Mitt første møte med Michelet, men det fristet til gjenntakelse. Boken er lettlest og skrevet på en rett fram måte uten "dill". Likte godt å lese om Thygesen:-)

Har også nylig oppdaget Linn Ullmann. Kjøpte Et velsignet barn på Mammut for noen år siden og ble veldig begeistret for denne boken, men hennes siste - Det dyrebare er enda bedre, en klasse for seg. Har gått til innkjøp av Nåde som jeg er veldig spent på. Skal virkelig følge Ullmann videre.

Det skal jeg gjøre. Vedr. Murakami har jeg de to du nevner til gode, men har lest After Dark, Kafka på stranden, Norwegian Wood og en novellesamling. Jeg vet jeg venter på noe godt med resten av forfatterskapet (har to uleste i bokhylla) så jeg prøver bare å utsette de litt. :P Fantasy er ikke for meg. Er ikke sikker på om Jonathan & Norrell havner under fantasy, skal gi den en sjanse uansett hva slags magi den inneholder, og håper på det beste. :)

I kveld forteller Murakami meg om løping og novelleskriving (What I talk about when I talk about running). I morgen skal jeg på biblioteket og plukke opp noen bøker. Jonathan Strange and Mr Norrell står øverst på lista. Usikker på om den kommer til å falle i smak, og den er jo også litt av en murstein, men Illuminert skrev en beskrivelse av boka som gjorde at den fenget veldig! Må prøves.

God lesehelg!

Ramla tilfeldig over boka våt med Mark Haskell Smith for ett par år siden. Her er det en "fornøyelig" gjeng med kriminelle Mexicanere i LA.

Jeg også! Takk, Vibeke.

Det er sikkert mulig å få tak i den på http://www.antikvariat.net/ ! ;-)

Nei, nå tullet jeg mye. (og dermed slettet to av mine egne innlegg). Fant ikke ut av hvordan man får kun linken aktiv uten alternativ tekst som bokelskere

Medlidenhetens svøpe

I bokas åpningsscene møter vi en jeg-person som sliten ankommer en liten fortausrestaurant i Wien en tid etter første verdenskrig. Allerede idet han ankommer restauranten, skjønner han at det er en tabbe, for foran ham stråler en bekjent av ham opp i pur gjensynsglede.

"Jeg kan ikke si jeg delte hans begeistring. Å kalle ham usympatisk ville være galt, men han hørte til de selskapssyke menneskene som samler like ivrig på bekjentskaper som barn på frimerker. Og som alle samlere var han mektig stolt av hvert eneste eksemplar i samlingen sin ..."

Og gjennom denne mannen introduseres vår navnløse jeg-person for ham som er bokas egentlige hovedperson - nemlig løitnant Hofmiller, nå en meget dekorert mann, men som pines av den oppmerksomhet som blir ham til del pga. dette. Ganske enkelt fordi han ikke føler at han fortjener det ... Hvorfor? Ja, det er nettopp det resten av boka handler om.

"Hele historien begynte med en pinlig bommert som jeg ikke kunne noe for. Så prøvde jeg å gjøre dumheten min god igjen. Men hvis en er for snar i vendingen når en vil reparere tannhjulet i et ur, spolerer en lett hele verket. Selv i dag, år etter, er jeg ikke i stand til å avgjøre hvor min dumhet slutter og min skyld tar til. Sannsynligvis blir jeg aldri klar over det." (side 11)

Slik starter løitnant Hofmiller sin historie. Fattig og unnselig inviteres han gjennom rene tilfeldigheter til familien Kekesfalva, en av stedets rikeste familier som holder til i et staselig slott et sted mellom Budapest og Wien like før utbruddet av første verdenskrig. I den tro at familien er av adelig herkomst, lar den unge løitnanten seg ivrig smigre gjennom den oppmerksomhet som blir ham til del. Han får ikke med seg at husets datter er lam fra livet og ned før det er for sent - ikke før han har budt henne opp til dans og blir vitne til hvordan hun bryter sammen i gråt. Hofmiller møtes av bestyrtelse fra omgivelsene, og fra seg av skam rømmer han fra stedet. Siden skal absolutt alt handle om å rette opp fadesen.

Drevet av medlidenhet for den lamme piken kommer han på visitter dag etter dag, og han skjønner for sent at piken er i ferd med å bli alvorlig forelsket i ham. Han vikles inn i et nett av forventninger som det til slutt skal bli svært vanskelig å komme ut av ... Særlig fordi alle som omgir piken tror at hans nærvær er et være eller ikke være for hennes muligheter til noen gang å bli frisk ...

Nok en gang har jeg hatt en perle av en bok mellom hendene, og nok en gang gir jeg terningkast seks til en av Stefan Zweigs bøker. Zweig skriver så besettende og intenst godt på et dypt psykologisk plan at dette er stor litteraturkunst! Underveis får vi vite mange av familien Kekesfalvas hemmeligheter, og alt er ikke slik det ser ut til på overflaten. Historien om hvordan herr Kekesfalva ervervet slottet, var noe av det mest besnærende ved hele boka.

