Bokelskere.no

BOKOMTALE: Endelig gammel av Ingrid Strümke. Leseeksemplar fra forfatteren

Selv om forfatteren ikke uttrykker det akkurat på denne måten, så er budskapet i boka at du skal gi litt mer F... i hva andre tenker og gjør. Det er ikke vesentlig. Det er det DU selv mener som er viktig. Med andre ord, det er DU som bør sitte i førersetet i ditt liv!

Dette er en flott bok, som sier ting på en fin måte. Den lar deg sitte igjen med mye å tenke på. Det er mange ting en kan kjenne seg igjen i - uansett hvilken alder man er i.

Les hele omtalen her

I 2019 hadde jeg en helt annen oppfatning av forfatterskapet til Minier. Da leste jeg Ikke slå av lyset som er tredje bok i Martin Servaz serien som var min første. Men likevel var det noe med fortellerstemmen hans som ga meg lyst til å lese en bok til av ham, for å se om det var noe for meg eller ikke. Det er ikke det dummeste jeg har gjort ...

Fascinerende krimserie
Konfirmanten er den sterkeste boka jeg har lest av ham så langt. Har ikke fått med meg de to første i serien, men det er bøker jeg skal få med meg, for Minier har endelig overtalt meg med sin skriveevne. Det jeg liker best med fortellerstemmen hans er at han klarer å dynke handlingene sine med en dysterhet og en tunghet som er fascinerende.

Denne gang møter man en ung Servaz som blir utsatt for en svært dyster og surrealistisk sak. Denne boka beveger seg fra hans unge år i politiet til en eldre utgave av Servaz. Det hopper litt i tid. Unge Servaz er ganske fersk i politiyrket og han er ikke spesielt populær fordi de andre tror han får særbehandlig, bare fordi han kjenner noen i politimiljøet. Men Servaz vil bevise at han har noe der å gjøre, han også. Ting blir kanskje for mye for politiet da en mann tilfeldigvis blir vitne til to døde kvinner fastbundet til hver deres trestamme. De er unge kvinner i begynnelsen av tyveårene. Da politiet gransker åstedet, oppdager de at den ene mer brutalt myrdet enn den andre. Hvorfor, og hvorfor har begge jentene på seg kjortler? De finner en forbindelse til forfatter Erik Lang som skriver mørke krimbøker. Hva er forbindelsen, og er det forfatteren som er bak det hele, eller en gal fan. Eller er det bare en rar tilfeldighet?

En annen hendelse skjer, slik at Servaz og forfatter Lang møtes igjen mange år senere ...

Denne saken virker muligens ganske åpenbar, men det er det ikke, for det flettes inn mange hendelser og retninger underveis. Hele tiden dukker det opp nye karakterer og mistenkte. Syntes ikke at boka var overraskende eller sjokkerede, men det prøver den heller ikke å være. Det er tross alt en forskjell på krim og psykologisk thriller. Minier skriver realistisk. Mange vil nok ikke være enig i det da sakene han skriver om kan være noe morbide, men morbide ting skjer jo i virkeligheten, også.

Herlig atmosfære
Liker dysterheten og naturen han bringer frem i handlingen. Både handlingen og omgivelsene er på grensen til deprimerende, og det er noe trykkende med bøkene hans. Det er derfor jeg har fått sansen for dem. Meningen er jo at krim skal påvirke på en eller annen måte. Liker også at en kriminalbetjent som er veldig oppegående og skarp ellers, men aldri har hørt om band som Guns N' Roses, U2 og Nirvana... Syntes det var litt morsomt.

Skal runde av denne anmeldelsen før jeg begynner å gjenta meg selv. Men Minier er fin å lese hvis man vil ha en kombinasjon av realisme, følelsen av tunghet og sære karakterer.

Fra min blogg: I Bokhylla

Topp underholdning - en god bok med godt driv!

Jeg leser den nyeste til Lars Saabye Christensen, nemlig «Byens spor, Jesper og Trude». LSC er en av mine favorittforfattere og jeg har gleda meg til denne boka skulle komme. Forhåndsbestilte den, så den kom i postkassa dagen etter at bokklubben fikk den inn. Jeg er også med i den dystopiske lesesirkelen, men har ikke begynt på Regnhegren enda. Høres lovende ut at den er vanskelig å legge fra seg!

Det er naturligvis vanskelig å gi råd til folk som man ikke kjenner. Derfor er det fullt mulig ar jeg nå skyter helt over mål. Men jeg kan jo prøve. Selv likte jeg godt noen av bøkene til Peter May, særlig den første jeg leste: "Svarthuset". Ellers synes jeg at mange av bøkene til Karin Fossum er veldig gode, f.eks. "Bakom synger døden". En bok jeg nettopp har lest er "Blybryllup" av Sara Paborn. Den er morsom samtidig som man kommer godt inn i hodet på hovedpersonen. Hvis du bestemmer deg for å lese noen av disse bøkene, vil jeg gjerne høre hva du synes om dem.

skriv lenkebeskrivelse her

En tynn søtsuppe av en bok, la den nesten til side men valgte å heller gjøre meg kjapt ferdig. Gjennom hele boken er det mangel på avsnitt, og handlingen blir veldig springende og forvirrende. Mulig det kun er slik i e-bok.

