ars Helle "Når stormen aldri løyer"

En forblåst novemberdag i 2012 banker det forsiktig på krimforfatter Kurt Stilles dør. Utenfor står en søkkvåt, ung kvinne. Hun bringer med seg et brev som snur Kurts verden på hodet. Alle tanker han har tenkt, må tenkes på nytt. Vonde ting virvles opp. Sorg hentes frem.I 1984 deltok Kurt Stille i etterforskningen av drapet på datteren til en svært moralistisk biskop. Jakten brakte ham i kontakt med kristenrockere, forfyllede forfattere, Grand Prix-artister og Vikingspillere. Det eneste de hadde til felles var at de løy.Har kvinnens brev en forbindelse med attenåringen som ble funnet død ved foten av et stup midt under Lillehammer-OL? Eller med gutten som ble drept i en narkohandel mens politiet var opptatt av å lete etter NOKAS-ranerne? Samtidig som Kurt forsøker å finne sammenhengene ingen andre vil se, lurer en skygge i kulissene. En som vil Kurt og datteren han alt annet enn godt.Når stormen løyer er en ekte <<whodunit-krim>>. Her gis leseren alle muligheter til å løse gåtene før hovedpersonen.Dette er Lars Helles første roman om Kurt StilleEtter lest flere bøker av Lars Helles tidligere bøker må jeg si at denne boka er en hans beste, kanskje den aller beste jeg har lest. Forfatteren holder spenningen oppe til siste side. Når du tror du har løsningen, sender forfatteren deg videre. Nye ting dukker opp, og flere aktuelle gjerningspersoner trer frem. En velskrevet og god bok med et godt plott. Handlinga i boka foregår i Stavanger området. Jeg gleder meg alt til neste bok om Kurt Stille, og anbefaler denne boka sterkt videre. Det er en drivende god pageturner fra vestlandet, og et av høstens lesehøydepunkt for meg. Karakteren blir en sterk femmer!</whodunit-krim>

Boka er et leser eksemplar fra Forlagshuset i Vestfold Liv Forlag. Tusen takk for boka

Karakter 5

Men jeg tror det er helt meninga at vi ikke skal vite hvem det er basert på/at det ikke handler om en spesiell folkegruppe. Fordi det kan handle om hvem som helst og det er poenget.

Hovedpersonen har ikke navn, han lever i en navnløs verden av evig stekende sol og søppel. Det er noe mer, noe utenfor, men han har aldri sett det, og det er ikke "for oss", som bestefaren sier.

En vond bok om liv på randen, etter en samfunnskollaps eller i hvert fall en hendelse der noen, gruppen vi følger, er skjøvet ut av samfunnet og må klare seg med primitive levekår.

Alt er så kroppslig, lyder, lukter, beskrivelser, kroppen blir så definerende for mennesket når det er det eneste vi har - som er tilfellet for personene i boka. Svært interessant, annerledes enn nesten noe annet jeg har lest på norsk.

Dette er slik framtidsscenarioene til Maja Lunde kunne sett ut om hun virkelig hadde gått inn i mørket, i stedet for å holde på en optimistisk streng av håp og tro på menneskeheten. For i denne boka går Leikvoll virkelig inn i skitten og utfordrer oss som lesere. At mennesket er et dyr blir åpenbart i en slik kontekst. Men noen husker fiolinene, musikken, gleden fra da mennesket var menneske.

Boka kan ikke forklares, men må leses.

Jeg tenkte også på jødene, eller muligens sigøynerne, siden minnene om fortida handla om fioliner/en så levende musikkultur.

Haha, ja, det kan jeg tenke meg. Solstads karakterer virker ikke som de mest sjarmerende eller alltid mest reflekterte. Et eksempel i denne boka er jo Rukla som dveler så mye over at konas skjønnhet er borte, han er ikke så tiltrukket av henne lenger, uten at det ser ut til å falle ham inn at HAN også kan ha "forfalt" noe i løpet av et langt ekteskap. Eller for den saks skyld at han blir sint for at hun ikke tenker på hva det betyr for HAM å ha en kone som ikke lenger er vakker, han provoseres over at det for henne virker å være befriende. Men det er jo så menneskelig også, det er sånne tanker som alle har, men kanskje ikke alltid vil vedkjenne seg.

