Ferskeste bokelskere kommer først.
Rett før det var slutt røk filmen, og etter en lengre pause ble lysene i salen tent, og en dame kom inn og sa at de av tekniske grunner ikke kunne vise slutten på filmen. Med et par setninger fortalte hun hvordan historien endte.
Har lagd en liten funksjon for å kikke gjennom profilbilder.
Den har ingen spesiell nytteverdi annet enn at det er litt moro å kikke gjennom fjesene til alle dem som er her.
Du finner portrettsafarien her.
Absolutt! Det er en deilig avveksling fra bøker som "Veien", "Brodecks rapport" og "Vanære". Imidlertid tror jeg at boka hadde vunnet på å gi hovedpersonene noe mer motstand også i andre halvdel av boka. Det kunne likevel ende godt til slutt. Av og til er livet Hollywood, og det skal vi selvsagt få lov til å unne oss av og til.
EROTISK VISE
Fitta var eit villdyr,
kukken var ein krokete fyr
kom søte, gode rett'n ut
slik di gjorde det i kveldinga.
LOKKERUNE MOT IMPOTENS
Opp med nebbet, kukk bli tjukk,
veks så over værme kilder,
reis dæ over hårete båter,
sitta oppe seint om kvelden,
væra våken hælve nætta,
opp med hugu, husk din jobb,
itte sjå så dau og dum ut.
Det slår meg at denne hyggelige og velskrevne boka av mange blir mindre interessant etter hvert som historien utvikler seg. Slik opplevde jeg den også. Jeg tror det har noe med motstand å gjøre. Dersom vi i en fortelling opplever mennesker som etter hvert får det bra og møter liten motstand i livet, mister vi interessen.
Boka av Gavalda er et godt eksempel på dette. Vi opplever 4 mennesker som på ulike måter sliter med livet. Dette gjør dem interessante. Vi lurer på hvordan de etter hvert kommer til å takle hverdagen sin. Når ting faller på plass for de fleste av dem allerede halvveis inn i boka, gir det oss en umiddelbar leserglede på deres vegne. Men spenningen blir også borte.
Barn i alle aldre bør lese Roald Dahl. :)
Er hun f.eks for ung til merket av p.c. cast? Har sett at denne får god omtale...
Tenkte å kjøpe en bok i julegave til ei jente på 10 år som jeg er gudmor til, og trenger tips! Hva kan fenge henne til å bli en bokelsker??
Taylor Markham ble forlatt av sin mor i en dagligvare forretning i Jellicoe Road da hun var 11 år gammel. En ung dame ved navn Hannah fant henne der og tok henne med hjem. Nå har Taylor blitt 17 år gammel og hun er elev ved internatskolen ved Jellicoe Road. Taylor er redd for å knytte seg til mennesker, hun har opplevd mye vondt i sitt liv og føler det er enklere å støte mennesker fra seg enn å slippe de inn i livet sitt. Så en dag blir Taylor utpekt som lederen for ungdommene på internatskolen i den årlige territoriale krigen mot byungdommene og kadettene.
Les resten av min anmeldelse her.
Kjøss mæ! Tekster av Nøste Kendzior.
Mine 10 favoritter, ikke rangert men stilt opp allikevel:
Samtlige er designet av Aina Griffin
Kjære bokvenn!
Jeg har den glede å invitere deg til presentasjon av høstens bøker hos Bokvennen. Hold av onsdag 17. november. Arrangementet vil foregå i forlagets lokaler i Universitetsgaten 14, 3 . etg. 0164 Oslo. Vi starter bokmøtet kl. 18:45.
Vi får besøk av oversettere og forfattere. Der i blant Torstein Bugge Høverstad som har oversatt Frances H. Burnett sine klassikere. Frances H. Burnett er blant de aller største og viktigste bidragsytere til barne- og ungdomslitteraturen. I 2010 foreligger for første gang Burnetts tre viktigste klassikere i komplette og nyoversatte utgaver: Den hemmelige Hagen, Lille Lord Fauntleroy og En liten prinsesse. Presentasjon og opplesning ved oversetter Torstein Bugge Høverstad.
Stein Dahl Mathisen leser fra sin oversettelse av På en dag som denne av Peter Stamm.
Åsmund Bjørnstad snakker om sin bok Vårt daglege brød. Kornets kulturhistorie.
Ulrik Farestad leser fra sin gjendiktning av Robert Graves i sin bok Nye legender.
Opplesning ved Annlaug Selstø. Bidragsyter til Poetikk- Tekster til Eldrid Lunden og novelleantologien Løsrivelse.
Ellers blir det mingling og hyggelig konversasjon over bokhøsten 2010. I tillegg har vi en aldri så liten overraskelse på lur.
Hjertelig velkommen!
Fred Uno Ljosland Huvenes Bokvennen forlag
Jeg har tidligere stilt samme spørsmål. I en slik diskusjon bør vi skille mellom hva vi synes er ei god bok (for oss) og hva som evt. er nobelpris-materiale. Foreslår ellers at du titter på svarene under mitt tidligere innlegg. Her er det mange gode kommentarer.
The vampire is not a bad man, and he loves you
Don’t you just hate nights like that, when you think over every mistake you’ve made, every hurt you’ve received, every bit of meanness you’ve dealt out? There’s no profit in it, no point to it, and you need sleep.
Norsk tittel."TAMPEN BRENNER"
Boken starter litt seigt og rotete, med altfor mange tråder å holde orden på. Men etter hvert begynner en som leser å skjønne sammenhengen i de paralelle hendelsene. Boken tar seg kraftig opp i den siste halvdel. Forfatteren legger også ut noen villspor i handlingen som i hvert fall jeg gikk fem på. På tross av at jeg bladde meg bakover i boken.
Som i de fleste krimbøker er noe forutsigbart, og det skjer også det en tror, mens annet er både overraskende og skikkelig spennende.
Bra sydd sammen, men på grunn av de første hundre sidene gir jeg den ikke høyere terningkast enn 4.
Det gjør for vondt. Iblant. Iblant er det bare uutholdelig. Denne hverdagen. Denne tristessen. Dette stygge livet. Det banale. Det dumme. Alt dere ikke forstår. Unnskyld. Det var unødvendig. Unnskyld.
Jeg er enig og håper det jeg også, men jeg opplever det som om det er en slett oversettelse. På dansk er det betydelig vanligere med tiltalsforme De, og oversetter kan ha oversett dette. boka er trots alt oversatt 1982, og da var det vanlig å bruke du-form i Norge.
Jeg har vært såpass mye i Hellas, og snakker litt gresk. Jeg har tilgode å registrere brukeen av De-tiltale i det språket.
Tror oversetter har bommet her, og det er det som irriterer meg.
Men ellers, jeg gleder meg til å lese boken.