Hvem lurer egentlig hvem når det kommer til stykket, tenkte jeg mens jeg leste. Ikke godt å si. På den ene siden ble Hofmiller manipulert inn i et nett av forventninger som det med datidens æreskodeks var vanskelig å komme seg ut av. På den annen side er det grenser for naiv det er lov til å være. Kanskje ligger "svaret" et sted midt i mellom, hvor utålmodighet fremstilles som en last som kan få de verst tenkelige konsekvenser. Dette kombinert med svakhet for smiger og lav integritet, gjør at nettet rundt Hofmiller snører seg tettere og tettere rundt ham. Det er praktisk talt bare en krig som kan redde ham til slutt ...

Det ble omstreifere av Yiyun Li og Adjø Istanbul av Irfan Orga for min del. Jeg bestilte på nett og henter i lokal bokhandel 27.februar....kan godt hende det blir ekstra kjøp når jeg henter de jeg har bestilt, var et par bøker til jeg kunne tenkt meg, men har såååå mange uleste bøker fra før så jeg prøver å styre meg:-)

Synes ikke boka hadde noen svakheter, synes den var fantastisk skrevet hele vegen og ingen tomme partier etter min mening. Har også en annen oppfatning av et par ting enn deg, jeg oppfattet at Ariah fant konvolutten, men fornektet det. Jeg er også av den oppfatning av at grunnen til Ariahs første ektemanns selvmord var begrunnet i at ekteskapet ikke burde funnet sted,nettop på grunn av mangel på følelser. Interessant at vi oppfatter og tolker ting forskjellig...Likte boka kjempegodt,og vi er jo begge enig i at det var en flott bok:-)Anbefales varm av meg:-)

Mitt første møte med Oates og det blir definitivt ikke det siste. Likte måten hun skriver på, og leste ut boka på 2 dager, klarte ikke å legge den fra meg. Anbefales:-)

I år kun 2 bøker. Prisene de 2 siste årene er skrudd betraktelig opp. 5-6 av bøkene i årets mammut har jeg kjøpt iløpet av det siste halvåret til under hundrelappen. Nå ligger de på 159, 179,- osv. Ser ut som bokhandlerne skal få det travelt med å prise OPP bøker før salget.

Du bør lese "det siste barnet" før du avskriver J Hart. Jeg har ennå ikke lest ved elven, men førstnevnte er en knallsterk kriminalroman.

Dypdykk i sjelslivet

Jeg har hatt Finn Skårderuds 450 sider tykke bok "Uro" liggende på nattbordet en stund, men det har hele tiden kommet en rekke andre bøker, som av ulike årsaker har fått forrang. Med introduksjonen "alle som har en minimal trang til selvrefleksjon bør lese denne boken", har jeg forstått at denne boka hører med når jeg har ambisjoner om å nå et visst dannelsesnivå i løpet av livet. Imidlertid var det kjærkomment å pløye gjennom denne lydbokutgaven, som tar for seg et bitte lite utvalg av de temaer som hovedboka tar opp. Med en spilletid på 1 t og 19 minutter, sier det seg selv at utvalget er beskjedent. Men for et utvalg like fullt! Jeg fikk ikke noe mindre lyst til å lese boka, for å si det sånn!

I "Uro - En reise i det moderne selvet" tar Finn Skårederud for seg noen sentrale temaer som har betydning for selvfølelsen og utviklingen av denne. I den første av i alt to CD´er snakker han først om de flinke barna og deretter om skammen og dens betydning for selvfølelsen.

"De flinke barna klarer alt. Og det er alt de klarer." skriver Skårderud. Han analyserer flinkheten som fenomen, og relaterer dette til egne erfaringer i terapirommet. Erfaringene kaller han betraktninger om tilpasningens psykologi og forestillelsens psykologi. De flinke barna blir gjerne de gode hjelpere på livets vei, og svært mange havner naturlig nok i helsevesenet. Deres egne behov blir neglisjert - ikke bare av omverdenen, men også av dem selv.

"De skrekkelige barna er et problem. De flinke barna er derimot ikke noe problem. Og kanskje det kan være deres problem. Jeg skal ikke lage psykologisk misere av hva som faktisk ser ut til å fungere godt. Hva er mer naturlig enn å tenke at de som lykkes, har talenter og blir rost for sine prestasjoner, har en sterk og stabil selvfølelse? Men så er det ofte ikke slik.