Her er det fart og spenning gjennom hele boka. Det skyldes nok forfatterens spesielle måte å bygge opp handlingen på. Det skyldes nok forfatterens spesielle måte ¨bygge opp boka på. I tillegg til hovedmysteriet har hun spunnet små historier rundt flere av personene her, f.eks. politikvinnen som har som mål å kapre en rikmann med et «fint» familienavn eller den kvinnelige fengselsbetjenten som føler seg sterkt seksuelt tiltrukket av en svært farlig fange. Disse historiene får vi servert i korte glimt som nettopp brytes av da leseren er nysgjerrig på hvordan det går videre.

Hovedpersonen i boka er, som i de andre i serien, statsadvokat Jana Berzelius. Hun er en figur jeg overhodet ikke klarer å tro på, så suveren er hun på de fleste område, unntatt det rent følelsesmessige. På den ene siden er hun superdyktig faglig sett samt elegant til fingerspissene. På den andre siden er hun sterk og tøff og kan hamre opp med hvilken som helst mann. Men Jana har en mørk og hemmelig fortid og den må ingen andre få rede på. Gjennom denne boka må hun tilintetgjøre flere personer for å kunne bevare hemmeligheten sin, og det gjør hun på en samtidig elegant og fordekt måte, drap som ingen aner at hun egentlig står bak.

Handlingsmysteriet denne gangen dreier seg rundt en mann som kommer hjem og oppdager at kona hans er drept og at den seksårige sønnen hans er bortført. Historien denne mannen serverer og reaksjonen hans er så spesielle at politiet velger å sette ham i varetekt, bl.a. later det til at han er mye mer bekymret for det som kan ha skjedd med sønnen enn drapet på kona. Før politiet klarer å oppklare saken, har også andre triste skjebner blitt trukket fram, bl.a. pedofile og rusmisbrukere.

n tynn bok som består av mange, ofte svært korte kapitler. Dette harmonerer bra med mannen som ordlegger seg her. Han er en mann av få ord. Historien handler først g fremst om en spesiell dag, dessuten inneholder den
mange tilbakeblikk.

Hovedpersonen er mannen Tollak. Han er støtt sur og umedgjørlig. Ingeborg er kona hans. At en så snill, grei og
vakker dame holder ut med en mann som Tollak, undrer folk seg på. Men sannheten er at Ingeborg har vært svært fortapt i Tollak fra første stund. Tollak driver et sagbruk som han har overtatt etter sin far. Den gang var bruket rimelig lønnsomt, men så etablerte en trelastforretning seg i bygda med nye populære og tidsriktige materialer. Dette gikk hardt ut over saga til Tollak. Men han står på, nekter å gi seg. Tollak og Ingeborg har to barn som nå er blitt voksne og har flyttet ut. Nå bor mannen Oddo hos dem. (Han er utviklingshemmet og klarer ikke si lyden t.) Odde kom til dem fordi moren hans ikke rådde med ham lenger. (Senere i boka får vi vite at Oddo egentlig er Tollaks sønn.)

Plutselig en dag er ikke Ingeborg der lenger. Tollak melder henne savnet. En større leteaksjon settes igang, uten resultat. Nå får vi lesere vite sannheten om hva som har skjedd. Det er Tollak som har drept kona si, og det ikke av hat, men av kjærlighet, som han selv sier. Liket har han gjemt i et gammelt bilvrak som har stått på tomta. Etter en tid får han Oddo med seg til å grave hele bilvraket ned i jorda.

På dagen som står i sentrum for handlinga har Tollak sendt bud etter barna sine. Han har vært hos legen og fått konstatert at han har kreft og skjønner at han ikke har lenge igjen. Han føler at tiden er inne for å fortelle om sannheten hva som skjedde med moren. Barna hans, særlig dattera, nøler med å komme, men dukker til slutt opp. Tollak forteller hvordan den alltid godlynte moren skiftet helt personlighet etter at barna flyttet ut. Hun ble trist og tungsindig og lot ofte reaksjonene gå ut over Oddo. Det var da hun til slutt gikk brutalt løs på ham at Tollak grep inn med et s¨fatalt resultat.

Møtet med de to barna ender på verst tenkelig måte. Sønnen og dattera vender seg totalt vekk fra ham. Samtidig setter Oddo fyr på marka der bilvraket med liket ligger begravd. Boka gjengir følelser og stemninger på en intens måte. Likevel savner jeg en klarere vending av innholdet mot slutten.

skriv lenkebeskrivelse her

Jeg gleder meg til å høre hva du syns om boka Marit!

