Bokelskere.no

Bokelskere.no på sitt beste!
Takk for engasjementet til deg og andre.

Alle ære til deg gretemor!
Du og Kungliga biblioteket har kommet til samme resultat - de finner ikke spor av noen forfatter ved navn Curt Sandberg. Da må vel mysteriet sies å være løst?

Om din teori er riktig, gretemor, bekrefter den min første teori. Jeg har faktisk notert min slektnings navn og spørsmålet om pseudonym på disse arkene. Jeg ble litt satt ut (som det heter nå for tiden) av ditt svar, for diktende er følelsesladete.

Vedkommende kan godt ha lest Carl Sandburg (at han opprinnelig het Sandberg, styrker kanskje vår teori). Noe som også trakk i samme retning, var den varierende kvaliteten. Et dikt kunne åpne gripende godt, men holdt liksom ikke helt ut. Jeg kom i tvil om dette var skrevet av en profesjonell forfatter/dikter (selv om de også kan variere).

Nå avventer jeg Sveriges nasjonalbibliotek før jeg trekker en endelig konklusjon. Du hører fra meg. Enn så lenge, tusen takk!

Jeg håper været i Spania snur og du får noen varme, gode dager. Jeg vet jo ikke hvor lenge du skal være, men skjønner at det kan bli litt langsomt i dårlig vær. Alle gode ønsker!

Da "lider" vi av det samme :-) Jo vanskeligere å finne, jo mer pirres nysgjerrigheten. Morsomt og snilt at du hjelper meg. Båndopptaker-sporet tviler jeg på.

Jeg har sendt en epost til Kungliga Biblioteket, Sveriges Nasjonalbibliotek.

Tusen hjertelig takk for innsatsen, gretemor.
Jeg har i mellomtiden vært inne på et nettsted for den amerikanske poeten Carl Sandburg, av svensk avstamning. (TanteMamie lurte på om det kunne være en sammenblanding mellom disse to navnene; Sandburg er oversatt til svensk.) Her lå Carl Sandburgs hundre beste dikt på engelsk, men jeg fant ikke noen som lignet på de jeg har.

Jeg begynner nesten å lure på om jeg har en «hemmelig» poet i slekten, som skrev under pseudonym. Papirene lå blant arvegods som har ligget på loftet i flere tiår. Det forvirrende er at jeg tviler på om vedkommende kunne skrive på svensk (jeg kjenner igjen håndskriften, så jeg vet hvem det er). Det er mange år for sent å spørre.

Mer sannsynlig er nok din hypotese, gretemor, at det ble skrevet ned etter en opplesning.
Kunne denne fagbokforfatteren Curt Sandberg ha hatt en poetisk åre? Skrevet dikt som ikke ligger på nettet. Er takknemlig om noen skulle dra kjensel på diktene.

Det dreier seg altså tre dikt som skal være skrevet av en Curt Sandberg (skrevet på svensk eller oversatt til svensk) og ett på norsk av en Bjørn Berg, jeg ønsker opplysninger om. Finner ingenting hverken om dikterne eller diktene.

Curt Sandberg:
- Straffet – et lengere dikt som begynner sånn: En gång dödat jag en mann / Helt visst var det én, men kanskje var det två / Jag minns inte klart / osv.
- Gryning – begynner slik: Genom mörkets nattliga värld / ljusa ensamma stjärnor / osv.
- Ekko – et kort dikt, begynner slik: Tornerna klinga sprött gjenom rymden / osv.

Bjørn Berg:
- Skyggen – Et tre står alltid i veien / for det som står bak det / osv.

Tusen takk for engasjementet! Ja, her på Bokelskere er det kunnskap, nysgjerrighet og sporhunder. Veldig flott.

Tusen takk x 2, Ava! Og til deg TanteMamie!
Ja, jeg har prøvd å google disse diktene, men får ingen treff. Har lurt på om Curt Sandberg kan være et pseudonym. Datoen er de samme på alle tre diktene, så jeg tror det er den datoen vedkommende har skrevet dem av, ikke den datoen diktet ble skrevet.
Dette er ingen stor sak, men jeg blir mer og mer nysgjerrig jo vanskeligere de er å finne.

