Bokelskere.no

Dette er en bok om sykdom og død. De ter også en bok om en familie på tre generasjoner. En familie med sine særegenheter som likevel står i en situasjon mange kan kjenne seg igjen i.

Boka har to hovedpersoner, mor og datter, som begge i hver sine kapitler forteller i 1. person. Anne er lærer, nå nærmer hun seg pensjonsalder. I store deler av sitt voksne liv har hun stått i pleierrollen overfor sin mann som har blitt rammet av flere slag og til slutt helt mistet taleevnen. Nå er Gustav på pleiehjem der Anne besøker ham daglig. De fikk to barn, Sigrid og Magnus.

Sigrid er den andre hovedpersonen. Hun sier selv at moren nesten alltid liten tid til overs for henne den gang hun var barn. Som ungdom var Sigrid veldig opprørsk Hun forelsket seg dypt og inderlig i bygdas turnuslege, Jens, og fikk som nittenåring barn med ham. Men Jens reiste vekk så snart turnustiden var over. Kort tid etter giftet Sigrid seg med Aslak. De har nå sønnen Vidjar sammen. Sigrid selv er blitt lege, og familien bor i Oslo, ganske langt fra hjembygda der moren fremdeles bor på gården.

Handlingen starter med at Anne har fått påvist tarmkreft. Familien støtter opp om henne og reiser langt oftere enn før på besøk til hjembygda. Anne får cellegiftbehandling, men de viser seg at kreften likevel har spredd seg. Hun ønsker å slutte med cellegiften og virker i en periode sprekere enn før. Hun lar seg overtale å reise med hele familien på ferietur til Frankrike, men ferien blir ganske mislykket fordi Anne i vekslende humør foretrekker å tilbringe omtrent all tid på hotellrommet sitt. Hjemme i Norge igjen ønsker hun å bli værende hjemme på gården og samtidig få så mye pleie, hjelp og lindring som mulig. Dette blir ordnet, og familien reiser på besøk så ofte de har anledning. Hver gang forskrekkes de over hvor mye svakere hun har blitt.

Boka ender med at den alltid så badeglade Anne, hun som tidligere aldri gikk av veien for etisbad om morgenen, blir forsiktig løftet ned i badekaret og får ende livet sitt i elskede omgivelser.

Boka lar leseren komme tett inn på det som skjer. Vi nærmest opplever det hele sammen med personene.

Om stefamilier, søsken, skilsmisse, nisser, skrømt og en veldig spesiell skogtur...

Mostue leverer, boka er godt skrevet, lettlest og både morsom og kanskje litt skummel. Passer godt for mellomtrinnet.

BOKOMTALE: Syndebukken av Sofie Sarenbrant. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Emma Sköld er tilbake. Denne gangen etterforsker hun drapet på en ung gutt i nabohuset. Det er tydelig at det har vært innbrudd der, og vaskehjelpen blir hovedmistenkt. De finner fort ut at det er flere mistenkelige personer i saken. Og selvfølgelig dukker det også opp flere lik.

Plottet i denne boka er spennende. Historien er lettlest - og boka var lest ut på en drøy dag.

Les hele omtalen her

Richard Osman var kanskje ikke et kjent navn tidligere hvis man ikke har sett på BBC. Men vi som har sett på BBC og Pointless,vet godt hvem han er. Det er et quizshow hvor han gir ut poeng til deltagerne og litt sarkasme i samme slengen. Han har ikke uhøflig form for sarakasme, men heller smart sarkasme. Han han sin sjarm.

Nybegynnerflaks?
Han har også klart noe kanskje mange drømmer om. Å skrive en debutbok som får mye oppmerksomhet og noen som kjøper filmrettighetene til den, og ikke av hvem som helst, men av Steven Spielberg. Det skjedde med Torsdagsmordklubben, hvis ryktene er sanne, og det hjelper kanskje å være kjent fra før av? Hvem vet? Uansett så fortjener han det siden han virker å være en artig og jordnær fyr.