Har nå lest ferdig Genanse og verdighet, og den var jo om noe lettlest. En fin bok :)

Har i mange år hatt et inntrykk av Solstad som litt «gubbete», og denne boka er jo kanskje essensen, men likte den likevel. Blir interessant å lese mer av ham, selv om jeg har mange bøker foran hans i køen.

Noen som har noen tanker om Nobelprisen, eller har lest bøker av de to?

Interessant er det også at Handke er såpass kontroversiell - trodde Akademiet ville velge noe littt "tryggere" etter skandaleåret de har lagt bak seg.

Unni Lindell "Min mor har en saks i ryggen"

19 underholdende Krimnoveller
Det spennes tråder mellom vanlige mennesker i hverdagslige miljøer, men den tilsynelatende harmonien glir fort over i en underlig uhygge. Og alt bygger seg opp mot klimaks! Noen historier vil kanskje sjokkere deg!

Her får du 19 Krimnoveller for travle lesere. Gjvent over bra. Noen utmerket seg bedre enn andre. Novellene er både utspekulerte og fantasifulle. Unni skriver som vanlig bra. Vi møter også Cato Isaksen og Marian Dahle i et par noveller og samt en novelle hun vant med i Hjemmets krimnovelle konkurranse i 1989. Likte best siste halvdel av boka best. Kjekt å lese litt andre sider av forfatteren enn bare krim bøkene som jeg har lest alt av.Novellene anbefaler jeg videre. Passer fint å lese når du er travel. Leser gjerne mer noveller fra Unni

Bra levert av Norges Krim dronning

Karakter

Jeg må komme med en innrømmelse: jeg har aldri lest en Solstad-roman. Det er nok mange grunner til dette. Jeg har slukt enorme mengder fantasy- og scifi-litteratur, og i senere år lest stadig mer på engelsk, i stor grad kjøpt via Amazon osv. Nå har jeg funnet tilbake til (mitt livs kjærlighet) biblioteket og den norske litterære skatten, og har et mål om å lese flere norske bøker i kommende år.

Kulturjournalister og andre kulturfolk jeg kjenner mumler om at i ÅR må være året Solstad får Nobelprisen i litteratur, at det begynner å haste. Jeg vet ikke om det er noen realisme i det, det eneste jeg vet er at jeg har et stort hull i min litterære kanon. Alle bokinteresserte nordmenn bør vel strengt tatt lese Solstad. Jeg vet han skriver lange, kronglete setninger og at han er en eksentrisk mann. Noen omtaler ham som et geni, andre som overvurdert og "vanskelig". Jeg vil gjøre meg opp min egen mening.

Så: nå er jeg klar. Jeg er klar for Solstad, i alle fall å prøve. Men spørsmålet er: hvor i alle dager begynner man? Inntrykket er at noen bøker har en sammenheng, andre ikke. Bør man lese "kronologisk", altså rett og slett starte med den første han ga ut? Eller er det noen man burde lese og andre ikke?

Alle råd tas imot med takk :)

Nina Rossing "#Kampklar"

Etter en fotballkamp der Anja må dele ut rødt kort til vinnerlagts store stjerne, våkner hun til trusler og netthets. Brått overskygges skole, fotball og forelskelser av kampen for å stå imot hesten. Anja nekter å la seg knekke, og sammen med venninnene legger hun ut en plan for å få kotrollen tilbake. Men alt endrer seg da truslene tar enda en mer brutal vending.

kampklar er en skremmende aktuell som viser deg sosiale medier mørke sider. Det er også en historie om vennskapets makt, mot og viljen til ikke å forbli et offer

Da hva min første ungdomsbok lest siden ungdommen. Denne boka er for ungdom 12-16 år. Denne boka kan godt leses av både ungdom og voksne. Boka er veldig aktuel i dagens samfunn hvor dette kan skje dine egne unger eller noen du kjenner. Her får du netthets, mobbing og metoo. Å hva det fører med seg. Boka er velskrevet å klarer å sette seg inn i de forskjellige sin situasjon. Denne boka anbefaler sterkt viderejeg både unge å voksne lese

Boka er et leseeksemplar fra www.Bookis.no

Karakter

Jan Erik Vik "Gift"

Har du noen ganger tenkt på hva som kunne skjedd om du gikk til venstre istedenfor høyre, om du takket ja istedenfor nei eller om du hadde gjort det motsatte av hva fornuften fortalte deg ?
Karakterene i <gift> gjør ofte et valg som andre vanlige ville skygget unna. Dette fører dem opp i situasjoner som vi andre ikke havner i. Situasjoner som skaper mer spenning, som ofte gir muligheter for en slags gevinst, men som også har en bakside hvor man spiller russisk rulett med egen og andres fremtid
<gift> rommer 27 lettleste Krimnoveller, hvor overdreven bruk av vold og blodet utelatt. Her er målet den finurlige vendingen på slutten.</gift></gift>

