Når hele sommerferien går til helvete ...
Urettferdig sommerferie?
Særlig hvis man hadde andre planer og man har foreldre som forandrer på dem. Det skjer med Karoline. Hun hadde sett for seg en herlig sommerferie med bestevenninnen, men på grunn av oppussing hjemme, sender foreldrene henne bort på campingtur med bestemoren. De skal tilbringe sommeren ved Hersjøen Camping. Verre kan det ikke bli. Med laber stemning, blir hun med bestemoren sin da hun ikke har noen valg. På campingplassen begynner hun å henge med Norah, og de blir nysgjerrige da en gutt som heter Mathias dukker opp. Hvem er han?
Samtidig er Karoline dødsforelsket i en gutt som hun følger på sosiale medier, og jo mer hun blir kjent med Mathias blir hun usikker på hvem han er, fordi det føles ut som om det er noe han ikke forteller henne.
Det er nok sommerferie for de fleste og mange er ute etter drømmeferien. Denne boka er et godt eksempel på det. Dette er en ungdomsbok med mye følelser, sommerstemning og det å føle seg litt utenfor, spesielt når man bruker sosiale medier. Selv om ting ikke går helt etter planen, kan det skje noe fint eller kanskje ikke noe skjer i det hele tatt, og det blir en vanlig ferie. Karoline får oppleve begge deler. Hun blir kjent med seg selv, hun blir kjent med ukjente følelser, og innser at ikke alle er verdt å forelsket i, for ikke alle er den de utgir seg for å være.
Altfor forutsigbart
Kjendiscrush er første bok i Kjendiskjæreste trilogien. Den er svært lettlest og er delvis om umulig forelskelse som er beskrevet på en god måte, og som mange ungdommer kanskje kan kjenne seg igjen i. For noen voksne kan Kjendiscrush virke vel fluffy og noe utroverdig. For min del ble dette altfor åpbenbart, selv til ungdomsbok å være. Kommer nok ikke til å lese resten av trilogien, da dette ikke er min sjanger eller tema.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse
Ikke helt troverdig og et plott som egentlig ikke er spennende, men Lindell fikk meg engasjert og jeg likte boken.
Trigger Warning er en samling med 16 krimnoveller, hvor de aller fleste handler om vold i nære relasjoner. Novellene spenner seg fra flere sider til bare èn linje.
Selv om jeg savnet litt mer spenning underveis var dette en god samling som jeg anbefaler videre!
Derfor blir det terningkast 4+ fra meg.
Hele omtalen kan leses her.
Om jeg hadde funnet denne i 10-12 årsalderen så hadde jeg elsket den! Den er nok godt inspirert av Enid Blytons serie om "Fem-gjengen", også her er det tre søsken, to gutter og en jente + en kusine som er enebarn og har en hund. Og de havner selvfølgelig opp i et mysterium!
Sofie bor på Sommerøya, sammen med mamma og hunden Hunniva i huset Villa Aftensol. Mamma har en halvbror, Håvard som har tre barn på Sofies alder - Kasper, Edward og Olivia. Familien kommer til Sommerøya for å snakke om fremtiden til Villa Aftensol som har vært bestefars hus, men som både Håvard og Helene egentlig eier en del av. Sofie er redd for at de skal ta Villa Aftensol fra henne og mamma så de må flytte og er uvennlig mot søskenbarna sine i begynnelsen.
Men hva er det blinkende lyset de kan se om natten? Og er det noe sant i sagnet om Nattens skygge som skal ha gjemt en stor skatt et sted på øya? Dette er en spennende detektivhistorie med noen overnaturlige elementer og det blir litt skummelt mot slutten! Anbefales for mellomtrinnet.
Rebekka går i 10. klasse og vil mest av alt i hele verden være med i skolerevyen, men kan hun det, hun som er feit? Å være slank er også det hun vil mest av alt i hele verden forresten.
Om vennskap, mobbing, humor, stand-up og det å være ungdom.
Ekte gjenferd er en fin innføring for barn som vil ha noe skummelt å lese, og som kanskje vil bedre kjent med norske spøkelser?
Faktabok om kjente gjenferd
Hva man tror på eller ikke, er ikke så nøye. Selv leser jeg slike bøker fordi det er fascinerende. Ofte leser jeg slike bøke for moro skyld og for å lære mer om temaet. Det er jo en kjent sak at Norge består av mange overnaturlige myter, og dette er en samling av de mest kjente. Denne samlingen består av sytten myter/fenomener. og de er kjente for oss fleste. Selv kjente jeg til alle. Boka er på ingen måte skummel, heller ikke for unge lesere, tror jeg, da tonen er ganske saklig. Boka er beregnet som en slags faktabok for unge lesere fremfor at det skal være skummelt og uhyggelig. Noe Camilla Otterleigjør på en fin måte. Tekstene er passe lange, saklige og forståelige. De kan kanskje bli en smule monotone, hvis man leser flere av historiene i samme slengen.
