Bokelskere.no

Jonathan får telefon om at faren hans er død. Det er rett før jul. Faren, Jakob Meyer, forsvant ut av Jonathans liv som ung, og alt han vet er at han var alkoholisert, og at Jakobs far var jøde, og rømte til Sverige under krigen. Jonathan vil vite mer, men moren er stum som en østers.

Louise og Henrik pusser opp kjøkkenet. Under rivingen, finner Henrik en skjult luke i gulvet. I en gammel kakeboks finner han bilder og kjærlighetsbrev fra en tysk soldat til en norsk jente, Åshild. Soldaten har hatt grensevakt, og det han gjorde der, merket både han og en jødisk mann for livet.

Tessa er mor til to, og er uforberedt på det som møter henne i postkassen. Et manuskript fra en selvbiografi, der Tessas mørkeste hemmelighet offentliggjøres. I tillegg fortelles det om en ukjent jødisk student.

De tre historiene henger sammen, og en 70 år gammel historie ser dagens lys, selv om hovedpersonen forlengst er død.

Utrolig fengende og interessant. God skrevet, og man bare må lese videre for å komme til bunns i mysteriet. Derfor ble jeg ørlite skuffet da ringen ikke ble så sluttet som jeg hadde håpet/trodd.

Her er det fart og spenning. Da handlingen hopper til stadighet mellom forskjellige scener, blir det liten plass til dødpunkter. Sentralt i handlingen står politiet med statsadvokat Jana Berzelius i spissen. Også ambulansepersonell spiller en vesentlig rolle her. Vi møter disse personene i arbeidssituasjonen og også i privatlivet der det fins konflikter.

Hovedhandlingen gjelder etterforskningen av tre bestialske drap, ytterst blodige fordi ofrene har fått avkappet kroppsdeler. De tre drepte har en tidligere felles opplevelse med ambulansesykepleieren Philip Engström. Nå frykter denne at også hans liv kan være i fare. Philip hae nettopp opplevd en annen tragedie. En kvinne med hjerte infarkt døde på veien til sykehuset. Skjedde det fordi han selv sovne under transporten?

Nå viser det seg at den døde kvinnen er mor til statsadvokat Jana Berzelius. Under likskuet oppdager hun blå merker på morens ansikt. Betyr dette at den avdøde ble kvalt?

Jana får også annet å stri med. En beryktet massemorder, Danilo, har nettopp rømt fra fengselet. Han søker tilflukt hjemme hos Jana som han kjenner fra før og truer seg til å få bli dr noen dager.

Ved flere anledninger dukker det opp korte utdrag fra en dagbok skrevet av en skolejente (trolig Jana selv). Den handler om en elev som blir mobbet og plaget av sine klassekamerater. Dette virker litt på sida, jeg forstår ikke helt vitsen med det, men regner med at sammenhengen blir tydeligere når jeg også har fått lest de følgende bøkene serien.

Plukket opp denne boken som jeg har hatt liggende lenge og ble positivt overrasket. Lettlest historie, denne gikk unna på en varm sommerdag

Langtekkelig og kjedelig, med litt mer engasjerende story helt mot slutten. Kan gjerne forbigås i stillhet.

Handlingen foregår i en kystby sør i Norge. Tomas Stockmann er stedets badelege. Hans eldre bror, Peter, er byfogd, politimester, og formann i badeanstalten. De to brødrene er meget ulike av sinn, og den eldste er ikke veldig fornøyd med sin yngre bror. Han har en tendens til å skrive i avisen om både det ene og det andre, noe Peter ikke synes noe om.
Det nærmer seg sesongåpning av badeanlegget, noe som har gitt den lille byen et økonomisk oppsving. I løpet av vinteren har derimot doktor Stockmann brukt tiden godt. Året før var det nemlig en god del sykdommer blant pasientene ved badet. Han har nå fått resultatene av sine undersøkelser, og det viser seg at vannet er forurenset. For å rette på dette må vannledningen flyttes. Vannet er nå helseskadelig å være i kontakt med både inn-og utvortes. Doktoren er sikker på at dette er en fillesak å rette opp i, men ikke alle deler den gode doktorens syn i denne saken.

