Jeg har "Mellom høye trær" (Gyldendal 1979), og jeg kunne lagt ut hvert eneste av diktene der! Men i anledning morgendagen velger jeg dette:
Jentesjelene ligger i myra
og vugger de evig ufødte små.
Når kvelden rekker dem furuskyggen
løftes de varsomt
og danser de fredløses triste ringdans
på myrull og siv
mens kappesvøpene folder seg ut
og langsomt glir over
i mørket som kommer. -
Og ingen spør
hvor svikerne deres trer
hvilken dans
med hvem.
Et av mine favoritter dette her.
Du finner boka 'Runder' på Nasjonalbiblioteket sine nettsider.
Jeg har, og jeg skal sannelig finne henne frem igjen! Hun skrev artige og fine dikt! Jeg så også dødsannonsen, det tynnes i rekkene i en generasjon. :-(
Leste litt om ham. Hvilke bøker skrev han for voksne? Han er barnebokforfatter etter hva jeg fått med meg..
Denne helgen leser jeg videre i boka til Banana Yoshimoto - Kjøkken; Moonlight shadow. Jeg fant den på '1001 bøker...'-lista. En bok på 180+ sider, med to historier i. Den første historien handler om tap og kjærlighet. Jeg har kjøpt meg Kindle, og på den har jeg lagt inn boka Min søster er seriemorder' av Oyinkan Braithwaite. Har så vidt startet på den.
Som det fremgår av det jeg skriver nedenfor, som egentlig er en omtale av "Koke bjørn" av Mikael Niemi, synes jeg at den har mange fellestrekk med "Gutten". Derfor tenkte jeg at dette kunne være en måte å gjøre "Gutten"-tilhengere oppmerksomme på "Koke bjørn", - som jeg altså også synes er en utrolig bra bok!
Denne boken med det rare navnet er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge! For dem som har lest «Gutten»-trilogien av Jón Kalman Stefánsson, kan jeg si at den minner litt om den. Også her er vi i nordområdene, denne gangen i Nord-Sverige, men heldigvis hovedsakelig om sommeren, - personlig syntes jeg nok det til tider ble litt for mye snøstorm i Stefánssons bøker fra Island. Og også her er handlingen lagt til 1800-tallet, med en hovedperson som er en ung gutt alene i verden. Begge hovedpersonene er fattige, tenksomme gutter som har oppdaget magien i skrevne ord og bøker. I begge bøkene er det nære skildringer av naturen, men her har vi gleden av at handlingen er lagt til sommerhalvåret, hvor vi for eksempel kommer ekstra nær gress og blomster gjennom prosten Læstadius' nitide studier av disse, - noe som faktisk også gjøres i detektivøyemed. For dette er også en kriminalroman,- i begynnelsen i et rolig tempo, men med stigende spenning mot slutten! Men det var ikke kriminalhistorien som fikk meg til å nyte å lese denne boken, - det var språket med de sanselige og nære skildringene, Jussis tanker og opplevelse av verden, samt miljøskildringene. Dette er en «Favorittbok»!
Denne boken med det rare navnet er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge! For dem som har lest «Gutten»-trilogien av Jón Kalman Stefánsson, kan jeg si at den minner litt om den. Også her er vi i nordområdene, denne gangen i Nord-Sverige, men heldigvis hovedsakelig om sommeren, - personlig syntes jeg nok det til tider ble litt for mye snøstorm i Stefánssons bøker fra Island. Og også her er handlingen lagt til 1800-tallet, med en hovedperson som er en ung gutt alene i verden. Begge hovedpersonene er fattige, tenksomme gutter som har oppdaget magien i skrevne ord og bøker. I begge bøkene er det nære skildringer av naturen, men her har vi gleden av at handlingen er lagt til sommerhalvåret, hvor vi for eksempel kommer ekstra nær gress og blomster gjennom prosten Læstadius' nitide studier av disse, - noe som faktisk også gjøres i detektivøyemed. For dette er også en kriminalroman,- i begynnelsen i et rolig tempo, men med stigende spenning mot slutten! Men det var ikke kriminalhistorien som fikk meg til å nyte å lese denne boken, - det var språket med de sanselige og tette skildringene, Jussis tanker og opplevelse av verden, samt miljøskildringene. Dette er en «Favorittbok»!
Litt frustrert nå, kjenner jeg.
I utgangspunktet en spennende historie, men er vi nødt til å få servert alle disse detaljene om alt mulig mellom himmel og jord? Inkludert inngående beskrivelser av bestialske mord?
Ikke rart dette er en tjukk bok! Og jeg skjønner godt at forfatteren kommer fra tv- og serieproduksjon, for her er begrepet "cliffhanger" utnytta til det ytterste.
Er dette en god bok? Veldig usikker. Jeg irriterer meg mer enn jeg nyter.
En svak treer fra meg.
Muligens hører jeg ikke denne boka ferdig. Det skyldes delvis også oppleseren. Ser jeg har anskaffa meg en til i serien, lest av Ivar Nergaard. Jeg vet han er god til å lese. Kanskje går jeg rett over til den og han.
Kjøkken; Moonlight shadow av Banana Yoshimoto.