Illustrasjonene er laget av Tiril Valeur og de passer godt til målgruppen og historiene, men for min del ble det litt barnslig. Jeg liker fargebruken og stemningen de får frem, men stilen minner meg noe om manga som jeg av en eller annen grunn ikke er så glad i. Kunne ha tenkt meg mer creepy illustrasjoner, men så er ikke boka beregnet for voksne, noe man må huske på.
Kom gjerne med tips til lignende bøker
Bakerst i boka er det med kilderegistrering, og det er synd at de fleste er fra forskjellige nettsider i stedet for kilder til bøker. Grunnen til at jeg etterlyser dette, er at jeg selv kunne ha tenkt meg å ha lest flere lignende bøker, samme om det er på norsk eller engelsk. Synes det er vanskeligere å finne spøkelseshistorier/fakta om gjengerd i bøker nå enn det var før i tiden. Synes det er både spennende og uskyldig moro.
De mytene jeg likte best å lese om var Dødens budbringer, Den hevnlystne hustrua og Den grusomme nazisten, og savnet flere historier og fra større deler av landet, men alt i alt en fin innføring for unge lesere som vil lese om det overnaturlige og myter generelt. En god bok å få med seg en rolig sommerkveld. Terningkast fire til handling og terningkast to til illustrasjonene.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse
Denne dumpet jeg tilfeldig over på biblioteket og fant ut at den så litt spennende ut og tok den med hjem. Er ikke så veldig begeistret for formuleringer som "Han som ville bli kalt pappa" og "Den ukjente", men det var ikke så mye av det at det ble irriterende. Og historien i seg selv var så spennende og velskrevet at jeg nesten ikke klarte å legge bort boka! Ser ut til at det ikke er oversatt flere av henne, men det håper jeg virkelig at det blir!
«Svarte seil» av Rebecka Edgren Aldén
– Leseeksemplar fra Gyldendal
Det er sommer, og mange båter er ute i Stockholms skjærgård. Annika og kollegaen Nadia fra redningsselskapet har oppdaget en tom seilbåt som de vil sjekke nærmere. Annika klatrer ombord, den virker forlatt. På gulvet oppdager hun en blodflekk.
Denne boka er som et friskt pust, som skiller seg ut på en positiv måte, både når det gjelder plott og hvordan den er lagt opp. Man blir trukket med i handlingen fra første side.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag. Du kommer direkte til artikkelen på linken under.
Har kost meg med de fleste bøkene i serien, selv om enkelte av de siste har vært litt langtekkelige deriblant denne. Litt for sukkersøtt var det også til tider.Men godt å få en oppklarende avslutning på en alt i alt underholdende serie.
Harry Hole er I L.A. for å drikke seg ihjel. På det lokale vannhullet møter han den tilårskomne Lucille. Hun skylder et narkotikakartell mye penger, og den eneste måten Harry kan hjelpe henne på, er å fakke nok en skurk. I Oslo.
To jenter er brutalt drept og en rik drittsekk er mistenkt. Han ansetter Harry for å løse saken. Lønnen for dette vil forhåpentlig redde Lucille fra en grusom død. Narkotikakartellet har gitt Harry ti dager.
Det hele er i kjent Nesbø-stil, men jeg liker Harry bedre i denne enn de to siste bøkene. Godt driv og selvsagt uventede vendinger.
«Hundreogtretten» av Gøril Emilie Hellen
– Leseeksemplar
Vi møter Irene, Peder, og deres tre barn. Peder jobber for leger uten grenser, og nå har han takket ja til et engasjement i Mosambik, uten å diskutere det med Irene på forhånd. Før han drar, skjer det tragiske – det yngste barnet deres dør. Nå må de ta stilling til organdonasjon. For Peder er det ingen tvil om hva som er riktig å gjøre.
Dette er en sterk roman som jeg gjerne anbefaler. Temaet er relasjoner, grenser og tap, og det å kjenne på sorg. Peder er en person med sterke meninger, mens Irene blir satt litt i skyggen.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag. Du kommer direkte til artikkelen på linken under.
Leseaase som svar til Eva Gabrielle :
13:15, 10. juli 2023 Diskusjon: Trenger en god psykologisk thriller.
Jeg synes disse var gode:
En helt vanlig familie av Mattias Edvardsson
Størst av alt av Malin Persson Giolito
Myrkongens datter av Karen Dionne
Den tause pasienten av Alex Michaelides
Jeg har også likt Ruth Lillegravens bøker og Helene Flood.
Du bør også sjekke ut Stephen King, han er en god gammel klassiker.
I sommer har jeg Den stille leieboeren på leselista mi, den har fått gode omtaler, og jeg er spent på å sjekke den ut.
God sommer og god lesning!
Her er det flere fortellerstemmer, men heldigvis er kun en av dem jeg-stemme og samtlige kapitler har fortellerstemmen skrevet først så det var ikke noe problem å holde styr på hvem som "snakker" i hvert kapittel.
