Bokelskere.no

Fire til dels mørke noveller, med potensiale, der innholdet er slikt at jeg godt kan tenke meg at Lars Saabye Christensen sikkert kunne ha fått til ei hel og spennende bok ut av hver novelle.

Jeg forsøkte ikke å lete etter ordet "drible", da jeg så for meg å lete gjennom hele den norske oversettelsen. Her er jeg enig i kritikken, "pass and punt" er oversatt med "drible og takle". Akkurat her er det helt tydelig at det dreier seg om amerikansk fotball. Når det gjelder "sass", synes jeg imidlertid at oversetteren har funnet gode løsninger.

Det å antyde at en oversetter gjetter seg til løsninger og ikke bruker de viktigste verktøyene som finnes innen den yrkesgruppen er drøyt etter min mening.

Interessant om moderniseringen av "Drep ikke en sangfugl". Vedkommende som tydeligvis har hatt ansvaret for dette sier:

I tillegg inneholder Magli Elsters oversettelse enkelte oversettertabber. De hadde ikke så gode ordbøker på den tiden, og oversetterne kunne jo ikke google hvis det var noe de lurte på. Så der jeg har funnet rene feil, har jeg prøvd å rette dem opp -- som for eksempel dette med at hun lar folk drible i forbindelse med fotball (i amerikansk fotball dribler man ikke, man kaster ballen eller løper med den). Eller dette med at "sassy" i Elsters oversettelse er blitt "sippete" -- det er nok et ord som ikke står i så mange gamle ordbøker, så hun har sannsynligvis måttet gjette, og da har hun dessverre gjettet galt.»

Dette gjorde meg nysgjerrig og da jeg har en norsk bokklubbutgave(2012) og en orginalutgave hvor jeg kan søke opp enkeltord søkte jeg først på ordet "football". "Ball" og "football" går igjen mange steder og de både kaster og sparker mange forskjellige typer baller, ikke bare den typiske amerikanske fotballen. At Elster kan ha brukt ordet "drible" i en av disse "spillene/lekene" ser jeg ikke som usannsynlig, men jeg har ikke lett igjennom hele den norske utgaven etter det spesielle ordet drible. Jeg fant ikke noe engelsk ord for drible til søkefeltet, men alle stedene der ball og fotball var nevnt i den engelske teksten, leste jeg, men fant ikke annet enn at ballen ble sparket eller kastet.

Når det gjelder ordet "sassy", så forekommer det ikke i orginalteksten. Derimot finner jeg "sass" ved tre anledninger og ordet "sassiest" en gang.

I kapittel 9, på side 103 i min utgave står det: "Jeg mener ikke å være frekk, jeg prøver bare å si deg åssen det var."

I orginalutgaven står det: "I don't mean to sass you ..."

I kapittel 11, på side 119 i min utgave står det: "Foruten at vi var de mest sippete, mest rampete filleunger som noensinne kom forbi hennes hus,"

I dette tilfelle er jeg enig i at "sippete" gjerne kunne vært byttet ut med "frekke".

I orginalutgaven står det :"Besides being the most sassiest, most disrespectful mutts who ever passed her way, ..."

I kapittel 18, på side 214 i min utgave står det: "Mayella kikket på Atticus under senkede øyenlokk, men hun sa til dommeren: - Så lenge han driver og kaller meg frøken og sier frøken Mayella. Jeg er'ke nødt til å la'n få erte meg, jeg trenger ikke finne meg i det."

I orginalutgaven står det : "Mayella looked from under lowered eyelids at Atticus but she said to the judge: Long's he keeps callin' me ma'am an' sayin' Miss Mayella. I don't hafta take his sass. I ain't called upon to take it."

I det siste tilfellet tenker jeg at det kanskje ville vært frekt å oversette med at advokaten er frekk mot Mayella. I en annen sammenheng kunne frekkhet eller respektløshet vært brukt.

I kapittel 18, på side 214 i min utgave står det: "Dommeren lente seg tilbake. - Atticus, vi får fortsette forhandlingene, og la referatet vise at vitnet ikke har blitt ertet, selv om hun mener det motsatte."

I orginalutgaven står det: "The judge leaned back. *Atticus, let's get on with this proceedings and let the record show that the witness has not been sassed, her views to the contrary."

Det å si at man ikke kunne google eller ikke hadde så gode oversetterbøker på begynnelsen av 1960-tallet når boken ble oversatt, at det er grunnen til oversettertabbene, synes meg merkelig. Det fantes gode "dictionaries".

Takk til Lillevi som la ut svaret fra Aschehougs forlag.

Definisjonen av umulig er Sandmos andre ungdomsroman. I 2017 ga hun ut Kan vi bare late som. Hennes nyeste roman er om frykt, tradisjon og vanskelige følelser.

