Bokelskere.no

Det er ikke bare dumt å si fra, heller, selv om det kanskje bør begrenses til intern prat mellom venner. Jeg er godt voksen og relativt god til å skrive, men jeg har oppdaget noen seiglivede skrivefeil jeg har brukt hele livet, og som jeg godt kunne likt at noen hadde gjort meg oppmerksom på. Er det kanskje sånn at når en regner seg som nokså flink, så går en lettere ut fra at alt en skriver er riktig ?

Skrivefeil kan jo skyldes dysleksi eller dårlig koordinering i hendene, for å nevne to grunner som ikke har med intellekt eller kunnskapsnivå å gjøre. Jeg har det siste problemet, og skriver en del feil på grunn av feiltasting. "Ikek", er det vanligste. Jeg tror at hvis en ser på innholdet i teksten, vil en ikke undervurdere folk av den grunn. Men det kan gjøre tekst tung å lese.

Den skrivefeilen jeg liker dårligst, er "de" for "dem" som i "Jeg sa det til de". Den oppstod i utgangspunktet ved at folk som naturlig sa "dem" i alle kasus, prøvde å snakke fint. Dermed assosierer jeg det med jåleri, men nå har det nok blitt en taleform som hos mange er innlært som naturlig, en slags sosiolekt.

Jeg er på flyttefot, og de fleste bøkene mine skal pakkes ned for et ukjent antall måneder. Alt som kan skaffes på biblioteket er utelukket å ta med, og jeg taster svett inn bøker fra ca S for å ha dem på bokelskere, i det minste. Jeg har ikke skyndet med med å legge inn bøker, for det har alltid vært så koselig med gjensyn og mimring når man tar noen få om gangen.

Men fra S går ikke det.

Så kommer jeg til bøker jeg ikke har lest. Vanligvis er det da jeg har stoppet å legge inn, og i stedet begynt å lese boka, evt gå på Fretex med den. Det har jeg ikke tid til nå.

Men nå kom jeg til Vesaas. Jeg hadde en Vesaasperiode som ung, og ved skismisse arvet jeg alle Vesaasbøkene til ex-en. For dem skulle jeg jo lese. Vi delte en del bøker slik at man fikk dem man ikke hadde lest, ikke nødvendigvis dem man hadde tatt med seg inn. Ikke dumt, vel? Men så havnet de i hylla, og forsvant litt.

Jeg kjenner at jeg savner kategorien: "De står nå her i hylla mi, dvs, de er pakket ned nå, men de skal inn igjen, men jeg tør ikke love at jeg kommer til å lese dem."

"Jeg liker bedre når man kan prate litt og sånn."

La stå. av Ingvild H. Rishøi

For meg er bøker som ikke er lest en slags plikt i likhet med ubrettet rent tøy i en haug, og kan du tenke deg noe så trist som at en spennende bok blir til en plikt? Så dermed unngår jeg å kjøpe så mange.

Men noen blir det likevel.

Jeg har ei egen lita bokhylle til de uleste og de som har pause, men som jeg insisterer på at jeg "leser" og ikke "avbrøt".

Jeg hadde i hvert fall tatt med en veldig tykk skrivebok og nok penner og skrevet den siste boka sjøl. Ikke fordi det ikke finnes nok gode bøker, men for resten av livet... da må det skje noe mer, ikke bare drøvtygge uansett hvor bra det man leser er.

Tidligere kommentatorer har vel sagt det som er å si, men jeg ville bare si at Barbara Ehrenreich: "Lokket og lurt" er en mer reflekterende bok. Den handler riktignok mer om lavtlønnsyrker i USA og ikke alltid kassa-arbeid, heller.

Det hadde vært fint med en gjennomarbeidet bok om temaet ut fra norske forhold.

Jeg gikk inn der og leste "Hvorfor velge oss". Der var det gramatikkfeil i første setning. Er du sikker på at dette er et seriøst kurs?

Det første som falt meg inn var: "Oj, han må vi ta godt vare på." Eller... før det tenkte jeg: "det virker som trådstarter vil fram til noe negativt." Uansett, så prøvde jeg å legge det til side og lytte etter hva jeg kom på når jeg så bort fra den (muligens feilaktige) forestilligen om trådstarter?"

