Bokelskere.no

Fortsatt fargerikt og frodig. Men jeg synes denne er litt tristere og har ikke den samme humoren som var i de to første. Men det gjør faktisk ingenting, den fanger deg slik inn at det er vanskelig å legge den fra seg.

Den tredje boka om den sexavhengige psykologen Sebastian Bergman var sterkt etterlengta av denne leseren. De to første var svært spennende og Bergman blei framstilt som en smule aparte, men allikevel sjarmerende på sitt vis.

Denne romanen foregår i Sverige, fem lik blir funnet nedgravd i fjellet i Jämtland nær norskegrensa og Rikskrim blir tilkalt.
Saken viser seg å ha greiner langt utenfor Nordens grenser og blir oppklart etterhvert. Mange personer er med og en kan gå litt i surr i alle navna.
Forsåvidt en spennende krim, men mest av alt handler denne romanen om Sebastian Bergman og hans privatliv. Han manipulererer og bedrar for å knytte datra si til seg. Datra som ikke vet at hu er datra hans.
Hele denne romanen legger opp til at det blir en fortsettelse. Vi må jo få vite hva Vanja gjør når hu skjønner at den hu trudde var faren ikke er faren. Og hva blir reaksjonen når hu skjønner at Sebastian er faren og at han har løyet og bedratt.
Også flere andre forhold venter på en oppklaring. "Damene" som svermer rundt Sebastian; hvordan vil det gå med disse forholda?

Litt skuffa over denne romanen. Likte svært godt de to første, som var "ordentlige" krimmer. Denne er ganske annerledes og en får kanskje følelsen av at forfatterne "koker suppe på en spiker".
Men ja: jeg må nok lese neste også. Men er i sterk tvil.

Leste de to første på lyd, innlest av Ivar Nergaard, men kan ikke finne at denne tredje er lest inn i det hele tatt. Dette var en STOR skuffelse, må jeg si. Kanskje dette var grunnen til at jeg ikke fikk like mye ut av denne boka som de to første.

Perfekt misantropi - desverre..... Det var over min fatteevne hvordan slutten ville bli, den siste vendingen historien tar binder det hele sammen på genialt vis. Anbefales alle med robust sinn.

Svært lenge siden jeg har lest en bok om Thygesen sist og jeg er usikker på hva jeg mener om både denne boka og om Thygesen.
For det første er vel ikke denne intrigen av de aller beste; fotballspillere og gammel mann drepes i stille kystkommune i Østfold. Hvem er morderen? Thygesen trekkes inn, sakte men sikkert.
Thygesen er nå blitt over 70 år, har vært gjennom kreftbehandling og har hjerteproblemer. Han er fortsatt raddis som stemmer rødt; han røyker sin Teddy (sic!) og drikker sin vin og sin hjemmelaga Calvados. Han blir litt vel karikert for meg. Kan ikke huske at han var sånn? Er det bare det at det er lenge siden jeg har "møtt" han?

Synes også at romanen skjemmes av gjentakelser, gjentakelser, gjentakelser. Ja, jeg har skjønt at Thygesen kan mye om fotball, ja jeg har skjønt at han liker alkohol. Er det troverdig at en person med hjerteproblemer og helbreda kreft røyker og drikker såpass mye som Thygesen i denne boka? Skeptisk.

Hørte denne på lyd og Nergaard holder denne boka flytende, for å si det sånn. En teknisk feil på boka må skyldes slurv og er første gang jeg har hørt på produksjoner fra Lydbokforlaget.

Jeg trur neppe jeg vil lese flere nye bøker med Thygesen i. Går heller tilbake til de gamle.

Veldig sterk bok om Felicias barndom.

Det skjærer i hjertet å lese om hvordan barnet oppfatter sin situasjon, hva hun føler og hva som skjer. Det hun beskriver er omsorgssvikt på det groveste.

Rystende lesning er det. Såpass rystende at denne leseren ikke klarte å lese boka ferdig.
Det gjør for vondt.

Dette var en liten perle av en bok. Så enkel, så stillferdig. Men likevel dyp. For hva skjer når Jocelyne vinner i lotteriet? Denne enkle middelklassefruen uten behov for forandringer eller ønsker om at ting skal endres.

Nok en brilliant roman fra Helle Helle.
Hovedpersonen er nok en gang en kvinne som er ganske alene, og som betrakter verdenen rundt seg gjennom briller av ensomhet.
Kvinnene til Helle Helle har sin egen oppfattelse av hva som er viktig i livet; jeg-personen i denne boka, Dorthe, bruker en bisetning til å fortelle om aborten sin. Å reparere kjedet på sykkelen får til sammenlikning tre setninger.