Viktig med tradisjoner
Hanna er i tidlig tenårene, og hun følger sin faste tradisjon, nemlig å tilbringe sommeren på Vårøya. Bestemoren hennes døde for noen år siden, men likevel vil hun være der sammen med bestefaren, og samtidig se hennes gode venn, Olivia, som hun er sammen med hver sommer. Men sommertradisjonen hennes står i fare da bestefaren trues med å bli kastet ut av huset, siden det skal bygges leilighetkompleks i området. Klarer hun å stoppe det, eller er hun for ung til å få noen til å høre på henne? I tillegg støter hun stadig på denne Trym hvor hun enn er. Hvem er han, og skjuler han noe for henne? Før Hanna dro til Vårøya, fikk hun en dårlig nyhet. Kommer hun til å avsløre til oss hva det er?

Denne ungdomsromanen høres kanskje kompleks ut med tanke på at historien går i mange retninger, men den er veldig lettlest. Den er en smule underholdende, men samtidig veldig forutsigbar for oss voksne. Det er noe anstrengt over det hele, som om teksten prøver å overraske oss på flere områder, men overraskelsesmomentene fungerer dessverre ikke. Man skjønner det lenge før karakterene selv skjønner det, og de ler mye, nesten i hver setning, så det er en del gjentagelser underveis.

Ungdomstid og forelskelse
Ungdommer som er forelsket eller synes bare at forelskelse er spennende i det hele tatt, vil nok like denne boka, og muligens de som drømmer om sommeren, men for oss som er eldre blir nok dette noe urealistisk, eller man savner den tiden man selv var ung. Det jeg likte best med boka er å ta vare på tradisjoner, som er viktig og at Vårøya skulle være gammeldags, litt som fra en annen tid. Ikke alt trenger å være moderne og ikke alle steder trenger å være overfylt av mennesker. Det er viktig med et eget fristed og ha et sted hvor ingenting er forandret. Men samtidig lever man i et samfunn som stadig er i endring.

Dette er en fin og nostalgisk roman om å være sårbar og sterk på samme tid. Den er som sagt lettlest og noe underholdende, men det som ødelegger er at den er svært forutsigbar, og deler av historien har noe anstrengt over seg som dreper litt av flyten. Det er for lite driv. Definisjonen av umulig passer nok best som sommerlesing eller hvis man savner å være ungdom selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Å, dere har samlest en av mine favorittbøker!!! Kan ikke dy meg, men må komme med en liten kommentar. Lillevi, du skriver:

« Atticus skyver brillene opp i pannen før han sikter. Dette henger sannsynligvis sammen med at det er lettere å se siktet ytterst på geværet, uten briller. At brillene så blir knust spiller i denne sammenhengen ingen rolle.»

Men jeg tror ikke vi skal «ta så lett på» den brilleknusingen. I denne scenen ligger det garantert masse symbolikk - og hvis brilleknusingen ikke hadde betydd noe, hadde den ikke vært med. HVA vi skal tolke inn her? Tja. Det er noen år siden jeg leste boken ... Noen som har konteksten ferskere i minne, som vil våge seg? Og hvorfor har Harper Lee i det hele tatt med denne scenen med den gale hunden? Vil hun vise oss at også vår helt Atticus blir en morder når han føler at han må drepe av hensyn til samfunnet han lever i? Hvorfor sender forfatteren den hunden inn i historien? Og HVA BETYR DE DER KNUSTE BRILLENE???

Det har vært lite lesing på meg de siste par ukene. Jeg har nemlig ventet på at mitt første barnebarn skal bli født, og for én uke siden så kom hun! Så jeg leser fremdeles novellesamlingen "Ting vi mistet i brannen" av Mariana Enriques. Jeg sliter med å komme i gang med en roman ved siden av. Ønsker alle en fin helg! Fortsatt god bedring, Readinggirl20.

Gleder meg til mer Cormoron:)
Ellers er vel min nye favorittforfatter akkurat nå Bågstam, Anna.

Kjedsomhet fører til mye rart ...

Hell i uhell?
Nina Lykke har fått stor oppmerksomhet for bøkene sine de siste årene. Hennes siste; Full spredning er en av dem. Den har fått delte meninger, og grunnen til at jeg leser den er fordi jeg glemte å avbestille den i fjor høst da den var en av hovedbøkene til bokklubben jeg er medlem av. Det ga meg en sjanse til å lese en av bøkene hennes likevel, og den sjansen tok jeg.