Så gammel han var blitt! Jeg følte det sterkt. Bestemor hadde sittet så ofte i denne lille stolen og drukket te. På samme måte satt jeg nå i den samme lille stolen og drakk te og pratet om været og om tilstanden i nabolaget. Det kjentes rart. Som om noe ikke var riktig.
NÅR DAGEN
Når dagen til skyming skifter
eg høyrer ein lystig song.
Eg les mine eigne skrifter
og veit eg har levd ein gong.
Når dagen til skyming skifter,
eg høyrer ein vemodssong.
Eg les mine eigne skrifter
og veit eg skal døy ein gong.
Fikk ikke lenken over til å fungere. Tre vegar til havet
Løgnene begynner små men vokser seg til å bli større og farligere, som at alle kulturer er like eller at man kan skifte ut befolkningen i et helt land uten at dette får dramatiske konsekvenser. Dette ideologiske pyramidespillet kommer til å kollapse, med påfølgende kaos, i løpet av de kommende tiårene.
For å sitere den engelske forfatteren Theodore Dalrymple:
Politisk korrekthet er en lightversjon av kommunistpropaganda. Gjennom mine studier av kommunistiske samfunn kom jeg til den konklusjonen at hensikten med kommunistisk propaganda ikke var å overtale eller å informere, men å ydmyke. Dess mindre den hadde med virkeligheten å gjøre, dess bedre var det. Når folk tvinges til å holde munn selv om de blir fortalt de mest åpenbare løgner, eller - enda verre - når de tvinges til selv å gjenta disse løgnene, mister de enhver respekt for ærlighet. Å gi sitt samtykke til åpenbare løgner er å samarbeide med ondskap, og derfor på et vis selv å bli ond. Ens evne til å stå imot hva det nå måtte være, blir dermed undergravd eller ødelagt. Et samfunn av kastrerte løgnere er lett å kontrollere. Jeg tror at dersom du gransker politisk korrekthet, vil du finne at den har samme effekt, og er ment å skulle ha det.
På radioen kunne man høre dem banne til hverandre. "Dere er Amerikas bikkjer", ropte Dawla. "Forbanna jøder", ble det ropt tilbake. Du vet, ett av ryktene var at Dawla var en israelsk oppfinnelse. Det er vel det vanlige, hvis det er noe man ikke liker, skylder man på jødene.
Høres ut som vi er i samme tankebane angående boka, selv om du ga et snillere terningkast. =) Skjønner hvorfor noen liker boka, og det er helt i orden å ha forskjellige meninger, men som deg ble den for forutsigbar og noe utroverdig. Skjønner ikke helt det med verdenssensasjonopplegget rundt den, jeg heller. Men det er helt i orden. =)
...kjærligheten er det siste og høyeste menneskelivet kan nå opp til.
Tror det med størrelsen på gruppa kan være noe å reflektere over. Jeg er en av dem som ikke har deltatt så mye. Jeg vet ikke hvor mange som deltar aktivt på Bokelskere sine sider, men det må da være mange fler enn oss 12 (?) som er listet opp som deltakere i disse felleslesningene. For min del så opplever jeg at det er mange tunge og spesielle bøker som ender opp med å bli valgt. Bøker som jeg kvier meg for å lese, fordi det da ikke blir så mye tid til å lese andre bøker i tillegg. Og det vil man jo - ha tid til å lese flere bøker :)
Den siste boka fikk mye engasjement, det var bra.
Enig - «erte» passer ikke inn her. «Gjør(e) narr» er vel litt mer treffende/dekkende? - mulig dét også bryter litt med sosiolekten til Mariella, men jeg kan lettere forestille meg at hun kunne klaget over at Atticus gjorde narr av henne ved å bruke tiltaleformene hun reagerer på.
De flokket seg rundt sine skriftlærde som geiteflokken rundt gjeteren sin på Gileads fjell. Hvis han sa at de ikke skulle reise, da reiste de ikke. Aldri blir troen så steil og sta som i prøvelsens stund.
Mot slutten av 2009 ble det offentliggjort en serie eposter der en rekke viktige forskere uoffisielt innrømmet å ha manipulert med sentrale data som ligger til grunn for klimamodellene som er blitt benyttet av store internasjonale organisasjoner. Stadig flere spør seg nå ikke bare om den globale oppvarmingen er menneskeskapt, men om den i det hele tatt eksisterer. Selv etter at dette ble kjent diskuterte vestlige ledere pengeoverføringer til andre land på hundrevis av milliarder av kroner basert på fiktive data. Dette utgjør en skandale av enorme dimensjoner.
Personlig er jeg over mange år blitt mer og mer skeptisk til den informasjonen vi er blitt servert angående global oppvarming. Jeg har aldri i og for seg avvist muligheten for at menneskelig aktivitet kan påvirke atmosfæren og gjør det fremdeles ikke, men jeg misliker sterkt politiseringen av debatten, den massive sensuren og stemplingen av kritikere som onde. Det jeg misliker aller mest er imidlertid hvordan spørsmålet brukes som en brekkstang for en slags global sniksosialisme der vestlige land skal settes under internasjonal administrasjon.