Bokelskere.no

Var usikker på om jeg ville like denne siste boka om Sejer, for de første hundre sidene var en kamp å komme seg gjennom ...

Interessant forfatterskap
Karin Fossum er et forfatterskap jeg har hatt et nært forhold til, helt fra videregående. Bortsett fra mye horror, leste jeg også da litt krim ved siden av. Jeg liker måten hun bygger opp en krimsak på og gjør det hele på en hverdagslig måte. For ondskapsfulle ting kan jo skje når man minst venter det. Det er det som jeg liker best med Fossums sine bøker. Alt er svært så hverdagslig.

Sejer står i stampe i sin siste opptreden. En jente som de fleste kjenner til på grunn av hennes skjønnhet, blir funnet død ved en tursti av noen barn. Mange mistenkte dukker opp underveis mens Sejer og hans gode makker Skarre prøver å finne den skyldige, noe som er alt annet enn enkelt. Utviklingen i saken går tregt, og de begynner å bli opprådd. Samtidig følger vi hverdagen til en mann som mistrives i sin egen kropp, for han føler seg for stor og tung. Han føler det er vanskelig å passe inn i sine omgivelser. Vil han finne en måte å akseptere seg selv på, og vil Sejer klare å nøste opp det grusomme drapet?

Ingenting varer
Dette er bok nummer femten og den aller siste om Konrad Sejer. Jeg har ikke lest alle bøkene i serien, men de fleste. De jeg ikke har lest, men som jeg skal lese fra nesten år og utover er; Se deg ikke tilbake!, Drapet på Harriet Krohn, Carmen Zita og døden, og Helvetesilden. Så har ikke så mange igjen. Sejer er en av mine favoritt etterforskere i den norske bokverdenen. Han er menneskelig og han ser andre på som mennesker uansett hva de har gjort. Han prøver å være rettferdig i enhver situasjon, og er streng når det trengs. Liker også båndet mellom ham og Skarre. Skarre som alltid kommer med kvikke kommentarer, som ofte gjør Sejer oppgitt. Bare synd at Skarre fikk en svært liten rolle denne gang i forhold til de andre bøkene.

Var sikker på at dette ikke ville bli en hit for min del denne gang, for de første seksti sidene var innmari trege og tok lang tid å komme seg gjennom, og frem til side hundre var det fremdeles noe seigt over det hele, men så forandret det seg veldig fort, og man ble omtrent avhengig av å lese videre. Det ble en rar overgang med tanke på tempo og interesse. I det jeg var i ferd med å miste interessen for boka, var det noe som gjorde at boka levde sitt eget liv.

Liker at boka er veldig mørk og dyster. Stemningen er nesten til å ta og føle på. Det er neste så man går gjennom sørpe og forventer det verste. Mordsaken i seg selv ble noe forutsgibar, men synes ikke det ødela resten av handlingen. Synes også at Sejer fikk en ærverdig slutt på hans rolle i krimverdenen. Så hverken han eller boka blir glemt med det første, og er lettet over at jeg presset meg gjennom de første hundre sidene. Noen ganger tar det tid før man går overens med en bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har hørt et par timer av boken (delen om Johan)
Det heter jo at "Der det finst fuglar, finst det fisk" og det nevnes også i boken. Fuglene er mye nevnt i teksten, men jeg har ikke klart å finne noen symbolikk i dem. Noe av det første som slo meg var at "Det det finst fuglar, er det skit på vindauga". Det er i det hele tatt mye fuglemøkk her :-)

Er det noen som har prøvd det? Fungerer det bra? Dårlige opplevelser?
Ser at de har flere bøker, jeg kunne tenkt meg som ikke er mulig å få tak i lenger.

Vitamin D3 oppdatering av Dr John Campbell. Håper flest mulig ser hans videoer vedr. vitamin D3. Han forholder seg til fakta. Hvilken styrke på vit-D3 kommer an på blodverdiene hos den enkelte som bør ligge i øvre sjikt av normalverdiene i disse corona-tidene. Jeg kan bare formidle informasjon og det er opptil enhver å ta dette på alvor.

