i handlingen. Man blir også godt kjent med mange av karakterene, ikke bare Will og mange relasjoner er både fasinerende og irriterende. Det merkes godt at boka er skrevet for en god del år tilbake, spesielt når det skrives om teknologi, og mye er forandret siden da, men det har sin sjarm.
Selv om jeg har lest noen bøker av Slaughter allerede, vil jeg gjerne lese mer. Både enkeltstående thrillere og krim med Will Trent. Dette var en stødig, småbrutal og intens krim fra Atlanta.
Fra min blogg: I Bokhylla
For en flaks at jeg bommet på årstallet, da kan jeg foreslå Livet bruksanvisning i neste runde, og Trolldomsfjellet nå. Så får jeg i pose og sekk, hehe.
Takk for at du passer på at alt går riktig for seg. :)
Jeg er fascinert av romanformen til Nedreaas, særlig Trylleglasset – er det en novellesamling eller er det en roman? Så jeg har lyst til å foreslå Georges Perec og Livet bruksanvisning som jeg har blitt tipset om at skal være skrevet i samme stil.
Men jeg har jo også fått mange anbefalinger fra dere om tysk litteratur, og så arvet jeg nylig Thomas Manns Trolldomsfjellet. Men jeg våger ikke å begi meg opp på det fjellet på egenhånd, tror en sånn koloss (over 700 sider!) krever gode turkamerater som kan bidra til å holde humøret oppe, så da foreslår jeg (noe fryktsomt) den som felleslesning.
kjempegod siende fiction
Spennende om Edgar Allan Poe, anbefales!
Flere leste bøker i 2021
For noen er berømmelse det viktigste ...
Vanskelig mor og sønn forhold
Moren til Sylvian Spott er dypt fortvilet. Hun vet ikke hvordan hverdagen deres skal gå rundt eller hvordan fremtiden hans blir, siden han tjener lite penger som skopusser. Det er knapt penger til nok mat. Spott virker mer opptatt med å drømme enn å se hvordan virkeligheten er. Han drømmer om å bli sett og hørt. Bli berømt. En dag bestiger han Eiffeltårnet på stylter med et stort publikum som vitne. Det gir ham mersmak. Han planlegger å gå fra Paris til Moskva på stylter siden ingen har gjort det før ham. Etter litt planlegging, legger han av sted med en blindpassasjer i sekken, nemlig rotta Estragon. Han lever av å spise mynter og sedler, og håper at Spott vil tjene noe på veien, slik at Estragon får spise litt på veien uten å bli tatt. Moren til Spott er ikke bare bekymret over Sylvians hunger for berømmelse, men også personligheten hans som er alt annet enn bra. Han er hovmodig og kan til tider være frekk. Vil han noen gang forandre seg?
Gaute Heivoll og illustratør John Kenn Mortensen, har utgitt bok to i Estragons historier. En bokserie for barn som er inspirert av de syv dødssyndene. Har sett dokumentarserie om de syv dødssyndene med Kristopher Schau for mange år siden, men første gangen jeg kommer over en bokserie, som er inspirert av de syv dødssyndene. Det er godt å se at unge lesere får mørkt lesestoff også. Selv om de er noe mørke, er de ikke altfor mørke, for bøkene inneholder en god del humor også.
En gammeldags historie
Selv om dette er bok to i Estragons historier, kan bøkene så langt leses som frittstående. Det er ikke noe problem. Handlingen i denne er ganske fantasifull og gammeldags, spesielt med bruk av stylter som nesten ingen bruker lenger. Liker også at handlingen, selv om det ikke er fra en bestemt tid, føles det noe gammeldags og man blir dratt litt tilbake i tid. Mange av karakterene lever i trange kår og som prøver å gjøre sitt beste.
Heivoll har nok en gang skrevet en fantasifull historie. Men tror kanskje ikke historien hadde vært den samme uten litt drahjelp av Mortensen. Det var mest på grunn av illustrasjonene hans jeg ville lese disse bøkene, ikke på grunn av at de var inspirert av de syv dødssyndene. Illustrasjonene dekker både dobbeltsider, enkeltsider og som små dekorasjoner. De er veldig forseggjorte. Illustrasjonene er lekre og dystre. Nesten på grensen til gotisk. Elsker også de små detaljene. Det gir bøkene mer særpreg.