To akter ut i skuespillet, er jeg utrolig spent på fortsettelsen. I god Ibsen-ånd regner jeg ikke med at det så veldig rolig for seg...

Dette er juniboken i The Ibsen Book Club, og som vanlig ser jeg fram til å diskutere den om et par dager.

Som underholdning holdt det mål, men storyen er ganske så søkt og veldig søtsuppe.

En far dusjer mens datteren sover ute i barnevognen. Han hører lyder fra babycallen,og skynder seg ut. Trekket på vogna er tatt av, og dyna er i uorden, men det ligger et barn der. Problemet er at det ikke er datteren hans.
Elleve år senere dør ei jente etter å ha blitt smittet av meslinger. Jenta hadde leukemi, og immunforsvaret var så svekket at selv om hun var vaksinert, hjalp det ikke. Foreldrene er knust av sorg, men faren er også på hevntokt. Han bruker all sin tid på å finne ut hvem som smittet datteren.
I nåtid, 5 måneder senere, blir en melding ringt inn til politiet. En bil står parkert i et boligfelt, og stenger delvis en innkjørsel. I bilens bagasjerom ligger et partert kvinnelik. Hodet er derimot ingen steder å finne.
Huldar og Freyja må nok en gang prøve å løse en vanskelig sak, og det blir tydelig at mange har en del å skjule.

Sjette bok i Barnehus-serien. Godt driv, og mange løse tråder i starten. Etterhvert blir det hele klarere, men hva som egentlig skjedde blir ikke røpet før mot slutten.
Mye bedre enn forrige bok, som jeg synes var kjedelig. En noe ujevn serie, men mest bra.

Laura Purcell er et navn jeg har lagt merke til av og til når jeg har søkt på horror bøker. Navnet er ikke voldsomt kjent, men det har dukket opp noen ganger, og bøkene hennes har til en viss grad fristet.

Herlig, gammeldags horror
Den som fristet mest var en bok som kom ut i januar og det var The Shape of Darkness. Liker at handlingen er gammeldags, og at boka legger vekt på både gotisk og psykologisk horror. Det er en fin miks. Jeg har gitt opp med å finne skremmende filmer og bøker, for det er ingenting som skremmer lenger. Nå er jeg mer ute etter stemning, engasjerende handling og at det hele er gjerne litt dystert.

Synes at denne boka fylte disse kriteriene. Ble ikke skremt av denne heller, men det er ikke det viktigste når det gjelder horror generelt. Men den har noen gode scener som kan betegnes som noe creepy, vil jeg si.

The Shape of Darkness er om Agnes Darken som befinner seg langt unna vår tid, rundt 1800-tallet. Hun er kunstner og klipper, av og til maler silhuetter av profilene til kundene sine som de kan henge opp på veggen sin istedet for et fotografi. Hun tjener ikke voldsomt, men nok til å få verden til å gå rundt. Hun bor ikke alene, men sammen med nevøen sin og moren sin. Hun har også en god venn som er enkemann. Han var gift med søsteren hennes og Agnes og han, har alltid vært gode venner. Agnes har i lengre tid slitt med helsa, men er oppegående, og gjør det hun skal. Men hun vet ikke hva hun skal tro når det viser seg at kundene hennes dør, kanskje blir myrdet, og hun får besøk av politiet. Hun er usikker på om noen er ute etter å skade yrket hennes eller henne selv. Det kan vel ikke bare være tilfeldig?

En jobb som tærer på kreftene
På grunn av dette bestemmer Agnes seg for å oppsøke et medium som kanskje kan hjelpe henne med å oppklare det som skjer rundt henne. Mediumet, som skal ha evne til å kommunisere med de døde, er bare et barn og hun er albino. Hun og søsteren tar i mot kunder, og sammen utfører de spiritisme. Ulempen er at hver gang Pearl, som barnet heter, har utført spiritisme, tærer det på kreftene, og det tar alltid lang tid å komme tilbake til hektene igjen. Hvor lenge kan hun gjøre dette, og hvor lurt er det å oppsøke de døde?

