Eg tenkte faktisk akkurat det same, då eg las beskrivinga av Hole som var plassert like under biletet av Nesbø, i lenka du limte inn.
Eg skjønte det, men Gunn Tove si beskriving passar godt med slik eg også har sett føre meg Harry Hole, utan at eg veit korfor, mørk i håret med litt gråstenk, og litt kraftig utan å vere tjukk, jamfør at eg skreiv under at han ikkje burde vere fullt så veltrent som Viggo Mortensen.
Det er ein av dei betre filmane - han er litt mørk, så det kan vere lurt å ha litt overskot til å sjå han, men det er ein svært god film. Viggo Mortensen speler ein fredeleg familiefar, som brått blir konfrontert med den valdelege fortida si. Filmen reiser ei rekke spørsmål i forhold til om mennesket kan forandre seg eller ikkje, og er svært godt laga.
Då er han visst lys, då. Eg synest framleis Viggo Mortensen passar bra. Hårfarge er jo det minste problemet for slike skodespelarar.
Han gjer jo ei veldig god rolle i "A history of violence" også. Eg synest ikkje han ser skummel ut ;)
Eg tenker at han kanskje litt sånn Viggo Mortensen-aktig eg, litt sliten og rufsete. Kanskje ei litt mindre veltrent utgåve av Viggo Mortensen hadde gjort seg? Han skal i alle fall ikkje vere lys, men litt mørk, med gråstenk i håret. Trur eg.
Det ser ut som om han har ombestemt seg, her. Det siste eg høyrde var nemlig at han ikkje ville lage filmar av Harry Hole-bøkene.
Skal dei filmatiserast? Jo Nesbø har jo tidlegare vore veldig klar på at dei ikkje skal det. Har han ombestemt seg?
Smart trekk! Selv syntes jeg at jeg hadde invistert så mye i boka at jeg, imot mine prinsipper, slet meg gjennom siste halvdel, istedetfor å legge den fra meg slik som du gjorde. Det er noe Woody Allen over denne boka, uendelig mange ord, nevrotiske betraktninger og digresjoner. Det kjeder meg, rett og slett. Jeg må vel likevel i anstendighetens navn si at jeg vet at mange elsker Woody Allen (eller ikke). Denne boka er i samme elsker eller hater kategorien. Det er vel ganske klart hvilken kategori jeg tilhører....
Det kan hende eg skal ta sjansen på å sjå filmen, likevel då.
Ingen spesiell grunn til dette, det er vel ikke så mye i veien for å sette opp lenker til dem også.
Tar gjerne i mot synspunkter på dette :-)
Nei, ikke like hårete, men det er litt mer krevende man skulle tro.
Databasen vet sist gang man logget inn med brukernavn og passord. Men når man gjør dette forblir man innlogget i forholdsvis lang tid.
Vi holder ikke styr på hver eneste gang når innloggede medlemmer kommer innom, og det er sikkert det du spør om.
Vi kunne begynt å følge med på dette, og hatt slik enkelte andre nettsteder har; "André var sist sett her inne for 10 minutter siden". Men jeg har ikke helt god magefølelse med dette.
Ser at mange liker denne boka, men jeg har ikke klart å komme gjennom den. Etter side 74 gav jeg meg, jeg klarte ikke å bli fanget av fortellingen. Leste Linda Olssons første bok "La meg synge deg stille sanger" som jeg syntes var god å lese. Dette er tredje gang jeg opplever at en forfatters andrebok "faller igjennom" - at jeg føler de prøver å gjenta suksessen fra sin bestselgende førstebok, men ikke klarer å skape en ny historie som står på egne bein.
Av og til leser du en bok som får deg til å skratte på bussen. Noen ganger sitter du med tårevåte øyne. Andre ganger tenker du "wow, jeg lever i en fantastisk verden, i et fantastisk solsystem, i en utrooolig stor galakse...i et tilsynelatende uendelig, mindblowing og fremdeles ekspanderende univers!!! I morgen skal jeg fortelle en venn hvor vakker han/hun er. Alt er så vakkert! Herregud, sa jeg det høyt?"
Du må jo lese boken for og kunne mene noe om den.
Og når først meningene blir fremmet er de høyst subjektive. Hvis du ikke er litteraturviter da, og det er de færreste av oss.
Selv gikk jeg i fella når jeg var tenåring og begynte få fjun på haken. Da gikk jeg rundt med Dostojevskij under armen og prøvde se intellektuell ut. (Mest fordi andre mente at jeg skulle lese de) Jeg skjønte ikke så mye av bøkene og fullførte ikke noen av de. Etter det har jeg hatt problemmer med å ta fatt i russiske forfattere.
Hvis jeg fått rådet "les det du har lyst på så blir du etterhvert nyskjerrig på annen litteratur også", ville jeg fått en morsommere start på boklivet mitt.
Aktivitetstallene er det faktisk svært hårete å trekke ut, fordi vi måtte slått sammen data fra svært mange databasetabeller. Men jeg hadde også likt å se disse tallene :-)
Ikke hva, men mengde. Jeg leser helt klart mye mer i den perioden når jeg reiser kollektivt til jobben. Når lyset kommer og sykkelen kommer frem blir det betydelig mindre lesing. På sommeren under ferien, (det er godt å være lærer da), leser jeg mest når det er dårlig vær. Hva nå det er?
Dette hørtes ut osm en episk middagslur.
Som ren kuriosa kan jeg fortelle at dette nettstedet har hatt en bokmerkefunksjon.
Denne tok jeg bort under den lukkede testingen fordi nesten ingen brukte den.
Det er bare de mest entusiastiske av oss som klarer å oppdatere sidetallet de har kommet til på en nettside hver gang de har lest.
Det er jo ingen betre måte å fjerne rust på engelskkunnskaper, enn å ta dei i bruk.
I lys av foregåande debatt, som denne debatten spring ut av, synest eg heile spørsmålsstillinga blir litt kunstig. Eg trur mykje av det som var verdt å seie, blei sagt, og eg kjenner ikkje at eg har så mykje meir på hjartet i denne omgangen.
Men for å oppklare ei potensiell misforståing av mitt synspunkt, som eg skimtar bak spørsmålsformuleringa di: Treng vi "lettvektarar" og "unyanserte" bøker? Ja, absolutt! Men er det lov å velje dei bort, dersom dei ikkje faller i smak? Ja, definitivt.