En noe dyster, men humoristisk perspektiv fra Estragon.
Fra min blogg: I Bokhylla
Emma Fox drømmer om å bli manusforfatter, og hun er villig til å gå langt for å oppnå drømmen ...
Tv-bransjen kan være sprø
Vikaren er en psykologisk krim som legger vekt på Tv-bransjen. Frances selv har jobbet i Tv-bransjen som produsent og manusredaktør for blant annet BBC, så det vises godt i boka at hun kan en del om yrket. Selve boka er om Emma Fox som er lei av at foreldrene hennes stadig er skuffet over henne, drømmer om å komme seg inn i Tv-bransjen, gjerne som manusforfatter. Men det er en tøff sjanse og det eneste Emma vil, er å jobbe med Tv. Hun begynte å pynte litt på cv'n sin i håp om å å få en fot innenfor drømmejobben. Hun begynner å jobbe i et byrå sammen med Adrian Hill og Carrie Kennedy. De er gift, jobber sammen og Adrian er en ettertraktet serieskaper. I begynnelsen av førtiårene blir Carrie gravid. Barn var det ingen av dem som ønsket, men Carrie bestemmer seg for å beholde det, og når er tiden inne for å bli mamma, er byrået nødt til å ansette en vikar, som kan ta over for henne i en periode. Som arbeidsnarkoman liker ikke Carrie tanken på det, men har ingen valg. Emma Fox blir ansatt som vikar og hun er endelig et sted nærmere drømmejobben. Men hva er egentlig hensikten hennes? Å bli manusforfatter, eller er hun ute etter noe annet eller noe mer?
En ukjent og morsom bok
Jeg liker filmer og bøker som har med en karakter som er besatt av noe eller noen. Det er creepy, og dermed ville jeg lese denne uten forhåpninger. Synes også det var fascinerende å lese om Emma Fox, som kunne være både sjarmerende og kald. Synes det er fascinerende å lese om. Carrie har også en form for besettelse. Jobben sin. Er hun villig til å ta seg fri for å bli mor, eller går jobben foran alt annet? Er hun sykelig opptatt av sin egen karriere og redd for å bli erstattet? Så syntes at boka tok opp mange spennende temaer, men dessverre ble utførelsen og fortellerstemmen alt annet enn spennende. Jeg har lest en bok av Michelle Frances tidligere, og det var Den nye kjæresten. En bok som var helt ok. Ofte kjøper jeg bøker i dagligvarebutikker for der er det både kjente og også mer ukjente bøker man aldri har hørt om. Av og til blir jeg lei av å se de samme bøkene og synlige bøker hele tiden, og det er forfriskende å lese noe helt annet til en forandring. Noen ganger er disse bøkene overraskende gode, eller svært skuffende. Det er enten eller. Denne var svært skuffende. Syntes det var interessant å lese om Tv - bransjen. Det er ofte sånn man forestiller seg folk i den bransjen er. Frances gjorde en god jobb med det og syntes at karakterene var mer fascinerende å lese om enn selve handlingen. Den har en liten twist, men den er ikke sjokkerende eller uventet. Men man får en forståelse for hvorfor Emma gjør det hun gjør. Hadde tenkt meg en sterkere handling og fortellerstemme.
Må innrømme at jeg likte denne hakket bedre enn Den nye kjæresten, for denne boka hadde litt mer suspense og flere vendinger i handlingen, men samtidig er de svært like. Ikke like i handling, men måten Frances bygger opp intensiteten på. En helt grei psykologisk krim med noe drama og forskrudde karakterer.
Fra min blogg: I Bokhylla
Denne påsken skal jeg lese Monica Kristensens Svalbard serie, har allerede lest de 2 første og har såvitt startet på den tredje, Operasjon Fritham. Denne og den femte, Ekspedisjonen er lånt på biblioteket, mens bok 4 Den døde i Barentsburg har jeg selv. Bestemte meg for å lese disse denne påsken. I tillegg har jeg en bok med 10 skrekknoveller, De odöda - skräcknoveller på svensk. 8 av forfatterne er svenske og de 2 siste er Lovecraft og Edgar Allan Poe.
en gyselig bok som jeg flere ganger ville legge fra meg for den var så fæl. men jeg kom gjennom
og leste til det var slutt
Sist sett