Torsdagsmordklubben er første bok i en serie. Tror det er planlagt at det skal være fire bøker i serien, men er ikke helt sikker, og dette ga mersmak. Selve saken er ikke så veldig spennende, men karakterene er det, og liker vittigheten. Har alltid likt britisk humor bedre enn norsk humor. Britisk humor er mer rett på sak og norsk humor er noe barnslig?

I denne boka møter man pensjonister med ulike yrkesbakgrunn, som møtes hver torsdag for å drøfte uløste mordmysterier. En fin måte å være sosial på og true crime er jo i vinden for tiden, og har vært det lenge. Det er noe de fleste er interesserte i. Det er jo spennende, så skjønner dem godt, og det er også viktig for å eldre mennesker å være sosiale. Man blir jo ikke sosial på samme måte som før når man er i vanlig arbeidsliv. De befinner seg i landsbyen Kent, England, som er et rolig sted. Men det blir ikke like rolig særlig lenge da et mord skjer i nærmområdet, og man får en følelse av at disse pensjonistene ikke klarer å holde seg unna drapsmysteriet ...

Koselig hverdagskrim
Torsdagsmordklubben er merket som roman, men synes heller det er krim, selv om det ikke er en typisk, ren krim. Hvis man ser etter en hardbarket og rå krimbok, er nok ikke dette den rette boka å velge. Dette er en karakterdrevet krimbok med fokus på det hverdagslige og relasjoner. Stemningen og settingen kan minne noe om Tv-serien Midsomer Murders, som jeg jeg så på helt til de byttet hovedperson, og da ble det ikke helt det samme. Men likte Tv-serien godt inntil det skjedde. Boka har litt av samme stemningen som da Tv-serien var på topp. Noen ganger trenger man hverdagslig krim, og synes Osman beskriver hverdagslig krim på en ypperlig måte. Det trenger ikke å skje noe hele tiden, og noen ganger er karakterer mer interessante å lese om enn selve krimsaken, og han balanserer krimsaken(e) og karakterene på en god måte.

Dette er en bok på 430 sider og det er noen partier som ikke er like interessante å lese om, og ikke alt i boka engasjerer, men det meste. Selv om noen deler i boka er noe tungt å komme seg gjennom, vil man likevel vite hva som skjer videre. Det er en bok man må være noe tålmodig med, og det er verdt det, for likte det meste av boka, bortsett fra slutten som var som forventet og ikke helt det store. Likevel har jeg lyst til å lese resten av serien. Hadde heller ikke hatt noe i mot å være medlem av denne klubben!

Fra min blogg: I Bokhylla

Denne var veldig ok å lese. Jeg måtte humre over Hildes innfall i blant, noe er nok gjenkjennbart for mange vil jeg tro:)

Du skal ha for i det hele tatt å ha fullført. Jeg begynte flere ganger på denne men kom ikke langt av sted før jeg ikke orket mer og avbrøt. Det er noe jeg sjelden gjør, men det kan se ut til at det kan ha vært et klokt valg.

I en forstad til Helsingfors er det fest i en av de flotte villaene. Bassen dunker, og i kjelleren blir ei jente gruppevoldtatt av fire gutter. Overgriperne kommer fra de øvre klasser, mens offeret hører til på motsatt side av skalaen. Da saken blir offentliggjort, gjør guttenes foreldre alt for å dysse det hele ned, og resten av samfunnet lukker øynene.
Seks år senere er det en av guttenes barndomsvenn som kommer i søkelyset. Han vil lage film om voldtekten, og den skal hete "Hvem drepte bambi?".

Alt dette høres jo både grusomt og spennende å lese om, men det er utrolig vanskelig å få tak på det hele. Det er mye repetitiv tekst, og det hopper veldig. Nesten halvveis i boka, er det kun ytterkanten av saken som er belyst. Mesteparten av handlingen til nå foregår i nåtid, og mye av det er uinteressant og fyllstoff, virker det som for meg. Andre del var noe bedre - en stund, men det varte dessverre ikke.