Hele Bokelskere er jo en stor kunnskapsbase, derfor tenkte jeg dette var verdt et forsøk.

Tusen takk for svaret, Tante Mamie.
På de arkene jeg har funnet, står det tydelig Curt Sandberg, men det kan selvfølgelig være en skrivefeil. Vet du om Sandburg skrev på svensk eller om han er oversatt til svensk?
Hvilken bok er det du har?
De tre aktuelle diktene heter: Straffet, Ekko og Gryning.

Jeg har kommet over noen svenske dikt (håndskrevne, løsrevne ark) signert Curt Sandberg, tidlig på 1970-tallet. Jeg har søkt etter denne personen uten å finne noe som helst.
Er det noen som kjenner til en svensk poet ved navn Curt Sandberg?

Det var også et norsk dikt av en Bjørn Berg fra samme tidsepoke. Jeg finner en illustratør ved dette navn, men ingenting om at han også skrev dikt.

Kan noen av dere hjelpe meg med opplysninger om disse to?

Doktor Glas begynner å tenke på sin mor når han leser i dødsannonsen at pastor Gregorius hadde en aldrende mor (25. august). «Hvem kunne ane at han hadde sin mor i live …»
Glas tenker videre, med varme og kjærlighet, på sin egen mor, og konkluderer med at det er godt hun er død. Kan det være at Glas er glad for at moren ikke får oppleve sønnen i den situasjonen han nå har satt seg i? At han er glad for å slippe å måtte forholde seg til moren i en situasjon da han har drept et menneske? Og attpåtil en moren beundrer.

Den 9. juli skriver doktor Glas i dagboken om morens død. «Men så ble hun syk og døde. Jeg merket da at han (faren) sørget mer over henne enn jeg var i stand til med mine femten år...» At han skulle drepe sin mor femten år gammel, virker lite sannsynlig.

Den 25. august skriver han om sin første (og eneste?) kjærlighet, for mange år siden «… da jeg var ung og ikke hadde drept noen.» Dette må være etter morens død.

Den 13. august skriver han om cyanidpillene som han en gang hadde gjort i stand «uten en tanke på noen andre enn meg selv...»

Doktorens sterke reaksjoner etter drapet kan også tyde på at dette ikke var lett for han, mer i retning av at dette var første gang han drepte.

Ergo, selv om dr. Glas skriver: «Hun døde for tidlig, min mor. Men det er godt at hun er død», har han neppe drept henne. Det kan være mange årsaker til at han er glad moren er borte. Jeg har ikke et klart bilde av det, men det var åpenbart turbulent i hjemmet. Jeg finner heller ingenting om den unge Glas faktisk ønsket moren død.

Bokelskeres lesesirkel - Se vår felleslesing og debatt, oktober - november 2021.

Om "Doktor Glas" kom det frem mange og interessante synspunkter. Anbefales!

Så morsomt! Håper du blir fornøyd. Hører gjerne hva du synes når du kommer så langt.

En fin omtale av en meget god bok, Randi.

Jeg vil anbefale deg Remarques Tider som fulgte. Dette er en oppfølger til Intet nytt fra Vestfronten. Jeg syntes den er nesten enda bedre enn Vestfronten; den beskriver gripende godt hva krig gjør med mennesker, både de som kjemper ved fronten og de som kjemper på sitt vis hjemme. Til tross for det hjerteskjærende innholdet gir Remarques stille humor boken en varme.
Det tok femti år fra «Tider som fulgte» utkom i 1931 til den ble oversatt til norsk i 1982. Synd de måtte ødelegge originaltittelen, «Der Weg zurück» - en langt mer dekkende tittel etter mitt syn.

Disse tre bøkene henger sammen, vi møter de samme menneskene, i ulike tidsepoker. Bøkene kan fint leses uavhengig av hverandre, men rekkefølgen er: «Intet nytt fra Vestfronten», «Tider som fulgte» og «Tre kamerater».