Haha! Kanskje jeg burde gitt den fire stjerner. Jeg har bare blitt litt kresen etter hvert. Men jeg skriver ofte bokbeskrivelser etter en slags oppskrift for å formidle boka til mulige lesere. Selv om jeg synes boka var midt på treet kan den være perfekt for andre lesere. Jeg jobber med skjønnlitteratur på Sølvberget, så jeg leser et bredt spekter av bøker.

Denne fenget overhode ikke meg, jeg fikk ikke tak på hvordan forfatteren skriver, noen ganger var det litt fengende og spennende, så ble det uinteressant og kjedelig for så å bli litt sånn "nå skal jeg prøve å skrive tøft" ("mannen som skal bli en morder"), noe jeg synes ble bare rot og dumt. Så denne ble lagt bort etter 90 sider.

Originalt skrevet psykologisk thriller som fenget

Det er ikke ofte jeg leser bøker om rasisme, men det lønner seg, selv om man lever i en moderne tid.

Det er vel noe som aldri dør helt ut, dessverre. Bare se på Black Lives Matter bevegelsen. Boka er ikke basert på en sann historie eller noe, men tar for seg et tema som provoserer mange.

Sterke og svært forskjellige kvinner
Litt av en tid er om helt ulike kvinner. Den ene er Emira som er barnevakt mens hun ser etter noe annet å finne på. Hun er 25 år, og føler at andre har kommet lengre enn henne i livet, og hun drømmer om en jobb med helseforsikring. Problemet er at hun ikke vet hva hun vil gjøre. Så hun er barnevakt for barna til Alix Chamberlain imellomtiden. Hun har mest ansvaret for den største datteren, Briar. Alix er en selvstendig karriere kvinne som er gift med en eldre mann, og de har kanskje litt fine vaner.

Emira er nødt til å steppe inn sent på kvelden da hun er sammen med venner. Hun blir oppringt av Alix om at hun er nødt til å ta med Briar til nærmeste butikk, mens de ordner opp i en krise hjemme. Noe som har med mannens jobb å gjøre. Emira og en venninne henter Briar og tar henne med til en lokalbutikk. Mens den ene venninna drar, blir Emira kort tid etter kontaktet av en vekter som har fått en bekymringsmelding av en annen kunde. "Problemet" er at Emira er mørkhudet og Briar er hvit. Hvordan skal Emira få vekteren til å skjønne at hun er barnevakt som er på jobb uten å virke kriminell? Ting blir ikke bedre da hun blir filmet av noen andre. Klarer hun å få personen til å la være og legge videoen ut på Internett?

Ikke bare alvor
Boka er ikke bare full av alvor, men også noen komiske øyeblikk oppstår, for andre karakterer dukker opp, som kan føre til forskjellige dilemmaer for mange. Så dette er ikke snakk om en tørr roman til tross for tema. Det er en del underholdning, også.

Dette var en bok jeg gjerne ville like, og jeg likte den delvis også. Den er både engasjerende og kvikk, men det var tre ting som småirriterte. Selvfølgelig er det jo noe som irriterer ... Det ene var fortellerstemmen som minnet meg om chick-lit. Det blir litt for mange overdrivelser og overdramtatiseringer. Litt mye av alt. Dessuten fikk jeg ingen forhold til Alix og de såkalte venninnene hennes. Jeg mener: Hva er vitsen med å påpeke til sin venninne, Alix at hun har lagt på seg?

Alt i alt en roman med god begynnelse, men det blir dessverre noe vinglete og åpenbar underveis.

Fra min blogg: I Bokhylla

Knallgod underholdning igjen fra Riley, selv om historien totalt sett er ganske usannsynlig. Jeg har kost meg gjennom denne mursteinen av en bok, men utrolig irriterende at historien ikke blir fullført og vi må vente til neste bok.

Diktsamlinga Flør av Krista Lien Indrehus er stemningsfull og ettertenksom om sorg, natur og tidens gang. Etter at bestemødre dør besøker jeg-et landskapene og husene de levde i. Her betrakter hun hvordan naturen endrer seg fra årstid til årstid. Naturen hun beskriver virker påde gjestmild og farefull. Hun reflekterer over generasjonenes gang. Det at naturen knyttes opp mot menneskenes tid på jorden maler et større bilde. Det føles både nært og eksistensielt. Kanskje de som likte Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord vil like denne.

"For kven er vi til sjuande og sist, i eige og andres blikk?" Det er noko av det Skinliv av Oda Malmin sirklar seg inn på. Me får innblikk i liva til fire personar i ein bygård i Oslo. Det er i det indre psykologiske dramaet spenninga ligg. Korleis personane ser seg sjølve står i sterk kontrast til korleis naboene oppfattar dei. Alle sliter med sine ting. Særleg studenten Astrid som slit med angst gjorde inntrykk. Det er ei litt urovekkande stemning i boka. Og vekslinga mellom karakterane gjev godt driv. Personane vart verande i tankane etter endt lesing. Korleis går det med dei videre?