Denne gikk rett under huden på meg! Saffy og mannen Tom overtar huset etter Saffys bestemor Rose og begynner å pusse opp. Da de begynner å grave i hagen dukker det opp to lik... I tillegg til kriminalmysteriet om likene i hagen får vi også høre Roses historie og om ikke det er en vakker kjærlighetshistorie innpakket i brutal krim så vet ikke jeg! Denne klarte jeg nesten ikke å legge fra meg og ber mannen min litt om unnskyldning for at jeg nok var litt usosial på helgens hyttetur... Denne forfatteren må jeg lese mer av!
I den floden som er av intetsigende nyheter og bøker, og med bakgrunn i min interesse for foto og historie, måtte jeg kjøpe boken til Sveinulf Hegstad: Fotohistorier fra Nord-Norge. Jeg påstår at du ikke må ha røtter i Nord-Norge for å finne den verdt å lese.
Fra bokens forord:
*«Fotohistoriene er tidsvindu med mennesker i sentrum. Det å være menneske og kunne føle glede, sorg, sinne og kjærlighet er uavhengig av tid og sted. Men livet vårt blir likevel påvirket av hvor og når vi har levd. De særegne livsvilkårene nordpå har derfor stått i sentrum for valg av foto og dermed for utvalget av historier. Temaene det knyttes an til, er mange sosiale endringer, etnisitet, krigen, humor og døden – foruten også gleden ved livet. Området fotohistoriene er hentet fra, strekker seg fra Helgeland til Varanger, fra Svalbard og Ishavet til det grenseløse samfunnet samene har vært en del av i århundrer. Selv om landsdelen av mange betraktes mer som en symbolsk enn en reell enhet, er det et stort register av erfaringer, assosiasjoner og følelser som kan knytte menneskene i området sammen.»*
Fra innledningen:
«De fleste fotografier vi massivt bombarderes med, kan vi forholde oss likegyldige til. Det er når man kommer tett på mennesker – også i møter med de som for lengst har gått bort – at bildene kan gripe oss som betraktere. Men fotografiene gir oss like vel bare et innblikk i livet deres; vi kan aldri fullt ut forstå situasjonene de inngikk i, eller i særlig grad vite hva de tenkte og følte. Da er det bare nysgjerrigheten overfor andre som gjenstår. Vi vil alltid undres over menneskene – blikkene – vi møter. Den følelsen vil aldri fortape seg. «
I boken er det 100 bilder med tekst, noen av tekstene er korte, andre er lengre. Og teksten er oversatt til engelsk. Derfor er det en fin gavebok til slektninger som en gang bodde i Norge.
En fotohistorie er om Betty og Aagot:
«Betty (t.v.) og Aagot Mack ble født i 1885 i Tromsø med Mack, Giæver og Holmboe i slektsporteføljen – kjøpmenn og embetsmenn i generasjoner. Tvillingsøstrene som var nært knyttet til hverandre, fikk helt ulike livsløp. Betty gikk telegrafskolen og ble ansatt som telegrafistinne i Kristiania. Hun giftet seg, og senere i livet tok hun opp yrket og hadde en stilling for telegrafstyret til hun var 80 år. Aagot forble ugift. Etter pasientopphold på Vår Frue Hospital i hovedstaden, konverterte hun til katolisismen. Brodering av kirketekstiler ble hennes livsoppgave. Tvillingenes liv ble preget av to århundrer, men på ulikt vis. Aagots håndarbeid innenfor hjemmets rammer videreførte 1800-tallets sosiale norm for kvinner av borgerskapet – Betty grep det nye århundrets muligheter for at også kvinner kunne få utdannelse og et yrke.»
Noen bilder er om datidens kjendiser. Men det er ikke bilder, som i dag, av kjendiser som flusher puppene sine for å beholde sin posisjon som kjendis. Eller dagligdagse hendelser i livet til kjendiser som som er kjendiser fordi de har vært gift med en kjendis.
En av datidens kjendiser som er omtalt i boken er flypioneren Gidsken Jakobsen. Hvorfor har ikke NRK laget radioprogram om Gidsken Jacobsen som de har gjort her om Amelia Earhart. Gidsken Jacobsen var helt ukjent for meg. Men det kan hun jo ikke ha være; hun er (har vært?) halehelt på flyene til Norwegian.
Åå, du må glede deg til Olive Kitteridge! Den er veldig bra! Jeg likte både den og Olive, igjen veldig godt.
Ikke ferie her ennå, jeg skal jobbe en uke til før det blir 3 uker deilig ferie. Men vi har godt sommervær, med lange lyse kvelder, så jeg nyter nå sommeren om jeg jobber også.
Denne helga blir det krim for meg: Dødens disippel av Hjorth/Rosenfeldt ligger klar. Gleder meg på den.
Denne uka har jeg lest Vi er ikke her for å ha det morsomt av Nina Lykke, likte den sånn passelig.
God helg :-)
Sist sett
