Bokelskere.no

Jeg har hørt ferdig og synes det er mye å fundere på. Jeg trodde lenge at det var snakk om to forskjellige steder eller dimensjoner, men det var egentlig godt å ta feil. Underveis tenkte jeg mye på hvordan vårt eget hode kan rote det til for oss som f.eks. ved demens eller psykoser. Jeg fikk også noen flash backs til en gang jeg var kraftig medisinert og hadde en masse rare drømmer jeg trodde var virkelighet.

Jeg har lest flere bøker av Murakami og blir stadig slått av hvor like hans skikkelser er «oss». Hadde det ikke vært for matrettene kunne de bodd i Stockholm eller New York. Det er veldig annerledes enn hvordan jeg oppfatterJapan på film. Der føles japanere ukjente, tenkemåten og tradisjonene rare og til dels uforståelige, umulige å identifisere seg med.

Som hos alle forfattere blir det mye å kjenne igjen i Murakamis verden: enslige mennesker, bibliotek, katter og forskjellige virkeligheter. Kommer dere på flere?

Dette blir nok ikke den siste boken jeg leser av denne forfatteren. Det er gøy å bli med på hans reiser, selv når han skriver om husarbeid klarer han ikke å lokke fra et gjesp hos meg - og det er ganske godt gjort!

Jeg har kommet til kapittel 12 - A map of the end of the world. Hører på lydbok mens jeg maler hus og storkoser meg. Jeg begynner å ane sammenhengen mellom de to verdnene, men kan jo ta helt feil.

Jeg kan iallfall ikke si nei til Murakami. Har lastet ned engelsk lydbok og gleder meg :)

Jeg har vært lite aktiv i lesesirkelen i det siste. Noen bøker har jeg lest før og andre bøker ha jeg lite å si om. Jeg ønsker allikevel å være med i sirkelen, er veldig takknemlig for jobben du gjør og har stort utbytte av hva dere andre skiver.

Jeg vil denne gangen foreslå et skuespill, nemlig Hedda Gabler. Jeg har flere ganger i de siste hørt det har blitt referert til Hedda Gabler og har oppfattet karakteren som en sterk og utradisjonell kvinne, men jeg har aldri lest eller sett skuespillet. Det er jo litt flaut at folk på den andre siden av kloden kjenner Hedda bedre enn meg, Ibsen var tross alt norsk. Håper flere kan tenke seg å bryne seg på et skuespill, Ibsen er best på deling!
Riksteateret reiser for tiden rundt med Hedda Gabler forestilling. Kanskje det passer for noen?

Jeg skriver sjelden omtale av bøker da jeg synes jeg mangler både evne og kompetanse, men det er da for galt at ingen har skrevet noe om din bok hr Røkkum. Du er jo en av oss! Jeg vil på ingen måte dissekere dine skriverier, men heller skrive om min opplevelse av dem.

Jeg synes diktet ditt var en fest å lese og måtte porsjonere lesingen over mange dager for å få det til å vare. Følelsesmessig ble jeg kastet hit og dit, men aldri var det kjedelig. Litt overraskende var det at til tross for at jeg aldri har vært i Trondheim, aldri har vært student, er eldre enn forfatteren og dame, så var det så mye å kjenne seg igjen i – been there, done that!

Dette er det første samtids-langdiktet jeg har lest og jeg håper flere våger seg på det. Det er utrolig hvor mye som blir sagt med få ord og det er ren terapi å lese sakte og la seg fange inn av rytmen i ordene. Jeg håper virkelig det kommer flere langdikt fra deg. Min eneste sorg med ”Kaskader av okser og aske” har vært at jeg mangler kjennskap til mange av referansene og pekene. Det ville sikkert gjort lesingen enda rikere.
Takk for en super leseopplevelse og lykke til videre!

Her var det stille! Det er kanskje noen som er på vinterferie og trenger en uke ekstra?
Jeg har En lenke av stemmer av André Brink på leselisten min og håper flere vil lese den.
Jeg har ikke lest noe av Brink, men forstår han han var en betydelig stemme i Sør-Afrika både under og etter apartheid.
Det lokker å lese en bok fra Afrika nå for å komme bort fra vinter og korona, vel vitende om at det er å foretrekke framfor en slavetilværelse i 1925.

Nulltimen

Umulig oppgave! Hos meg står nok Hellemyrsfolket av Amalie Skram og Nattens brød av Johan Falkberget øverst. Men hvis jeg leser Landstryker-triologien på nytt kommer kanskje den på toppen av pallen.