Remarques ble for øvrig innstilt til Nobels fredspris for «Intet nytt fra Vestfronten».
Jf. sitatet: Vi var atten og hadde begynt å elske livet og verden, og måtte skyte det i stykker.

Min også!

Jeg har sett den, jeg også. Enig i dine og Lailas vurderinger. En absolutt severdig film.

SPOILER

Ang. barmhjertighetsdrap – det er ikke drapet på presten Gregorius jeg har i tankene. Det er mulig jeg er på villspor, men jeg tenker på barnet til en av kvinnene som ba doktor Glas om abort. Doktoren kommer på sykebesøk til familien (side 72 i Bokvennens klassikeres utgave).

Doktoren noterer: «Jeg ble ført bort til en liten seng. Det var ikke den lille vakre gutten som lå i den. Det var en annen, et monstrum. Enorme apekjever, sammenpresset kranium, små onde og slu øyne. En idiot, det var klart ved første øyekast. (….) Så det var altså den førstefødte. Det var ham hun bar under sitt hjerte den gangen. Det livsfrøet hun på sine knær tigget meg om å befri henne fra; og jeg svarte henne med plikten. Liv, jeg forstår deg ikke.»

I det videre tenker doktoren at moren nå ikke ønsker annet enn å bli kvitt dette barnet. Men likevel sender hun, «i sin feighet» (hva vet doktor Glas om det?) bud etter legen. … «for at jeg skal drive bort den gode og barmhjertige døden og holde misfosteret i live. Og i min like store feighet gjør jeg «min plikt» -- gjør den nå som jeg gjorde den da.»

Det er i disse avsnittene jeg mener spørsmålet om barmhjertighetsdrap reises. Skal den sterkt misdannete gutten få behandling for sin sykdom, eller skal han dø ubehandlet? Altså en form for passiv dødshjelp eller barmhjertighetsdrap.

Det er for øvrig et fælt menneskesyn som kommer frem i disse linjene. Bare dette med sammenhengen mellom misdannelser og ondskap («små onde og slu øyne»). Dette er ikke bare doktor Glas’ syn, men holdninger representative sin tid.
Til doktor Glas' forsvar taler kanskje hans gjentatte utsagn om at han ikke forstår livet.

Ellers tusen takk for interessant informasjon om Hjalmar Söderberg! En forfatter jeg har lyst til å lese mer av.

For å finne ut mer om forfatteren Hjalmar Söderberg, gikk jeg til Store norske leksikon. Der står det ikke mye, men ett sitat fant jeg, som jeg synes passer for «vår» doktor Glas:

«I sin stilistisk utsøkte kunst, som forener ironi med melankoli, gir Söderberg uttrykk for en illusjonsløs skeptisisme – et livssyn han oppsummerte i de berømte ord:
Jag tror på köttets lust och själens obotliga ensamhet».

Om forholdet mellom forfatter og romanfigur, sakser jeg fra bokomtalen til Rossa99:
«Doktor Glas ble møtt med avsky og sjokk da den ble utgitt i 1905. (..). Forfatteren selv ble i alle fall mistenkt for å sympatisere med sin romanfigur, og måtte gang på gang forsikre om at han selv ikke kunne ha begått et slikt mord, ikke på vilkår! Like fullt ble han langt på vei identifisert med sin romanfigur, kan jeg lese på Wikipedia.»

LEST UT BOKEN – SPOILER

Doktor Glas er en mann som rives mellom det som er juridisk og formelt riktig, og det som er moralsk og etisk riktig. I sine dagboksnotater reflekterer han mye omkring slike spørsmål. Vi har allerede snakket om abortspørsmålet. Glas kommer etter hvert inn på spørsmål som kvinners rett til kontroll over sitt eget liv, barmhjertighetsdrap, selvmord og samfunnets dobbeltmoral.

Dilemmaer mellom det legale og det moralsk riktige er et tilbakevendende tema i litteraturen. Under lesingen av «Doktor Glas», kom jeg i tanker om Siegfried Lenz’ «Tysktime», der bokens hovedperson blir dømt av naziregimet til å skrive en skolestil med tittelen «Pliktens gleder».