Hvert ord i denne romanen er viktig. Hver setning vesentlig. Lavmælt om et litt kjedelig liv der det ikke skjer så mye på overflaten.
Stor fortellerkunst. Anbefales på det varmeste!

Jeg veit om folk som har snudd i kjøkkenbutikken fordi den eplekjekke selgeren sa "sjøkken" og ikke "kjøkken". Der gikk den butikken glipp av et salg på 100 000 liksom...

Jeg skjønner de som gikk godt. Det er noe med hvilke signaler en sender når en velger å ansette en som ikke kan snakke riktig enn si velger å bruke en skuespiller som ikke kan snakke riktig i en reklame. "DET ER IKKE SÅ NØYE" sier en da.
Det ER nøye. Språket ER nøye! Det har med respekt å gjøre i sin ytterste konsekvens.

Synes jeg da.

Og ikke la meg begynne på diskusjonen omkring stavefeil/gramatiske feil og bruk av dialekt på sosiale medier etc etc. Da blir vi aldri ferdige.

En tildels morsom bok men alt blir for overdrevet, En syttenåring, snart atten, som oppfører seg som en trettenåring. En gutt på tretten som tenker og kler seg som en gammel snobb. Det som gjorde mest inntrykk var 17-åringens dårlige selvbilde og problemene med å verdsette seg selv.

Jeg likte godt starten på boka, dette med å kunne kjenne følelsene til den som har laget maten. Om kokken er deprimert og glad. Og kunne smake hvor i verden maten er laget og hvordan. Men etter hvert ble boken kanskje litt sær.

Og endelig, ENDELIG, kommer bok nr 3! Den heter Fjellgraven. Gleder seg vilt!

Det reagerte jeg også på, Mari. Han kunne med fordel ha tatt seg bedre tid.

Utrulig hva en venner seg til, forresten...

Måtte avbryte denne boka. Er fortsatt ikke sikker på hvorfor, men trur det var fordi den var litt for oppkonstruert for meg.
Harry Hole er jo blitt som James Bond! Han "lander på beina" uansett situasjon han er oppi, børster av seg og setter avgårde til ny action. Dette blir for sært for meg! Og ikke veldig troverdig.

Det jeg likte med denne boka var at forholdet hans til alkohol, dvs fristelsen til å ta seg et glass, er godt beskrevet. Han er sååååå nær, men gjør det ikke. Dette gjør at Harry allikevel får et menneskelig skjær over seg og jeg kan godta ham allikevel.

Hørte boka på lyd og Håvard Bakke er en god oppleser.

Bra liste, men gløm ikke "Albertine" av Christian Krogh!

Halvor Fosli skrev på nittitallet "Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska ". Bra bok som beskriver dette miljøet.

Jeg leste for en del år siden "Tåpenes sammensvergelse" av John Kennedy Toole. Dette er også en roman som fanger den amerikanske tidsånd/mentalitet, vil jeg påstå.

Er for øvrig litt overraska over at du har med to av Franzen og ingen av Jonathan Safran Foer. Foreslår debutromanen hans "Alt blir klart og betydelig" for eksempel.

Videre bør vel "To kill a mockingbird" av Harper Lee med på lista? Og hva med Nobelprisvinneren Toni Morrison? Hun bør vel med?

Andre aktuelle forfattere for denne lista kan være John Updike, Paul Auster og Don DeLillo. Ernest Hemingway?

Kanskje bør du avgrense lista i tid også? Ellers blir den nok veldig lang...

"Ikke tell meg" sier Inger Lise. Alder har ingen betydning. Men at vi må jobbe for å klare å se så bra ut som hun gjør viser boken tydelig. Ingen ting har kommet gratis for henne heller.

Da Evie følger mannen til India blir ikke ting helt som hun hadde tenkt. Men en dag finner hun noen gamle brev i huset der de bor og hun begynner å lete etter opplysninger om de to kvinnene som bodde der tidligere. Vi følger to parallelle historier med 90 års mellomrom Vi får også oppleve India på Ghandis tid og hvordan ting er i ferd med å endres både for engelskmenn og indere.

For en praktbok!! Dette var flotte bilder og interessante historier. Anbefales.

Jeg vet at bøkene om "Tirsdagsdamene" påstås å ligge på toppen av leselister og er blitt enormt populære. Men likevel så klarer jeg ikke bli mer enn middels engasjert.