Vet at dette kan høres ut som typisk horror. På en måte er det det, men samtidig er det ikke det. Kan gå med på at handlingen kan virke typisk, men fortellerstemmen og utførelsen er ikke det. Boka er mer kreativ enn det den utgir seg for å være. Det er i hvert fall ikke lystsig underholdning, men snarere deprimerende. Purcell kan det med å legge vekt på dysterhet, byrder og skyldfølelse.

Med tanke på at dette er en horrorbok som inneholder både mord og spiritisme, var det overraskende lite overnaturlige elementer involvert, noe som var litt skuffende. Det var der, men ikke ofte nok, og liker også måten Purcell menneskeliggjør horrorsjangeren. Betegnelsen horror kan jo være så mangt. Det gjelder ikke bare overnaturlige hendelser. Synes også at en mulig overraskende vending, ikke var så overraskende. Har lest og sett lignende løsning før både på film og i bøker. Så det var ikke spesielt sjokkerende eller nyskapende, men det passer fint inn i resten av handlingen.

Størrelsen på boka kan virke noe stor og handlingen noe tung, men den er svært lettlest og engasjerende. Ofte blir man sittende og lese litt til. En god horror bok med mye dysterhet.

Fra min blogg: I Bokhylla

Fjerde bok om Charlie Robertsen og Bjøranger leverer som før. Ble litt i overkant mange arabiske / muslimske navn å holde styr på, men spennende så det holdt!

skriv lenkebeskrivelse her

Fascinerende bok - annerledes. Lettlest selv om den også bød på tilstrekkelig motstand.

Er du på jakt etter LHBT-litteratur, så er denne midt i blinken. Heftige scener underveis, men her skrives frem et fint bilde av hovedpersonens søkende sjel

Kristiane har flyttet i kollektiv. Moren er psykotisk, gir Kristiane skylden for alt som går galt, og påstår seriøst at hun er besatt av demoner. Storesøsteren, Annika, er på lag med moren. Bare faren "holdt ut" med henne, men han er ikke mer. Da klassen får en ny jente, Hedda, endrer livet til Kristiane seg radikalt, og en dag forsvinner hun sporløst.

Tretten år senere får datteren til Annika, Beatrice, vite om tanten. Hun blir nysgjerrig, og legger ut en post på Facebook for å prøve å finne ut mer om tanten som forsvant som syttenåring.

Lettlest, spennende, og medrivende ungdomsbok.

BOKOMTALE: August av Victoria Hislop. Leseeksemplar fra Vigmostad Bjørke

De har funnet en kur for Lepra, og de som bor på Spinalonga sendes hjem. Flere av de har vært der i mange år. Maria måtte reise fra familien og forloveden, Manolis da hun ble syk. Søsteren Anna er nervøs ved tanken på at Marian kommer hjem, for nå har hun og Manolis et forhold. Hvordan vil resten av innbyggerne i Plaka ta imot de som kommer tilbake?

Lettlest og fin historie. Her er det både kjærlighet, tragedier og et hint av gresk atmosfære.

Les hele omtalen her

Samme her!

Jeg stemte ikke på Jordmora fordi jeg har lest den tidligere. Men det er virkelig ei god bok du kan glede deg til! Rett og slett litt rå.

Jeg la ikke merke til navnet Catherine Cavendish før i fjor, da jeg kom over The Garden of Bewitchment, og det ga mersmak.

I januar kom hun ut med In Darkness, Shadows Breathe. Hater coveret, men baksideteksten gjorde meg nysgjerrig nok til å ta sjansen på å skaffe den. I The Garden of Bewitchment, likte jeg skrivemåten hennes veldig godt. Det gjorde jeg også i In Darkness, Shadows Breathe.

Sterke karakterer og mørk stemning
Bøkene til Cavendish er ikke fylt av action og skrekkelige scener. Hun legger mest vekt på karakterdrevet handling og stemning. Selv foretrekker jeg saktegående og mørk horror fremfor billige overdrivelser.