Tittelen sier det meste. Det er ikke vanskelig å se at det er en legeroman. Elin er fastlege og livssituasjonen hennes har forandret seg betraktelig, noe hun prøver å skjule. Etter å ha vært utro med en tidligere kjæreste, en hun var i forhold med for mange år siden, og det ble oppdaget, bor hun midlertidig inne på sitt eget kontor. Hun gjemmer det selvfølgelig for andre, og har det som sin egen lille hemmelighet. Hva vil skje med familien hennes, og fremtiden?

Gammel kjærlighet ruster aldri?
Midtlivskrise eller gamle følelser? Det er ikke godt å si. For Elin virker det som om hverdagslivet kjeder henne. Hun kommer i tilfeldig kontakt med en gammel kjæreste, mens hun fremdeles er gift med Aksel. Aksel er opptatt med å være med på diverse skirenn, mens hun selv ikke har så mange hobbyer, bortsett fra drikking og TV - serier. Det er det kveldene hennes betår av. Det virker nesten som om hun og hennes mann har sluttet å gjøre noe sammen og kommunisere ordentlig? De bare bor sammen og er under samme tak uten egentlig å være der for hverandre eller med hverandre. Det er nesten som om de er spøkelser sammen.

Det er ikke noe avslørende å si at boka handler om avstand, og utroskap da utroskap nevnes allerede i baksideteksten. Så man vet godt hva som skjer før man begynner å lese boka, men syntes ikke det gjorde noe, for Elin er spennende å lese om. Hun virker noe vimsete og smårar. Fin humor har hun også, som man ofte tenker selv, men som man ikke sier høyt. De "samtalene" hun har med plastskjelettet Tore er også skjønne på en humoristisk måte. Det er det som løfter opp det meste av boka.

Lykke skriver engasjerende og godt, og har fin bruk av humor, men selve handlingen ble lett og for fort noe tungtrødd og ensformig. Derfor ble det noe tørt underveis, dessverre. Ble heller ikke spesielt begeistret for slutten siden man skjønner fort hvordan det vil gå. Forventer ikke action på hver side, eller hendelser hele veien, men dette ble for stillestående for min del.

Fra min blogg: I Bokhylla

Da har jeg lånt boka Mattetricks på null komma niks av Yngve Vogt. Årets mest skrullete leste bok. Skjønte ikke noe særlig av faget på skola, og ikke så mye mere nå heller..

Leste ferdig boka Einstein for begynnere for andre gang. Dette er ca 170 sider med enkel forklaringer

Noen som har forslag til bøker i samne stil som sex og singelliv? Fikk så lyst til å lese noe såbt igjen....

Det var bra.
Takk skal du ha.

Jeg er snart ferdig med denne boka også da.

Ser bra ut.
Er rekonvalesent (sykehjem) fortsatt.
Håper du kan administrere i alle fall til og med neste bok (Nn10)

Paul Tremblay er en horrorforfatter som har publisert noen bøker tidligere, som av en eller annen grunn har gått meg hus forbi. Heldigvis la jeg merke til denne!

God, gammeldags horror?
Horror er ikke lenger det det en gang var. Jeg liker ikke helt den nye retningen den tar. Dagens horror omtales ofte som rørende og hjertevarme. Før i tiden var de grusomme, voldelige, skremmende. De var der for å gi noen mareritt resten av året. Det er det som horror er ment å være. Skremmende og snikende.

Dette er ikke skremmende eller snikende horror, men mer filosoferende og går litt i dybden, og det er slett ikke dumt det, heller. Bedre det enn at alt skal være så rørende. Jeg er dessverre ikke lettrørt.

Et fristed forandres til et mareritt
The Cabin at the End of the World er om et fristed som forandres til et mareritt. Eric og Andrew har med seg deres kjære aoptivdatter Wen til hytta for litt kvalitetstid og ro fra hverdagen. En dag Wen er ute i nærheten av hytta for å fange gresshopper og for å sette dem fri senere, dukker det opp en stor og fremmed mann opp i området. Han presenterer seg som Leonard og prøver å være hennes venn, men det er noe han sier som gjør til at Wen føler seg usikker. Derfor løper hun inn i hytta for å advare de andre, men mot hva? Senere viser deg seg at Leonard ikke er alene, men sammen med få andre, går de sammen til hytta til Eric og Andrew. Hva vil de, og hvem er de?

Dette er som nevnt en noe ukjent bok, noe som er synd for den fortjener mer oppmerksomhet. Historien i seg selv er på ingen måte nyskapende eller fresh, men det er måten den er skrevet på og undertonene som bidrar til at den skiller seg litt ut likevel.