For mange år siden hadde vi flere fine diskusjoner om «Tysktime» (se under "Diskusjoner om boken). Jeg oppfatter «pliktens gleder» som denne bokens sentrale tema - pliktens dobbelte karakter. Man kan gjøre sin plikt, og gjøre det med glede - uten at det er noe negativt eller galt i det. Men plikten kan ha skyggesider og grusomme følger, som for eksempel å slavisk følge ordre. Eller som i Doktor Glas’ tilfelle å bruke plikten som en «fortreffelig skjerm å krype bak for å slippe å gjøre det som må gjøres.»

Den ensomme doktor Glas kan oppfattes som veik og unnvikende, endog kynisk. Men som lege er han bundet av sin tids lovverk og sin stands etikk og normer. Likevel strekker han seg stadig lengre for å yte den hjelpen han mener må til. For eksempel lyver han på prestefruen en underlivssykdom for å skjerme henne fra sin ektemann. Ja, han går helt til det ytterpunktet å begå et drap. Kan hans handlinger forsvares i et «godhetens» lys?

Hjalmar Söderberg gir oss ingen svar. Men han inspirerer leseren til å gå inn i problemstillinger som er like aktuelle i dag, som da boken ble skrevet for mer enn hundre år siden. Hans penn flyter lett og godt, og det er mange lag i disse tankevekkende dagboksnotatene.
En klar 6-er fra meg.

Begeistring er aldri å beklage!

Jeg tar tak i ett moment i ditt fine innlegg. Du skriver «Tonen er nedlatende og kynisk når han (doktor Glas) forteller om fortvilede kvinner som ønsker abort. Men så kommer en slags selverkjennelse i forlengelsen av dette, hvor han ser at han bare har skjøvet plikten foran seg når han har nektet å hjelpe.»

Det er viktig å huske at boken ble utgitt i 1905. I Norge var abortus provocatus («fosterfordrivelse») forbudt etter straffeloven helt frem til 1964. Også den som bidro til å fremkalle en abort, risikerte fengselsstraff. Det fantes riktignok visse unntak, som når kvinnens liv og helse sto i fare, og en gradvis liberalisering fant sted fra Katti Anker Møller (1868-1945) tok opp saken i 1913. Nå kjenner ikke jeg den svenske lovgivningen på dette feltet, men det er liten grunn til å tro at den var så veldig forskjellig fra den norske.

Jeg oppfatter at doktor Glas opplever et reelt dilemma i spørsmålet om abort. I møtet med kvinnene som oppsøker hans kontor og trygler om abort, henviser han til Loven og til sin Plikt. Han opptrer, som du skriver Bjørg, nedlatende og tilsynelatende kynisk overfor en kvinne, men skriver senere «… det gjorde meg ondt å se den lille bleke kvinnen i dag. Så mye lidelse og elendighet for så lite glede.» (s. 11, 14. juni).

I samme dagboksnotat gjør doktor Glas seg noen refleksjoner om menneskelivet. «Aktelse for menneskelivet – hva er det i min munn annet enn gement hykleri». Alle regjeringer og parlamenter i verden viser at de for alvor ikke tar det ringeste hensyn til «fremmede, ukjente, usette menneskeliv». Er dette doktor Glas’ argumentasjon med seg selv om abortspørsmålet? Et spark mot politikere som ikke bryr seg om de levendes liv, men står på at kvinner som ikke bærer frem sitt foster, skal straffeforfølges?

Også jeg bet meg merke i setningen: «Og plikten, hvilken fortreffelig skjerm å krype bak for å slippe å gjøre det som må gjøres.» Jeg tolker dette slik at doktor Glas innerst inne vet hva som må gjøres, nemlig hjelpe kvinner med abort. Men han innser at han mangler motet (faren for fengselsstraff og for å bli fradømt sin legepraksis) til å gjøre det. Hans tone overfor kvinnene er en form som selvforsvar.

Doktorens refleksjoner, dilemmaer og hans selvinnsikt gjør han til en sammensatt og interessant person.