Bokelskere.no

Denne helgen avslutter jeg ferie, og på sakte vei hjem leser jeg Blodmåne, av Katrine Engberg. Dette er dansk krim, og er bok to om samme etterforskere. Også denne gangen et godt plott og interessant handling (så langt). Ønsker alle en fin helg, og en fin høstferie hvis man skal ha det!

En bok jeg har vært nysgjerrig på siden tittelen er noe spesiell.

Dette er en psykologisk krim som ble utgitt tidligere i år, og jeg ville vente til høsten med å lese den, for tenkte det ville skape rett atmosfære, for liker høsten bedre enn vinteren. Den er om Bjørk Isdahl som tidligere har jobbet for Kripos, men etter en hendelse har hun nå sin egen praksis og er terapeut. Hun er for tiden en leder for en gruppe menn som trenger sinnemestring.

Mareritt og håpløs situasjon
I det siste har hun vært plaget av mareritt som har en tendens til å gå igjen natt etter natt. Hun blir kontaktet av en tidligere klient som ønsker å møte henne. Bjørk går med på det, bare for å få Azora til å innse at hun ikke kan ringe henne mer. På det avtalte stedet, får Bjørk sjokk da Azora faller av et tak. Bjørk er den eneste som er sikker på at det ikke var selvmord, og politiet viser henne et bilde som tilhørte Azora og viser det til henne, med en beskjed bakpå om at hun vet om marerittene hennes. Hvordan kan Azora vite om det? Siden Bjørk blir sett på som mulig mistenkt senere siden hun befant seg på åstedet, er tiden knapp, og hun gjør sine egne undersøkelser i narkomiljøet, siden Azora selv var avhengig.

Selv bærer Bjørk på en hemmelighet og hun husker nesten ingenting fra sin egen barndom på grunn av traumer. Vil hun få mer svar hvis hun har rett i at Azora ikke tok sitt eget liv, og finne ut mer om henne?

Mot alle odds
Handlingen rammes inn av en tung dystherhet, med mange potensielle mistenkte, eller er det Bjørk som leter etter svar som ikke er der? Ble Azora egentlig drept? Hun får vite noe om seg selv, men er usikker på om hun vil klare den rollen. Det er spennende å lese om Bjørks undersøkelser i saken for å prøve å renvaske seg selv, og samtidig sliter hun en del privat. Det føles ut som livet rakner, men på en eller annen måte klarer hun å holde seg oppe. Forfatteren forklarer dette på en realistisk og spennende måte. Også når Bjørk prøver å komme i kontakt med folka i narkomiljøet som er et sjansespill.

Palladino beskriver godt desperasjonen og fortvilelsen Bjørk føler, og at hun også på en måte er alene i det hele, men samtidig er Bjørk noe slitsom og noen av partiene er noe langdryge, spesielt avslutnignen, som dessverre ble for forutsigbar og en smule tåpelig. Palladino fikk dog frem den kalde og nådeløse vinterstemnigen på en god og realistisk måte.

God begynnelse og spennende skildring om narkomiljøet, hvem kan man stole på og ikke, og om Bjørks fortid. Men det ble noe langdrygt og uengasjerende underveis.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Før jeg startet på denne boken, hadde jeg lest endel om den. Deler av min familie er av kvensk ætt, så jeg hadde gledet meg til å få vite litt mer om både kvener og deres innvandring til Norge. Når jeg nå er ferdig med boka, sitter jeg igjen med en litt bedre oversikt og inntrykk av hva som skjedde for mange generasjoner siden, men ikke så mye som jeg på forhånd hadde trodd. Boka er skrevet i romanform, og er lettlest. Den framstår som litt drømmende i formen, et språklig grep jeg ikke fikk helt tak på. Stor skrift, korte kapitler og mye luft gir inntrykk av at boka kunne vært på adskillig færre sider. Det ble derfor terningkast 4 fra meg, og jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å lese de neste to bøkene i trilogien.

Leser første bok, har lest ferdig "Glass, glass, glasskår".


Supert med lenger leseperiode. Jeg har nettopp startet på boken og setter pris på å ikke måtte skynde meg gjennom teksten, den er for velskrevet til det.
Jeg gleder meg over de humoristiske innslagene og ikke minst forfatteren evne til å lage bilder i mitt hode; jeg ser tydelig mormor med 4 stakker foran bålet gumlende på en brent potet og scenen i bursdagsfesten etter at lyset har gått. Man får jo lyst til å tegne dem og kanskje har Grass gjort nettopp det? Jeg har lett litt, men fant mest fisk og fossiler blant hans arbeider.