Har lest over mange tråder og diskusjoner om denne boka og meningene er mange, spesielt delte, både om handling og avslutning. Jeg likte avslutningen i motsetning til mange andre for det er en type avslutning med mange undertoner, som kanskje ikke alle liker. Men jeg er fan av undertoner, fange opp det som står beskrevet mellom linjene. Syntes det var en fin touch uten at jeg skal røpe noe. Vil heller ikke røpe om boka består av en åpen slutt eller konkluderende slutt, for vil ikke ødelegge for noen som kanskje har tenkt å lese den. Selv er jeg glad for at jeg ikke visste noe særlig om boka på forhånd. Diskusjonene jeg har lest om boka, er blant annet på Reddit. Det er ikke en diskusjonsforum om bare bøker, men alt mye annet også. Jeg er ikke medlem der selv, men greit å slå opp i en gang i blant for å lese om meninger om bøker man har lest, filmer og mye annet.

Advarer mot at boka har noen voldscener i tilfelle noen ikke liker det, men jeg har ikke noe i mot det i bøker. Den er også vel treg i begynnelsen. Det gjør at intensiteten bygger seg mer og mer opp, noe jeg har savnet litt i horrorbøker i det siste. Det er fremdeles håp for min favorittsjanger.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg ser det fortsatt er fullt opp av falske profiler på sida. Du bør ta en titt igjen, André.

Har en slektning listet blant de falne. Denne boka forteller om Milorgs arbeid og lite om enkeltpersoner. Den er informativ, men nokså spinkel for en slektsgransker. Gjennomført og pålitelig som kilde.

Når man blir lite populær på grunn av en avgjørelse man tar ...

Mange prøvelser
Anja bor sammen med sin familie i en blokk i Trondheim. Hun bor der sammen med mor, far og bror. Broren bor der forløpig ikke siden han studerer i København. Tidlig måtte Anja gi opp fotballkarrieren på grunn av skade, og er istedet dommer. Gjennom et dommerkurs, skal Anja dømme en guttekamp og det går heftig for seg. Hun får betale konsekvensene av det lenge etterpå. Grunnen er at en av de "dyktige" fotballspillerne føler seg urettferdig behandlet av henne. Som straff blir Anja grovt mobbet på Internett, både gjennom manipulerende bilder og dryge kommentarer. Hvem står bak og hvordan kan noen være så ondskapsfulle? Det er heller ikke lett for Anja å møte opp på skolen etter hvert, mens netthetsingen pågår siden hele skolen vet om det. Vil det noen gang ta slutt, og vil det noen gang bli bedre? Heldgivis har hun sine nærmeste og gode venner som støtter henne, men er de sterke nok til å komme seg gjennom en så alvorlig mobbesak alene?

Før i tiden pågikk mobbing ansikt til ansikt, og også snikmobbing i nærheten av noen, men nå er det ikke bare offline, men nå er det dessverre også online, siden fleste er på Internett. Mobbing er ikke greit, hverken online eller offline. Det er ikke greit på noen måte, heller ikke anonymt. Ingen vet hvor mye det skader en person. Denne boka viser mange måter hvor mye mobbing kan knekke noen. og det er sårende lesing.

Netthets og mobbing generelt er et viktig tema som bør tas opp, spesielt nå som de fleste har tilgang til Internett. Er selv glad jeg vokste opp i en tid uten Internett, apper og sosiale medier. Så kan ikke forestille meg presset dagens ungdom går gjennom. Omtrent alt blir dokumentert. Ikke rart så mange får prestasjonsangs, får lav selvtillit og mye annet med alt det presset som aktivitet på Internett bidrar med.

Boka gir et godt innblikk i hvordan det er å være et offer uten å spille offer i ondskapsfull, utspekulert og utilgivelig utfrysning online, som er synlig for alle. Hvordan takler man det, og er det mulig å komme seg gjennom det uten å bli helt ødelagt. Og vil folk glemme?

Blir man sterkere av motgang?
Anja oppfattes som en livlig og glad jente, kanskje litt selskrytende noen ganger ,spesielt når hun tenker tilbake på seg selv som fotballspiller, men som gradvis blir som en skygge av seg selv. Vil vi lesere få den originale versjonen av Anja tilbake igjen, etter en slik alvorlig situasjon? Spørsmålene blir mange underveis, og man tenker med grøss på hva man selv ville ha gjort i en lignende situasjon. Ingen fortjener å gå gjennom noe slikt.

#Kampklar er en alvorlig, tapper og småhumoristisk roman for ungdom som tar opp et viktig og aktuelt tema om det å være i en svært sårbar situasjon. Mobbing skjer omtrent overalt, og denne boka er et godt eksempel på hvor langt mobbing dessverre kan gå. Selv om man ikke har opplevd netthets, var stresset i boka nesten til å ta og føle på.

Fra min blogg: I Bokhylla

Barndommens måne er en fin bok. En fin historie blandet sammen med andre, kanskje ikke fullt så interessante historier. Men likevel med en stemme en blir fanget av og hvor en ikke kan få lagt fra seg boken før en har lest slutten.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger