Bokelskere.no

Kjapp og lettlest, pløyde gjennom mesteparten i går kveld og resten til kaffen i dag tidlig. Underholdende, lett, humoristisk steampunk-ish fantasy, litt cheesy, men det er greit. Litt goofy sexscene var det kleineste punktet og den "typisk amerikanske" enkle strukturen trekker mest ned av alle elementene, egentlig til en treer, men de to hovedkarakterene var litt for artige til å la det skje.

Forfatteren har en ganske ålreit penn, men dette er litt sånn "NaNoWriMo-prosjekt redigert nok ganger" - bok. Grei nok og skiller seg ut fra mengden ved at forfatteren ser ut til å ha gått "all in", om enn for bare en kort tid.

At det finnes 7 bøker til i denne serien, som heter The Dragon Blood Collection er faktisk et pluss.

Fant de første tre gratis på Kobo og har omsider begynt på dem.

Jeg tror jul og påske og kanskje sommer (?) er de tidene på året folk leser ting som passer til sesongen man er i. Tror dog det er stadig fler (i alle fall på instagram) som leser litt spooky ting i oktober/til halloween. Er nok fler som ikke har tenkt veldig mye over det, som oppdager at de leser ubevisst etter sesong, feks lettere bøker på sommeren.

Takk! Helt ukjent forfatter for meg, men synes jeg har hørt tittelen på boka. Den skal jeg sjekke!

Takk! Har faktisk sett litt på «Vampyren» og tenker jeg vil lese den.

Tør du å ta spranget inn i et kunstverk? Jeg lover deg, du kommer levende ut igjen, kanskje endret og mer levende enn du var før ☺

Hvis boka skal være fra 1800-tallet kan kanskje Vampyren av John Polidori eller Carmilla-bøkene av Joseph Sheridan Le Fanu være et alternativ?

Av nyere litteratur kan det være verdt å sjekke John Ajvide Lindqvist. Han har flere bøker som kan være "spooky", f.eks. La den rette komme inn

Tidligere i høst leste jeg Dunkle fortellinger. En liten novellesamling med grøssere for store og små som nylig ble utgitt.

Jeg er nok ikke i målgruppa, men jeg er jo helt syk etter horror eller skrekk som det heter på norsk, og da bryr jeg meg ikke så mye om målgruppe. Dessuten gjør slike bøker meg veldig nostalgisk. Jeg likte horror allerede som liten. Leste både horror for voksne og slike novellesamlinger som denne. Så Dunkle fortellinger gjør meg litt nostalgisk da jeg alltid var på jakt etter slike bøker som liten.

God balanse med tekst og stemningsfulle illustrasjoner
Har hørt om Wexelsen, men har ikke lest noe av henne tidligere og i samarbeid med illustratør Jens Kristensen har de laget en koselig og morbid liten samling med tankefulle grøsserfortellinger. Dunkle fortellinger består av sju fortellinger i forskjellige lengder, og Kristensen bidrar med stemingsfulle og fargeløse illustrasjoner som beskriver disse historiene veldig godt.

Dunkle fortellinger er som nevnt en bok som består av sju fortellinger og jeg leste en for hver dag for å bruke litt tid på den. Noen av de samme karakterene dukker opp i forskjellige historier, fordi historiene foregår på samme sted, nemlig i Dunkel. Historiene er veldig fargerike og varierte. Historiene er blant annet om en forsvunnet katt, mystiske epler, tannlegeskrekk og mye mer. Liker at disse fortellingene er en blanding av hverdagsliglivet og det surrealistiske. Det er ingenting som er helt trygt.

Passer fint som Halloweenlesing
Wexelsen skriver godt og presist, spesielt med tanke på hvor korte disse fortellinge er, og illustrasjonene av Kristensen er med på å bidra det visuelle og det dystre. Som voksen leser er ikke disse fortellingene skumle eller overraskende, men det er snart Halloween og Halloween som er min favoritttid i året, er jo kjent for å være forutsigbar. Det er det som er sjarmen med denne feiringen. Så det gjorde ikke noe at fortellingene var forutsigbare. Som voksen syntes jeg de var underholdende, mørke og nostalgiske. Denne boka passer godt å lese i denne mørke og kalde årstiden enten alene eller som høytlesing før noen skal sove, eller lese den sammen som familie. Likte også godt at illustrasjonene var fargeløse og detaljerte. Det løftet opp historiene et hakk.

Dette er en smal bok med mye steming og morbide historier, som kan hjelpe å få unge lesere til å komme i den rette Halloween stemningen. Det er også en fin bok for de unge som er nysgjerrige på å lese noe og lære mer om denne sjangeren. Terningkast fire for fortellingene og terningkast fem for illustrasjonene.

Mine tre favoritthistorier er: Nereida, Sørgefuglene og En helt vanlig gutt.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad&Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

For en historieforteller, denne må du lese!

Jeg har stort sett alltid lest i flere bøker samtidig. Unntaket har vært reiser pga. manglende plass i bagasjen (jeg foretrekker papirutgaver), men med de stadig bedre digitale løsningene, har dette endret seg noe. For øyeblikket leser jeg i 8-10 bøker (hvorav en sannsynligvis aldri blir ferdiglest). Bøkene får ulik oppmerksomhet, og fenger i ulik grad. Som regel er de i ulike kategorier også.

Jeg har lest de fleste av bibliotekenes litteraturpris, og holder på med to av de tre siste av disse; en i papirutgave (Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg) og en via bookbites (Når landet mørknar av Tore Kvæven). De leses med andre ord på ulike steder.

Ellers holder jeg på med to ulike novellesamlinger, ei krim-/spenningsbok (som hverken er fengende eller spennende), ei faktabok om krimlitteratur, to forskjellige barnebøker (hvorav en er min favorittavslapningsbok som jeg stadig leser omigjen - Matilda), en serie og en fantasyroman.

Favorittlesested er sofaen og senga. Hvilken bok jeg velger når, avhenger av hvor trøtt jeg er og hva jeg har mest lyst til å lese. Dersom ei av bøkene fenger mer enn de andre, får denne prioritet. Men dersom jeg kommer til et punkt der jeg enten ikke har lyst til å lese videre fordi historien går i en annen retning enn det jeg ønsker, eller fordi jeg vil reflektere over det jeg har lest, bytter jeg til en annen.

Hei igjen! Ny mørketid på gang og ny oktober og Halloween. Leser du noe spesielt i år som passer til tiden vi er inne i?
Jeg skulle gjerne hatt tips til en litt spooky bok fra 1800-tallet. Kom med tips! Jeg har lest Dracula, Frankenstein og Dr Jekyll og Mr Hyde, så gjerne noe annet enn disse.

Denne helgen leser jeg litt i to forskjellige bøker. På engelsk leser jeg Chouetteav Claire Oshetsky, og jeg leser Drømmen om et tre av Maja Lunde. Sistnevnte er siste boka i hennes klima-kvartett og jeg er spent på finalen!
Skulle lese Lunde nå uansett, men supert at den er valgt i dystopisk lesesirkel her inne også! Bli gjerne med og diskutere den, de av dere andre som evnt leser den nå i oktober.

Endelig har jeg lest ferdig også. Laaaangt på overtid! Vært opptatt med så mye. Dette er andre gangen jeg leser boka. Jeg har lest 20 bøker av Murakami og går aldri lei. Det er rart og underfundig, men jeg liker det så godt! Denne boka er nok den jeg synes er mest vanskelig å skulle forstå. Og kanskje er det derfor Murakamis bøker ikke er så lett å diskutere? Det er mye som skjer pg det er mye sprøtt, og når det er ferdig så er det vanskelig å si noe om. Jeg har likevel landet på at jeg tenker denne boka handler mye om «sjelen» til mennesker og hva som kan gå galt når myndigheter prøver å ta over og styre den.
Veldig typisk Murakami å ha med grotter og dyr i sine bøker. Også veldig vanlig at han beskriver musikk og matlaging! Sånn sett veldig gjenkjennelig fra hans penn.

Sommeren er over for en god stund siden og godt er det. På sensommeren leste jeg Sommer i Sandøsund av Lene Lauritsen Kjølner som inneholder sommerglade mennesker, mye frisk luft, og godt samvær.

Lene Lauritsen Kjølner er feelgood forfatter. Det er en sjanger jeg ikke leser ofte av. Jeg er ikke helt allergisk, men ofte ser jeg på sjangeren som noe lett, noe som kanskje også er meningen med feelgood? Samtidig liker jeg å gå ut av komfortsonen og utfordre meg selv som leser. Man kan jo ikke bare lese om det mørke og det dystre hele tiden, eller?

En stressende sommer for hovedkarakteren
Sommer i Sandøsund er en veldig travel og hektisk bok der det skjer veldig mye på en gang. Sofie har arvet huset til grandtanten sin Agathe som har flyttet til varmere strøk. Men Sofie er ikke alene. Hun har sin fantastiske franskmann Francois og datteren Fredrikke. Hun er der ikke så ofte da hun studerer et stykke unna. Sofie og Linn driver Sjøsternen Bok og Kafé sammen, og de har for tiden trøbbel med softismaskinen som ofte er i bruk. Det er uvanlig varmt, og mange spennende ting er i ferd med å skje. Blant annet Agathes nitti års feiring, og ved en tilfeldighet finner noen et gammelt kjøretøy. Noen har lyst til å gjøre den om til bokbuss. Vennegjengen til Sofie er begeistret for tanken, mens Sofie er noe lunken til prosjektet. Klarer hun å bli overtalt?

Travel hverdag og sjarm
Da Agathe kommer hjem for å feire sin store nitti års dag, har hun med flamencosko. Sofie og Linn frykter det verste, for de vet at Agathe er i stand til å finne på litt av hvert. Ikke nok med det. En stor auksjon skal arrangeres fordi Sofie har muligens funnet noen berømte malerier som kanskje er ekte. Blir det for mye for Sofie denne sommeren, eller kommer den til å bli vanlig, til tross for de mange planene?

Sommer i Sandøsund er en sommerlig feelgood på over fem hundre sider. Jeg foretrekker store bøker fremfor de tynne, men syntes denne kunne ha vært noe forkortet da en del av samtalene blir noe gjentakende og det var ikke alle aspekter som interesserte. Jeg interesserte meg minst for flamencodansen og kunne tenkt meg at selve auksjonen fikk større plass. Karakterene ler ofte høyt og man har fått med seg at karakteren Rolf, som har en liten rolle, har rødt hår.

Agathe er kanskje gammel, men sprek og er en karakter som tar mye plass. Mange i boka er glade i henne, og man forstår hvorfor, men selv blir jeg sliten av personligheter som tar stor plass, så i lengden ble hun noe slitsom i stedet for varm og fengslende.

Selv om mye i boka var forutsigbart, var det likevel koselig lesing, og man blir kjent med karakterene på godt og vondt. Likte det idylliske stedet og samfunnet, og hvordan de holder sammen når hverdagskriser oppstår. Det var nesten som å henge sammen med dem.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse)

Med en litt uspiselig hovedperson og mange flotte betraktninger, begeistret Helga Flatland igjen denne leseren

Denne krimromanen fra Australia ble opprinnelig utgitt i 1999, men ble ikke oversatt på norsk før i år. Fy søren, det var jammen meg på tide!

I en del år har jeg fått mer og mer sansen for Australia. Har sett en del gode australske horror filmer de siste femten årene, jeg har lest Dragemannen av Garry Disher og i oktober skal jeg lese min første australske horror bok som er Bone Harvest av James Brodgen. Har også fått med meg at det er en god del fengende band derfra.

Juletid og en seriemorder som leker med politiet
Garry Disher har hittil vært en ukjent forfatter for min del inntil nå, og er glad for at jeg endelig har lest noe av ham, for denne boka var herlig på en dyster måte. Det er også første bok i en krimserie. Den er om førstebetjent Hal Challis som har en del å gjøre og gruble på. En seriemorder er løs. Han kidnapper kvinner på en øde landevei. Senere dukker de opp døde. Det er snakk om en seriemorder som leker seg med politiet. Attpåtil nærmer julen seg med stormskritt, men er det noe tid for ferie?

Mer vil jeg egentlig ikke si om boka, da den heller bør oppleves. Begynnelsen kan være noe rotete, da boka inneholder et stort persongalleri, og det tar litt tid å huske hvem som er hvem, bortsett fra Challis naturligvis. Boka er ikke akkurat creepy eller skummel på noe vis, men heller mørk, svært dyster og det er lett å leve seg inn i handlingen. Mange av karakterene er spennende å lese om og Disher skriver medrivende. Syntes Challis var spennende å bli kjent med både på jobb og privat. Ofte opplever jeg hjemmetilværelsen som temmelig kjedelig til mange av etterforskere og politibetjenter jeg leser om, med mye familiedrama, men Challis har en mer mystisk tilværelse.

Spennende plot og creepy tema
Kanskje ikke alle synes at seriemordere er spennende å lese om, men det synes jeg. De er fascinerende og creepy på mange måter. Man forventer det verste når man får se dem, men så ser de ut som et helt vanlig menneske. Det er det som er mest skremmende med seriemordere generelt. Dragemannen ga meg et godt førsteinntrykk og håper å få med meg oppfølgeren, for jeg liker fortellerstemmen til Disher svært godt. Dette var stas.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Artig tankeeksperiment og en skikkelig tankevekker - anbefales!

Business Insider Reviews. 10. januar 2022. Bare nok ei interessant liste. Det er mest bemerkelsesverdig at det er så mange klassikere på lista.

Det er litt tilfeldig om det er den norske eller engelske utgaven som er lagt til lista.
Noen mangler i Bokelskeres søkearkiv:

• The Four Winds av Kristin Hannah
• Beach Read av Emily Henry

Absolutt, dagsformen kan ha noe å si, men selv prøver jeg å la være å tillegge boka det alene... Så hvis ei bok ikke fenger på en god dag, eller på andre dag, er det rett ut!
Stemning, eller tone eller farge, som du sier, ser ut til å være en hyppig avbrytelsesgrunn og for meg personlig, syns jeg "treg", "stusslig" eller "likegyldig" er verre feil enn direkte "svart", "dystopisk" eller "dyster". Men i tillegg til "mørket", må det være noe ekstra, et driv, vilje eller til og med litt svart humor. Noe! Det er fullt mulig å få til til og med dystopier hvor boka som helhet faller ut på pluss-siden i opplevelsen, men den må begynne å gi desto fortere dersom poenget er heller mørkt. Er det rett og slett det du skriver, at ei bok ikke fenger, da er jo saken grei.

Lista di er interessant, det er nesten litt "moro" at du har med Jan Kjærstad, for jeg fortsetter visst å nedprioritere å lese noe av ham, fordi jeg oppfatter ham som litt pompøs og selvhøytidelig og at han bruker en mengde ord uten egentlig å legge innhold i setningene. Det er vel en forutinntagelse jeg har bygd opp ved å dyppe innom et par bøker uten å lese dem. I mine øyne lider Knausgård av litt av det samme. Det frister litt mindre å lese bøkene da, selv om min kjære bokorm-grandtante er vilt begeistret for Knausgård. Vi bytter ofte bøker med henne.

Gode varsler har jeg bladd såvidt i og husker starten som litt krampaktig. Jeg har den, på engelsk, så jeg skal lese den etter hvert, men den har ikke vært høyt opp på leselista noengang og blir ofte forbikjørt.

Jeg har et par ganger fullført et par bøker jeg sannsynligvis burde avbrutt fordi språket var så elendig. Da har jeg endt opp med å gi dem færre prikker på terningen i stedet! Hehe
Ett slikt eksempel er Bessys bok, som jeg husker spesielt, fordi språket med overlegg skulle virke som troverdig fra ei jente som var, om ikke analfabet, så i det minste uvant med å uttrykke seg skriftlig. Kan ikke fordra slikt dårlig språk... Jeg mislikte også kebabnorsken i denne. Selv om jeg egentlig har lyst til å være tolerant, klarer jeg det ikke!

Det er sant, det, at lister ofte ikke er ei fellesgreie. Men når jeg blar i listene, syns jeg også det ofte er litt kjedelig med "dette leste jeg i 2015", når det er nøyaktig likt som årstabellen nederst på ens egen profil. Det blir nesten så jeg tenker tilbake, "Takk, men er jeg interessert i å vite det, kommer jeg og besøker profilen".

Sånn for å bekrefte, jeg ser for meg at listefunksjonen naturligvis må brukes om man skal samle inn listedata, så det blir presentasjonen i bakkant/ underveis; du har også helt rett i at "innhold av allmenn interesse" er et kriterie! Jeg bruker listene til eget bruk jeg også, jeg lar bare være å trykke på "Marker som synlig".

Så var det lista di! Den er interessant, det der er bøker jeg ikke er sikker på om jeg hadde kommet på å oppspore på egen hånd... Jeg fortolker du syntes de mistrøstlige bøkene ble for negative? Det finnes jo de som oppsøker en trist eller tragisk stemning fordi det er så vakkert... hvis det er dét de er, vel å merke!

Nei, jeg syns ikke jeg helt har nok ennå til å lage ei god avbrutt-liste, én ting er mange interessante (og muligens oppskrytte) titler, en annen ting er å finne noen fellesnevnere. Så takk skal du ha for at du skrev inn ditt bidrag!