Mandag 2. november:
Starter lesingen av Der det finst fuglar

Lillevi spør hva vi mener tittelen betyr/symboliserer.
Får tenke litt på det under lesingen.
Tror i alle fall det må være utrivelig der det ikke fins fugler.

Lykke

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Forfatter: Inger Hagerup
Diktsamling: Videre, 1945

Bøker av henne og om henne. Inger Hagerup er en person man blir glad i ved å lese hennes dikt. Fikk tidlig møte med henne via ABC boka vår på barneskolen.

Som løfter

Der fins en evighet av fred
bak alle stjernene et sted

Vi skulle kanskje vraket først
vår lille tid av sult og tørst,

vår lille tid av sult og savn
mot ting vi aldri kan gi navn.

Som løfter i en gjerrigs munn
er denne korte, korte stund.

Forfatter Inger Hagerup
Diktsamling: Videre fra 1945

Vi holder livet

Vi holder livet i en knyttet hånd
Vårt hjerte må bestandig ha det sånn.

Det tåler gjerne spott og overlast
når bare det får holde noe fast.

En mann, et barn, en drøm skal være vår
og evigheten måles ut i år.

For i vår gåtefulle, blinde angst
blir alle ting erobring eller fangst.

Vi bærer skrekken med oss natt og dag,
den bleke skrekk for hjertets nederlag.

Forfatter: Inger Hagerup
Fra diktsamlingen; Den syvende natt fra 1947

Pepper/chili sauser som man kan lage selv. Best er det dyrke frem de man ønsker å bruke og lagre frø neste år. Man kan legge seg på det nivået man ønsker, med og uten frø. Listen innebefatter tradisjonssauser og sauser med eddik på flaske.

Er nå på jakt etter info om pepperfrø/chilifrø og hvilke planter å dyrke - hot, medium, sweet.

hehe ble litt inspirert av ordet frø gitt!

**

Frø

**
Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.

I natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det hvisket til meg: Lille bror,
en vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.
Og i en bitteliten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.
Forfatter: Inger Hagerup, 1955

Samlede Dikt, Løse dikt, Thorbjørn Egner: Småskolens lesebøker, 3 1955

Ja, det er mørkere nå - og mer gråvær. Da blir det brått flere muligheter til å lese :)

Jeg holder fortsatt på med Ild og Vrede, en av bøkene om Trump. Lesingen har stagnert noen dager, mens jeg har lest dystopien Helbrederen, av Antti Tuomainen.

Den ble jeg akkurat ferdig med, og anbefaler den gjerne. Den er kort (188 s.) og lettlest, og er både en dystopi og en krim. Krim, som i en klassisk detektivhistorie. Boka har vært månedens lesing i lesesirkelen for dystopier her på Bokelskere.

Dette sitatet, og ditt andre, var de to understrekningene jeg hadde i boka :)

Da er jeg ferdig med boka. Jeg synes den var god, både som dystopi, og som krimbok. Boka var lettlest, og jeg er enig i Ajiniakra sin beskrivelse av boka som en klassisk detektivhistorie:

"Men jeg får også en ganske bestemt følelse av boken, og den liker jeg litt. Det er følelse av de klassiske detektivbøkene, der en fyr sitter på ko toret sitt, en dame kommer inn med et oppdrag, og rommet er mørkt og har persienner. Ingen ting av det stemmer, men det er noe med en ensom ulv som drar rundt i byen og undersøker og etterforsker."

Jeg har vært i Finland mange ganger, og jeg kunne se for meg finlendere og det finske samfunnet/kulturen mens jeg leste. Det var også en realistisk dystopi. Da jeg leste, kunne jeg dessverre godt se for meg at samfunnet kan ende opp som dette en gang. Krimhistorien var god, realistisk og falt naturlig inn i boka for øvrig. Ser fram til å diskutere slutten etter 1.nov :)

Fredag 30. oktober 2020

Diskusjonstråd for Nn11, Der det finst fuglar finner du her

Velkommen til felleslesing av Der det finst fuglar av Maren Uthaug.