Det er disse dette handler om. Mange av de flinke barna kan fortjene omtanke og omtale. Dette er en liten omtanke for alle de barn som sitter i bilenes bakseter på familieturene og forteller vitser og synger sanger for å holde den dårlige stemningen unna. Dette er til ære for de flinke barna som med sine ferdigheter og sin evne til omsorg får de andre til ikke å bekymre seg; alt er såre godt. Dette er for dem hvis kropper også har sammensverget seg. Selv om de er syke, får de ikke feber. De kan gå på skolen som vanlig. Astma, ja vel, sukkersyke til og med, men du verden som takler det. De er så flinke." (side 54 i selve boka).

I den andre CD´en snakker Skårderud om hypokondri. Her trekker han inn medias betydning for utbredelsen av helsefrykt, og ikke minst den generelle motstanden mot å få sin lidelse stemplet som "psykisk". Ved at lidelsen blir stempet som psykisk, føler pasienten seg nedvurdert og mistrodd. Men som Skårderud selv sier - det meste henger sammen og er mer komplekst enn enten fysisk eller psykisk. Han har også noen interessante refleksjoner rundt utviklingen av flere såkalte psykosomatiske sykdommer. Nærliggende i denne sammenheng er magesåret, som lenge ble ansett som psykosomatisk, men som altså hadde en bakteriell årsak.

I følge Skårderud er det tre fenomener som gjør at en lidelse skal få status som en epidemisk sykdom eller så kalt mote-lidelse; 1. Pasienter jakter på forklaringer. 2. Leger jakter på pasienter. 3. En støttende kultur, som bekrefter den patologiske folkloren. I den forbindelse karakteriserer Skårderud sykdom som den kanskje mest populære medievaren i dag, hvor den språklige smitteevnen er enorm. Tabloidaviser, ukepresse, selvhjelpsbøker, støtteforeninger, talkshows, elektroniske medier m.m. bidrar til dette.

Til en hver tid har rundt 10 % av befolkningen vært arbeidsuføre på grunn av sammensatte og uklare symptombilder. Tretthet, muskel- og skjelettsmerter, konsentrasjons- og hukommelsesbesvær eller kraftløshet er deler av dette bildet. Mangel på såkalt objektive funn fører til at almennlegen må ty til ulike forklaringer. I følge Skårederud er det interessant hvordan lidelsene skifter navn og forklaring - ikke bare gjennom tidene, men også over landegrensene. F.eks. er fibromyalgi en hyppig anvendt diagnose i Norge, men diagnosen anvendes sjeldnere i Sverige. I Sverige forklares de samme symptomene langt hyppigere med amalgamforgiftning eller el-allergi. I England derimot blir diffuse plager uten objektive funn forklart som ettervirkninger av virusinfeksjoner. I USA er det chronic fatique syndrome (kronisk tretthet) som er "landeplagen". Og slik kunne man fortsette. Uansett hva man har valgt å kalle dette opp gjennom tidene og uansett hvilket land man bor i, er en ting i alle fall sikkert: symptomene består. Spesifiseringen av symptomene er svært kulturfølsomme, og symptombildet speiler det som er legitimt i den kulturen man til en hver tid lever i.

Når jeg samtidig med at jeg skriver denne bokomtalen, sitter og blar i papirutgaven og finner temaer som narsissisme, psykopati, "Jeg lider, derfor er jeg", kunsten å kjede seg på godt og vondt, utmattelsen, om bøkenes betydning - bare for å nevne noe - har jeg bare en ting å si: jeg gleder meg til å kaste meg over resten! Finn Skårderud er en psykiater jeg har stor respekt for, og jeg opplever at han nærmer seg de ulike temaene med både undring og respekt. Her blir det terningkast seks!

Jeg synes utvalget i år er som det pleier: helt greit! Selv har jeg lest de fleste av bøkene som normalt ville ha fristet, men som vanlig fant jeg et lite knippe av bøker som jeg bestilte på nettet i dag. Dette er følgende bøker:

• Den mirakuløse mandarin av Asli Erdogan

• Eskandar av Siba Shakib

• Menneskerøyk av Nicholson Baker

• Uskyldighetens museum av Orhan Pamuk

• Lykke av Christopher Jamison

• De Niros spill av Rawi Hage

Og da sier jeg meg veldig fornøyd i første omgang - vel vitende om at jeg til slutt komme til å ende opp med minst fire ganger så mange av årets Mammut-bøker. De siste 3/4 blir kjøpt fra butikk. Det er noe med å holde i bøkene, bla i dem, lese noen snutter her og der for å kjenne etter om det språklige klinger bra. ;-)

Jeg kommer for øvrig til å følge denne tråden med stor interesse - for å se om det dukker opp tips som treffer meg. Sånn sett kunne det vært interessant med en tråd ala "hvilke bøker anbefaler du at andre får med seg på årets Mammut-salg?"

Godt å høre at du likevel anbefaler boka! Pga. temaet og mitt aldri sviktende engasjement rundt andre verdenskrig og jødenes historie, har jeg selvsagt kjøpt denne boka. ;-)