Boka vant Nordisk Råds Litteraturpris i 2020, men jeg skjønner ikke helt hvorfor. Vet at det er mange delte meninger om boka.

Du må ikkje gje deg ....

Dette var barneboka for våren jeg hadde aller mest lyst til å lese, men det endte opp i skuffelse. Hadde heller ingen forventninger, så det var heller ikke det som ødela for meg. Det manglet bare den store mystikken som coveret byr på.

Er klassekamerater det samme som venner?
Slottet er om klassekamerater som blir holdt utenfor. Tommy har bursdag og det skal virkelig feires. Faren hans er eier av Slottet som er et luksushotell. Det kan leies til bursdag og andre anledninger. Tommy har invitert alle i klassen til grilling og bading, bortsett fra Tor og hans to venner. De får se hva de går glipp av på Internett. Klassen har en nettside hvor de kan dele ting med hverandre. Som hevn sniker de seg inn på området om natta, for å ta en dukkert, filme det og dele det på klassens internettside for å ta igjen. Men det er dumt, for samme natt skal det ha vært kunsttyver på samme eiendom som dem. Mens Tor filmer vennene hans som bader, får han øye på ei jente gjennom et vindu. Hvem er hun? Er hun et spøkelse? Er det en jente som holder til der eller gjemmer seg? Av en eller annen grunn klarer ikke Tor å slutte og tenke på jenta. Han bestemmer seg for å undersøke hvem hun er, og sniker seg ut en natt alene ...

Dette er en kort bok på bare 152 sidrer. Den er lettlest og den beskriver fint om vennskap og det å holde sammen. Forfatteren beskriver også godt hvordan Tor føler seg hjemme med foreldre som plutselig har blitt kranglete i det siste. Hjemmetilværelsen er ikke lenger det samme som før. Han er en ung fyr som har mange tunge bør. Samtidig blir han og hans nærmeste venner holdt utenfor de andre klassekameratene, noe som er ufjortjent. Men det er vel en del av oppveksten for alle. Noen er de populære, noen blir holdt utenfor, og andre har ingen tilhørighet og havner mellom grupperingene. Lirhus beskriver relasjonene veldig realistisk.

Siden boka er så kort, er det begrenset hvor godt man blir kjent med karakterene. Man blir så vidt kjent med hovedpersonene, men ikke karaktere som har en litt mindre rolle. Man kommer ikke helt under huden. Man vet hvem man skal heie på og ikke, men samtidig får man ikke helt connection med alle, bare noen få.

Mysteriet blir dessverre fraværende
Grunnen til at boka ikke falt helt i smak, var ikke på grunn av at målgruppen boka var beregnet for unge lesere. Jeg bryr meg ikke noe om målgrupper når det gjelder bøker. Det ble for mange gjentagelser og overforklaringer, og synes ikke det var nødvendig med alle disse overforklaringene for målgruppa boka er beregnet for, heller. Det dreper mye av mystikken som kunne ha vært der, derfor blir også stemningen noe dalende.

Spesielt en ting var noe småirriterende og det er noe Tor blir øyevitne til, og den scenen blir gjentatt veldig ofte underveis. Hvilken scene det var kan jeg ikke nevne siden det avslører en del av handlingen, og man vil ikke avsløre noe. Så språket kunne ha vært bedre. Selv om jeg ikke ble noen fan av boka, vil helt sikkert andre like den. Det var bare ikke en bok for meg denne gang.