Som Harald K hang jeg meg opp i stedsnavnene og måtte google for å finne ut hvilket område som ble beskrevet. Jeg ble overrasket over de polske navnene, da jeg var overbevist om at vi skulle befinne oss i Tyskland. Det var ikke så mange av navnene jeg fant igjen, så de har kanskje skiftet navn eller er beskrivende dersom man kan språket. Polsk er ikke min sterkeste side..

Det jeg kanskje har hengt meg mest opp i er hvordan noen kan holde ut med en unge som enten slår på blikktromme eller hyler så glasset spruter. Selv blir jeg irritert hvis noen slurper eller lager relativt lave lyder. Det er vel trommen, stemmen, viljestyrt vekst og superintelligens som gjør dette til en fabel?

Denne uka, og helgen, leser jeg Leoparden, av Giuseppe Tomasi di Lampedusa og Kniven i ilden, av Ingeborg Arvola.

Leoparden er en bok som beskrives veldig godt under terningkast på bokens side her på bokelskere.

Kniven i ilden tror jeg at jeg skrev om i en tidligere helgetråd. Det er en roman om finsk innvandring på Varangerhalvøya. Jeg er nesten halvveis. Den er lettlest og interessant.

Det har blitt litt mindre lesing på ferie denne uka, men nå er jeg i gang igjen. Ønsker alle en fortsatt fin helg, og en god uke.

Jada, og jeg sa noe om det også for et par år siden. Da hadde jeg en aldri så liten epostveksling med André, for det krydde av snodige profiler i statistikken. Det var muligens en trollfabrikk.

De fleste andre nettsider har forskjellige tiltak for å begrense slikt, som å fylle inn svar gitt på et bilde, "jeg er ikke en robot" - boks og eventuelt bekrefte tilknyttet epostaddresse. Aner jo ikke hva de forskjellige tiltakene ville koste eller kreve å få til, men jeg er glad det er flere enn meg som har lagt merke til dette.

I ytterste konsekvens ser jeg sånt som en forringelse av nettsida, det er fort gjordt å lure på om det er lett å hacke epostlistene her inne (som vi ikke ser, men er registrert med) og naturligvis at det kan skade omdømmet.

Disse brukerne er ærlig talt ikke spesielt vanskelige å gjennomskue, men det krever litt mer innsats på Bokelskere enn på Goodreads f.eks. På Goodreads står det hvem som har gitt hvilke terningkast ved siden av terningkastene, mens her må man enkeltvis gå innpå profilene som har lagt til en bok og så søke opp boka i boksamlingen deres for å finne ut om vedkommende har gitt den et terningkast. Men når man først finner disse som kun har gitt én bok godt terningkast eller ræva, kanskje har lagt til tolv andre bøker bare for å framstå litt mer "ekte", men har en aktivitet som begrenser seg til én enkelt dag, da blir det veldig påfallende. Og er veldig leit. Er ikke terningkastene her koblet opp mot en eller annen bokhandel også?

Tradisjonen tro, leste jeg ut en krim rett før helgen :)
Våroffer, av Anders De La Motte, er siste bok ut i det som kalles Årstidskvartetten. De tre første bøkene har vært nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman. Denne var like bra som de foregående. Alle har fått terningkast 6 hos meg, så her er det virkelig kvalitetskrim å sette tenna i!

Nå skal jeg prøve å komme meg videre i Noe tapt og noe vunnet, av Tara Westover. Det går sakte framover, men det er i grunnen en bok som det er greit å lese over en litt lengre periode. Det er mye å fordøye.

Jeg tipper at neste bok ut blir Kniven i ilden, av Ingeborg Arvola. Den er innkjøpt, medbragt på en lengre ferie på sydlige breddegrader. Boken har fått gode kritikker og omtaler, og omhandler finsk innvandring (kvener) til Finnmark. Deler av min familie kom samme veien, det gjør boka ekstra interessant!

Riktig god helg alle bokelskere.

Tror jeg har fått samme bok som deg. Jeg ser ganske dårlig, så det kan bli utfordrende. Litt koselig med gammel bibliotek bok da, 23 registrerte lån fra 1961 til 1985, forhåpentlig noen etter dette også. At de fortsatt har den betyr vel at den er verdt å bruke tid på :)

Ja, det blir mye mat. Det kan virke som om hovedpersonene alltid lager god og sunn mat.