Denne novelle samlingen får du det fordatteren. lover 27 lettleste Krimnoveller med en uvanlig tvist vri på slutten. Novellene er lettleste og samtidig velskrevne. Passer fint for ungdommer for å få leselysten opp hos de. Passer fint på en hyttetur å høyt lesinge foran peisen. Jeg synes noveller er topp å lese når er lite tid for det som pauser, på bussen og lese lysten ikke er topp eller når er syk. Disse novellene anbefaler jeg andre til å lese å Jan-Erik er fult på høyde med etablerte forfattere jeg har lest noveller av
Novellene får en god firer av meg. Ser frem te flere noveller fra den kanten. En noe ukjent forfatter som fortjener å bli lest av flere
Boka er et leser eksemplar fra Forlagshuset i vest og forfatteren. Tusen takk for boka

Boka er spennende og lettlest. Den løftet seg ikke til en femmer før på slutten for min del. Alt i alt er det en bok om hevngjerrighet, anger og at den verste straffen er den vi påfører oss selv. En på mange måter forstyrrende bok, og en der man selv endrer syn på hovedpersonen flere ganger i løpet av historien.

Kjersti Anfinnsen "Det siste kjærtegn

Birgitte Solheim har blitt så gammel at de fleste av vennene er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden sin i leiligheten i Paris, hvor hun er fanget av kroppslig forfall og minner fra et langt liv. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en famillie. Nå forsøker Birgitte å forsones med livet sitt, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten.

<<de kjærtegn="" siste="">> er en øm, bitter og overraskende morsom roman om å se tilbake på livet, om tilværelsens ensomhet og om å søke kjærligheten og kanskje finne den.
En fin roman om det å bli gammel og ensom og gi opp håpet om kjærligheten. Forfatteren klarer fint å sette seg inn i Birgittes situasjon. Boka er velskrevet og go . Enkel å lese å får deg til å tenkte litt etter hvordan er å bli gammel. Ei bok jeg anbefaler videre .Ei lita perle av ei bok. Dette er en forfatter jeg gjerne leser mer av</de>

Erlend Pape Nordtorp "Perfektum"

Sebastian Garman, en strafferettsadvokat i førtiårene, jobber mye og trives i sitt eget selskap. Samtidig savner han en kjæreste og misunner storebroren som både har kone og barn. Heldigvis har han bestevennen Beate og naboen Robert , en pensjonert diplomat. Livet kunne egentlig vært helt greit., Men Sebastian sliter med hendelser i fortiden. Moren som døde da han var barn, ekskjæresten Thea som han forsatt savner, og en gammel straffesak som gir ham dårlig samvittighet.
Men så skjer det ting som endrer alt.
Han møter en interessant kvinne, og han mistenker uvedkommende har vært i leiligheten hans.
I tillegg påvirker den pågående straffesaken han med uforminsket styrke.  For hva vil det si å være skyldig og hvor fri er egentlige den frie vilje ?

I boka følger vi Sebastian gjenom de problemer han har i jobben med sakene han har og savn etter gamle kjæreste og hvordan det går med den nye. Hvordan forholder seg til at mistenker at har vært folk i leiligheten hans. Denne boka likte jeg svært godt. Ei fin bok om ting så en tenker å grubler over i hverdagen og handler deretter. Kjekt å følge Sebastian gjenom boka. Samtidig en sitter å lurer på hvordan går med de involverte personene. Denne anbefaler andre til å lese. Boka har et vakkert fint språk å en fryd å lese. Sitter å smiler underveis av hovedpersonen i boka. Jeg som for det meste leser krim hva dette en fin avveksling fra det. Synes er greit med krim pause innimellom da er det greit med en god å velskreven roman Boka er lett skrevet men allikevel ikke lett å legge fra seg. Mitt første møte med denne forfatteren. Jeg får lyst og lese fler bøker av han. Så må nok få tak i de to første også. Boka kom ut nå i høst

Noen som har lest noen av bøkene hans ?

boka er et leseeksemplar fra Forlagshuset i Vestfold. Tusen takk for boka. Boka kan kjøpes direkte fra forlaget