Fra min blogg: I Bokhylla

skriv lenkebeskrivelse her

På gammelmodig nynorsk anno 1950, fortelles historien om den godlynte og naive presten, Charles Primrose og hans familie. Han, kona og de seks barna lever et godt liv i Wakefield. Den eldste sønnen er ferdig utdannet ved Oxford, og skal gifte seg med en prestedatter. Kvelden før bryllupet får Primrose vite at så og si alle pengene hans er tapt, og bryllupet blir avlyst av brudens far. Han vil ikke at datteren skal giftes bort til en fattiglus. Primrose søker seg til en landsby 70 mil fra Wakefield, og eldstesønnen sendes til London for å tjene til livets opphold. Prestefamilien synes de har fått et fint husvære, og stortrives på det nye stedet, men idyllen varer ikke evig. Prestefruen og de to døtrene vil gjerne opp og fram igjen, men hvem man kan stole på på veien dit, er noe uviss. Det viser seg at familiens naivitet ikke taler til deres fordel...

Dette er ikke akkurat en bok som står seg i dag, men den er til tider underholdende og lattervekkende.

Boka leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi denne måneden skal lese bøker fra listas start til og med 1799. Denne boka ble gitt ut originalt i 1766 under tittelen "The vicar of Wakefield".

Jeg har lånt den nå i bookbites. Så ikke ut til å være en tjukk bok.

Jeg har av ulike grunner ikke fått lest ferdig boka før i dag. Jeg har lest den som e-bok på engelsk i Storytel. Jeg kan si med en gang at jeg likte boka godt! Det første som slo meg var hvor poetisk Bradbury skriver. Det hadde jeg ikke forventa! Språket er mykt og beskrivende, lettlest, ja rett og slett poetisk!
Ellers synes jeg også at historien var bra. Kan godt skjønne at den er blitt filmatisert. Tenker jeg skal se filmen også.
Jeg håper inderlig at vi aldri får et samfunn som dette, hvor ingen skal ha egne tanker eller lære av historien. Alle skal bare gjøre og tenke det som er bestemt av myndighetene.

Fin , rørende bok. Må si at den norske tittelen er vakker og kler boken bedre enn originaltittelen som er Hamilton Beach, litt kjedelig synes jeg.

Handlingen i romanen Farlig forelskelse av Mazo de la Roche starter våren 1939 og avsluttes høsten 1940. I denne perioden skal det skje mye rundt familien Whiteoak på Jalna.

Vi får være med til England, Irland og Wales. Wakefield og Finch bor i London. Wakefield forsøker seg på teaterscenen. Finch er musiker. En hest gjør at brødrene reiser til slektninger i Irland der Finch gjenforenes med sin kone Sara, til familiens store fortvilelse. Renny tar med seg Adeline til London for å besøke brødrene og til Irland for selv å se hesten som spås store fremtidsutsikter. Wakefield treffer Molly fra Wales på teateret og forelsker seg. Men det planlagte giftemålet blir det ingenting av, og årsaken er et forhold Renny hadde for mange år tilbake.

Når romanen slutter er 2. verdenskrig i gang, og Renny, Piers og Wakefield deltar i krigen. Et nytt familiemedlem er kommet til verden og et har forlatt verden. God underholdning fra første og siste side.

Det var interessant å lære om tilblivelsen av Pinsebevegelsen i Sverige, og Lewi Pethrus kronglete vei i livet.
https://tinesundal.blogspot.com/2021/05/lewis-reise-av-per-olov-enquist.html

Midt på natten isoleres Island fullstendig. Ingen nettilgang, telefonene er døde, radar og satellitter er ute av drift. Mest trolig er det et data-angrep eller noe teknisk som kan fikses ganske kjapt. Disse analysene stemmer ikke. Island er totalt isolert, og presidenten og statsministeren er utenlands. Alltinget må omrokere ministrene, og Elin Ólafsdóttir blir fungerende statsminister. Hun er ei tøff dame som ikke er redd for å ta utradisjonelle valg.
Vi blir også kjent med journalisten Hjalti, musikeren Maria, datteren hennes Margrét og en sauebonde som bor alene i ødemarken.

Skremmende og aktuell dystopi om hva som skjer når hverdagen til en hel nasjon snus på hodet.

Kjempefin samling av noveller i god Murakami-ånd

Knallbra krim og en god story som var spennende tvers i gjennom. Uventet slutt.