En utrolig fin bok. Mye å lære. Vær bare litt forsiktig med å generalisere til andre personer med hjerneslag eller hjerneskade av annet slag. Noen av hennes råd vil være helt feil for personer med andre utfall, altså med skader i andre deler av hjernen. Les den med undring, men sett ikke to streker under alle svar.

Jeg har visst ikke lest ditt innlegg, men jeg skjønner at du og jeg bruker ordet metafor på samme måten.

Jeg passer bare på å fortelle alle som ikke er litterært skolerte at "metafor" i litterær sammenheng IKKE betyr en historie eller beskrivelse som speiler en annen, slik man i kommunikasjonslære har lært å benevne det. Holdt på å fornærmne Jan Fongen fordi jeg ikke visste det.

Tror det er ti kroner, tjue om boka er tjukk.

Jeg kjøper selvfølgelig mest nye bøker, og det både her og der, men ikke så ofte på Internett. Men dessuten er jeg svært begeistret for Fretex på Åssida i Drammen. Der har de masse brukte bøker. De står der i hylla si og ingen viser seg fram og maser om at jeg skal kjøpe ukens tilbud osv. Men jeg har funnet mange av dem du ikke får i vanlige bokhandler lenger.

Det var verst det første året jeg hadde penger til å gå på Mammut. Da kjøpte jeg hauger uten å tenke på at jeg skulle ha tid til å lese dem. Nå er jeg langt mer realistisk. Men jeg tror aldri jeg har vært på Mammut og ikke en eneste bok har gått ulest til loppemarked eller Fretex et år eller mer seinere.

Så heldig du er som kan velge og vrake i plassering av bokhylla. Mange av oss må vel sette bokhyllene der det er plass, men jeg har aldri hørt noen klage over at de blir ødelagt.

Der jeg bodde før, hadde jeg kriminalromaner og andre jeg var minst redd for i en reol på loftet ( loft uten isolering og sola steikenede på skråtaket om sommeren),og de bøkene har det like bra den dag i dag etter flere år på den måten! Så sett dem der du synes det er pent, du!

Hva er fantasy, da? Mummitrollbøkene og andre bøker som i hovedsak henvender seg til barn, kan vel også kategoriseres som fantasy? Brødrene Løvehjerte og Mio min Mio?

Jeg liker best om man vet klart hva som er fantasy. Når det plutselig kommer korte sekvenser av fantasy, som sykling på vannet i Gymnaslærer Pedersen og en kort tidsreise i en roman av Nick Hornby, da blir jeg forvirret, går tilbake og leser om igjen. Har jeg misforstått? Hva er dette? Det er nok forfatterne som vil rykke i leseren, men min hjerne er for rigid til å riktig like dette "rykket".

Fantasy som omhandler fremmede riker med prinser og dronninger og osv kan bli litt for drømmende for meg. Det blir litt "Løven, heksa og klesskapet" for voksne. Men jeg har tenkt å finne en sånn der det ligger samfunnskritikk bakom og lese.

Og forresten liker jeg Terry Pratchett og Wee Free Men ( Skrellingene). De bøkene er jordnær og elleville, og da går det bra.

Jeg synes jeg finner mye av løgner og familiehemmeligheter i romaner. Så har vi tabuene, det man ikke får lov å snakke om, men som alle vet, så løgn er det, men ikke hemmelig. Alkoholmisbruk kan være et sånt tema. Vi har også enkeltmenneskers løgn som påvirker en hel familie, men familien tar ikke del i løgnen.

Her er noen bøker om ulikt av dette:

Brantenberg: Augusta og Bjørnson

Haddon: Den merkelige hendelsen med hunden den natten.

Monk Kidd: Bienes hemmelige liv

Renberg: Kompani Orheim

Saabye Christensen: Modellen

Vassmo: Huset med den blinde glassveranda

.... og i Hobbiten og Ringenes herre, der er vel Ringen familiehemmeligheten?

Jeg gjør det også, og er 57...