Leseperiode: NOVEMBER 2020

Unngå spoilere:
Når dere skriver innlegg, er det fint om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka (f.eks. sidenummer, utgave).

Lenke til hovedtråden.

Ja, - jeg husker den som tragisk og veldig god, men det er godt over femti år siden jeg leste den. Et annet minne jeg har om den, er at jeg brukte tittelen, på tysk, på russekortet mitt, - jeg er 179,5 ;-)

Jeg foreslår at vi bruker november til felleslesing av Nn11, Der det finst fuglar.

Deretter tar vi en pause (advent og jul) fram til primo januar 2021, og starter da med
forslagsrunde for Nv11 (nyere verdenslitteratur).

Høres det greit ut?

Jeg lager diskusjonstråd for Der det finst fuglar om et par dager.

https://jamesclear.com/atomic-habits

Jeg ble så nysgjerrig på denne Kari Anne Bye at jeg endte opp med å kjøpe E-boka.

Før brukte forlaget Mangschou å gi ut bøker for barn og ungdom, men nå har de begynt å gi ut noen voksenbøker, også. Et slag i ansiktet av Abbas Khider, er en av dem.

Det var heller ikke et dumt valg, fordi den tar opp et alvorlig tema og som er høyst aktuell. Dette er ikke en biografi, men den kan på en måte leses som det, for forfatteren vet nok temmelig godt hva han skriver om.

Lang ventetid på ingenting
Å skrive om en slik bok er vanskelig, siden mange er i samme situasjon som hovedpersonen Karim Mensy. De lever ofte i en usikker tilværelse og vet omtrent ikke hva neste dag vil bringe. Mange lever med andre fremmede i samme situasjon mens de venter på oppholdstillatelse. Det gjør også Karim. Han er fra Irak og drømmer om et bedre og tryggere liv, men er det mulig? Mens han venter, er stresset ofte høyt og man vet aldri om man blir flyttet til et annet sted, siden han lever uten tilhørighet. Det er vanskelig å forestille seg. Etter å ha fått avslag på oppholdstillatelse, etter lang venting i tre år, er han dritlei. Han er lei av kontorfolk som ser på ham som en sak med nummer på, istedet for som et medmenneske. Han er lei av alt av tull og usikkerhet. Dermed oppsøker han saksbehandleren og finner på en kreativ måte for å få henne til å høre, men vil hun forstå? Mens han forteller henne om hans bakgrunn, hans reiser og andre mennesker han har møtt underveis, unner han seg noen jointer. Vil hun forstå hva han har gjennomgått, eller er han ikke mer enn bare en sak for henne?

Tung lesestoff til tross for kort bok
Denne romanen er veldig kort. Den er på bare 188 sider. Det høres kanskje kort og lett ut å komme seg gjennom den, men det var den ikke. Fortellerstemmen er noe uvant og tar litt tid å bli vant til, og det er en en historie med tungt temaog inneholder en sårbar historie som rammer mange mennesker. MEN det er ikke bare alvor, selv om bokomslaget og baksideteksten kan gi inntrykk av det. Forfatteren bruker også mye mørk humor, og hovedpersonen klarer å se humor i det meste. Det viser bare hvor reflekteret han er over seg selv og situasjonen han befinner seg i.

Til tross for kort bok som tar opp et svært viktig tema, rekker den å bli noe tørr og gjentakende i lengden. Sier selvsagt ikke det for å tråkke noen på tærne eller for å være umenneskelig, men jeg vurderer boka og ikke temaet, så sånn sett håper jeg det ikke blir noen misforståelser. Men man blir vant til fortellerstemmen etter hvert, og Khider skriver godt. Et slag i ansiktet gir en stemme til de som sjeldent blir hørt, og selv om den er smule tung å komme seg gjennom, er det en interessant og fin bok å få med seg. Khider ble selv arrestert i ung alder for politisk aktivisme av Saddam Husseins regime. En mann med guts, og som på fornuftig vis bruker sin forfatterposisjon til å belyse et tema som det blir snakket altfor lite om.

Fra min blogg: I Bokhylla