In Darkness, Shadows Breathe er om to kvinner; Carol og Nessa. De kjenner ikke hverandre, og har ikke noe med hverandre å gjøre, men de befinner seg omtrent i samme område, og plages av det samme. Mystiske ting skjer dem. De ser blant annet skygger som ikke skal være der og føler seg hjemsøkt av samme ånd eller fenomen, eller hva søren man skal kalle det. Dette fenomenet får dem også til å reise gjennom dimensjon og tid. De reiser frem og tilbake i nåtid og tilbake i viktoriatiden. De vet ikke om de er i ferd med å bli sprø begge to, eller om det er noe som vil dem noe. Og i så fall hva?

En bok man bør oppleve istedet for å lese om
Vet at denne forklaringen ikke gir noen mening. Men dette er en kort bok på bare 228 sider, og det er begrenset hva man kan si uten å avsløre noe. Dette er en bok man bør oppleve istedet for å lese om. Det er interessant å se om handlingen kun dreier seg om sykdom, eller om det virkelig er noe overnaturlig på gang. Cavendish beskriver denne hårfine grensen på en meget sårbar og stemningsfull måte. Selv om The Garden og Bewitchment og In Darkness, Shadows Breathe får samme karakter, føler jeg at jeg kanskje likte The Garden of Bewitchment litt mer, for syntes den hadde mer handling.

Uansett, dette er en mørk og dyster horrorbok blandet med psykologisk horror og gotisk horror. Cavendish gjør karakterene levende og det er lett å forestille seg det kvinnene opplever, for Cavendish har en svært nøktern fortellerstemme. Hun får handlingen til å virke som om det er noe naturlig, selv om det ikke er det. Hun har en troverdig røst.

Boka er litt seig i begynnelsen og det tar litt tid før det hele kommer i gang, men det er verdt ventetiden. En fin bok å spare til høstmørket, hvis du ikke har lest den allerede.

Fra min blogg: I Bokhylla

Ekteparet Tuppence og Tommy Beresford holder på å komme i orden i nytt hus. Nytt for dem, men ikke akkurat nybygd. Tuppence, som elsker gamle bøker, har også overtatt en del barnebøker fra de forrige eierne. I en bok av Robert Louis Stevenson, finner hun noe mystisk. Flere bokstaver er understrøket med rødt blekk, og de danner en kode. Den er lett å løse, og viser til et dødsfall som ikke var en ulykke, men et mord. Offeret var Mary Jordan, men så og si ingen i den lille landsbyen har hørt om henne. Tuppence og Tommy etterforsker på hver sin kant, og da det skjer et nytt mord, faller etterhvert brikkene på plass.

Det er år og dag siden jeg leste noe av Christie, men kan ikke huske at det var så traurig. Mye pjatt, lite framgang, og en haug forstyrrende digresjoner.

BOKOMTALE: Alle lyver av Camilla Grebe. Leseeksemplar fra Gyldendal

Maria og Sami er gift. Maria har sønnen Vincent som har downs syndrom, og Sami har datteren Yasmin. En kveld er Sami alene hjemme med ungene, ringer han til Maria. Yasmin er borte, og de er redd for at hun kan ha tatt livet av seg. Etterhvert blir Sami anklaget for å ha drept datteren.

Dette var en historie som jeg likte godt. Jeg har likt alle bøkene til Camilla Grebe, og spesielt Dvalen - men dette er, etter min mening, hennes absolutt beste bok.

Les hele omtalen her

«Pulsen opp, vekta ned. Store pupiller, liten kropp».
Elise har en stemme av sølv, ser ut som en alv og kommer fra et musikalsk hjem på Uranienborg. Til tross for de beste forutsetninger i livet ender hun som narkoman. Det starter med en spiseforstyrrelse, og snart er hun helt ute av kontroll. Gjennom boka følger vi Elise i forsøk på å komme ut av rusen. Hun kommer til trinn ni i Anonyme Narkomane, men vil hun klare å holde seg nykter?
En rå, hjerteskjærende, poetisk og brutalt ærlig fremstilling av rusens jerngrep.